Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 3

Transkript

1 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 3 Tirsdag kl 1000 til 1530 / Skog & Landskap, Raveien 9, Ås Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Per Arvid Åsen, Regine Andersen, Torgunn Marit Johnsen, Anders Næss, Bjørn Gimming og Stein Harald Hjeltnes. Observatører Morten Rasmussen, NordGen, Grethe Evjen, LMD og Nina H. Sæther, Genressurssenteret. Åsmund Asdal Sak 16/11 Innkalling og sakliste Ingen merknader til innkalling og sakliste. Sak 17/12 Orienteringssaker Ny GPA publisert Rådsforsamlingen i FAO godkjente på slutten av 2011 den nye globale aksjonsplanen for plantegenetiske ressurser Tildelingsbrev Genressurssenteret for 2012 I tildelingsbrevet til Skog & Landskap for 2012 er Genressurssenteret gitt oppgaven med å utarbeide en helhetlig handlingsplan for norsk genressursarbeid, inkl. informasjonsstrategi og utvikling av resultatindikatorer. Senteret er også bedt om å utarbeide en plan for å styrke og utvikle bønders rettigheter til genetiske ressurser. Øvrige oppgaver som angår arbeid på plantesektoren følger av vedtatt aktivitetsplan for plantesektoren Forskrifter vedr. avlingsskade I henhold til vedtak i sak 13/11 sendte Genressurssenteret/Genressursutvalget en høringsuttale til SLF og LMD til arbeidet med å revidere forskrifter som angår avlingsskade. Ny Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon trådte i kraft 1. februar Ny Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon, som spesifikt omhandler det som var Genressursutvalgets anliggende, (1)

2 nemlig å bedre mulighetene for å dekke økonomisk tap ved avlingsskade hos biomangfoldbønder er ikke gjort ferdig Norsk formannskap for Nordisk ministerråd i 2012 Det er Norge som har formannskapet for Nordisk ministerråd i Det er planlagt å markere dette med et seminar og et prosjekt der gamle engvekstaksesjoner ved Vavilov Instituttet i St. Petersburg sammenlignes med tilsvarende ved NordGen Utdeling av PLANTEARVEN-prisen 2011 Johan Swärd ble tildelt PLANTEARVEN-prisen for 2011 på seminaret Mennesket og naturarven som Statens naturoppsyn (SNO) arrangerte på Tjøme 15. og 16. november. Det ble også holdt et foredrag med orientering om Genressurssenterets arbeid på konferansen. Frist for å nominere kandidater til årets pris er 15. mai. Genressursutvalgets medlemmer oppfordres til å foreslå kandidater og til å foreslå egnede arrangementer for utdeling av prisen Nominasjon til Nordisk råds natur- og miljøpris Genressurssenteret har nominert Johan Swärd til Nordisk råds natur- og miljøpris for Til sammen er 52 kandidater nominert og av dem er 6 fra Norge. Vinneren offentliggjøres i Oslo 22. mai, og prisen overrekkes under Nordisk råds årlige toppmøte i Helsingfors i slutten av oktober Tiltak vedr. bevaringssorter Landbruks- og matdepartementet har gitt en ekstrabevilgning på kr ,- til økt bruk av gamle potetsorter, som en oppfølging av arbeidet med å informere om og få tatt eldre norske sorter av potet i bruk. Bevilgningen skal brukes til å samle informasjon om gamle potetsorter og presentere dette på Genressurssenteret nettsider og til å støtte oppformering av ni nyrensede potetsorter ved Overhalla klonavlsenter. Genressurssenteret vil søke godkjenning for noen flere potetsorter som bevaringssorter i Plantenes fascinerende dag Genressurssenteret vil delta i et felles arrangement på Plantenes fascinerende dag på Ås 18. mai i samarbeid med andre avdelinger av Skog & Landskap og andre institusjoner på Ås. Genressurssenteret vil fokusere på PLANTEARVEN, lage en ny brosjyre om betydning av å ta vare på plantemangfold og frø og planter av gamle Brassica-sorter Status for planteklubbene Det ble kort redegjort for utvikling i planteklubbene. Medlemstallet stiger stadig. Klubben for grønnsaker, poteter og urter er den største