Frå prosjekt til ny skulekultur K V A F A K T O R A R B I D R E G T I L S U K S E S S F U L L I M P L E M E N T E R I N G
Suksessfaktorar som må vere på plass Felles verkelegheitsforståing felles visjon om ein framtidig ønska tilstand Klare mål og tidsrammer Involvering av alle medarbeidarane Open holdning til endring Toppleiar er aktivt involvert og engasjert Små skrittvise forbetringar Skape tidlig og synlig suksess Utvikle dei tilsette sin kompetanse Kontinuerlig evaluering/læring undervegs
Felles verkelegheitsforståing felles visjon om ein framtidig ønska tilstand Gjennom to treårsperiodar, frå 2007-2009 og frå 2010-2012 hadde skulen høge mobbetal Visjonen var/er å få slutt på all mobbing Klasseleiing skuleåret 2013-14 Læringsmiljøprosjektet - skueåret 2014-15 og 2015-16
Klare mål og tidsrammer Få slutt på all mobbing Varig endring og vidareutvikling av skulen som organisasjon, slik at leiar og tilsette betre kan utvikle elevane sitt læringsmiljø. Dette føreset systematisk arbeid over tid. I prosjektperioden måtte vi etablere rutinar som vi ønskjer skal vere ein del av den daglege drifta på skulen. Etter prosjektperioden må vi sørgje for at rutinane blir ein naturleg del av skulekulturen.
Involvering av alle medarbeidarane Både skuleeigarar, skuleleiing og personalet ved skulen må vere involverte i arbeidet, gjennom å etablere eit forpliktande samarbeid. Det handlar om å aktivere kompetanse som den einskilde eller skulen har, men som ikkje blir brukt nok. Det handlar om tileigning og bruk av ny forskingsbasert kunnskap Alle tilsette må bidra i prosessen, ingen kan sette seg utanfor
Open holdning til endring Basert i ei felles problemforståing (altfor høge mobbetal noko må gjerast) Skulen finn ein strategi Strategien inneber endring i organisasjonen; - organisasjonen består av menneske; organisasjonsendring = åtferdsendring Det som er godt for organisasjonen treng ikkje vere godt for den enkelte Vere lojal mot det som er bestemt
Toppleiar er aktivt involvert og engasjert Kommunenivå held i trådane/oppsummerar Kommunenivået har ansvaret for prosjektgruppa, møte med bussjåførane og andre utanfor skule/barnehage
Små skrittvise forbetringar som er innført og skal inn i skulen sitt årshjul og daglege drift Autoritative klasseleiing relasjonsbygging og grensesetjing Den gode time Fleire vakter i friminutta Vakt ved bussavgang Delekultur på alle nivå bidreg til auka læring på alle nivå. Vi må arbeide vidare med å få etablert ein kultur der vi gjer kvarandre gode. Skulen har innført rutinar som er lagt inn i årshjulet
Planleggingsveka: Ei økt med fokus på skulemiljøet /Læringsmiljøprosjektet Gjennomgang av ordensreglementet og Plan for elevane sitt psykososiale miljø ( 9a). Felles oppfatning av kva eit godt psykososialt miljø er (må snakkast om gjennom året) Felles oppfatning av kva krenkjande åtferd er, kvar er terskelen for å gripe inn. (må snakkast om gjennom året) God start etter sommarferien og kvar dag elles i skuleåret (må snakkast om gjennom året) Spekter ikkje anonym spørjeundersøking 1. 10. klasse oppfølging Elevundersøkinga 5. 10.trinn - oppfølging Kontaktlærarane går gjennom ordensreglar og handlingsplan mot mobbing/for trivsel og lager klasseregler med klassen Alle klassar: Elevane arbeider med kap 9a, ordensreglement og plan for elevane sitt psykososiale miljø. Refleksjon og bevisstgjering rundt inkluderande miljø og/eller krenkjande åtferd Elevrådet skal arbeide med: Krenkingar; konflikt eller mobbing...? Tilskodarane si rolle. Film og oppgåver Gjere tillitselev i stand til å gjennomføre eit opplegg i eigen klasse. Læringsmiljøet er fast tema på plangruppemøte Læringsamiljøet er fast tema på møte i SU, SMU og på foreldremøte
