Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden

Bygdekompasset Evaluering av pilotperioden Gunnar Nossum Jon Olav Veie Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

Tittel Forfattere NTF-arbeidsnotat : 2003:8 Prosjektnummer : 1580 : BYGDEKOMPASSET Evaluering av pilotperioden : Gunnar Nossum Jon Olav Veie Christian Wendelborg ISSN : 1502-0762 Oppdragsgiver Referat Dato : Juni 2003 Antall sider : 24 Pris : 50, Utgiver : Bygdekompasset v/ Nord-Trøndelag bondelag : Dette arbeidsnotatet tar for seg evalueringen av pilotperioden av Bygdekompasset. Det er gjennomført både en deltaker- og veiledervurdering av Bygdekompasset. : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

iii INNHOLD side INNHOLD FIGURLISTE TABELLER iii iv iv 1. BYGDEKOMPASSET 1 1.1 Avgrensing og formål 1 1.2 Gjennomføring 1 2. DELTAKERNE 2 2.1 Informasjon om og deltakelse i Bygdekompasset 3 3. DELTAKERNES VURDERINGER 4 4. VEILEDEREVALUERINGEN 11 4.1 Bakgrunn for veilederevalueringen 11 4.2 Gjennomføringen av veilederundersøkelsen 11 4.3 Informasjon fra intervjuene 11 4.4 Praktiske råd og erfaringer fra veilederne 14 5. OPPSUMMERING 16 LITTERATUR 17 Vedlegg 1: Spørreskjemaet til deltakerne

iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Oppfatning av nytteverdi i kapitelene i deltakerpermen fordelt på de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med ektefelle eller andre i bedriften (Gjennomsnitt, 1 = lite nyttig, 6 = svært nyttig) 4 3.2: Deltakernes vurderinger av effekter av bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = i liten grad, 6 = i stor grad) 5 3.3: Deltakernes innstilling til påstander om konsekvenser av Bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = helt uenig, 6 = helt enig) 6 3.4: Deltakernes oppfatning av tidsbruken i Bygdekompasset i kurset totalt, inklusiv hjemmearbeid (prosent) 7 3.5: Deltakernes oppfatning om kurset har svart til deres forventninger (prosent) 8 3.6: Deltakernes hovedkarakter av kurset og helhetsvurdering av veilederne sett i forhold til den enkelte veilederen 9 TABELLER Tabell side 2.1: Kjønnsfordeling 2 2.2: Aldersfordeling 2 2.3: Yrkesstatus 2 2.4 Hvilke informasjonskanaler 3 2.5: Deltakelse i bygdekompasset alene eller sammen med andre 3 3.1: Utviklingsvei som oppgis som viktigst i følge handlingsplanen til deltakerne 8 3.2: Vil du anbefale Bygdekompasset til andre 9

1. BYGDEKOMPASSET Bygdekompasset (BK) ble igangsatt som et pilotprosjekt i trøndelagsfylkene, med første utprøving sommeren 2002. BK er opprinnelig et svensk kurskonsept (Bondeföretagaren), med formål å gjøre den svenske bonden klar for det europeiske landbruksmarkedet. I Sverige deltok 10.000 bønder, og tiltaket betegnes som svært suksessfullt. Norges bondelag har adoptert det svenske kurskonseptet, og Trøndelag har vært testregion fram til april 2003. Blir erfaringene gode, skal BK tilbys som et nasjonalt utviklingskonsept for mindre bedrifter og gårdsbruk fra høsten 2003. Kursene gjennomføres som en studiering, men i motsetning til tradisjonelle studieringer har hvert kurs en veileder som har grunnkompetanse i såkalt prosessveiledning. 1 1.1 Avgrensing og formål NTF har våren 2003 gjennomført en evaluering av BK. Det er gjennomført både en deltaker- og veilederevaluering. Hovedmålet med evalueringene har vært å vurdere om BK er et konsept som bør videreføres. Dernest har målet vært å se på forbedringsområder både når det gjelder selve konseptet og veilederutdanningen. I denne evalueringen er det ikke mulig å si noe om selve BK er en suksess eller ikke, til det har det gått for kort tid etter BK-kursene. Vi har altså ikke mulighet til å si om BK-deltakerne er bedre rustet til å møte framtidige endringer enn andre. Det vi prøver å si noe om er om deltakerne og veilederne opplever at selve konseptet fungerer og hva som gjør at det fungerer og hva som kan forbedres. 1.2 Gjennomføring Datainnsamlingen til deltakerevalueringen er gjennomført ved hjelp av et spørreskjema. De fleste kursene var fullført når evalueringen ble gjennomført derfor ble skjemaene sendt i posten til deltakerne. Dersom det skal gjennomføres evalueringer i fortsettelsen bør det avsettes tid ved kursavslutning til å fylle ut skjemaene, dette for å øke svarprosenten. Spørreskjemaene fokuserer i hovedsak på å gi en vurdering av: studiemateriellet (kvalitet, stoffmengde, tilgjengelighet) og studieformen (gruppedynamikk/samarbeid, veileders rolle) Veilederevalueringen ble gjennomført ved at ti veiledere ble intervjuet. Fokuset der var veilederutdanningen og praktiske erfaringer og råd.