med over 170 medlemmer, noe som skyldes en svært aktiv klubbkoordinator. En ny person er kommet inn som ko-koordinator for klubbens potetaktivitet. Det er gjort endringer i klubbstrukturen ved at en klubb for georginer er skilt ut fra staudeklubben med egen koordinator, og at klubben for stueplanter er lagt ned på grunn av liten aktivitet. De siste par årene er det sendt ut en god del frø og planter fra NordGen og fra bevaringssamlingene til klubbmedlemmene. Utfordringen nå er å få medlemmene til å oppformere og distribuere frø og planter seg i mellom, og til å kommunisere effektivt via e-post. Til orientering (2)

3 Sak 18/12 Aktuelle saker angående samarbeidet med NordGen Det ble orientert om aktuelle saker fra samarbeid og kontakt mellom NordGen og Genressurssenteret. Siste kontaktmøte var i Helsingfors i november 2011 der det bl.a. ble oppnådd enighet om ordlyden i dokumentet Responsibilities and tasks of NordGen and the Nordic national programs - a clarification som har vært til behandling en tid. Andre diskusjonstema var NordGens koordinerende rolle for nordisk deltagelse i ECPGR (European Cooperative Programme for Plant Genetic Resources) og NordGens tilslutning til AEGIS gjennom Associated Member Agreements (AMA) med alle de fem nasjonale programmene. Neste kontaktmøte skal være på Svalbard i uke 13. Samarbeidet om å sende søknader om godkjenning av bevaringssorter til nasjonal sortsliste ble diskutert. NordGen sender søknader for frøformerte sorter, mens Genressurssenteret sender søknader for potetsorter. I 2011 dyrket NordGen 37 sorter av ulike planteslag fra Norge for å skaffe data til dokumentasjon av søknader. Etter prioritering fra brukere søker NordGen nå om å få godkjent sortene Dala landhvete, Ølandshvete og Østby landhvete. To av disse har i hovedsak en dokumentert dyrkingshistorie fra Sverige. Genressurssenteret vil parallelt velge ut noen prioriterte potetsorter og sende søknad for disse. Det ble opplyst at Mattilsynet har en del prøvedyrkingsdata o.l. om potetsorter som tidligere har vært til vurdering for godkjenning. NordGen gjennomfører et prosjekt med å tilpasse sin frødatabase SESTO til å håndtere data om de nasjonale klonarkivene/feltgenbankene/bevaringssamlingene. Utviklingsarbeidet foregår parallelt for materiale i norske, svenske og danske samlinger. Håndtering av MTA (Material Transfer Agreements) og tilhørende rapportering er en oppgave som søkes løst via SESTO. Genressurssenteret dekket i 2011 utgiftene til første års arbeid med oppformering av en del innsamlet materiale av grasartene fra Nord-Norge ved Bioforsk Løken. Videre arbeid med å høste frø til lagring i genbank i 2012 vil bli dekket av NordGen. Petter Marum informerte om arbeidet i et delprosjekt til AEGIS der MOA (Most Appropriate Accessions) for engvekstene blir identifisert og der duplikater foreslås fjernet. Det ligger an til at et totalt antall på ca aksesjoner i europeiske genbanker kan reduseres ned mot ca Andre slike delprosjekter, som NordGen er involvert i, gjennomføres for løk (Allium-arter), rug og for vekster i skjermplantefamilien. Anders Næss opplyste at Svedjerug Tvengsberg er godkjent som bevaringssort på norsk sortsliste etter privat innsendt søknad. Det ble opplyst at EU s bevaringssortsdirektiv skal evalueres og revideres i Morten Rasmussen orienterte om statistikk for utsending av frø fra genbanken. Av frøporsjoner til Norge går 2/3 til private brukere. Det ble også orientert om det nordiske prosjektet Public Private Partnership for planteforedling der 12 foredlingsinstitusjoner i Norden er involvert i et samarbeid om pre-breeding i bygg, eple og engelsk raigras. Til orientering (3)

