Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3. INFORMASJON OM KOMMUNEN... 8 3.1 GENERELL INFORMASJON OM STEINKJER KOMMUNE... 8 3.2 FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET... 8 4. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 1 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 1 4.1.1 Forholdet til sentralnettet... 1 4.1.2 Infrastruktur for elektrisitet distribusjonsnett... 1 4.1.3 Fjernvarmenett... 12 4.1.4 Gassledning fra Tranamarka... 12 4.2 STASJONÆR ENERGIBRUK... 13 4.2.1 Generelt... 13 4.2.2 Temperaturkorrigering av energibruk... 15 4.2.3 Oversikt over energibruk i kommunen... 15 4.3 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME... 2 4.4 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 2 4.5 LEVERINGSKVALITET FOR STEINKJER... 21 5. FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 24 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING I STEINKJER KOMMUNE... 24 5.2 FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I STEINKJER KOMMUNE... 24 5.3 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 3 5.4 FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR... 3 5.5 FORVENTET ETABLERING AV NYE ENERGIANLEGG... 31 6. ENERGIPOTENSIALET I STEINKJER... 32 6.1 ENERGIKILDER I STEINKJER KOMMUNE... 32 6.2 BRUK AV ALTERNATIV ENERGI... 32 6.3 ENØKPOTENSIALET... 33 7. VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER... 34 7.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER.... 34 7.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER.... 34 7.3 GULDBERGAUNET... 34 7.4 STEINKJER SENTRUM... 35 7.5 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID... 36 8. REFERANSELISTE OG LINKER... 37 9. ORDFORKLARINGER... 38
Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 STEINKJER 3 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: http://www.nte.no. Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Figurene viser at framtidig energibruk har en klar økning som følge av økning i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas å være stabilt i prognoseperioden. Eventuell utbygging av fjernvarme vil kunne endre fordelingen mellom energibærere. 5 45 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 4 35 Avfall Tungolje og spillolje 3 25 2 15 1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23
Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 STEINKJER 4 5 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper 45 4 35 3 25 2 15 Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring 1 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Kommunens innrapportering av eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærer er sammenstilt og vist i Figur 4-7, Figur 4-8, Figur 4-9 og Figur 4-1 lenger bak i rapporten.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonen gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredningene er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 23 og endret i 28. Ny forskrift er på høring i 212. NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 24 og er senere oppdatert i 25, 26, 27, 28 og 29. Fra 28 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Steinkjer var i 21 og oppdateres derfor nå i 212. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: http://www.nve.no. Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: http://www.nte.no Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 6 Navn Firma Telefon E-mail Stein Eilertsen NTE Nett A/S 74 15 2 Stein.eilertsen@nte.no Linn Aasnes Steinkjer kommune 74 16 9 Linn.Aasnes@steinkjer.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 212 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 212-vinteren 213. Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren 213. Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 21 bygger arbeidet i 212 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelige statistikk inneholder tall fra 29. Den første lokale energiutredningen for Steinkjer ble utarbeidet i 24. Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 21, men etter avtale med kommunen ble det ikke avholdt energimøte. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for 21. Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 29 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. I tillegg har vi tatt ut noe av teksten som er av mer generell karakter. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 7 dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Energi- og klimaplanlegging etter Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av 2.1.1 til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Steinkjer kommune har utarbeidet kommunedelplan Klima og energi for perioden 21-213. Planen er vedtatt av kommunestyret 24.3.1.