2. DELTAKERNE Det ble sendt ut 280 skjema og vi fikk svar fra 145, dermed blir svarprosenten 52. En del av de som var på adresselisten hadde ikke fullført BK derfor vil den reelle svarprosenten være høyere enn 52, men vi vet ikke det nøyaktige antallet deltakere som har fullført. I dette underkapittelet vil vi kort presentere bakgrunnen til respondentene. 2 Tabell 2.1: Kjønnsfordeling Kjønn Antall Prosent Kvinne 53 37,3 Mann 89 62,7 Total 142 100,0 Tabell 2.1 viser at det er en overvekt av menn som har svart på spørreskjemaet, 67,2 % menn og 37,3 % kvinner. Tabell 2.2 under viser aldersfordeling på utvalget. Tabell 2.2: Aldersfordeling Alder Antall Prosent Under 30 år 8 5,5 30 39 år 43 29,7 40 49 år 52 35,9 50 år eller eldre 42 29,0 Total 145 100,0 Det er færrest deltakere under 30 år som har svart på spørreskjemaet (tabell 2.2). Det er relativ lik fordeling av respondenter i aldersgruppene 30 39 år, 40 49 år og 50 år eller eldre. Det vil si at rundt 30 % havner i hver av disse aldersgruppene. Tabell 2.3: Yrkesstatus Yrkesstatus Antall Prosent Gårdbrukere 126 88,1 Annen næringsdrivende 18 12,6 Lønnsmottaker 38 26,6 Under utdanning 1 0,7 Annet 6 4,2 Total 189 132,2 Tabell 2.3 viser yrkesstatusen til de som har svart på spørreskjemaet. Flere av respondentene har flere jobber, derfor er antallet (189) høyere enn antallet som har svart på

3 spørreskjemaet (145). Hovedvekten av respondentene er gårdbrukere, 88,1 % (126), mens 26,6 % (38) er lønnsmottakere (ansatte) og 12,6 % (18) har krysset av for at de er annen næringsdrivende. I tabellene 2.3 og 2.4 regnes prosentene av antall skjema, derfor blir summen høyere enn 100. 2.1 Informasjon om og deltakelse i Bygdekompasset Respondentene fikk spørsmål om hvordan de fikk informasjon om BK som fikk dem til å melde seg på kurset og om de deltok alene eller sammen med ektefelle eller andre i bedriften. Dette blir omhandlet i tabell 2.4 og 2.5 nedenfor. Tabell 2.4: Hvilke informasjonskanaler Informasjon Antall Prosent Fikk skriftlig info/ omtale i presse og media 49 34,3 Fikk info på infomøte 51 35,7 Fikk info ved direkte forespørsel 42 29,4 Fikk info gjennom andre kanaler 23 16,1 Total 165 115,5 Tabell 2.4 viser at flesteparten (35,5 %) fikk opplysninger om BK på informasjonsmøte. Respondentene har fått informasjon på flere ulike måter og har kunnet krysset av på flere ulike informasjonskanaler. Derfor er antallet større (165) enn antall respondenter (145). 34,3 % fikk skriftlig informasjon eller omtale i media, mens 29,4 % fikk informasjon ved direkte forespørsel. 16,1 % opplyser at de har fått informasjon via andre kanaler. Tabell 2.5: Deltakelse i bygdekompasset alene eller sammen med andre Deltakelse Antall Prosent Alene 48 35,0 Sammen med ektefelle/samboer 81 59,1 Sammen med andre i bedriften 8 5,8 Total 137 100,0 65,0 % av respondentene tok BK sammen med ektefellen eller andre i bedriften, i følge tabell 2.5. De resterende 35,0 % tok kurset alene.