4 Sak 19/12 Budsjett 2012 og behandling av prosjektsøknader Genressurssenteret har fått en todelt bevilgning med en del til drift av Senteret og en del til tiltak og prosjekter. De siste årene har årlig tildeling til tiltak og prosjekter på plantesektoren ligget på ca 1,7 mill. I 2011 var beløpet en god del større på grunn av ledighet og bytter i stillinger på Senteret. Bevilgningen for 2012 er på nivå med tidligere år, men på grunn av underskudd i bevilgningen til drift må budsjett til prosjekter og tiltak på plantesektoren reduseres med kr ,-. Disponibelt beløp til blir dermed kr ,- i På slutten av fjoråret fikk Genressurssenteret en ekstrabevilgning på kr ,- fra LMD til videre arbeid med bevaringssorter. Midlene vil bli benyttet til å samle informasjon om gamle potetsorter, en database for bevarte potetsorter og til å støtte oppformering av et utvalg av disse. Samlet budsjett for Senterets egne tiltak på plantesektoren, årlig tilskudd til klonarkivene og støtte til eksterne prosjekter blir dermed på til sammen kr ,- i I møtet ble det opplyst at plantesektorens budsjett kunne styrkes med kr ,- med en overføring av midler fra husdyrsektoren på Genressurssenteret. Det ble presentert et forslag til hvordan en slik styrking av budsjettet kunne benyttes på egne aktiviteter og på prosjektstøtte. Et par dager etter møtet ble det imidlertid klart at disse pengene likevel ikke var ledige for en slik omdisponering. Referatet fra møtet forholder seg derfor til budsjettsaken slik den ble sendt ut til utvalgsmedlemmene før møtet med vurderinger og forslag til fordeling av midler. Som bakgrunn for disponering av budsjettet ble det redegjort for endel oppgaver på arbeidsplanen for 2011 og for mer-/mindreforbruk knyttet til disse. Genressurssenteret har mottatt 24 søknader om prosjektstøtte, hvorav 12 gjelder videreføring av igangværende prosjekter og 12 er nye. Samlet søknadsbeløp for 2012 er ca kr 1.9 mill., noe som er over det dobbelte av det som er til disposisjon. Genressursutvalget ble orientert om sekretariatets vurdering av de enkelte søknadene. I en situasjon med et knapt budsjett vil det være riktig å prioritere igangværende prosjekter. Følgende nye prosjekter ble anbefalt støtte: Istandsetting og skjøtsel av frukthagen på Havrå-tunet (Museumssenteret i Hordaland) Karakterisering og evaluering av rotekte plommer (Njøs næringsutvikling) Kartlegging og bevaring av gamle stauder. Delprosjekt om høstasters (NTNU Vitenskapsmuseet) Revisjon og utgivelse av Hageselskapets sortsliste (Det norske hageselskap) Øvrige aktiviteter og tiltak i regi av Senteret omfatter Etablering av referansesamlinger av peoner og Utvikling av PLANTEARVEN-produksjon av stauder. Utover det ulike informasjonstiltak, tiltak i plantesamlingene og håndtering av plantemateriale. Det ble foreslått å sette av midler til å gjennomføre en workshop i forbindelse med planen for å styrke bønders rettigheter til genressurser. Den avtalefestede årlige støtten til 22 klonarkiv / bevaringssamlinger utgjør kr ,-. Genressursutvalget anbefaler følgende budsjett for 2012: 1. Som støtte til eksisterende klonarkiv / plantesamlinger bevilges i henhold til inngåtte avtaler kr ,- (4)

5 2. Følgende prosjekter innvilges støtte på til sammen ,- - Bevaring og bruk av gamle kornsorter v/norsk landbruksrådgiving Østafjells Bevaring av klonmateriale/frømateriale innen krydderplanter, kvann, ramsløk og bergmynte v/bioforsk Øst Apelsvoll Klonsamling gamle hageroser samlet på Østlandet v/ IPM/UMB Bevaring ved bruk - nye lokalsortar av engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver v/bioforsk Øst Løken Norsk Roseforening - Registrering av gamle hageroser v/norsk roseforening Friskt og sortsriktig utgangsmateriale av gamle og spesielle potetsorter v/bioforsk Plantehelse Kartlegging og bevaring av gamle stauder. Delprosjekt om Asters v/ntnu Vitenskapsmuseet Karakterisering av fruktkarakterer hos eplesortar på mandatsortsliste v/njøs Næringsutvikling Bevaring ved bruk - gamle rosesorter/-arter som er motstandsdyktige