Tilførsel med Fullgjødsel (eksempel 10 kg N/daa) gir følgende mengder næringstoffer som sikrer en bærekraftig balansegjødsling. Fullgjødsel Kg N Kg P Kg K Kg S Kg Mg 11-5-18 (11,0-4,6-17,6) 10 4,18 16,00 8,64 1,48 12-4-18 (11,6-4,0-17,6) 10 3,45 15,17 8,19 1,36 17-5-13 (17,2-4,6-13,0) 10 2,67 7,56 1,28 0,72 19-4-12 (18,6-3,8-12,3) 10 2,04 6,61 1,18 0,64 18-3-15 (17,6-2,6-14,6) 10 1,48 8,30 2,16 0,85 21-4-10 (20,6-3,6-9,6) 10 1,75 4,66 1,31 0,58 22-3-10 (21,6-2,8-9,8) 10 1,30 4,54 1,16 0,55 22-2-12 (21,6-1,7-11,6) 10 0,79 5,37 1,25 0,55 25-2-6 (24,6-1,6-6,0) 10 0,65 2,44 1,63 0,61 Nye gjødseltyper til erstatning for Skapt for norsk jordsmonn og endrede gjødslingsnormer i samråd med Bioforsk og Norsk landbruksrådgivning Date: 2005-11-28 - Page: 2
3. Tidlig planteutvikling med en godt tilpasset Fullgjødseltype til norsk jordsmonn og potetproduksjon YaraMila Fullgjødsel 12-4-18 mikro Inneholder lett tilgjengelige plantenæringsstoffer: Alle næringsstoffer i samme gjødselkorn God bruddstyrke, sikker spredning og fordeling Klorfattig for optimalt tørrstoff og knollutvikling i avlinga med optimalt N-nivå Plasseres sammen ved setting til side og under settepoteten som gir; Plasseringseffekt av P med optimal knollansettings- og knollutvikling. Tilstrekkelig nitrat i jordvæska i rotsonen. God mikronæringsstatus for en optimal planteutvikling. Tilfredsstillende svovel for en optimal knolltivekst Date: 2005-11-28 - Page: 3
3. YaraLiva TM Nitrabor med en kombinasjonseffekt av nitrat, kalsium og bor. Raskt plantetilgjengelig. Kan tilføres i to omganger som delgjødsling siste omgang før slutthypping Kalsiumet vannløst og tilgjengelig rundt stollonene. Bor virker styrkende sammen med kalsium på cellevegger og reduserer risikoen for indre defekter. Date: 2005-11-28 - Page: 4
Bladgjødslingsprodukter = YaraVita TM YaraVita TM Bortrac YaraVita TM Zintrac YaraVita TM Seniphos YaraVita TM Solatrel YaraVita TM Magtrac YaraVita TM Mantrac Optiflo YaraVita TM Caltrac YaraVita TM Stopit YaraVita TM Croplift Date: 2005-11-28 - Page: 5
Annonsemateriell Annonse A4 Annonse A5 Date: 2005-11-28 - Page: 7
Potetsortimentet kombinasjoner, 2009 Blad-gjødsling Grunngjødsling Delgjødsling Fullgjødsel 12-4-18 mikro Fullgjødsel 6-5-20 mikro OPTI-P 0-8-0 OPTI-START 12-23-0 YaraVita Kalksalpeter Solumag Granucop Bortrac, Mantrac Optiflo, Zintrac, Magtrack, Caltrac/Stopit Seniphos, Croplift Solatrel Svovel-Kalksalpeter Bor-Kalksalpeter Date: 2005-11-28 - Page: 8
Makronæringsstoff opptak i potet USA: 56 t/ha avling Totalt næringsstoffopptak (kg/t avling) 7 6 6 5 4 4,2 3 2 1,6 1,13 1 0,55 0,39 0 N P K Ca Mg S Norske tall: 3,5 0,6 5 REF: Westermann - 2005 Date: 2005-11-28 - Page: 10
Mikronæringsstoffopptak i potet USA: 56 t/ha avling Totalt næringsstoffopptak (g/t avling) 50 45 45 40 36 35 30 25 20 18 15 10 5 2,14 3,6 1,8 0,11 0 Zn Mn Fe Cu B Cl Mo REF: Westermann - 2005 Date: 2005-11-28 - Page: 11
N, P, K, Ca (mg/dag/plante) Mg (mg/dag/plante) Figur 4: Daglig opptak av makronæringsstoffer Hele potetplanten 300 250 200 150 N P K Ca Mg 30 25 20 15 100 10 50 5 0 0-50 0-15 15-30 30-45 45-60 60-75 75-90 90-105 -5 Dager etter spiring Ref: Kolbe and Stephan-Beckmann - 1997 Date: 2005-11-28 - Page: 16