3. DELTAKERNES VURDERINGER I det videre vil vi se på deltakernes vurderinger av BK. Vi velger også å sammenligne vurderingene av de som har deltatt på kurset alene med de som har deltatt sammen med ektefelle eller annen. 4 Alene Sammen 6 5 Gjennomsnitt 4 3 3,39 3,23 4,01 3,86 4,10 3,88 3,67 3,63 4,26 3,98 3,73 4,15 3,75 4,25 2 1 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Figur 3.1: Oppfatning av nytteverdi i kapitelene i deltakerpermen fordelt på de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med ektefelle eller andre i bedriften (Gjennomsnitt, 1 = lite nyttig, 6 = svært nyttig) Figur 3.1 viser deltakernes meninger om nytteverdien i de ulike kapitlene i deltakerpermen. Kapitlene omhandlet følgende: Kapittel 3. Omverdenen Kapittel 4. Livskvalitet og bedriften Kapittel 5. Bedriften og ressursene Kapittel 6. Økonomisk analyse Kapittel 7. Sterke og svake sider Kapittel 8. Utviklingsveier Kapittel 9. Forretningsidé og mål Det er ingen kapitler som peker seg særlig jf. figur 3.1. Samtlige kapitler ligger rundt fire, som er på den øvre delen av skalaen. Respondentene utrykker altså at kapitelene var relativt nyttig for dem. Kapittel 3 omverdenen er det kapitelet som skårer lavest av respondentene. Men forskjellen mellom kapittel 3 og de øvrige er ikke dramatisk stor. Det kommer også fram i figur 3.1 at de som har tatt BK alene gjenom-

5 gående (foruten kapittel 6; økonomisk analyse) uttrykker at kapitlene er mindre nyttige for dem enn det de som har tatt kurset sammen med ektefelle eller andre i bedriften. Forskjellen mellom disse to gruppene er ikke veldig stor, men særlig for kapittel 8 og 9 er det en markert forskjell. Alene Sammen 6 5 Gjennomsnitt 4 3 3,87 3,32 3,30 2,96 3,89 4,24 4,11 3,98 2 1 Forbedringstiltak Ideer til nye utviklingsveier Nyttig på lengre sikt Helhetsinntrykket av kursleder(ne) Figur 3.2: Deltakernes vurderinger av effekter av bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = i liten grad, 6 = i stor grad) På spørsmål om hvor trolig det er at respondentene vil iverksette forbedringstiltak i bedriften som direkte følge av erfaringer/kunnskap fra kurset, har de som deltok alene på kurset gjennomsnittlig skåret 3,3 på skalaen, mens de øvrige respondentene har skåret 3,87 på den samme variabelen. Denne forskjellen er stor og uttrykker følgelig at de som har deltatt på kurset sammen med ektefelle eller annen i bedriften opplever det som mer trolig at de vil gjennomføre forbedringstiltak som følge av kurset. Forskjellene mellom gruppene er ikke like stor for de øvrige variablene i figur 3.2. Når det gjelder om kurset har bidratt til at en har kommet videre med idéer til nye utviklingsveier for egen bedrift, uttrykker respondentene at dette er tilfelle i en moderat grad. Respondentene har lagt seg litt under midten av skalaen. Respondentene opplyser imidlertid at kurset og utarbeidelsen av handlingsplan i relativ stor grad vil være nyttig for dem. Helhetsinntrykket av kurslederne er også relativ godt blant kursdeltakerne. Her er hele skalaen benyttet, tre (2,2 %) har krysset av på 1 (lite godt) mens tolv (8,8 %) har krysset av på 6 (svært godt) Respondentene ble bedt om å ta stilling til seks påstander om BK og gradere hvor enig de var i påstanden på en skala fra en til seks, hvor en er helt uenig og seks er helt enig. Påstandene var:

