Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no Formål med / innhold i Plantetraktaten: Sikre bevaring av plantegenetiske ressurser Beskytte og fremme bønders rettigheter til sortsmangfold Sikre tilgang til sortsmangfold, spesielt gjennom det multilaterale systemet Fordeling av godene ( benefit sharing )
Historisk sett er det bønder som har tatt vare på og utviklet sortsmangfoldet i landbruket. På globalt nivå er det ønskelig at de fortsetter med det. I Norge er bøndenes bidrag til sortsutviklingen tonet ned de siste 100 år. Det er likevel sterkt ønskelig at yrkesgruppen bønder har faglig nærhet og bevissthet til genetisk mangfold, planteforedling og utvikling av genressurser; > bevaring av ressursene > utnytting av mangfold > innflytelse på sortsutvikling > beredskap for endrede rammebetingelser > deltagelse i arbeid for biomangfold Å sikre bønders rettigheter til genressurser i Norge kan være å sikre og legge til rette for at landbruket og den enkelte bonde fortsatt kan ha denne nærheten til sitt plantemateriale og delta aktivt i forvaltningen av det, både ved å bruke et stort mangfold og ved å delta i foredling og videreutvikling.
Bakgrunn for diskusjon bønders rettigheter Tradisjonelt ingen konflikt mellom mainstream bønder og planteforedling / såvareomsetning i Norge. Alternative bønder / idealister har møtt hindringer for bruk og omsetning av sorter utenom sortslister og det etablerte apparatet. Dette har stort sett vært utilsiktede bieffekter av en langsiktig prosess og et byråkrati for standardisering og effektivitet, men disse har vært alvorlige nok. Har Norge en standardiserings-flyktning? Målsetting for norsk genressursforvaltning 1) En robust og effektiv planteforedling som forsyner landbruket med sortene som trenges til bulkproduksjon. 2) Enkel tilgang til mangfoldet av sorter som ikke lenger er i kommersielt basert omsetning. 3) Et mangfoldig landbruk som bidrar til bevaring av genetisk variasjon gjennom bruk av et stort sortsmangfold 4) Et aktivt drevet jordbruks- og kulturlandskap som opprettholder mangfoldet av voksesteder til nytteplanter. a) Dette forutsetter et samspill mellom landbruk, planteforedling og genressursforvaltning b) En del eksempler allerede:
Balanse mellom rettigheter og ansvar Likeverdighet mellom partene i samfunnslivet Ressurssterke og utdannede bønder Godt organisert og sterke organisasjoner Viktig at bønder markerer sin posisjon som ansvarlige samfunnsaktører: synliggjøre rollen som aktører som forvaltere av biologisk og genetisk mangfold, fremme sine syn slik at mangfold kan kombineres med økonomisk virksomhet Kollektivt tar et ansvar for å fremme mangfold og bevaring av genressurser Mål for foredling Økonomisk robust med offentlig støtte og inntjeningsmuligheter Bærekraftig planteforedling: Foredling i tråd med behov for nye sorter Bygger på et variert genmateriale som også sørger for at en bred gen pool vedlikeholdes Aktivt engasjement fra norske bønder Begrepet trenger videre utdyping
Samarbeidsprosjekt: Nytt foredlingsmateriale i timotei Innsamlet NordGen materiale undersøkes og vurderes for bruk i nordisk grasforedling: Nordisk samarbeid Graminor / nordiske foredlingsinstitusjoner Nordgen leverer lagret timoteimateriale Universitetssektoren utfører avanserte analyser Bioforsk gjør feltundersøkelser Støtte fra det norske genressursprogrammet Tilgang til / bruk av genetisk mangfold Strategier for Genressurssenteret: Skape interesse / ta ansvar for mangfold Enkel tilgang til sorter som ikke lenger er i kommersielt basert omsetning. nisjeprodukter spesielle egenskaper alternative produksjonsformer Ingen vesentlige byråkratiske hindringer ingen vesentlige økonomiske hindringer
Prosjekt gamle kornsorter Samarbeid forsøksring, UMB, bakere og interesserte bønder: Historiske verdier Verdifulle egenskaper som nye sorter mangler Smak; bakerier og forbrukere er interessert Økologisk dyrking Bruksgenbank problematisk å skaffe frø til produksjon On farm bevaring Eksempel: On farm bevaring av engvekster Prosjekt: Bevaring ved bruk - nye lokalsortar av engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver Et variert materiale krysset og sådd ut i ulike miljøer De tre viktigste engvekstene Genmaterialet bevares Fortløpende tilpasning til ulike vokseforhold; klima, driftsformer, h.o.h., jordmonn etc. Relevant for å møte klimaendringer Medvirkning fra bønder
On-farm bevaring / utvikling av kål / kålrot? Samarbeid foredling, landbruk og forvaltning: Graminor: Kompetanse på foredling NordGen: Bevart genmateriale Bønder: praktisk arbeid med dyrking, utvalg og frøproduksjon Gir tilpassede sorter; a) av arter som ikke kan foredles kommersielt b) til en lav kostnad c) og med bønders medvirkning Variert jordbruks- og kulturlandskap Voksesteder og in-situ feltgenbanker for engvekster og andre nytteplanter Bevaring av genmateriale for framtidig produksjon (ikke bare et upersonlig/uvedkommende vern) Utvikling og tilpasning av plantemateriale Grasarter, belgvekster, krydder- og medisinvekster, prydplanter Rødlistede arter og truede biotoper Visuelle og kulturhistoriske kvaliteter
Eksempel: Arvesølv biomangfold i kulturlandskapet Gjennomført arbeid: Nasjonal kartlegging av verdier i kulturlandskapet Kartlegging av verdifulle enger i tre fylker Undersøkelse av hvordan engene blir drevet Utarbeide skjøtselsplaner Sørge for tilskudd til drift Oppfølging Konsept fra Agder-fylkene utvides til Rogaland, Telemark og Hordaland i 2009 Landsdekkende oppfølging av slåtteenger Genressurser som merkevare Beskyttede betegnelser: Ringerikspotet fra Ringerike Fjellmandel Gulløye fra Nord-Norge Ringerikserter Utviklingsarbeid / samarbeid med Slow Food: Målselvnepe Vossakvann Jærerter
PLANTEARVEN - planter Salg av historiske fruktsorter Informasjon om egenskaper og historie Tilgang til podekvist Informasjon / demonstrasjon av genressurser
Håndtering av smta under Plantetraktaten Norsk Genressurssenter: Nasjonalt Focal point - fører oversikt over norske institusjoner som forvalter plantegenetiske ressurser - informerer om oppfølging av ITPGRFA og bruk av smta. - rapporterer om utveksling av materiale under det Multilaterale systemet - besvarer henvendelser og formidler kontakt angående Plantetraktaten» Følger nordiske rutiner utarbeidet av Nordgen» Klonarkiver ved private institusjoner forvaltes ihht. Plantetraktaten og formuleringer om dette tas inn i avtaler om bevaring» Informasjon om bevarte sorter systematiseres, både nasjonalt og i samarbeid med NordGen PLANTEARVEN prisen Erling Olsen mottar prisen av Per Harald Grue i 2006. I neste uke deles prisen ut for 2008