mot sykdom v/det norske Hageselskap Kartlegging og innsamling av flerårige grønnsaker og urter i norske hager: matløk, asparges, artiskokk, svartrot og urter v/stephen Barstow "Kryofrisk" - Kryometoder for rensing av planter for plantepatogener og oppbevaring av friskt plantemateriale Norske klosterplanter v/agder naturmuseum og botaniske hage Utviding av mangfaldet i havre v/ IPM/UMB Istandsetting og skjøtsel av frukthagen på Havrå, v/museumssenteret i Hordaland Karakterisering og evaluering av rotekte plommer v/njøs næringsutvikling Revisjon og utgivelse av Hageselskapets sortsliste v/hageselskapet Budsjett til disposisjon for Genressurssenterets egne tiltak på plantesektoren settes til kr ,- Sak 20/12 Plan for å styrke bønders rettigheter I tildelingsbrevet fra LMD til Skog & Landskap for 2012 er Genressurssenteret bedt om å utarbeide en plan for å styrke og utvikle bønders rettigheter i Norge. Oppdraget ses på som en oppfølging av Rapport om plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge som Fridtjof Nansens Institutt publiserte i Det ble orientert om aktuelle tiltak og problemstillinger som det er aktuelt å drøfte i arbeidet med en slik plan, relatert til de fire elementene som omfattes av begrepet bønders rettigheter i Plantetraktaten: Bønders rettigheter knyttet til oppbevaring, bruk, utveksling og salg av såvarer Beskyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til sortsmangfold Rett til å delta i fordeling av goder fra bruk av sortsmangfold Retten til å delta i beslutningsprosesser knyttet til sortsmangfold Rapporten fra FNI inneholder konklusjoner og forslag til tiltak som kan forenkle, stimulere og øke engasjement og bruk av genetisk mangfold hos bønder og andre brukere av plantegenetiske ressurser i Norge. Planen planlegges lagt opp i henhold til FNI-rapportens gruppering av tiltak i (5)

6 fire hovedgrupper relatert til Plantetraktatens definisjon av bønders rettigheter. a) Rett til å bruke eget såfrø og til å utvikle eget sortsmateriale, samt utveksle og selge dette Dette er i hovedsak spørsmål som er knyttet til regelverk og forskrifter. Her er det i første rekke aktuelt å følge med på hvordan nytt regelverk for bevaringssorter og tradisjonssorter fungerer i praksis, f.eks. i forhold til bestemmelser om opprinnelsesområde og mengdebegrensninger, og evt. foreslå endringer. I tillegg er det uavklarte spørsmål knyttet til import av utenlandske sorter som ikke er oppført på noen europeisk sortsliste og til anerkjennelse og godkjenning av videreutviklede landsorter, spesielt av korn. Genressursutvalget drøftet avveininger mellom å arbeide for en friest mulig tilgang til alle aktuelle plantesorter og behovet for å støtte opp om organisert planteforedling og om bruk av materiale som kan defineres som nasjonalt for Norge. Import av sorter kan tilføre vårt jord- og hagebruk gener og sortsmateriale som vi kan ha behov for og det kan generelt være positivt for plantegenetisk mangfold i Norge. Det kan også være positivt for bedrifter og produsenter som satser og bidrar til sortsmangfold. Det er viktig å stimulere initiativer som bidrar til økt mangfold, uten at det må bety at kvalitetskontroll utelates. På den annen side kan det være riktigere å satse på og tilrettelegge for bruk og utvikling av det nasjonale materialet, som Norge først og fremst har ansvaret for. Det er dette materialet som er best tilpasset til og blir foredlet for våre dyrkingsforhold. Det bør vurderes nærmere i hvilke arter man mangler sortsmangfold. Hvis det er spesielle sorter eller typer av sortsmangfold som mangler i Norge vil det sannsynligvis være mulig å sette inn tiltak for å gjøre dette tilgjengelig, uten at regelverket nødvendigvis behøver å bli mer liberalt. Det overordnede målet er at bønder og andre dyrkere skal få de beste sortene. Økt sortsmangfold er likevel en