6 Påstand 1. Jeg hadde tilstrekkelig informasjon om bygdekompasset, så jeg visste hva jeg gikk til da kurset startet Påstand 2. Kurset har gjort at jeg har blitt mer bevisst og reflektert og dermed en bedre bedriftsleder Påstand 3. Prosessen jeg har gjennomgått i kurset er av større nytteverdi enn selve handlingsplanen som ble utarbeidet Påstand 4. Metodikken med gruppeprosess var fremmed og gjorde meg usikker Påstand 5. Kurset har gitt meg et mer bevisst forhold til bedriftens sterke og svake sider, noe jeg utnytter når jeg planlegger for framtida Påstand 6. Det er en fordel at flere personer fra hver bedrift deltar sammen i Bygdekompasset Hvor enige respondentene er i påstandene vises i figur 3.3. Alene Sammen 6 5,46 5 4,30 4,44 Gjennomsnitt 4 3 2,87 2,94 3,33 3,77 3,85 3,80 3,97 2 2,02 2,17 1 Påstand 1 Påstand 2 Påstand 3 Påstand 4 Påstand 5 Påstand 6 Figur 3.3: Deltakernes innstilling til påstander om konsekvenser av Bygdekompasset (gjennomsnitt, 1 = helt uenig, 6 = helt enig) Det er særlig påstand 4 som skiller seg ut i figur 3.3. Påstand 4 er den eneste påstanden hvor det må betraktes som positivt med en lav skår. Kursdeltakerne er uenige i at metodikken med gruppeprosess var fremmed og gjorde dem usikker. De er også relativt uenige i påstanden om at de hadde tilstrekkelig informasjon om BK slik at de visste hva de gikk til. Respondentene er i stor grad enige i påstanden om at det er en fordel at flere personer fra hver bedrift deltar sammen i BK. Her er det imidlertid en stor forskjell mellom innstillingen til de som deltar alene i kurset og de øvrige kursdeltakerne. For de øvrige påstandene er respondentene verken enige eller uenige i disse. Det er en relativt stor forskjell mellom svarfordelingen mellom gruppene (alene og sammen) for påstand 2 og 3, hvor de som har deltatt alene i BK er mindre enig i at

7 kurset har gjort dem mer bevisst og reflektert og dermed en bedre bedriftsleder, samt i at prosessen som er gjennomgått i kurset er av større nytteverdi enn selve handlingsplanen som ble utarbeidet. 50 Alene Sammen Total Prosent 40 30 20 10 0 39,1 38,5 34,3 31,9 32,1 26,1 18,2 19,6 14,3 11,0 10,2 8,7 4,3 4,4 3,6 1,5 2,2 0 For mye tid 2 3 4 5 For lite tid Figur 3.4: Deltakernes oppfatning av tidsbruken i Bygdekompasset i kurset totalt, inklusiv hjemmearbeid (prosent) Flertallet av respondentene oppgir i følge figur 3.4 at de hadde brukt litt for liten tid på kurset, 76,6 % har plassert seg på den øvre delen av skalaen. Figur 3.4 viser også tydelig at det er en forskjell mellom de som har deltatt på kurset alene og de som har deltatt sammen med andre, hvor førstnevnte gruppe opplever i lavere grad at de brukte for lite tid.

8 Alene Sammen Total 50 40 35,6 Prosent 30 20 20,0 16,3 14,6 18,5 16,1 31,4 29,3 22,2 22,8 22,6 10,9 11,1 11,1 10 6,5 6,5 4,4 0 I liten grad 2 3 4 5 I stor grad 0,0 Figur 3.5: Deltakernes oppfatning om kurset har svart til deres forventninger (prosent) Figur 3.5 viser at flertallet av respondentene mener at BK i relativ stor grad svarte til deres forventninger. Imidlertid ser en også at hele 20 % av deltakere som ikke var sammen med ektefelle eller andre fra bedriften, mener at kurset i liten grad har svart til forventningene. Tabell 3.1 Utviklingsvei som oppgis som viktigst i følge handlingsplanen til deltakerne Prosent Videreutvikle dagens drift med dagens produksjoner 50,3 Hente mer inntekt utenfor bruket (lønnet arbeid) 4,8 Å utvikle tilleggsnæringer på bruket 19,3 Starte ny husdyrproduksjon/jordbruksproduksjon 1,4 Avvikle egen produksjon på bruket 2,1 Selge bruket 0,7 Annet 3,4 Ikke svart 17,9 Total (n) 100,0 (145) Det å videreutvikle dagens drift med dagens produksjoner er den utviklingsvei som flest oppgir som viktigst i deres handlingsplan (tabell 3.1). 50,3 % oppgir dette, mens 19,3 % sier at det å utvikle tilleggsnæringer på bruket er den viktigste utviklingsvei.

