Vurderingsunderlag Versjon 3.1 6.1.2009

Nordisk miljøklassifisering Vurderingsunderlag Versjon 3.1 6.1.2009 Forfatter: Sverre Tiltnes, Grønn Byggallianse Tilnærming Tilnærmingen om å utvikle et beslutningsunderlag, basert på formelle og omforente avklaringer med eierne av BREEAM og LEED, hindres av en rekke forhold. Styringsgruppen for miljøklassifiseringsprosjektet har derfor besluttet å kvalitetssikre og videreutvikle et vurderingsunderlag, bla basert på den dybdekunnskap og innsikt som NCC Property Development og Skanska har ervervet i sin satsning på henholdsvis BREEAM og LEED. Forventningen er at vurderingsunderlaget har en kvalitet som lar seg bekrefte i fremforhandlete løsninger med BRE og/eller US GBC. Invitasjon om å delta Vurderingsunderlaget vil danne faktabase for de valg og prioriteringer som 10.2.2010 blir gjort av GBAstyret og Styringsgruppen for miljøklassifisering i fellesskap. Vurderingsgrunnlaget videreutvikles i takt med at informasjonen er kvalitetssikret til nivå. Dokumentet oppdateres løpende på http://www.byggalliansen.no/miljoklassifisering.html. 25.1.2010 endrer dokumentets status til Høringsdokument, med høringsfrist 2.10.2010. Forankring og høring er særlig tilrettelagt for prosjektets gründerbedrifter, men også åpen for andre. Muligheten for å gi innspill til utvikling av Vurderingsunderlaget er gjort for å sikre kvalitet og relevans. Opplevde særpreg ved LEED og BREEAM Vi opplever at Skanska vurderer LEED å være sæpreget av: Etterspurt av internasjonale aktører med sterkt merkevare og brand LEED utvikler organisasjonen gjennom entusiasme og kompetansebygging. Prosess som involverer prosjektet. Prosjektet gjør jobben. Bidrar til økt miljøeffektivitet i virksomheten og bransjen Premierer kompetanse og innovasjon. Intern kompetansebygging www.byggalliansen.no org.nr. 987 297 689 Contact: Sverre Tiltnes Tlf. +47 907 58 867 st@byggalliansen.no

Trigger konkurranse om å sette standard. Buiseness developere har vært drivere for å utvikle og ta i bruk LEED. Grasrot engasjement. Lav terskel for å se prefererte kvaliteter som kunde, myndighet, finansiør, osv Til tider tungt å jobbe mot USA. US GBC kan oppleves å jobbe tungt, men er sterkt tilstede når de har gått inn i arbeidet. Konkurransekraft Troverdighet knyttet til faglighet og brukerinvolvering USGBCs markedsorientering og vektlegging av å utvikle og skjerme brand Kompetansebygging i operativ verdikjede fra industri, til design, bygging og transaksjon. Spredning til Canada, India,Brasil og Italia. Vi opplever at NCC PD vurderer BREEAM å være sæpreget av: Utbredt i Europa Skal tilpasses lokale forhold. Alle skal delta i tilpasningen. Lav kostnad knyttet til systemet Brukervennlig System for fremtiden, med muligheter for å strekke seg langt. Differensierer mellom de gode og de aller beste. Kommunikasjon med bruker og marked har forbedringspotensiale Markedsorienteringen er underutviklet. Konkurransekraft Troverdighet knyttet til forskningsbasert faglighet BREs interesse og åpenhet for spredning, kjennetegnet av: o Kunnskap o Åpen, interessert og nysjerrig o Proaktiv Spredning i Europa til Russland, Frankrike, Nederland og Spania. BREs kvalitative autioritet Vurdering av LEED og BREEAM opp mot kravspesifikasjon Kravspesifikasjonen er utviklet av styringsgruppa, i samarbeid med nordiske samarbeidspartnere, og tar utgangspunkt i mandat 24.6.2009. Brukervennlig og enkel i bruk Begge systemene har en forutsigbar prosess. - I LEED fremskaffer prosjektteamet prosjektetdokumentasjonen selv. Bruk av akkreditert proffesjonel (AP) øker forutsigbarheten. Prosjektet får anledninge til å kvalitetssikre og suplere sertifiseringsbyråets gjennomgang, før sertifikat utstedes. - I BREEAM leier prosjektet inn en assessor, som er skal være prosjektekstern. Prosjekt kan konsultere assessor løpende, og kan også få utført en pre assessement. Begge systemene er omfattende, og sånn sett mindre brukervennlige for prosjektdeltakerne.prosjektdeltakere som er skolert eller trent i bruken av systemene vil ha en lettere tilgang til systemene. Begge systemene stiller krav til dokumentasjon som av mange vil bli oppfattet å være mer omfattende enn normalt i norske landbasert prosjekter. - BREEAM bygger på en manual, som letter innsyn i hvilke vilkår som kreditteres. - LEED bygger på systematisk trening/skolering av prosjektdeltakerne. De enekelte tiltaks bidrag til sluttvurderingen kan leses direkte, ved at delsummene ikke vektes.

