LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING Innledning Forening for autoimmune leversykdommer 22.9.2017 Bennedichte C. R. Olsen bennedichte.olsen@hioa.no
Likemannsarbeid og mestring Få hjelp til å forstå situasjonen Bidra til håp og tro på at løsninger finnes Understreke at det er verd å satse
En kvinnes møte med en likemann Det var helt utrolig. Jeg snakka med henne som om hun var en gammel bekjent. Da hun sa at hun forsto hvordan jeg hadde det, at hun kjente seg igjen i det jeg fortalte, da kjente jeg at tårene pressa på. Kanskje gråt jeg litt, jeg husker ikke akkurat. Men jeg husker hvor godt det var, som å komme hjem på en måte. Olsen 1998:3
Jeg måtte finne noen, noen som hadde vært gjennom dette før En nyoperert nyrepasient, senere deltaker på ett av mine kurs
Hva om en person med en autoimmun leversykdom finner fram til deg? Hvem er det han da møter?
Dine erfaringer PRESENTASJON GJENNOM BILDER Hva om noen finner fram til deg? HVEM ER DU? Hva har du å tilby? Hva tror du vil gjøre deg til en god likemann?
Likemannsarbeid - sentrale ingredienser Likemannsarbeid : organisert samhandling mellom folk som opplever å være i samme livssituasjon. Ment å være en hjelp, støtte eller veiledning Baserer seg på folks egenbaserte erfaringer
Samme livssituasjon Fokus på det egenbaserte likemannsarbeidet bygger på likeverd og baserer seg likemennenes egenbaserte erfaringer
Egenbaserte erfaringer Hvordan har du bearbeidet det trasige i å få en alvorlig diagnose? Hva kjennetegner de erfaringene du vil dele med andre? Hvorfor er dine erfaringer verd å lytte til? Hva vil være en hensiktsmessig måte å dele erfaringene?
Sentrale behov for de aller flest når de vært gjennom en alvorlig livshendelse Finne ut av ting Få informasjon og kunnskap om det som er utfordrende i egen livssituasjon, hva enten det er tale om sykdom eller noe annet Takle hverdagen Ha noen å dele egne erfaringer med Ha en medgåer i vanskelige situasjoner. En som er der
Likemannen er en medgåer
Ulike former for likemannsarbeid Telefontjenester Besøkstjenester i institusjon og i hjemmet Trim- og turgrupper Samtalegrupper, sorggrupper, selvhjelpsgrupper Ulike former for samlinger: fokus på familie, pårørende, diagnose. Medlemsmøter Mestringskurs Nettforum. E-postutveksling
Uansett form for likemannsarbeid... Likemannen skal ha fått sine egne kritiske opplevelser så mye på avstand at vedkommende kan møte andres utfordringer uten selv «å bryte sammen». Innse at det å få avstand til egne kritiske opplevelser oftest krever tid. Forstå at egenbaserte erfaringer ikke uten videre er det samme som erfaringskompetanse
Erfaringskompetanse Vi har alle erfaringer på ulike områder. For at erfaringer skal kunne brukes i likemannsarbeidet, må det ligge en bearbeiding og refleksjon til grunn.
Kompetanse er å omsette kunnskap på rett måte til rett tid Likemannskompetanse stiller krav/forventninger til likemannen
Forventninger til deg som likemann Du skal ha egenbaserte erfaringer Du skal ha avstand til de mest frustrerende erfaringer. Ikke bli overveldet av andres erfaringer Reflektert over egne erfaringer Du skal være en god lytter Fint om du har kunnskap om organisasjonen og kunnskap om hvem som vet hva, både i foreninga og utenfor.