9 Tabell 3.2: Vil du anbefale Bygdekompasset til andre Anbefaling Antall Prosent Ja 94 67,6 Nei 9 6,5 Vet ikke 36 25,9 Total 139 100,0 Tabell 3.2 viser at 67,6 % vil anbefale andre til å ta BK. Bare 6,5 % vil ikke gjøre dette, mens 25,9 % ikke vet om de vil anbefale kurset til andre. Dersom en lager en gjennomsnittsskår av spørsmålene 6, 7, 8, 9 og 10 i spørreskjemaet får en en "hovedkarakter" for den enkelte deltakerens kursvurdering. Denne karakteren kan variere fra én til seks, hvor én er dårligst vurdering og seks er best. I materialet vårt ser en at hovedkarakteren varier fra 1,2 til 5,3 og at gjennomsnittet ligger på 3,9. Det er 13 % av deltakerne som har gitt BK en hovedkarakter under 3,0 og det er 10 % som har en verdi fra 5,0 og over. Dersom en lager en slik hovedkarakter for hver enkelt veileder ut fra svarene som deltakerne har gitt ser en at den varier fra 3,1 til 5,1. Mange veiledere har bare hatt en gruppe og fra en del grupper er det få som har svart derfor er det for få svar bak tallene for en del veiledere til å bruke dette ukritisk. I figuren under er denne hovedkarakteren og helhetsvurderingen av veilederen satt inn i samme figur. Hovedkarakter og helhetsinntrykket av veilederne 6 5 4 3 2 Hovedkarakter Helhetsinntrykket av veilederne 1 20 17 22 12 2 7 3 21 4 15 23 1 14 19 16 10 11 8 18 9 5 24 6 13 Veiledere Figur 3.6: Deltakernes hovedkarakter av kurset og helhetsvurdering av veilederne sett i forhold til den enkelte veilederen

Det er ingen tvil om at veilederen har stor betydning for hvordan den enkelte deltakeren opplever BK. I figur 3.6 er veilederne sorter etter stigende helhetsvurdering. Det figuren viser er at selv om det er enkelte avvik så er det i stor grad samvariasjon mellom hovedkarakteren og helhetsvurderingen av veilederne. 10

11 4. VEILEDEREVALUERINGEN 4.1 Bakgrunn for veilederevalueringen Prosjektgruppen for BK ønsket at vi skulle gjøre en kort evaluering av prosessveilederkurset som ble gjennomført i forkant av BK samt gjennomføre en oppsumming av erfaringene fra veilederne. Denne evalueringen har tre vinklinger: 1. Hvordan har veilederne opplevd prosessveilederkurset. 2. I hvilken grad har prosessveilederkurset bidratt til utførelsen av veiledningen av BK. 3. Praktiske erfaringer som veilederne har gjort seg. 4.2 Gjennomføringen av veilederundersøkelsen Det ble gjort et utvalg av informanter som har gjennomført prosessveilederkurset og som har praktisert som veileder i kurset. Ti informanter er intervjuet. Dette antallet ble bestemt ut fra tidsmessige og økonomiske ressurser, men også ut fra den informasjonen informantene gav. Svarene var rimelig samstemte, noe som betyr at flere informanter ikke ville gitt særlig mye ny informasjon. Thagaard (1998) hevder at man når et metningspunkt når det gjelder størrelse på utvalget. Det er innholdet som bestemmer når man har nådd metningspunktet, ikke antall informanter i seg selv. Når man opplever at nye informanter ikke har noe nytt å bidra med, har man nådd dette punktet. Det er altså en skjønnsmessig vurdering som ligger bak avgjørelsen om at metningspunktet er nådd, dvs. ikke særlig mye ny informasjon fra nye informanter. Intervjuene med informantene ble gjennomført på telefon. Listene over informantene ble gjort tilgjengelig fra oppdragsgiver, som også sendte e-post til samtlige. Dette ble gjort for å opplyse om hensikten med undersøkelsen samt at de var forbredt på å bli intervjuet. Samtlige ble stilt de samme spørsmålene. For noen spørsmål ble de bedt om angi på en skala fra én til syv slik at det blir enklere å trekke ut de sentrale tendensene i materialet. 4.3 Informasjon fra intervjuene Informantene opplyste at arbeidsmengden i kurset var avhengig av hva de la inn av innsats i kurset. Majoriteten av informantene mente at arbeidsmengden var overkommelig. Enkelte påpekte at det var lite nytt og derfor lite arbeidskrevende. Dette kom naturlig nok an på hvilken bakgrunn informantene hadde. Det samme er tilfelle for opplevelsen av vanskelighetsgraden av kurset. Noen mente det var enkelt, mens andre opplevde det mer utfordrende. Det var ingen som mente at prosessveilederkurset var i overkant arbeidskrevende eller utfordrende med hensyn til vanskegrad. På en