Skape tidlig og synlig suksess Elevundersøkinga viser at skulen har hatt suksess. Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gangar i månaden eller oftare har gått betydeleg ned. Vi får stadig skryt av elevane våre, både frå folk som er innom skulen og når elevane våre er ute på arrangement I 2016 var vi best av alle i Sogn og Fjordane når det gjeld grunnskulepoeng og låg som nr. 10 i landet. Elevar frå Hornindal har ikkje fråfall i vidaregåande skule
Utvikle dei tilsette sin kompetanse - kontinuerlig Utviklingsarbeidet skal fortsette (progresjon og repetisjon) Kollegabasert observasjon og rettleiing Erfaringsdeling Samarbeid
Kontinuerlig evaluering/læring undervegs skal fortsette Tema på trinnmøter Fast tema på plangruppemøte Elevrådsmøte Tverrfaglegmøte Foreldremøte Møte SU, SMU
«God start» Målet etablere gode rutinar frå første stund setje standard frå første time. Elevane forstår kva som vert forventa ved at det vert sett standard frå første stund og at den vaksne viser kva norm som skal gjelde i klassen Heile personalet sitt ansvar Første skuledag etter sommarferien er den viktigaste dagen, sosialt vakum som skal fyllast
F ø r s t e s k u le d a g e n : A lle v a k s n e e r u t e o g t e k im o t e le v a n e k l.0 8.3 0 m e d g u le v e s t a r. E le v a n e m ø t e r s in k o n t a k t læ r a r v e d d ø r a in n til k la s s e r o m m e t. O p p s t a r t i k la s s e r o m m e t. Ø n s k je v e lk o m e n til n y t t s k u le å r. N a m n e s k ilt p å p u lt e n. S n a k k e o m k o r le is e in o p p fø r e r s e g p å fe lle s s a m lin g. F e lle s s a m lin g i h a lle n k l.0 9.1 5. R e k t o r s t å r i d ø r a o g h e ls a r v e lk o m e n. D e t s k a l fr a m fø r a s t k o r t e h e ls in g a r, e it fin t m u s ik k in n s la g, e in t il to fe lle s s o n g a r. H e ls e v e lk o m e n n y 1. k la s s e o g a n d r e n y e e le v a r. A v s lu tn in g i h a lle n d e r re k t o r s e ie r k v a k la s s e s o m s k a l g å u t. R e k k je fø lg ja e r t ilfe ld ig. O p p s t a r t a v å r e t p å k la s s e r o m m e t. K o n t a k t læ r a r e r i k la s s e n d e i t o fø r s te t im a n e. R u t in e r g je n n o m å r e t: F ø r fe lle s s a m lin g a r i h a lle n, s a m t a le r k o n t a k t læ ra r m e d k la s s e n o m k v a s o m e r v ik t ig å h u g s e p å. B r u k e fa d r a n e, g å i la g t il s a m lin g. S itje i la g. M ø t e p r e s is til t im a n e, h e ls e p å e le v a n e, v e r e e in t y d e le g le ia r. A L T H A N D L A R O M G O D K L A S S E L E IIN G V E R E E IN A U T O R IT A T IV L E IA R S O M S T Y R E R M E D V A R M E O G K O N T R O L L