For prosjektets strategi og beslutningstakere er begge systemene brukervennlige, og gir overordnet veiledning, og mulighet for å prioritere utefra særskilte forhold og motiver. Begge systemene kan gi bidrag til innkjøp. - LEED - BREEAM Tilpassning til norske forhold USGBC ønsker å prioritere de nordiske landene. USGBC har, utefra en grov markedsvurdering, gitt veiledning om å tilpasse LEED i en felles nordisk versjon. Alle nordiske land er så langt omforente om at tilpasningene må skje på nasjonalt nivå. Lokale standarder kan innpasses i LEED så lenge de går ut over gjeldende LEED standard. USGBC aksepterer ikke tilpasninger som er dårligere enn US standard. BRE ønsker å prioritere de nordiske landene, og er sterk i sin anbefaling om at lokal tilpasning bør skje. Lokal relevans for kriteriene er viktig suksessfaktor i BREEAM. Prosjektets faggruppe har sammenlignet LEED og BREEAM med utgangspunkt i LEED 2009 New Construction and major renovation, og BREEAM Offices 2008 1, og gjort en grov avviksanalyse ift Forurensningsloven, Forurensningsforskriften, Naturvern og kulturminnelovningen, PBL (herunder TEK og SAK), Avfallsforskriften, Produktkontrolloven med mer, ved å ta utgangspunkt i NS5814, NS3466, Miljøprogram.no, GBAs mal for kvalitetsprogram. Faggruppen mener både LEED og BREEAM er egnet for tilpasning til norske forhold, gitt at bla følgende sentral forhandlingspunkter løses: Begge BREEAM LEED Vekting av parametre Omfang og innhold av management Livsløpsvurderinger for materialer Betydningen av brukerkvaliteter CO₂-fokus Referanse til EU-regelverk Støtte operasjonen Begge systemene er transperente og åpne for å gi læring, gjenkjennelse, synlighet og beslutningsstøtte. BREEAM fremstår med følgende særpreg: - Assessor kan konsulteres løpende for å få veiledning om løsningsalternativenes kredabilitet. - BREEAM har noen få utvalgt fastpunkter for å sikre gjenkjennelig kvalitet. Disse overstyrer muligheten og oppmuntringen til lokale tilpasninger. - Oppnådde score iht manualen vektes utefra relevans og betydning. Vektingsmodellen - Håndboken gir mulighet for å kunne utlede målbare egenskaper i tilknytning til teknisk dokumentasjon relevant for transaksjon og plan og byggesak LEED fremstår med følgende særpreg: - Sertifiseringsprossessen involverer prosjektet direkte. AP deltar som del av prosjektteamet. - Tungt demokratisk regime for å gjøre endringer for å sikre brand og gjenkjennelig kvalitet. - Forutsigbar og lettlest ved at oppnådde score summeres uten vekting. 1 Ref PDF Sammenstilling LEED_BREEAM_FK_GBA_Rev3 http://www.byggalliansen.no/miljoklassifisering.html