12 skala fra én til syv, hvor én er svært lite arbeidskrevende og syv svært arbeidskrevende plasserte samtlige seg på midten eller den nedre delen av skalaen. I et tilsvarende mønster plasserte informantene seg ved angivelse av vanskegrad. Det vil si at nær sagt samtlige informanter mente at det var passe eller relativ lav vanskegrad i prosessveilederkurset. Når det gjelder i hvilken grad informantene var tilfreds med kurset, uttrykte de en måtelig tilfredshet. På skalaen plasserte flesteparten seg i midten, men det var enkelte som plasserte seg i den øvre delen av skalaen. Det ble påpekt at kurset i og for seg var interessant, men at ikke alt var like relevant for deres senere utøvelse som veiledere i BK. Så godt som samtlige informanter påpekte at generell organisasjonsteori fikk i overkant stor plass i kurset. Informantene så ikke alltid relevansen med eksempler fra store, internasjonale organisasjoner med tanke på deres egen prosessveiledning i BK. Flertallet savnet flere eksempler som konkret omhandlet "landbruket i Nord-Trøndelag" som en informant uttalte. Prosessveilederkurset var for mange på et for overordnet nivå i forholdt til det de selv følte behov for. Prosessveiledning og organisasjonsteori med eksemplene fra store organisasjoner, innehar elementer som en trenger i prosessveiledning, men det ble uttrykt som et savn at det ikke var flere konkrete eksempler fra den konteksten informantene befinner seg i. En informant trakk fram at det hadde vært ønskelig med mer fokus på én til én veiledning, og prosessveiledning i mindre organisasjoner, med kanskje bare to eller tre personer. Det er enmanns- og småbedrifter som er karakteristisk for landbrukssektoren og informantene uttrykte ønske om en nærmere sammenheng mellom kurset og praksisfeltet. Mange av informantene savnet flere konkrete eksempler på veiledningsmetoder og problemstillinger knyttet til veiledningssituasjoner. En informant savnet også "triks" om hvordan man kommer videre i fastlåste situasjoner. "Hva gjør og sier man når man kommer opp i slike situasjoner?" Det som informantene trakk fram som positivt, var særlig møte med de andre studentene som deltok i kurset. Den erfaringsutvekslingen med "likesinnede" som de fikk anledning til gjennom kurset ble sett på som nyttig og praksisnært. Også casegjennomgangene ble sett på som viktige selv om også casene ble sett på som overdrevent komplekse og vanskelige sett i forhold til de problem og utfordringer informantene opplevde i BK. Bevisstgjøringen av hvilken rolle en har som veileder og de ulike veilederrollene, ble opplyst å være nyttig og nødvendig. I tillegg ble erfaringene fra Sverige trukket fram som viktig og nyttige. Selv om informantene ikke mente at alt i kurset var like relevant i forhold til deres egen veiledning i BK mente flertallet at det var nyttig å ha gjennomført kurset. Det ble sett på som et fundament og gav en trygghetsfølelse i forhold til deres egen veilederrolle i BK. Likeså var det enkelte som opplyste at de ikke hadde tatt på seg veiledningsansvaret i BK uten å ha gjennomført kurset. På spørsmål om prosessveilederkurset var nødvendig for egen veiledning i BK, skilte informantene litt lag. Enkelte mente at de for sin egen del kunne greid veilednings-

13 rollen uten prosessveilederkurset. Dette begrunnet de ut fra sin egen bakgrunn, men trodde likevel at de fleste ville ha nytte av et slikt kurs. Andre informanter vektla at kurset ga det nødvendige utgangspunkt for å veilede BK. Flere påpekte at en fikk direkte nytte av arbeidsmetodene som ble brukt i kurset i veiledningen av deltakerne i BK. Gruppekontrakter og diskusjoner rundt dette ble uttrykt som noe av det mer nyttige i prosessveilederkurset sett i forhold til den praktiske utførelsen av veiledningen i BK. Når det gjelder informantenes vurdering av egen veilederrolle, mente flertallet at det gikk rimelig bra. Selvfølgelig opplevde de en viss usikkerhet i startfasen, men tilbakemeldingene ble opplevd som positive. Materiellet i veileder- og deltakerpermene ble på den ene siden opplyst å ha for lite konkrete eksempler og på den andre siden som for omfattende. Det var vanskeligere å opprettholde "trøkket" når veiledningsperioden gikk over lengre tid og med lang tid mellom hver samling/møte. Noen informanter trakk fram at selve veiledningssituasjonen i BK var mer tidkrevende enn først forventet. I tillegg var det vanskelig å avtale tidspunkt som passet slik at det ofte gikk lange perioder mellom hver veiledningsseksjon. Dette gjorde veiledningssituasjonen komplisert og gjorde det vanskelig å opprettholdet fremdrift og "trøkk". Det ble etterlyst konkrete eksempler på hva de da skulle gjøre. En informant trakk fram et mer organisatorisk/administrativt problem i forhold til veilederne i BK. Det ble ikke opplyst hva som var kjøregodtgjørelse og hva som var lønnsutbetaling. Dette problemet ligger utenfor denne evalueringens mandat, men slike innspill kan være med å videreutvikle BK. Det ble også uttrykt at BK er svært hensiktmessig som prosess og at det ikke er forelesninger eller rådgivning. Derfor mente informantene også at prinsippet om prosessveiledningskurs er riktig, men at ikke alt i kurset var relevant for den oppgaven de skulle utføre i BK. Det kommer klart fram fra intervjuene at det er en uoverensstemmelse mellom forventning og utbytte for deltakerne på prosessveilederkurset. Det har vært en forventning om at prosessveilederkurset skulle være nært knyttet til BK og dermed ha innhold som er direkte knyttet til det praksisfeltet veilederne skulle operere i senere. Enkelte av informantene opplyste at de var klar over at kurset var et generelt kurs som gikk på generell veiledning i prosesser. En informant opplyste at hun var klar over at det var et skille mellom kurset og BK, men at så lenge det er sterkt knyttet opp mot BK, ville det vært nyttig med en nærmere tilknytting til det. En informant mente at istedenfor et prosessveiledningskurs, hadde det vært mer hensiktsmessig med en samling med gjennomgang av materialet i BK. Denne informanten mente at en rendyrking av prosessveiledningsrollen, samt en to dagers samling hvor veilederne samles og utveksler erfaringer og kunnskap, lettere kunne gi den praksiskunnskapen informantene trenger.