Likemannsarbeid: Å få støtte uten omveier Å ha kjent det på kroppen Bli støttet på egne opplevelser Bli klar over at en ikke er alene Gjensidig forståelse Tore å røpe ting som har vært vanskelig å snakke om Sammenlikne seg med andre Få tilgang på informasjon gjennom erfaringsutveksling
La nye bilder komme til syne Erfaringsutveksling kan gjøre at nye bilder kan komme til overflata. Å møte andre kan gjøre at man ser ting på en annen måte enn tidligere
Taushetsplikten Taushetsplikten er viktig som et moralsk bindeledd mellom deg som likemann og den andre Ikke en juridisk taushetsplikt, men en moralsk plikt Du skal bevare din taushet mens du er likemann og etter at din rolle har opphørt Den taushetsplikten som utarbeides i foreningen bør være enkel.
På bussen treffer du NN som også er med i likemannstjenesten. NN spør om du har hatt noen telefoner fra Per Larsen. Per er en person som ofte ringer, og noen ganger har du opplevd ham som ubehagelig. Du nikker bekreftende på spørsmålet. NN spør: Hva tok han opp med deg? Var han ubehagelig? Hva tror du vil være din mest sannsynlige reaksjon?
Likemannsarbeidets magi Møte Ansvar Grenser Interesse
Likemannsmøtet Et møte mellom mennesker som langt på vei har felles erfaringer Til samme tid er det et møte hvor den ene part likemannen har bearbeidet sine erfaringer og fått egne frustrasjoner og uro på avstand I likemannsmøtet har derfor du som likemann et særlig ansvar
Hvilket ansvar er det tale om? FØRST: Du har IKKE ansvar for den andres liv, du har IKKE ansvar for den andres problemer Du HAR ansvar for å skape en så god ramme rundt møtet som mulig Ditt ansvar er er vise omsorg og gi støtte og veiledning i spørsmål hvor din likemannskompetanse strekker til
Likemannskompetanse er det tale om når dine erfaringer som en person med en autoimmun leversykdom er bearbeidet og underkastet den nødvendige refleksjon er det tale om når du kjenner dine grenser, og når disse grensene er rause nok til å ta i mot et annet menneske er å kjenne egen organisasjon og noen ganger kunne henvise til andre som kjenner et sakskompleks bedre enn du gjør
Inter esse Å ha en interesse Å være interessert Å være interessert krever en aktiv innstilling, er ofte noe som utfordrer Å være interessert er å tore å være i det, i det mellomværet som mellom deg og et annet menneske
Den gode samtalen
Ingen fasit Det er ingen FASIT på hva likemannsarbeid er for noe, og heller ingen fasit på hvordan den gode samtalen gjennomføres. Mennesker er forskjellige, de reagerer forskjellig. Så vel den gode som den vanskelige samtalen blir derfor forskjellige.
I likemannsarbeidet vil en god samtale være en som bidrar til mestring. Mestring er å ha de nødvendige ressurser og kunne gjøre seg nytte av dem i utfordrende situasjoner. Å mestre er å ha et balansert forhold mellom utfordring og tilgjengelige ressurser
Et blikk tilbake: Mestring og mening Forstå hva som står på spill: Kunne sette noen ord på den utfordring en står overfor Ha tro på at det finnes en løsning: En skal ikke ha gitt allerede. En skal se et lys i tunellen Finne det meningsfullt å finne fram til løsninger: Være villig til å stå på for å komme videre. Aron Antonovsky
Kommunikasjon Det er et skille mellom den relasjonelle og den instrumentelle kommunikasjon. At det er et slikt skille, betyr dog ikke at vi som mennesker kun kommuniserer på en ene eller den andre måten. Begge kommunikasjonsformene er alminnelige.
Den instrumentelle kommunikasjonen: En kommunikasjon som ikke bygger på dialog. Kommunikasjonen er kun et middel, og har ikke en sentral verdi i seg selv
I den relasjonelle kommunikasjonen vil blant vår evne til å vise empati overfor den andre være avgjørende. I tillegg til den formelle informasjon i møtet med en bruker vil derfor også formen på informasjonen være avgjørende. Det blir viktig å kunne kombinere det effektive med det affektive. Empatisk kommunikasjon representerer begge deler.