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Steinkjer kommune Steinkjer kommune ligger ved nordøstsiden av Beitstadfjorden, en utløper i nordlige del av Trondheimsfjorden. Administrasjonssenteret ligger i byen Steinkjer. Andre tettsteder er Sparbu, Mære, Vellamelen og Sunnan. Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk. Steinkjer er et viktig administrasjons- og forretningssentrum med fylkesadministrasjonen og en rekke fylkesinstitusjoner for Nord-Trøndelag. Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til husholdninger, tjenesteytende sektor samt til primærnæringene. Det er 2 vannkraftverk i kommunen som dekker en liten del av energibehovet. Industrien har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer betydelig med varme til eget bruk og fjernvarme for salg lokalt. Det er et stort energiunderskudd i kommunen. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Steinkjer utgjør dette 19,7 MWh/husholdning i 29 som er noe lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Steinkjer kommune. Dataene er hentet fra ref. [2] og ref. [5]. Nøkkeltall Tettsteder Areal (km²) 1563 Steinkjer Innbyggere 212 21 33 Sparbu Innb. per km² 13,6 Mære Administrasjonsenter Steinkjer Vellamelen Arealfordeling % Sunnan Jordbruk dyrket mark 1 Skogbruk 41 Ferskvann 9 Annet areal 4 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 13,6 5,8 14,5 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 62 57 78 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Steinkjer kommune er det forholdsvis lav vekst av nyetablering og boligbygging utenom sentrum. På bakgrunn av dette er det ingen områder utenom sentrum som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Det er etter noen år med lav utbygging, nå optimisme i Steinkjersamfunnet. Dette gjør at det bygges flere bolig- og næringsbygg i sentrum. Dette gjelder først og fremst på Sørsileiret, Nordsileiret og Sannanområdet. I flere av nybyggene legges det til rette for vannbåren varme. Dette kommer i tillegg til at det er forholdsvis mange eksisterende bygg med vannbåren varme i sentrum. I
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 9 sommerhalvåret har Gildes slakteri store mengder overskuddsvarme fra sine kjøle- og fryseanlegg som eventuelt kan utnyttes av andre. Steinkjer kommune stiller krav om vannbåren varme i nye prosjekter der kommunene er grunneier, bl.a. for boligprosjektene Jektbyen og Elvebredden. Oppvarming av Jektbyen er basert på varmepumpe i sjøen, mens elvebredden er tilknyttet fjernvarmeanlegget på Nordsileiret som eies og drives av InnTre AS. Steinkjer kommune har fattet prinsippvedtak om at alle nye skolebygg skal ha klimavennlige energiløsninger for oppvarming. Dette er konkretisert ved at oppvarming av de 3 skolene Kvam, Beitstad og Fagerheim skal baseres på biobrensel. BioVarme AS har fjernvarmekonsesjon for et område som dekker Sørsia, Sørsileiret, Figga og Sannan. Utbygging er ikke avklart. Steinkjer kommune har lagt frem en gassledning fra Tranamarka avfallsdeponi til Guldbergaunet. Det finnes potensialet for økt utnyttelse av deponigassen som gjør Guldbergaunet interessant for nærmere vurdering. Fylkeskommunen har basert oppvarmingen av den nye Steinkjer videregående skole på Guldbergaunet på biobrensel og deponigass. Kommunestyret har fått utarbeidet og vedtatt kommunedelplan klima og energi, ref [2] og lagt viktige føringer for energisparing, økt bruk av alternativ energi, spesielt bioenergi og for utbygging av fjernvarme. Bio Varme AS som eies av Statkraft har konsesjon på utbygging av fjernvarme i sentrum og på Sørsileiret. Det er ingen områder i Steinkjer kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 1 4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Forholdet til sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere 8. GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 21 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. 4.1.2 Infrastruktur for elektrisitet distribusjonsnett Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 42 kv, 3 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Steinkjer kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon i Ogndal. I tillegg
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 11 har NTE fire regionalnettstasjoner i kommunen: Følling, Steinkjer, Østerås og Sørsileiret. Figur 4-2 viser regionalnettstasjonenes plassering og høyspent distribusjonsnett for Steinkjer. Figur 4-2 Høyspent distribusjonsnett Steinkjer. Det høyspente distribusjonsnett i Steinkjer utgjør i dag 498 km luftnett, 127 km kabelnett og 913 nettstasjoner. Distribusjonsnettet henger sammen mellom transformatorstasjonene. Nettet er generelt bra etter rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter gjennom de seinere år. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Figur 4-3 viser kumulativ utbygging i høyspent distribusjonsnett(luftnett, kabelnett og nettstasjoner gjennom de siste 3 år).