N, P, K (mg/dag/plante) Ca, Mg (mg/dag/plante) Figur 5: Daglig opptak av makronæringsstoffer- Potetknollene 150 130 110 90 70 N P K Ca Mg 15 13 11 9 7 50 5 30 3 10 1-10 30-45 45-60 60-75 75-90 90-105 105-120 120-135 -1 Dager etter spiring Ref: Kolbe and Stephan-Beckmann - 1997 Date: 2005-11-28 - Page: 17
Næringsstoffenes betydning på: Knollantall Knollstørrelse Knollkvalitet Skallkvalitet Lagringskvalitet N P K Ca Mg S Mn B Zn Date: 2005-11-28 - Page: 18
Gjødslingsalternativer med varierende P og Ca-behov (FKA) N P K S Pris kg/n Sum Kr /daa Fullgjødsel 6-5-20 mikro 6,0 5,0 20,0 10,2 91 546 Kalksalpeter ved Ca-behov 6,0 18 109 Sum Kr /daa 12,0 5,0 20,0 10,2 655 Fullgjødsel 12-4-18 mikro 11,5 3,9 17,2 9,3 44 508 OptiStart ved ekstra P-behov 0,5 1,0 71 36 Sum Kr Daa 12,0 4,9 17,2 9,3 115 544 Fullgjødsel 12-4-18 mikro 12,0 4,1 17,9 9,7 44 530 Opti-P 0-8-0 ved ekstra P-behov 0,0 1,0 51 Sum Kr Daa 12,0 5,1 17,9 9,7 44 581 Styring av knollutviklingen og tilveksten med YaraVita Solatrel Date: 2005-11-28 - Page: 19
Fosfor Fosformangel: Date: 2005-11-28 - Page: 21
Figur 1: Effekter av jordtemperatur på rotutviklingen Potet har grunt- og lite rotsystem, med optimal rotvekst mellom 15-25 C Krever godt drenert jordsmonn med normal kalktilstand < ph 6,5 Ref: Sattelmacher et al., 1990 Date: 2005-11-28 - Page: 22
Knollavling (t/ha) Figur 19: Fosforverdier i bladene og avling USA Russet Burbank 70 60 50 40 30 10 20 30 40 50 60 Dager fra knollansetting til risdreping > 2.2 g P kg -1 Ref : Westermann and Kleinkopf, 1985 Date: 2005-11-28 - Page: 23
Fosfor Avling, knollantall og kvalitet Fosforgjødsling i balansert mengde tidlig Store mengder har gitt positiv respons Viktige punkter: Godt tilgjengelig under knollansettet kan opprettholde knollantallet som ansettes. Plassering er svært viktig, spesielt på jord som lett binder fosfor til Fe-, Al- og Ca-ioner eller på jordarter i lav P-status. Startgjødsling med OPTI-START NP 12-23-0 virker til de samme effekter som over. Bladgjødsling er aktuelt for supplering; knollantall/tilvekst, evt ved dårlig rotopptak. Date: 2005-11-28 - Page: 24
Høy risiko for avlingstap ved lav P-gjødsling til Potet. Begrensa opptak fra jorda: Dårlig rotsystem 1.100 m/m 2 jord (Havre 10-15.000 m/m 2 jord, Raigras 50.000 m/m 2 jord ) Dårlig mobilitet av P i jord Lavt P-innhold i jordvæska Begrensa opptak ved knolltilvekst,da røttene har stagnert i utvikling, gir redusert opptak fra jordreservene. Frigivelse av P fra lett tilgjengelige former er avhengig av: temperatur kalktilstand, ph organisk materiale og mikrobiell aktivitet Date: 2005-11-28 - Page: 25
Fosforgjødslingsnormer i potet Sammendrag for 2006-2008, 15 felt (Bioforsk Øst, Apelsvoll) Ledd Gjødsel N P K 1 10 kg N / daa i Fullgjødsel 11-5-18 10,0 4,2 16,0 2 N, P og K som i ledd 1 10,0 4,2 16,0 3 N og K som i ledd 1, og P 2,0 kg/daa under ledd 1 10,0 2,2 16,0 4 N og K som i ledd 1, og P 4,2 kg/daa under ledd 1 10,0 0,0 16,0 5 N og K som i ledd 1, og P 2,0 kg/daa over ledd 1 10,0 6,2 16,0 Ledd Total avling Kg/daa Avling 42+ Kg/daa Rel. Avling 42+ Tørrstoff% Knoller/ plante Knollvekt gram Friskt ris% 1 4406 3818 101 23,3 11,0 115 54 2 4391 3783 100 23,4 11,7 107 57 3 4278 3760 99 23,2 10,8 110 59 4 4028 3491 92 23,1 10,3 109 66 5 4491 3895 103 23,4 11,5 111 57 Date: 2005-11-28 - Page: 27