14 Det informantene samlet trekker fram, er et ønske om at prosessveilederkurset bør inneholde mer stoff og kunnskap knyttet til metoder og arbeidsteknikker i forhold til veiledningssituasjoner og mindre generell teori. En informant trakk fram at en behøver mer kunnskap om hvordan folk tenker og mindre om organisasjonsutvikling. I forbindelse med dette trakk en annen informant fram at kursansvarlige i kurset kunne ha kompetanse fra sosionom- eller barnevernspedagogutdanningen, som etter denne informantens mening, innehar den veiledningskompetansen som veilederne i BK trenger. 4.4 Praktiske råd og erfaringer fra veilederne Informasjonen i dette delkapitlet er delvis hentet fra en samling som veilederne hadde om bord på Hurtigruta og i Kristiansund 10. og 11. juni 2003. Det var mange som hadde gjort erfaringer og hadde råd å komme med, men hovedinntrykket var at det var relativt få fellestrekk. Noen fellestrekk var det likevel. Det første er tidspunket på året som en bør gjennomføre BK på. Alle var enig om at ettersom BK er arbeidskrevende, er det viktig å finne en tid på året det ikke er alt for mye annet som foregår. Ettersom det er personer knyttet til landbruket som i stor grad har deltatt, vil det si at det tidspunktet på året det er mest gunstig er etter høstonna (kanskje også etter elgjakta) og før våronna. I praksis vil det for de fleste si mellom 5. oktober og 15. april, med en pause fra 15. desember til 10. januar. De aller fleste har gjennomført samlingene på kveldstid, dermed er det ikke ønskelig å gjennomføre lengre økter enn ca. 3 timer. Med 20 timer i fellesskap fører det til at en trenger sju kvelder på å komme gjennom stoffet. Dersom en treffes hver 14. dag blir total gjennomføringslengde på ca. 3 måneder. Det er viktig å finne en intensitet som er passe. På den ene siden må det være så lenge mellom treffene at deltakerne får mulighet til å forberede seg, mens på den andre side bør det ikke være så lang tid mellom treffene at en "glemmer" det en holder på med. Det finnes også andre måter å organisere treffene på, enten som 1-dagssamlinger eller som helgesamlinger, men det er i så liten grad forsøkt at det er vanskelig å komme med klare anbefalinger om den ene måten er bedre enn den andre. En fordel med lengre (og dermed færre) økter er at en da står litt friere i forhold til å justere tidsbruken på hvert enkelt delkapittel i forhold til deltakernes interesser. En kan da bruke kortere tid på tema som fenger lite, mens en bruker lengre tid på tema som deltakerne er opptatt av. En annen erfaring som ble diskutert en del var gruppesammensetningen. Flere mente at det var best med grupper som var heterogene, også informasjonsutvekslingen ble bedre når deltakerne i gruppen hadde ulike produksjoner. Svenskenes råd i så måte var at enten burde gruppen være helt homogen f.eks. bare melkeprodusenter, ELLER så burde gruppen være veldig heterogen hvor mange ulike produksjoner (og dermed erfaringer) var samlet. Svenskene mente også at det i slike grupper var svært gunstig med deltakere som kom fra annen næringsvirksomhet enn landbruket. Ettersom ett av hovedtemaene i BK er "det gode liv på bygda", er det selvsagt at deltakerne har nær tilknytning til bygda selv om de ikke kommer fra landbruket.