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 12 Figur 4-3 Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Steinkjer kommune. 4.1.3 Fjernvarmenett Det er i dag utbygd ett fjernvarmenett i Steinkjer sentrum eiet av InnTre AS. InnTre AS har ikke fjernvarmekonsesjon for sitt fjernvarmenett da anleggets størrelse er mindre enn konsesjonskravet. Forbrenningsanlegget bruker bark blandet med tørrflis som energikilde. Forbrenningsanlegget har 6 MW installert effekt og kan med relativt lave investeringskostnader økes til 8 MW. Av årlig varmeproduksjon på ca 24 GWh/år brukes 16 GWh/år internt til tørking av materialer og oppvarming av lokaler. De resterende 8 GWh/år leveres til eksterne kunder. InnTre AS har bygd ut fjernvarmeanlegget i flere etapper. Første etappe ble påbegynt i 1997 og foreløpig siste etappe ble avsluttet i 27 med tilkobling av de siste boligblokkene på Elvebredden. InnTre AS har fokus på tilkopling av næringsbygg og større boligbygg (blokkbebyggelse), og sier at nye abonnenter må minimum ha et årlig energibehov til oppvarming på over 1 kwh før man kan vurdere tilkopling. Bio Varme AS har konsesjon for utbygging av fjernvarme i sentrum og på Sørsileiret, men det er så langt en kjenner til ikke fattet vedtak om utbygging. 4.1.4 Gassledning fra Tranamarka Steinkjer kommune har lagt en gassledning fra Tranamarka avfallsdeponi til Guldbergaunet, se Figur 4-4. Deponigassen nyttes til oppvarming av idrettshallen og til undervarme for den nye kunstgressbanen.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 13 Guldbergaunet Tranamarka Figur 4-4 Gassledningstrasè fra Tranamarka til Guldbergaunet 4.2 Stasjonær energibruk 4.2.1 Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på 199- tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-5 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden 1976. Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-6 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 14 Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Figur 4-6 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonært energibruk for Steinkjer kommune var ca 395 GWh i 29 1, og av dette utgjorde elektrisitet ca 311 GWh og petroleumsprodukter ca 23 GWh. Fjernvarmeanlegget basert på sagbruksavfall/bioenergi leverer 24 GWh /år, mens samlet forbruk av bioenergi er ca 59 GWh/år. 1 Energibruken er temperaturkorrigert
MWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 15 4.2.2 Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Steinkjer. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Steinkjer er 4528 graddager (N71-). Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [5]. 4.2.3 Oversikt over energibruk i kommunen Fra SSB er det innhentet oversikt over energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere i perioden fra og med 25 til og med 29 i Steinkjer kommune. Kommunens energibruk i egen virksomhet Kommunens innrapportering av eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærer 28 211 er vist i Figur 4-7 til Figur 4-1. 4 Energiforbruk administrasjonsbygg 35 3 25 2 15 1 5 EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme 28 29 21 211 År og energibærer Figur 4-7 Steinkjer kommunes forbruk av energi i administrasjonsbygg
MWh MWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 16 7 Energiforbruk undervisningsbygg 6 5 4 3 2 1 EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme 28 29 21 211 År og energibærer Figur 4-8 Steinkjer kommunes forbruk av energi i undervisningsbygg 6 Energiforbruk helsebygg 5 4 3 2 1 EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme EL Olje Fj.varme 28 29 21 211 År og energibærer Figur 4-9 Steinkjer kommunes forbruk av energi i helsebygg