Gjødslingsteknikk og P-mengder, 14 felt 2006-2008 (Bioforsk Øst, Apelsvoll) Ledd gjødseltype mengde kg og liter N (kg) K (kg) P (kg) 1 Fgj 11-5-18 90,91 10,0 4,2 16,0 2 Fgj 11-5-18 53 5,8 2,4 9,3 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 12,2 3,3 Kalisulfat 41 16,2 6,6 10,0 4,2 16,0 3 Fgj 11-5-18 32 3,5 1,5 5,6 OPTI-START 7,5 0,9 1,7 OPTI-KAS 20,5 5,5 Kalisulfat 41 25,3 10,4 10,0 3,2 16,0 4 Fgj 11-5-18 65 7,2 3,0 11,4 OPTI-KAS 10,5 2,8 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Seniphos 0,75 0,03 0,1 Kalisulfat 41 11 4,5 10,0 3,2 16,0 Ledd Total avling Kg/daa Avling 42+ Kg/daa Rel. Avling 42+ Tørrstoff % Knoller/ plante Friskt ris 1 4375 3841 98 23,7 10,4 56 2 4421 3920 100 23,9 10,4 55 3 4307 3847 98 23,8 9,9 56 4 4361 3787 97 23,6 10,5 56 Date: 2005-11-28 - Page: 30
Forsøksplan Fullgjødsel 11-5-18 Startgjødsel Sum kg/daa kg/daa kg/daa Ledd N P K Type N P K N P K 1 11,0 4,6 17,6 0 0 11,0 4,6 17,6 2 11,0 4,6 17,6 OPTI-START 1,5 2,9 12,5 7,5 17,6 3 9,5 4,0 15,2 OPTI-START 1,5 2,9 11,0 6,9 15,2 4 10,2 3,1 11,8 OPTI-START 0,8 1,5 11,0 4,6 11,8 5 9,5 4,0 15,2 Fullgjødsel 11-5-18 1,5 0,6 2,4 11,0 4,6 17,6 6 7,4 3,1 11,8 Fullgjødsel 11-5-18 3,6 1,5 5,8 11,0 4,6 17,6 7 9,5 4,0 15,2 OPTI-KAS 1,5 11,0 4,0 15,2 Date: 2005-11-28 - Page: 31
Avling over 42 mm 2003-2005 115 110 105 100 95 90 107 107 1 2 3 4 5 6 7 1 2 3 4 5 6 7 Date: 2005-11-28 - Page: 32
Potet plasseringseffekter og P-gjødsling Utvalgte forsøksresultater, Finland Potato research center, Lammi and MTT L. Ristimäki 23.10.2008
Plassering av gjødselen i potet Resulter fra 1980 tallet Høyere avling med plassering uansett dose; forsøk ved Petla i 1986-88 Middelavling 2.4 t/ha ( ca 10% ) avlingsøkning med plassert P; forsøk ved Jokioinen 1981-88 Forsøk ved Helsinki University 1980 s: Ved en endring av praksisen fra bredgjødsling til plassering, kan dosen mineralgjødsle reduseres med 25% I dag vil majoriteten av finske (ca. 80%) av potetdyrkerne bruke plasseringsmetoden Date: 2005-11-28 - Page: 34
Nyere forsøk i år 2000 Forsøksserie ved Lammi, Potato Research Center 2002-2005 Forsøksproblemstillinger: Er plassering fortsatt god gjødslingspraksis i potet, ved intensiv dyrking? Er det viktig å plassere alle næringstoffene eller bare noen få utvalgte? Hva er effekten på potetkvaliteten ved de ulike gjødslingsmetodene, spesielt effekten på stivelsesinnholdet Date: 2005-11-28 - Page: 35
Nye forsøk i 2000, for sjekking av gjødslingsteknikk, plassering m.m. Forsøksledd: 1. NPK Fullgjødsel micro+ plassert ( normal praksis ) = control 2. NK plassert, P sammen med settepoteten 3. NK plassert, P bredspredd 4. P plassert, NK bredspredd 5. NPK bredspredd 6. NPK bredspredd + 25% høyere gjødseltildeling Balansert gjødslingsplan med Superfosfat og NK Alle næringsstoffer balansert i alle behandlinger i forsøksplanen, bortsett fra no 6. Date: 2005-11-28 - Page: 36