- USGBC forlanger at LEED skal bygge en bærekraftig grønne bygg bevegelse i hvert land. Til dette er det avgjørende at LEED støttes av et attraktivt og torverdig skoleringsprogram. Gjennom studieplaner som lett kan skreddersys til lokale standarder, praksis, kultur og språk er nødvendig. Begge systemene kan forventes å bli etterspurt eller verdsatt av 3.dje part og myndighetene Basert på invtervjuer med sentrale norske markedsaktører i det norske, nordiske og europeiske markedet, er det på kort sikt ingen proaktive krav til miljøklassifisering fra finansielle investorer. Miljøklassifisering er imdlertid ingen ulempe. Virksomheter med profilerte merkenavn etterspør miljøklassifisering proaktivt. Dette må forventes å forplante seg raskt til norske profilerte bedrifter og eiendomsaktører. Eksempler på virksomheter som stiller krav til LEED og/eller BREEAM: - Coca Cola Comp - Colgate - Google - HSBC (Bank) - IBM - ICSC (FN) - IKEA - Marriot - Mc Donalds - Microsoft - Nike - Nokia - Starbucks - Toyota Det er etablert positiv dialog med norske myndigheter og offentlige støttemiljøer som gir forventning om at miljøklassifisering vil bli støttet og stimulert. Selv innenfor gjeldene lovverk og Sivilombudsmannens rettningslinjer vil det være mulig å gi konkrete incentiver. BREEAM Myndighetene i Storbritannia har satt forpliktende og ambisiøse mål om reduksjon i klimagassutslipp. Carbon Reduction Commitment (CRC) vil fra april 2010 involvere ca 5.000 virksomheter, og har en direkte henvisning til BREEAM In Use som veileder. Følgende britiske byggeiere og leietakere krever/anbefaler kvaliteter iht BREEAM: - DCSF (Barn, skole og familiedepartementet) krever very good for å oppnå tilskudd til skolebygg - Department of Health anbefaler excellent og krever very good (1.7.2008) - Housing Corporation krever Ecohomes very good (april 2006) - Welsh Assembly Government har mål om very good på all eiendom som selges av WDA - Office of Government Commerce (OGC) har mål om excellent for alle nye bygg (mars 2003) LEED Utbyggere og byggeiere i USA gis ulike incentiver for å LEED klassifisere: - Baltimore County reduserer eiendomsskatten for kommersielle bygg som oppnår sølv - Arlington County tillater høyere utnyttelsesgrad for eiendommer som oppnår sølv - Babylon NY refunderer sertifiseringskostnadene til USGBC for næringsbygg og boligblokker som oppnår pass - San Francisco gir prioritert byggesaksbehandling til nybygg og rehabilitering som oppnår gull I deler av det amerikanske næringsbyggmarkedet (offentlig og privat) er det blitt et must å LEEDklassifisere byggene. Eksemplene gjengitt over er ikke uttømmende. Det tas forbehold om ikke kjente endringer.

Faglig Begge systemene har forutsigbar og troverdig kvalitet - BREEAM assessor innhenter dokumentasjon og utfører sertifisering. BRE kvalitetssikrer resultatet og utsteder sertifikat. BRE setter standard og kvalitetssikrer at assessor følger standard. Assessor er teknisk skolert og testet. Assessor kan ikke ha andre oppgaver i prosjektet. Sertifiseringen skal være sertifisert etter ISO 9001, EN45011 (Produktsertifisering) og ISO 17024 (Sertifisering av personell) - LEED sertifiseringen utføres av uavhengig klassebyrå (sertifiseringsenhet), basert på fullmakt fra USGBC. I øyeblikket er Vertias eneste klassebyrå som også driver i Norge. Klassebyrået baserer seg på innsendt dokumentasjon fra prosjektet. Prosjektet kan nyttgjøre en akkreditert proffesjonell (AP) som er skolert og testet i bruk av LEED. AP kan inngå i prosjekt teamet. Bruk av AP er i seg selv poenggivende. Om tilpasningsprosessen - Eksisterende lokale metoder bør legges til grunn for lokal tilpasning av BREEAM. Fagekspertise bak disse standardene, reglene og veilederne bør trekkes inn i arbeidsgruppene som forestår tilpasning. - Oversettelse og tilpasning av LEED vil skje i lokale arbeidsgrupper, og i dialog med ulike komiteer tilknyttet USGBC. Dette gjelder også ved oppgradering. Om internasjonal påvirkning og utvikling - BRE har tatt initiativ til International Sustainability Alliance for nasjonale BREEAM eiere. ISAstyret vil bla drøfte ønsker om å endre BREEAM (scheme). Derved kan endringene gjøres i dialog med øvrige brukerland. - LEED oppdateres i definerte versjoner via demokratiske buttom up prosesser. Om Energi Utkast til norsk energisertifikat (EPC) er fokusert på energieffektivitet og å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass ; Energi og miljøkomiteens innstilling hmst 0.nr 52 (2008 2009) Begge systemene virker å innfri kravet om å integrere norsk versjon av energisertifikat (EPC) 1:1 - BREEAM vurderer energieffektivitet og Carbon nivå. Noe som avviker utkast til norsk EPC. Samtidig har BREEAM en tilnærming om at bygningene skal vurderes etter nasjonale EPC. BRE innser at de nordiske landene er lavkarbonsamfunn, og at BREEAM må tilpasses denne realiteten 2. 2 BREEAM oppmuntrer til bruk av lav carbon teknologier. BRE vil støtte endringer i kriteriene der kriteriene ikke oppfyller sin hensikt.