Energibruk, GWh MWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 17 6 Forbruk elektrisitet tekniske tjenester 5 4 3 2 1 Veg, trafikk og park Vann og avløp, renovasjon Veg, trafikk og park Vann og avløp, renovasjon Veg, trafikk og park 29 21 211 År og tjenester Vann og avløp, renovasjon Figur 4-1 Steinkjer kommunes forbruk av elektrisitet i tekniske tjenester Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden 25-29. 14 12 Husholdninger 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 124,5, 65,3,,,,, 26 125,9, 65,4,,,,, 27 125,, 58,5,,,,, 28 127,1, 6,5,,,,, 29 126,4, 59,1,,,,, Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i husholdningene i Steinkjer kommune
Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 18 14 Tjenesteytende sektor 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 17,5,,2 1,,2 15,1,, 26 115,,,2 1,5,3 18,3,, 27 116,3,,2 1,2,2 14,7,, 28 121,6,,1 1,,2 11,9,, 29 125,5,,1 1,3,1 13,4,, Avfall Figur 4-12 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Steinkjer kommune 14 Primærnæring 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 36,3,,,,,4,, 26 34,2,,,,2,3,, 27 32,8,,,,2,3,, 28 29,5,,,,2,3,, 29 29,7,,,,2,2,, Avfall Figur 4-13 Energiforbruket i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Inderøy kommune
Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 19 14 12 Fritidsboliger 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 1,4,,,,,,, 26 1,3,,,,,,, 27 1,2,,,,,,, 28 1,3,,,,,,, 29 1,4,,,,,,, Avfall Figur 4-14 Energiforbruket i fritidsboliger i Steinkjer kommune 14 12 Industri og bergverk m.v 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 25,4, 22,7,1, 6,9,, 26 29,4, 22,5 1,6, 9,1,, 27 34,6, 16, 1,5, 1,8,, 28 24,, 16, 1,4, 8,8,, 29 28,5, 16,,1, 8,9,, Avfall Figur 4-15 Energiforbruket i industri og bergverk i Steinkjer kommune
Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19, til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-16 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer kommuner som omfattes av årets rullering, og energiindikatoren for Steinkjer kommune i 29 var 19,7 MWh/husholdning. 3 Energibruk pr. husholdning 25 2 15 1 5 29 Kommuner sør 29 Kommuner nord Figur 4-16 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme For å studere potensialet for alternative varmeløsninger i Steinkjer kommune har en valgt å se nærmere på området Steinkjer sentrum. Steinkjer sentrum inneholder i denne sammenhengen Norsileiret, Norsia, Sørsileiret, Sørsia samt den gamle militærleiren. Det brukes i Steinkjer sentrum og sentrumsnære områder om lag 45 GWh vannbåren varme inkl. ca 16 GWh internt hos InnTre AS. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon NTE har kjøpt to kraftstasjoner fra Helge-Rein-By Brug AS; Byafossen og Sundfossen med installert effekt på henholdsvis 3,3 MW og 2,5 MW. Normal årsproduksjon er 24 GWh/år for Byafossen og 11 GWh/år for Sundfossen. Grønnmyr A/S kom i produksjon i 27.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 21 Tabell 4-1 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden 25-29 Steinkjer kommune Lokal el-produksjon (GWh) 25 26 27 28 29 Byafossen 22,5 24, 24, 24, 24, Sunnfossen 9,2 11, 11, 11, 11, Grønnmyr AS,2,2 Sum 31,7 35, 35, 35,2 35,2 4.5 Leveringskvalitet for Steinkjer Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for 211. Avbruddstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 132 nettselskap, ca 129444 rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-17 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene 1996 211 med hensyn til langvarige avbrudd(over 3 minutters varighet). For 211 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7, og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-18 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 211, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-19 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 29 og 211. For Steinkjer kommune var tilgjengelighet for nettet 99,99 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 6 minutters gjennomsnittlig total avbruddstid i 29. For 211 var tilgjengeligheta 99,97 % og tilsvarende 2,89 timers avbruddstid.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 22 Figur 4-17 Historisk utvikling 1996 211 av ILE i promille av LE. Figur 4-18 Langvarig avbrudd pr. nettselskap i 211.
Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 212 STEINKJER 23 % 1, 99,95 99,9 99,85 99,8 99,75 99,7 99,65 99,6 99,55 99,5 99,45 Nettilgjengelighet i % i 29 og 211 29 211 Kommune Figur 4-19 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 29 og 211.
Innbyggere Lokal energiutredning 212 STEINKJER 24 5. Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Steinkjer kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen. 3 Befolkningsutvikling 2-23 (MMMM) 25 2 15 1 5 Figur 5-1 Befolkningsutvikling Steinkjer kommune 2-23 Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Steinkjer kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 23 er blant annet basert på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden. Forbruk av fjernvarme er basert på opplysninger fra fjernvarmeleverandør.
Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 25 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden 215-23, hvor også registrert forbruk i perioden 25-29 er tatt med. 25 Husholdninger 25-23 2 15 1 Ved, treavfall og avlut Elektrisitet 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Steinkjer kommune 25 Tjenesteytende sektor 25-23 2 15 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 1 5 Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Steinkjer kommune
Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 26 25 Primærnæring 25-23 2 15 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 1 5 Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Steinkjer kommune 1 Fritidsboliger25-23 9 8 7 6 5 4 Elektrisitet 3 2 1 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Steinkjer kommune
Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 27 25 Industri og bergverk mm. 25-23 2 15 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin 1 5 Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Steinkjer kommune Fjernvarme Det er ikke tatt med noen utvidelse av eksisterende fjernvarmeanlegg (InnTre AS sitt anlegg), eller eventuelt etablering av nytt fjernvarmeanlegg i Steinkjer sentrum, da det ikke foreligger noen beslutninger om flere anlegg i Steinkjer. Bio Varme AS har for 2-3 år siden fått konsesjon for etablering av fjernvarmeanlegg med tilhørende fjernvarmenett. I planene er Sørsileieret og Sørsia med Sannan det mest aktuelle området for dette fjernvarmenettet. Anlegget til InnTre AS er pr i dag fullt utnyttet (24 GWh/år), hvorav 8 GWh/år leveres til fjernvarme. Potensialet for et eventuelt nytt fjernvarmeanlegg i regi av BioVarme er ca. 2 (evt. 25) GWh/år. I tillegg kommer ca 8 GWh/år i form av damp til Nortura og Felleskjøpet. Forbruket av elektrisitet til kjelkraft og petroleumsprodukter vil reduseres dersom det omtalte fjernvarmeanlegget etableres på Sørsileiret og Sørsia. Figur 5-7 viser prognosen for fjernvarme i Steinkjer uten BioVarme sitt anlegg siden det så vidt en kjenner til, ikke er fattet endelig utbyggingsvedtak for denne etableringen. Internt bruk hos InnTre regnes ikke med som fjernvarme.
Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 28 1 Prognose - fjernvarme 21-225, fordelt på energibærere 9 8 7 6 5 4 Olje / Elektrisitet Biobrensel 3 2 1 21 215 22 225 Figur 5-7 Prognose for bruk av fjernvarme fordelt på energibærere Oppsummering Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Man ser at elektrisitet og biobrensel er de dominerende energikildene. Figur 5-9 viser prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Steinkjer fordelt på brukerkategorier. Husholdninger og tjenesteytende sektor er de største brukergruppene. Basert på NVE s retningslinje med anbefalte forutsetninger samt SSB`s prognose for befolkningsutvikling er elektrisitetsforbruket prognosert til å øke med 6 % fra 29 til 23, altså i størrelsesorden,3 % årlig økning. Prognosene viser bl.a. økning i energiforbruket i primærnæringene, noe som skyldes økning i befolkningen. Det er imidlertid grunn til å tro at energiforbruket i primærnæringene blir lavere enn det prognosen viser. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet.
Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 STEINKJER 29 5 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 45 4 35 Avfall Tungolje og spillolje 3 25 2 15 1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-8 Prognose for totalt bruk avstasjonær energi i Steinkjer kommune fordelt på energibærere 5 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper 45 4 35 3 25 2 15 Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring 1 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-9 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Steinkjer kommune fordelt på brukergrupper
GWh Lokal energiutredning 212 STEINKJER 3 5.3 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er i følge NVE gitt konsesjon til 3 småkraftverk i Steinkjer: Tverråa minikraftverk (2,6 GWh/år), Skogelva minikraftverk (1,63 GWh/år) og Forfonelva mikrokraftverk (,53 GWh/år), men en er ikke kjent med at utbygging er vedtatt. I tabellen under er det derfor ikke ført opp noen produksjon fra disse. I prognosen er det bare tatt med produksjon fra eksisterende og vedtatt utbygde kraftverk, beregnet som midlere årsproduksjon. Prognose lokal el-produksjon 3, 25, 2, 15, 1, 5, Byafossen Sunnfossen Sunnfossen 9,2, 29 21 215 22 225 År Figur 5-1 Prognose for lokal elektrisitetsproduksjon i Steinkjer kommune Det er sendt søknad til NVE om utbygging av Bøla kraftverk (5,6 GWh/år). 5.4 Forventet utvikling av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 21 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66, kv til 132, kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle slike planer blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner(nup). Figur 5-11 viser vår systematikk i NUParbeidet for våre nettanlegg, NUP NORD for Nord-Trøndelag fylke. NUP Steinkjer fra 21 konkluderer med at eksiterende infrastruktur for energitransport som består i dag av et 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Ettersom prognosene ikke
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 31 tilsier belastningsøkninger i årene fremover, og vi heller ikke kjenner til store utbyggingsplaner som vil utgjøre en stor lastutvikling i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. Det er ingen konkrete planer for utvidelse av distribusjonsnettkapasiteten i Steinkjer kommune. I løpet av 213 vil NUP Steinkjer oppdateres og eventuelt nytt behov kan avdekkes. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett. Figur 5-11 NUP arbeidssystematikk 5.5 Forventet etablering av nye energianlegg Nytt forbrenningsanlegg med tilhørende fjernvarmenett på Sørsia/Sørsileiret / Sannan-området med kapasitet på 2 GWh/år vil redusere forbruket av andre energibærere spesielt elektrisitet. Realiseringen av dette er foreløpig usikker. Økt utnyttelse av gass på Guldbergaunet er mulig fra deponianlegg i Tranamarka.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 32 6. Energipotensialet i Steinkjer 6.1 Energikilder i Steinkjer kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Deponiogass fra Tranamarka avfallsplass blir allerede utnyttet. Avfall Restavfall fra kommunen innsamles og er fra og med april 27 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [12]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A 5-211, ref. [13]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensial for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energiressurser kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, og gjør kommunens innbyggere mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Kommunedelplan klima og energi har som ett av sine hovedmål å frigjøre 1 GWh fornybar energi innen 22 gjennom lokal energiproduksjon og energieffektivisering. Oljefyr i kommunale bygg skal fases ut.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 33 6.3 Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i Steinkjer kommune med minst 2 %. Viktige tiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Gjennom et Enova-støttet prosjekt har Steinkjer kommune oppnådd en foreløpig reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg på 1,8 GWh/år av et potensial på 3, GWh/år. Oppfølging av kommunedelplan klima og energi omfatter tiltak for å redusere energibuken i kommunal virksomhet med 25 % innen 22. Dette omfatter både kommunale bygg og kommunale anlegg.