Nye forsøk på 2000-tallet Knollavling 2002 2003 2004 2005 Average P nærme settepoteten, NK plassert P bredspredd, NK plassert P plassert, NK bredspredd NPK bredspredd NPK brespredd + 25% 108 85 106 99 100 98 82 115 103 99 105 86 102 98 97 69 103 90 112 98 89 106 101 Alle tall sammenlignet med kontroll = NPK Fullgjødsel plassert = 100 Date: 2005-11-28 - Page: 37
Nye forsøk på 2000-tallet Stivelse avling 2002 2003 2004 2005 Average P nærme settepoteten, NK plassert P bredspredd, NK plassert P plassert, NK bredspredd NPK bredspredd NPK brespredd + 25% 112 89 107 99 102 95 87 119 99 100 99 88 100 96 99 67 100 89 111 97 83 99 98 Alle tall sammenlignet med kontroll = NPK Fullgjødsel plassert = 100 Date: 2005-11-28 - Page: 38
Konklusjon fra Lammi forsøkene NPK plassert, beste leddet i forsøksserien tilleggsnotater: Årsvariasjoner finnes fortsatt Plassering gir de beste resultatene, spesielt i 2004, som var en regnfull sesong!!! I det minste er N og P verdt å plassere, K kan bredspres i de fleste tilfeller P plassering er med å heve stivelsesinnholdet med 1 % enhet Date: 2005-11-28 - Page: 39
Effekt av P-gjødsling på potet, jord med lave P-verdier. Tuber yield Starch Table potato yield 35-70 mm kg/ha P t/ha Rel. % kg/ha Rel. % t/ha Rel. Lammi 1987-1989 0 33.7 100 14.5 4945 100 61 19.633 100 (P 6,2 mg/l) 25 34.9 104 14.4 5087 103 60 20.152 103 Varieties: 50 36.1 107 14.5 5285 107 61 21.302 109 Rekord and Saturna 75 37.4 111 14.5 5482 111 60 21.650 110 100 37.9 112 14.5 5559 112 63 22.902 117 Date: 2005-11-28 - Page: 40
Effekt av P-gjødsling på potet, jord med høye og svært høye P-verdier. MTT Table potato yield 35- Tuber yield Starch 70 mm kg/ha P t/ha Rel. % kg/ha Rel. % t/ha Rel. Ruukki 1988-1989 0 32.8 100 14.9 4897 100 72 23.7 100 (P 18,7 mg/l) 25 33.1 101 14.4 4805 98 72 23.8 100 Varieties: 50 33.4 102 14.2 4735 97 73 24.2 102 Rekord and Sabina 75 33.2 101 14.7 4930 101 73 24.1 102 100 31.6 96 14.9 4744 97 72 22.8 96 Jokioinen 1981-1985 0 28.6 100 15.5 4433 100 64 18.2 100 (P 60 mg/l) 25 29.4 103 15.6 4586 103 62 18.3 100 Variety: 50 30.1 105 15.6 4696 106 64 19.3 106 75 30.4 106 15.8 4803 108 62 18.8 103 100 30.1 105 15.7 4726 107 64 19.3 106 Date: 2005-11-28 - Page: 41
Kalium Kaliummangel: Balansert kaliumgjødsling Date: 2005-11-28 - Page: 43
Kaliumkilde Kalisulfat Opp til 10% høyere tørrstoff innhold 12% mere knoller PotashandDryMater 38 Hojmark1972 Date: 2005-11-28 - Page: 44
Date: 2005-11-28 - Page: 45 Kalsium
Ca transport er enveis - Ca går i vedvevet (xylem) med vannet til toppen av planta Ingen vei tilbake Nesten ingen Ca-transport I silvevet tilbake til røtter og knoller C a + + C a + + C a + + Akkumulering i transpirasjonsvevet f.eks. Blader og toppen av potetriset C a + + Det meste av Ca tas opp av hovedrøttene og suges med transpirasjonsstrømmen videre opp i vedvevet Røtter og knoller må sørge for deres Ca-forsyning fra jordvæska Plantedeler med lav transpirasjon, f.eks. potetknollene har et lavt Ca-innhold Date: 2005-11-28 - Page: 46
For å heve Ca-innholdet i knollene må Ca tas opp via stolonene C a + + Peridermen kan ta opp Ca direkte fra jordløsningen, men blir da ikke forflyttet inn i poteten. C a + + Stolon C a + + Vascular ring, karstrengene Periderm Potetknoll Date: 2005-11-28 - Page: 47