selvstendig målsetting, og da er antageligvis tiltak rettet direkte mot såvarebransjens utvalg og markedsføring av sorter og muligheter for å holde lager av såfrø mest virksomt. Hvis man ønsker å rekonstruere tidligere sortsmangfold vil sorter lagret hos NordGen være det beste utgangspunktet. b) Tiltak for å ta vare på og utvikle kunnskap knyttet til sortsmangfoldet Oppgaven med å dokumentere opprinnelsesdata, karakterer og egenskaper til bevart materiale er en oppgave som både NordGen og Genressurssenteret arbeider med kontinuerlig. Igangværende prosjekter hos NordGen og prosjekter med tilskudd fra Genressurssenteret bidrar til dette. Genressurssenteret har i tillegg lagt arbeid i å dokumentere og publisere informasjon om plantenes historie fordi dette bidrar til økt interesse for å bruke gamle planteslag. Andre institusjoner arbeider også med å dokumentere den kulturpåvirkede delen av biomangfoldet. Genressursutvalget diskuterte behovet for en samlet plan for å utvikle kunnskap om sortsmaterialet og å utnytte denne, samt hvilke typer av kunnskap som bør være med i en slik plan. c) Økonomisk støtte for å dekke merkostnader ved å bruke og utvikle sortsmangfoldet FNI-rapporten konkluderer med at det er stor grad av enighet om at bønders rettigheter i Norge også omfatter retten til å bli kompensert for merkostnadene ved å ta vare på plantemangfoldet for fellesskapet og kommende generasjoner. Oppfølging av rapportens anbefalinger på dette punkt vil i hovedsak gjelde økonomiske virkemidler i landbrukspolitikken. (6)

7 Ulike typer av økonomiske virkemidler og støtteordninger har vært diskutert med SLF og ble diskutert av utvalget. Det er enighet om at innføring av nye støtteordninger for dyrking av f.eks. bevaringsverdige sorter vil være vanskelig å få til, selv om dette i prinsippet ikke vil være annerledes enn støtteordninger til f.eks. økologisk dyrking. Deler av virkemiddelbruken i Jordbruksavtalen er til vurdering og det er mer sannsynlig at antall ordninger reduseres enn at nye ordninger kan komme inn. Det vil være relevant å komme med innspill til den pågående gjennomgangen dersom praktiske tillempninger av eksisterende ordninger kan være hensiktsmessige i genressurssammenheng. Et eksempel kan være å anbefale at RMP-ordningen utvides til, på bestemte vilkår, å omfatte permanente enger som gjødsles. Økonomisk støtte som fjerner fordyrende oppformering av sorter som selges i små volum og målrettet støtte i henhold til definerte målsettinger som kanaliseres via regionale ordninger eller via Genressurssenteret vurderes å være enklere å få til og derfor mer relevant å arbeide for. Starthjelp for å komme i gang med produksjon av marginale sorter ble nevnt som et aktuelt tiltak. Genressursutvalgets initiativ for å bedre mulighetene for å erstatte økonomiske tap knyttet til bruk av sortsmangfold er også en type virkemiddel som kan omfattes av planen som skal lages. Det vil være verdifullt å samle informasjon om støtteordninger som er innført i andre land og vurdere i hvilken grad slike kan egne seg for norske forhold. d) Deltagelse i beslutningsprosesser knyttet til genressurser og sortsmangfold Bønder i Norge er generelt godt representert i organ der beslutninger som er relevante for genressurser og sortsmangfold tas. Om det er sammenhenger og organ der mangfoldbønder bør være bedre representert bør vurderes. Ellers hadde det vært en fordel om mangfoldbønder var en bedre organisert gruppe. Et forslag om å arrangere et seminar/en workshop om temaet for å samle relevante aktører og innhente synspunkter til en plan fikk tilslutning fra Genressursutvalget. a) Genressursutvalget ber om at synspunkter fra diskusjonen følges opp videre i arbeidet med en plan for å styrke og utvikle bønders rettigheter til genressurser i Norge. b) Utvalget anbefaler at det arrangeres et seminar/workshop som