Ik k je -a n o n y m s p ø r je u n d e r s ø k in g S v a r æ rle g. In g e n a n d re e le v a r få r s jå d e t d u s v a re r. N a m n : K la s s e :. 1. K v e n i k la s s e n v il d u h e ls t v e r e s a m a n m e d i fr im in u tt a? S k r iv t r e n a m n.. 2. K v e n i k la s s e n e r d e t s o m b e s t e m m e r m e s t? S k r iv t r e n a m n 3. K v e n i k la s s e n h je lp e r a n d r e e le v a r? S k r iv t r e n a m n. 4. K v e n i k la s s e n h je lp e r læ r a r a n e? S k r iv t r e n a m n 5. K v e n i k la s s e n b r å k a r i t im a n e? S k r iv t r e n a m n 6. K o r o ft e b r å k a r d u i t im a n e? S e t k r y s s A ld r i K v a r v e k e O m t r e n t k v a r d a g O m t r e n t k v a r tim e 7. E g s y n e s t d e t e r fo r m y k je b r å k i t im a n e (s e t k r y s s ) H e ilt u e in ig L it t u e in ig L it t e in ig H e ilt e in ig 8. E g t ru r d e i a n d re i k la s s e n s y n e s t d e t e r fo r m y k je b r å k i t im a n e (s e t k r y s s ) H e ilt u e in ig L it t u e in ig L it t e in ig H e ilt e in ig O m m o b b in g : M o b b in g e r v o n d e h a n d lin g a r s o m u t e s t e n g in g, r y k t e s p r e iin g, e rt in g e lle r d y t t in g, s la g o g s p a r k m o t e in s o m ik k je k a n fo r s v a r e s e g. D e s s e e p is o d a n e g je n t e k s e g g o n g e t t e r g o n g. 9. K o r o ft e h a r d u b litt m o b b a p å s k u le n d e tt e s k u le å r e t (s e t k r y s s ) A ld r i A v o g t il To-tre g o n g e r i m å n a d e n K v a r v e k e O m t r e n t k v a r d a g
1. D e r s o m d u v e rt m o b b a, k v e n e r d e t s o m h a r m o b b a d e g? (s k r iv n a m n a ).. 2. K o r o ft e h a r d u m o b b a a n d r e p å s k u le n d e t te s k u le å r e t? (s e t k r y s s ) A ld r i A v o g t il To-tre g o n g a r i m å n a d e n K v a r v e k e O m t r e n t k v a r d a g 3. D e r s o m d u h a r m o b b a a n d r e, k v e n h a r d u m o b b a (s k r iv n a m n a ).. 4. K v e n i k la s s e n m o b b a r a n d r e? (s k r iv n a m n ).. 5. K v e n i k la s s e n v e rt m o b b a? (s k r iv n a m n ).. 6. H a r d u v o r te m o b b a p å m o b ilte le fo n e lle r P C (n e tt m o b b in g )? A ld r i A v o g t il To-tre g o n g a r i m å n a d e n K v a r v e k e O m t re n t k v a r d a g 7. K v e n i k la s s e n v e rt m o b b a p å m o b ilt e le fo n e lle r P C (n e t tm o b b in g ) (s k r iv n a m n a ).... 8. H a r d u m o b b a a n d r e p å m o b ilte le fo n e lle r P C (n e t t m o b b in g )? A ld r i A v o g t il To-tre g o n g a r i m å n a d e n K v a r v e k e O m t re n t k v a r d a g 9. K v e n i k la s s e n m o b b a r a n d r e p å m o b ilt e le fo n e lle r P C (n e tt m o b b in g )(s k r iv n a m n a ). P å v e g t il o g fr å s k u le n 10. K o r o ft e h a r d u b litt m o b b a p å s k u le v e g e n / b u s s e n d e tt e s k u le å r e t? A ld r i A v o g t il To-tre g o n g a r i m å n a d e n K v a r v e k e O m tr e n t k v a r d a g 11. D e r s o m d u h a r b lit t m o b b a p å s k u le v e g e n / b u s s e n, k v e n e r d e t s o m m o b b a r d e g (s k r iv n a m n ). 12. K o r o ft e h a r d u m o b b a a n d r e p å s k u le v e g e n / b u s s e n d e tt e s k u le å r e t? A ld r i A v o g t il To-tre g o n g a r i m å n a d e n K v a r v e k e O m tr e n t k v a r d a g 13. D e r s o m d u h a r m o b b a a n d r e p å s k u le v e g e n, k v e n h a r d u m o b b a? (s k r iv n a m n ). 14. K v e n i k la s s e n m o b b a r a n d r e p å s k u le v e g e n? (s k r iv n a m n ) 15. K v e n i k la s s e n v e rt m o b b a p å s k u le v e g e n? (s k r iv n a m n )..