Empatisk kommunikasjon Det emosjonelle element: Evnen vi har til å bli berørt av andres emosjoner. Det kognitive element: Dele følelsen, men ikke overta den, og heller ikke gjøre den til din egen. Det er ikke deg. Det dreier seg om den andre. Mental fleksibilitet: evne til å regulere sine egne følelser. Nødvendig for å kunne agere klokt i situasjonen.
Den vanskelig samtalen og den gode samtalen Mens den gode samtalen ikke nødvendigvis er vanskelig, så vil de vanskelige samtalen også måtte oppleves som god for at den skal fungere godt. Samtalen skal ha som mål å være en støtte for den andre part. Men det ligger i samtalens vesen at det er noe en har sammen.
Den gode samtalen - er ofte en samtale hvor en også kan ta opp det vanskelige. HVA OPPLEVER DERE SOM VANSKELIGE TEMAER?
Refleksjon og sortering Den egenbaserte kunnskapen er et resultat av bevisst refleksjon over de selvopplevde erfaringer man har i livet. I refleksjonen ligger det et sorteringsarbeid. Det gjelder også når vi skal inn i en gode samtale. Hva skal tas opp, og hva skal ikke tas opp?
En likemannsrelasjon bygger på kontakt og kommunikasjon
Vær oppmerksom: Gjennom det non-verbale språket strekker du deg ut til folk. Eller du gjør det motsatte
Kommunikasjon Å kommunisere godt er å lytte på en aktiv måte. Benytt åpne spørsmål, få fram følelser. Be den andre beskrive, ikke svare på Å kommunisere er å se den andre Å kommunisere er å sanse, det vil si å se det som ellers kan være vanskelig å få øye på Vær oppmerksom, gå tilbake og referer til det som allerede er sagt. Få den andre til å utdype. Ikke vær redd for selv å vise følelser.
Oppbygging av den vanskelige samtalen Etabler en god kontakt Vis interesse, tilstedeværelse og empati Ha tid. Slå av mobilen Unngå ledende spørsmål. La den andre fortelle fritt. Vær ikke redd for følelsene På et tidspunkt må samtalen avsluttes. Hvordan få til en god avrunding, dvs. en avrunding som ikke oppleves avvisende?
Lytt! Få fram hva den andre har på hjertet. Lytt aktivt! Det vil si å være interessert og positivt nysgjerrig. Still spørsmål, følg opp det som sies med nye spørsmål og kommentarer La ikke spørsmåla ende opp som et avhør. Kommenter ved å gi illustrasjoner/bilder fra ditt eget liv. Be den andre utdype. Vær konkret om det er mulig.
Hva nå,da? Avklar om det er behov for et nytt møte, en ny samtale over telefon og avklar hvilke faktiske muligheter du som likemann har for å følge opp. Hvem kan vedkommende henvende seg til i foreningen? Skal vedkommende tilbys følgehjelp til noen instanser?
OPPGAVER
Dere blir bedt om å intervjue medlemmer som ønsker å bli likemenn. Hva vil dere vektlegge?
Som forening ønsker dere å starte med hjemmebesøk. Diskuter hva dere skal vektlegge i arbeidet? Hvilke utfordringer kan dere se for dere? Hvilken betydning kan dere se for dere at likemannsarbeidet kan få for dem dere besøker?
Du er på et hjemmebesøk. Du blir tilbudt kaffe og kake, og dere setter dere i stuen. Du blir stilt flere spørsmål og samtalen flyter greit. Ett av temaene som kom opp var økonomien, og han du besøker sier det er dyrt å være sjuk. Så følger følgende utsagn: Hvordan skal det gå med norsk økonomi om vi stadig skal ta imot flyktninger og andre som vil tjene på vår velferdsstat. Burde vi ikke heller bruke mer penger på blant annet pasienter som trenger hjelp? I stedet må vi bruke mye penger på å forebygge kriminalitet som innvandrere begår. Han stiller deg et direkte spørsmål: Er du ikke enig? Hvordan griper du dette an?
Takk for at jeg fikk komme! Tvi tvi med det videre arbeidet. Det er viktig. Husk det! bennedichte.olsen@hioa.no