en støtte for planarbeidet. Sak 21/12 Status for klonarkivene i frukt Det ble orientert om status for de norske klonarkivene for frukt og spesielt for endringer som er skjedd siden rapporten Norske klonarkiv i frukt fra Norsk Fruktmuseum ble lagt til grunn for bevaringsarbeidet fra og med Siden 2007 er 12 ettersøkte mandatsorter av eple funnet og en del eplesorter er duplisert som en sikkerhet til flere klonarkiv. Opplysninger om sortenes bevaringsstatus finnes på Genressurssenterets webside. Det er lite håp om å finne flere av de manglende mandatsortene, som i hovedsak er lokalsorter kjent fra noen få fruktbygder. Det er aktuelt å innskrenke mandatsortslisten til de sorter som man i dag har bevart. Det er også nødvendig å gjøre noen avklaringer angående synonyme sortsnavn og vurdere hvor mange mutanter av primærsortene som skal bevares. (7)

8 Det ble også orientert om situasjonen angående funn av plantesykdommen heksekost og restriksjoner som følger av det. Heksekost er oppdaget på enkelttrær i tre av klonarkivene (Njøs, Hvaler og Lier) og i nærheten av plantesamlingen i Ulvik på et areal som gartnerskolen benytter. Oppgaver som Genressurssenteret vil arbeide med framover er: a) Samarbeid med Mattilsynet og bevaringsinstitusjonene om å rydde opp i problemene med heksekost slik at alle samlingene kan bli friskmeldt b) Oppformering av mandatsorter slik at alle sorter finnes minst to steder c) Strømlinjeforme tilbudet om podekvist og oppformering av trær av sorter som er bevart i klonarkivene d) Utfylling av informasjon om mandatsortene i databasen Finn fruktsorter inkl. bevaringsdata om pære, plomme og kirsebær e) Gjennomføre endringer i sortsinventaret på Domkirkeodden (fjerne frøepletrær og erstatte med mandatsorter) f) Etablere avtale med Sagaplant som sikrer at bevaringsverdige sorter derfra ikke forsvinner uten at de tas vare på andre steder g) Gjenta Den store Eplejakten høsten 2012 med tilbud om undervisningsopplegg til skolen og innsending av epler til identifisering h) Finne fram til en informasjonsløsning for gamle sorter som ikke er mandatsorter, men som har lokalhistorisk verdi og som illustrerer PLANTEARVEN a) Gitt informasjon tas til orientering b) Genressursutvalget støtter at gjennomføres en oppdatering av mandatsortslistene i henhold til råd fra sortseksperter som Genressurssenteret samarbeider med. c) Utvalget støtter Senterets plan for videre utvikling av klonarkiv for frukt Sak 22/12 Om samarbeidet med Sagaplant Det ble orientert om igangværende og mulige samarbeidsoppgaver med Sagaplant as, tidligere Gartnerhallens Eliteplantestasjon i Sauherad. Sagaplant har store samlinger av mormateriale/ formeringsmateriale av sorter og genotyper av planteslag som er viktige for genressursarbeidet, deriblant en betydelig andel av våre mandatsorter av frukt- og bærslagene. Sagaplant har også kompetanse og kapasiteter som genressursarbeidet kan dra nytte av. Viktige momenter i vurdering av samarbeidet er: a) Sagaplants nye organisering som legger vekt på stram økonomistyring, noe som gradvis vil føre til at sortsmateriale som ikke gir inntjening for Sagaplant fjernes fra samlingene. b) Plantehygienekrav som Sagaplant må oppfylle skjerpes, bl.a. slik at usertifisert materiale ikke kan oppbevares sammen med sertifisert materiale. Materiale som ikke forsvarer kostnadene til testing og sertifisering vil bli fjernet. c) Nytt prekjernehus som gir muligheter til å motta imot urenset og ukontrollert plantemateriale, og rense og teste dette før det tas inn som prekjerne-mormateriale med samme status som annet plantemateriale som er tilgjengelig for sertifisert oppal av planter. d) Utvikling av metoder for kryo-bevaring som gir muligheter for rimelig bevaring av plantemateriale ved Sagaplant der også faren for smitte av plantesykdommer er eliminert. (8)