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 34 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 7.1 Bakgrunn for valg av områder. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for områder i kommunen med forventet vesentlige vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke konkret å utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Det er ingen områder i Steinkjer kommune som har kapasitetsbegrensninger i distribusjonsnettet for elektrisitet. Det er ikke forventet store endringer i næringssammensetning eller befolkningsstrukturen i kommunen. I forhold til tidligere prognoser for boligbygging, dreies byggeaktiviteten over fra eneboliger til leilighetskomplekser. Det er forventet bygging av ca. 1 nye eneboliger/år i hele kommunen og 3-4 nye leiligheter/år i Steinkjer sentrum. Med unntak av idrettsanlegg og skoler på Guldbergaunet, er det få virksomheter og bygninger utenom Steinkjer sentrum med stort energibruk i form av elektrisitet og olje. Det vurderes derfor som mindre aktuelt med fjernvarme/nærvarme andre steder enn i Steinkjer sentrum og på Guldbergaunet. Steinkjer sentrum omfatter i denne sammenheng områdene Nordsileiret, Nordsia, Sørsileiret, Sørsia og Sannan. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser. Det finnes flere aktuelle energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Steinkjer sentrum og på Guldbergaunet: Økt utnyttelse av deponigassen fra Tranamarka avfallsplass. Varmepumpe basert på spillvarme fra industri, sjøvann og /eller kloakk. Bioenergi i form av halm, kornavrens, havreavskall, briketter, pellets, bark og flis. 7.3 Guldbergaunet Behovskartlegging Det er få varmeanlegg på Guldbergaunet med vannbåren varme, se ref. [2]. Samlet varmebehov er på 1,55 GWh/år. Eventuelle vannbårne varmeanlegg i eneboliger i området er ikke tatt med i denne oversikten, fordi det er vanskelig å skaffe opplysninger om dette. Steinkjer videregående skole, Steinkjerhallen og kunstgressbanen har oppvarming basert på biobrensel, deponigass og elektrisitet.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 35 Beskrivelse av aktuelle løsninger Det gjenstår et gasspotensial på,5-,6 GWh/år som kan utnyttes i nærområdet ved evt. nybygging langs gassledningstraseen eller utvidelse av eksisterende anlegg på Guldbergaunet. Deponigassen produseres jevnt over året, og det er en utfordring å finne avtakere av overskuddsgassen i sommerhalvåret. Det er bygd en kjelsentral for biobrensel i kombinasjon med olje/elektrisitet for å dekke varmebehovet i eksisterende og planlagte skolebygg på Guldbergaunet. 7.4 Steinkjer sentrum Behovskartlegging Samlet varmebehov til vannbårne anlegg i Steinkjer sentrum er ca 4 GWh/år i. Av dette dekkes ca 8 GWh/år med fjernvarme fra InnTre AS og resten dekkes med elektrisitet og fyringsolje. Gilde BS bruker i tillegg 1,3 GWh/år i form av propangass til avbusting av gris. Denne energimengden kan eventuelt erstattes av biogass eller naturgass. Bio Varme har kommet til at det kan være behov for 2 25 GWh/år i form av fjernvarme på Sørsia, Sørsileiret og Sannan. Bio Varme har fått konsesjon i forhold til dette, og har i tillegg tatt med 8 GWh/år for produksjon av damp til Nortura og Felleskjøpet. Beskrivelse av aktuelle løsninger Steinkjer sentrum har forholdsvis kort avstand mellom brukere av vannbåren varme, og det kan være mulig å bygge ut et eget fjernvarmeanlegg med fjernvarmenett for hele sentrum. Fjernvarmenettet på Nordsileiret kan utvides til å dekke Nordsia. Forbrenningsanlegget til InnTre AS har i dag ikke kapasitet til å levere varme til disse områdene, men en eventuell utvidelse av InnTre sitt anlegg eller bygging av ny varmesentral kan forsyne nye fjernvarmeområder med varme. Mulige energikilder Mulige energikilder for et fjernvarmenett i Steinkjer er mange. Olje brukes vanligvis som topplastkilde og reservekilde. De fleste anlegg har også elkjeler som alternativ til olje. Varmepumper og forbrenningsanlegg for bark, flis osv. kan brukes som grunnlastkilde