- De siste versjonene av LEED vurderer energieffektivitet, bruk av lokal fornybar energi og Green Power. Ikke ulikt forslag til norsk EPC. USGBC bekrefter at LEED kan brukes innenfor EPBD. 3 Spredning Til nå er LEED og BREEAM utbredt i sine hjemmemarkeder USA og Storbritannia. Sertifiserte næringsbygg Registerte og sertifisert næringsbygg BREEAM har hatt en særlig utbredelse innenfor EcoHomes, hvor det til nå er sertifisert langt over 100.000 leiligheter etter BREEAM. LEED har ikke hatt samme anvendelse innenfor boligsegmentet. Begge systemene har samme eksponensielle vekst. En vekst som sammenfaller med registert interesse for miljøklassifisering i andre land og verdensdeler. BRE og USGBC er aktive for å spre BREEAM og LEED utenfor Storbritannia og USA. - BREEAM markedsføres av BRE Global og hver enkelt lokale systemeier. Det er en målsetning å sentralisere internasjonal markedsføring. Nederland og Gulf statene har utviklet lokal versjon av BREEAM. - Internasjonalisering av LEED har til nå skjedd i form av sertifisering og utdanning av APr. Italia, Canada, Brasil og India har utvikle lokal versjon av LEED. Det skjer en uttesting av BREEAM og LEED i til sammen 24 Europeiske land. Spredning ift næringsbygg av ikke lokal versjon av LEED og BREEAM, i Europa: BREEAM LEED Registrert Sertifisert Registrert Sertifisert 104 20 170 10 Italia (Italy GBC) har laget en lokal tilpasning av LEED. Nederland (Dutch GBC) har laget en lokal tilpasning av BREEAM. 3 Fjernvarme og vannkraft er ikke fornybar etter US standard, mens vind, sol og geotermisk energi er fornybar.

De mellomgrønne landene vurderer alle å utvikle lokale tilpasninger av LEED og/eller BREEAM. Russland (Russia GBC) og Spanisa (forskningsinstitutt) har nylig signert avtale om å tilpasse BREEAM. De lysegrønne landene har bygg som har benyttet internasjonal versjon av BREEAM og LEED. De nordiske landende vurderer alle å tilpasse LEED og/eller BREEAM. Følgende organisasjoner står bak initiativene: - Sweden Green Buildling Council (under etablering) - Danish Green Buildling Council (under etablering) - Initiativgruppen for å etablere Finland Green Building Council - Island v/ EFLA - Norway Green Building Alliance med prosjektpartnere Det er en felles intensjon om å samarbeid nordisk på områder hvor dette er hensiktsmessig. I august 2009 ble det arrangert et nordisk møte i Oslo. Dette møtet og senere sonderinger har så langt redusert forventningene til et eventuelt felles nordisk verktøy, grunnet for store ulikheter i språk, regelverk og standard.