9 e) Utbrudd av plantesykdommene heksekost og pærebrann som kan føre til at opplegg for sikrere bevaring av fruktsorter blir nødvendig. Det ble orientert om et pilotprosjekt som innebærer at Sagaplant tar imot og renser 3-5 sorter/genotyper av syriner og asal som kan ha potensiale for bruk og omsetning, og tar dem inn i sitt sortiment av mormateriale. Genressurssenteret ønsker at disse bevares og gjøres tilgjengelig for planteskoler o.l., og vil samarbeide om markedsføring, evt. som PLANTEARVEN -planter til park- og hageanlegg. a) Til orientering. b) Genressursutvalget ønsker å legge et av sine møter til Sagaplant for å bli orientert om virksomheten og for å diskutere samarbeid. Sak 23/12 Om bruk av MTA ved distribusjon av materiale fra klonarkiv Nasjonal oppfølging av Den internasjonale plantetraktaten (IT) og oppfølging av bestemmelser i Naturmangfoldloven gjør det nødvendig å ha avklarte rutiner for distribusjon av materiale fra nasjonale klonarkiv/bevaringssamlinger for plantegenetiske ressurser. Genressurssenterets oppgaver i oppfølging av plantetraktaten omfatter bl.a. å sørge for korrekt og hensiktsmessig bruk av Material Transfer Agreements, deriblant ITs Standard MTA, og tilhørende rapportering. Det kompliserte systemet for bevaring i feltgenbanker i Norge med mange plantesamlinger med ulike typer av institusjoner og personer som ansvarlige gir en del utfordringer. Blant annet har det vært uklart hvilket materiale som skal omfattes av rutinene for MTA, hvilke samlinger / institusjoner som skal pålegges å bruke MTA, og om hvilke avtaler som skal brukes i ulike tilfeller. NordGen har en etablert rutine med tre ulike MTA som dekker all utsending av materiale fra NordGens genbanksamlinger. A. SMTA fra IT benyttes når materialet skal brukes til foredling, forskning og utdanning (eng. training) innen mat og landbruk. B. En egen NordGen MTA brukes når materialet sendes til andre kommersielle formål C. En hobby-mta legges ved når frø sendes til hobbybrukere Diskusjonen endte opp med følgende avklaringer og anbefalinger: 1) Bare planter som defineres under begrepet mat og landbruk omfattes. Det betyr at det ikke innføres rutiner for bruk av MTA for prydplanter. Behov for rapportering av uttak ordnes på annen måte. 2) Bruk av MTA innføres for distribusjon av planter som tas ut av samlinger ved offentlige institusjoner og fra samlinger ved institusjoner som Genressurssenteret har avtale med. Andre institusjoner med samlinger kan oppfordres til å bruke MTA i tilfeller det er relevant. 3) Bruk av MTA gjelder bare primæruttaket av frø eller mormateriale fra klonarkivet/ bevarings-samlingen. Det betyr bl.a. at MTA ikke skal følge med når ferdige planter utleveres fra samme institusjon som har klonarkivet. Uttaket av f.eks. podekvist skal imidlertid rapporteres som på samme måte som uttak ved bruk av MTA. 4) Norsk praksis etableres så langt det mulig i samsvar med NordGens praksis, d.v.s. med tre ulike MTA relatert til hvilke formål materialet skal brukes. Dette inkluderer også bruk av SESTO så langt det er mulig. (9)

10 5) Det informeres om rutiner og norske utgaver av de tre MTA på Genressurssenterets nettsider. Det kan lages sammendrag av SMTA og NordGen-MTA for å gjøre innholdet lettere tilgjengelig for mottakerne. Genressursutvalget anbefaler at rutiner for bruk av materialoverføringsavtaler ved uttak av plantemateriale fra klonarkivene utarbeides i henhold til NordGens rutiner og avklaringene 1) til 5) overfor. Sak 15/11 Eventuelt a) Neste utvalgsmøte Genressursutvalget diskuterte mulighetene for å gjennomføre et møte på Svalbard og kombinere dette med et besøk i frøhvelvet. Det antas at det vil være mulig å gjennomføre et møte innen rimelig kostnadsrammer. Aktuell tid kan være i februar-mars Neste møte ønskes holdt hos Sagaplant i september-oktober. Neste utvalgsmøte legges til september oktober (10)