15 I forhold til materiellet var det til dels sprikende oppfatninger. Alle var enig om at det var viktig å ha slike permer, men mange syntes at permene var for omfattende og inneholdt for mye stoff. Dersom en heller litt til det svenskene har erfart, blir dette bedre når veilederne blir litt mer erfarne. Veilederne vil få større selvtillit og dermed i større grad frigjøre seg fra innholdet i permene. Den enkelte veilederen supplerer med sitt eget stoff, og blir mindre redd for å hoppe over deler. En annen observasjon i forhold til permene, var at det virket som om det ble sett på som bedre å utviklet ny næringsvirksomhet enn å videreutviklet den produksjonen en holder på med. I permene er lite stoff om hvordan en kan utvikle det en holder på med. De fleste var enige om at kapitlet 3 "omverden" var det viktigste, men mange syntes at det var vanskelig. En av grunnene til at dette kapitlet oppleves som vanskelig er at mange bønder i dag ikke føler at de har noen kunder unntatt Tine og Norsk kjøtt mange bønder har ikke noe forhold til sluttkunden. Flere var også inne på at kapittel 6 "økonomisk analyse" var vanskelig. Flere av skjemaene i dette kapitlet var vanskelig å bruke for andre enn de med regnskapsprogrammet Duett. Fra f.eks. programmet Agro Økonomi Regnskap er det ingen rapport som tilsvarer næringsoppgaven, dermed blir det vanskelig å gjennomføre de enkle analysene som ligger inne i permene. Andre mener at det bør fokuseres på å finne ut om deltakerne har tilstrekkelig med økonomisk informasjon om egen bedrift, og til det formålet fungerer kapitlet. Uansett virker det som om innholdet i permene bør tilpasses veilederens erfaringer og deltakernes behov. Noen peker på at det kunne være ønskelig at veilederpermen ble en ren metodisk/ didaktisk perm, eller i det minste at det ble litt flere tips om f.eks. hvordan få folk til å åpne seg. Til slutt kan en trekke fram noen ord som er viktig å ta med: EMPATI, YDMYKHET og ÆRLIGHET. Med empati menes at en skal bry seg; "Å gå på besøk uten å innvadere!" Ydmykhet ble brukt i forhold til at alle deltakerne har ett eller annet å bidra med, et hvert menneske kan mer enn andre om enkelte tema/evner. Ærlighet virker kanskje selvfølgelig, men det er viktig å ta det med likevel. I denne sammenhengen er det like viktig at en ikke prøver å skjule den kunnskapen en selv besitter, som å skryte av ting en ikke behersker.

5. OPPSUMMERING Denne undersøkelsen beskriver deltakerne og veilederne i BK sin oppfatning av kurset og hva de mener må forbedres i BK og hva som fungerer. Resultatene viser at det er hovedsakelig tre element som er viktig for at BK skal fungere hensiktsmessig: (1) studiematerialet, (2) veilederen og (3) gruppedynamikk. Deltakervurderingene av studiemateriellet er relativ positiv. Imidlertid er veilederne mer kritisk til dybden og omfanget i enkelte av kapitlene. Det er hovedsakelig kapitlene tre og seks som veilederne trekker fram og hvor de ønsker forbedringer. 16 Helhetsinntrykket av veilederne er positivt og det viser seg at deltakernes utbytte av BK avhenger mye av veilederen. Opplæringen av veiledere er derfor viktig. Veilederne opplyste at prosessveilederkurset inneholdt for mye generell organisasjonsteori og for få konkrete eksempler og problemstillinger knyttet til veiledningssituasjonen. Når det gjelder veiledernes erfaringer med sitt arbeid i BK så uttrykte de at det er viktig med empati, ydmykhet og ærlighet i prosessen. Flere av veilederne mente at det er viktig med heterogene grupper. Erfaringene fra Sverige viser at enten burde gruppen være helt homogen eller veldig heterogen hvor mange ulike produksjoner (og dermed erfaringer) var samlet. Dessuten kommer det fram at det er viktig å gjennomføre BK en tid på året det ikke er alt for mye annet som foregår, samtidig som en må finne en intensitet som er passe. Resultatene i denne undersøkelsen indikerer også at BK blir mest fruktbart dersom en deltar sammen med ektefelle eller andre fra bedriften og ikke alene. Det er sannsynlig at frafallet fra BK reduseres ved at deltakerne informeres bedre om hva BK handler om og hva som kreves for å gjennomføre kurset.