og dekker ca. 5 % av det maksimale effektbehovet. Resten av effektbehovet dekkes av topplastkilden (olje eller el). Trevirke Det er registrert at det finnes store mengder bioenergi fra trevirke som ikke benyttes i dag. Energivirke fra skogbruket i form av tynningsvirke, topp, greiner, kleinvirke og lauvvirke, utgjør nesten 6 GWh/år, mens avfall fra sagbruksvirksomhet (sagflis, kutterflis og bark) til sammen utgjør ca 4 GWh/år (hele InnTre AS). Av dette utnyttes i dag ca 24 GWh/år i forbrenningsanlegget ved InnTre AS sitt anlegg på Nordsileiret. Ca 2 GWh/år eksporteres til Sverige i form av flis og bark. Dette er ressurser som kan benyttes i et nytt forbrenningsanlegg i tilknytning til fjernvarmenettet.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 36 Halm, kornavrens, havreavskall I Danmark er det flere anlegg som forbrenner halm. eltepunkt slik som halm. Steinkjer kommune har stor tilgang på kornavrens og halm som kan benyttes i slike anlegg. Varmepumpe Ved hjelp av varmepumper kan en utnytte energien i varmekilder som holder relativt lav temperatur. Dette kan være varme fra luft, jord, berggrunn, sjøvann og ferskvann. I Steinkjer sentrum vil det være muligheter for å utnytte spillvarme fra Gilde BS. Dette er en kilde med jevn høy temperatur sammenlignet med sjøvann og kloakkvann som også er aktuelle kilder for varmepumpe i Steinkjer sentrum. Mulig utbygging av fjernvarmenett Utbygging av fjernvarmenettet på Nordsileiret kan videreføres av InnTre AS ved å kople til flere eksisterende bygg og nye bygg. Det antas at denne utbyggingen styres og gjennomføres i regi av InnTre AS. Bio Varme har basert sitt fjernvarmeanlegg på følgende 3 varmesentraler: Syd varmesentral med 2 stk gass-/oljekjeler med samlet installert effekt på 5MW. Steinkjer kornsilo varmesentral med 1 stk elektrokjel med samlet installert effekt på 2MW og 1 stk gass-/oljekjel med samlet installert effekt på 7MW. Dampsentral med 2 stk biokjeler med samlet installert effekt på 7MW. Fjernvarmeanlegget kan dimensjoneres for en samlet energileveranse på ca 2 GWh/år og en dampleveranse på 8 GWh/år. 7.5 Forslag til videre arbeid Kommunen kan gjennomføre enøktiltak i egne bygg som vedtatt i Klima- og energiplanen, og påvirke de som skal sette opp nye bygg, til å velge vannbårne anlegg til oppvarming. Der det er eller planlegges vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Gass i stedet for olje er også et alternativ. Kommunen bør videre fortsette arbeidet for at fjernvarmeanlegg kan bygges ut i samsvar med konsesjonen som er gitt til BioVarme. Tiltak som er foreslått i kommunedelplan klima og energi bør gjennomføres.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 37 8. Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra åpent møte for Steinkjer kommune 21,1.29. 2. Kommunedelplan klima og energi 21 213, Steinkjer kommune 21 3. Fjernvarmekonsesjon til Bio Varme AS, gitt av NVE 13.1.28 4. Store Norske Leksikon på web www.storenorskeleksikon.no 5. Veileder for lokale energiutredninger, www.nve.no 6. REN mal for lokale energiutredninger www.ren.no 7. Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no 8. Soma Miljøkonsult AS, www.somamiljokonsult.no 9. Regionalt samarbeid i Midt-Norden Restavfallsmengder kapasitet, Asplan-Viak 1999. 1.Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. Utgave 21 11.Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet www.nve.no 12.Energivirke fra skogbruket i Nord-Trøndelag; Nord-Trøndelagsforskning 1999. 13.Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport 19-24 fra NVE 14.Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport 5-211 fra NVE Linker / nettsider for tilleggstoff 15.Sparenergi.no, 16.Enova, 17.Enøk-sentrene i Norge, 18.EBL sine faktasider om energi www.sparenergi.no www.enova.no www.enok.no www.energifakta.no
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 38 9. Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge avredusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.
Lokal energiutredning 212 STEINKJER 39 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i 1992. LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.