Korleis følgje opp Ikkje-anonym spørjeundersøking 1. Kontaktlærer analyserer resultata rett etter at undersøkinga er gjennomført. Resultata skal først drøftast i klasselag og deretter på trinnet. Det kan vere behov for å drøfte enkeltelevar, gje kvarandre råd og rettleiing. I elevsamtalen som kjem i etterkant utdjupar ein det som eleven har svart. 2. Viss undersøkinga avdekker mobbing, skal rektor ha melding. RAUD SONE. Rektor avgjer vidare handtering av saka (observasjon, undersøking, samtaler).
Å t t e t r in n fo r å s t o p p e m o b b in g : 2-3 o m s o r g s fu lle s a m t a le r m e d d e n s o m v e rt m o b b a. S a m t a le m e d fo r e ld ra til d e n s o m v e rt m o b b a S a m t a le m e d p la g a ra n e, e in o g e in. K o n fr o n t a s jo n, in g e n m e k lin g. F o r e ld r a få r b e s k je d s a m e d a g. S a m t a le m e d p la g a ra n e s a m la. S a m t a le m e d a lle e le v a n e. Ja m n le g e s a m t a le r m e d o ffe r e t. Ja m n le g e s a m t a le r m e d p la g a r a n e. T a e le v a n e i å g je r e n o k o b r a. R e k t o r a v g je r k v e n s o m s k a l t a s a m t a le n e, m e n d e t m å v e r e e in læ r a r s o m s t å r e le v a n e n æ r. 1. U n d e r s ø k in g a v il a v d e k k e e le v a r s o m s lit, e r e in s a m e, s o m ik k je e r in k lu d e r t e G U L S O N E. D e s s e e le v a n e m å e in d r ø fte i k la s s e la g o g fin n e t ilta k. 2. V is s u n d e r s ø k in g a a v d e k k e r t r ø b b e l o g b r å k k a n m e t o d e n «S n u e in k la s s e» e t te r m o d e lle n «K la s s e k o lle k t iv e t in k lu d e r a n d e læ r in g s m iljø» n y tt a s t.
Krenkelse, konflikt eller mobbing
S jå film e n «M o b b in g i fr itid s a k t iv it e t» S p ø r s m å l til film e n s o m d e jo b b a r m e d e tt e r film e n. B r u k IG P (in d iv id u e ll, g r u p p e,p le n u m ). F å h je lp a v k o n ta k tlæ r a r til å o r g a n is e r e a r b e id e t i g r u p p e r. 1. K v a te n k te d u d å d u s å g film e n? 2. K v a tru r d u a t h a n s o m v e r t m o b b a fø le r? 3. K v a tru r d u h a n te n k je r? 4. K o r le is s ta r ta m o b b in g a? 5. K o r le is fe k k p å d r iv a re n fo r m o b b in g a d e i a n d r e m e d s e g? 6. K v a k u n n e tils k u a r a n e i film e n g jo r t? 7. K v a tru r d u d e i te n k je r? 8. K v a te n k je r d u o m tr e n a r e n? K v a e r h a n o p p ta tt a v s o m tre n a r? K v a g je r h a n fo r å la g e e it g o d t m iljø? T e k h a n a n s v a r s jø lv n å r la g e t ik k je g je r d e t g o d t e lle r p r ø v e r h a n å fin n e «s y n d e b u k k a r»? 9. K o r le is b lir s p e la r a n e m o t k v a r a n d r e n å r tre n a r e n e r s lik? 10. K o r le is e r m iljø e t b la n t s p e la r a n e p å la g e t d itt (e lle r i e in a n n a n fr itid s a k tiv ite t d u d e lte k i) K u n n e d e tt e s k je d d d e r? K v ifo r / k v ifo r ik k je?