Kalsiumopptaket gjennom strolonene og knollene, USA Ca tilført ppm Ca % TS Stolon/knoll Hovedrot Skallanalyser 100 100 0,09 100 3000 0,09 3000 100 0,27 Felt 0,08 REF: Kratzke & Palta -1986 Date: 2005-11-28 - Page: 48
Viktigheten av kalsium i miniknollproduksjon, ved gjødselvanningssystemer Om en ikke har med Kalksalpeter, vil potetskallet sprekke opp og indre defekter komme til syne. Date: 2005-11-28 - Page: 49
Ca i skallet og knollene påvirker skallkvaliteten Økt motstandsevne mot forskjellige patogener ved forbedret skallkvalitet Mindre skurv og forbedret skallkvalitet ved delgjødsling med Kalksalpeter : Svartskurv Flatskurv Yara finansiert uavhengige forsøk, UK 1998 Sølvskurv Vorteskurv Date: 2005-11-28 - Page: 50
Kalsium og indre brunflekk, rust Ca styrker toleransen mot sykdomer % IRS 70 60 50 40 30 20 10 0 0 84 252 % Ca in Peel 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 Ca Rates (kg/ha) Ref : Tzeng et al., 1986 Date: 2005-11-28 - Page: 51
4. Knollansetting: YaraVita TM Magtrac hever avlingen UK Avling (t/ha) 42 41 40 39 38 37 36 35 Kontroll 6kg/ha Magtrac 12kg/ha Magtrac YaraVita Magtrac flytende bladgjødsel med 19,9% magnesium REF: Yara Phosyn - 1980 Date: 2005-11-28 - Page: 54
6. Knollansett og knolltilvekst Bladgjødsling med YaraVita Solatrel sikrer spesielt P- gjødslingen, men gir også K, Mg, Ca og mikro. Høyt P-nivå i bladene (>2,2 g/kg TS ) sikrer avlingen. For å øke antall knoller: 1 liter/daa ved begynnende knollansetting (krokstadiet fram til 50% av stolonspissene sveller 2x stolontykkelsen). For å øke knollstørrelsen: 1 liter/daa ved begynnende knolltilvekst (de første knollene er 10mm tykke) sprøyt igjen 10-14 dager senere. 20 liter vann pr daa. Date: 2005-11-28 - Page: 55
YaraVita Solatrel øker avling og sorteringsutbytte Total knollavling t/ha Knollavling > 50mm t/ha 54 40 52 50 53.35 38 36 38.50 48 46 48.29 34 32 33.72 44 Kontroll Solatrel behandla 30 Kontroll Solatrel behandla Ledd 1 = Kontroll Ledd 2 = 3 x 5 l/ha 1. Gang ved tidlig knollvekst REF: Yara Phosyn Date: 2005-11-28 - Page: 56
Fosfor har en nøkkelrolle ved knollansetting P- tilførsel på dette tidspunktet kan gi flere knoller Date: 2005-11-28 - Page: 59
Knollansetting Varierer med sortene graveprøver er påkrevet, juster med delgjødsling. Date: 2005-11-28 - Page: 60
Salgbar avling >50 mm t/ha YaraVita Solatrel øker knollavlingen Polen 45 43 + 14.4% 41 39 37 35 Kontroll 2 x 5 l/ha Solatrel REF: Yara Phosyn - 2005 Date: 2005-11-28 - Page: 61
YaraVita TM Solatrel resulterte i økende avling og knollantall (10 l/ha YaraVita Solatrel tilført ved beg. knollansetting; Øst-Tyskland, 2004; 3 gjentak, uten vanning) Størrelsessortering Kontroll Solatrel Kontroll Solatrel Yield (dt/ha) No. of tubers (No./10 m 2 ) REF: Yara 2004 Date: 2005-11-28 - Page: 62
YaraVita TM Solatrel: 15 % kandidatene Tyskland Rel. stivelsesavling 10 l/ha YaraVita Solatrel (kontroll = 100 %) 125 120 115 110 105 100 95 Terrana Donald Albatros Canasta Westamyl Kormoran Kuras Brisant Quadriga Sorter REF: Yara 2004 Date: 2005-11-28 - Page: 63
Date: 2005-11-28 - Page: 64 En avlingsøkning på 2-3 kg potet pr. daa, eller 1/6 feilenhet på 3 tonn poteter pr daa betaler èn dosering med Mantrac Optiflo eller Zintrac