Årsplan 2002 for SENTER FOR LESEFORSKING

Årsplan 2002 for SENTER FOR LESEFORSKING

INNHALD 1. Presentasjon av Senter for leseforsking...2 2. Mål og strategi.2 3. Operativ plan 2002..3 4. Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområde 11 5. Personal- og organisasjonsplan..13 6. Økonomi.14 Vedlegg: 1. Mål og strategiar for det spesialpedagogiske støttesystemet 2002-2004 2. Mål og strategiar for sektoren språk-, tale-, lese- og skrivevanskar 2002-2004 3. Mål og strategiar for Høgskolen i Stavanger 1999-2001 1

1. Presentasjon av Senter for leseforsking Senter for leseforsking blei etablert som spesialpedagogisk kompetansesenter i 1992. Senteret var då lokalisert ved Stavanger lærarhøgskole, og blei frå 1.1.1995 lagt inn under den nye Høgskolen i Stavanger. Stillingar og driftsmidlar blei frå same tidspunkt overført frå kap 243 til kap 274. Departementet føresette ved overføringa at senterets oppgåver som spesialpedagogisk kompetansesenter skulle førast vidare i same omfang som før høgskolefusjonen. Samtidig vart det føresett at senteret skulle ha oppgåver innan undervisning, forsking og forskarutdanning ved Høgskolen i Stavanger. Senteret har også fått delegert høgskolens knutepunktansvar i Noregsnettet på fagområdet spesialpedagogikk med vekt på lese- og skrivevanskar/dysleksi. Senteret inngår dermed både i det statlege spesialpedagogiske støttesystemet og i høgskolesystemet. Denne kombinerte modellen blei vidareført i samband med stortingsbehandlinga av St. meld. 23 (1997-98). Tanken med ein slik kombinert modell er at forsking og utviklingsarbeid på høgt nivå skal kunne styrke tenestetilbodet overfor kommunane, og på den andre sida, at røynslene frå praksis skal gjere undervisning og forsking meir relevant. Det er såleis ingen motsetnad mellom senterets oppgåver som kompetansesenter og oppgåvene innan høgskolen. Det er inngått ein samarbeidsavtale mellom høgskolen og støttesystemet om dei spesialpedagogiske kompetansesentra som slår fast prinsippa for tilhøvet mellom arbeid innan støttesystemet og høgskolen. Senterets plass i Høgskolen i Stavanger har blitt sterkare fokusert dei seinare åra, ikkje minst fordi høgskolen har som strategi å utvikle seg mot universitet i løpet av dei nærmaste åra. Det spesialpedagogiske fagområdet skal utviklast og styrkjast med tanke på at høgskolen kan søkje om eiga doktorgradsutdanning. Senteret har fått tildelt midlar gjennom Universitetsfondet for Rogaland til stipendiatstillingar og strategiske forskingsprosjekt. 2. Mål og strategi Den kombinerte modellen, dette at senteret som fagmiljø høyrer heime i to system - det spesialpedagogiske støttesystemet og høgskolesystemet gjev spesielle utfordringar av fagleg art. Som ein del av støttesystemet, skal senteret yte landsdekkande spesialpedagogiske tenester overfor utdanningssystemet på kommunalt plan, framfor alt gjennom formidling av kompetanse innan senterets fagområde, lese- og skrivevanskar. Som ein del av ein høgskole, har senteret oppgåver innan undervisning og rettleiing av studentar, forsking og formidling, nasjonalt og internasjonalt. Mål og strategi for senteret, heng såleis saman med mål og strategi i dei systema senteret inngår i. Utfordringa for senteret blir dermed å konkretisere og realisere ulike mål og strategiar på ein slik måte at det ikkje blir ein motsetnad mellom dei, men ein styrke for begge systema. I vedlegg til denne årsplanen er tatt med 1. Mål og strategiar for støttesystemet 2002-2004 2. Mål og strategiar for sektoren språk-, tale, lese- og skrivevanskar 2002-2004 3. Utdrag av strategiplanen for Høgskolen i Stavanger 1999-2001 2

3.Operativ plan for senteret 2002 Senter for leseforsking arbeider innan området lese- og skrivevanskar/dysleksi i eit individog systemretta perspektiv. Arbeidsområdet femner om førebygging og avhjelping av lese- og skrivevanskar både i og utanom utdanningssystemet. Senteret har landsdekkande ansvar for sitt fagområde som del av det spesialpedagogiske støttesystemet og som del av Noregsnettet for høgre utdanning og forsking. Senteret har oppgåver innan undervisning og rettleiing som del av Høgskolen i Stavanger. Som spesialpedagogisk kompetansesenter og som fagmiljø innan høgskolen har Senter for leseforsking til oppgåve 1. å drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høgt nivå i samband med lese- og skrivevanskar/dysleksi. 2. å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse for aktuelle brukargrupper i heile landet. 3. å gje råd i samband med kartlegging og diagnostisering av lesevanskar. Ved meir alvorlege tilfelle av dysleksi, også gje tilbod om diagnostisering. 4. å gje undervisning og rettleiing på sitt fagområde innanfor høgskolens ulike studietilbod. 5. å gje forskarutdanning og rettleiing innan sitt fagområde i samarbeid med universitet og andre forskingsinstitusjonar. Målgrupper for senterets arbeid er i fremste rekkje utdanningssystemet på kommunalt/regionalt nivå og innan høgre utdanning og forsking. Senteret samarbeider med andre kompetansesenter, med universitet og høgskolar, med utdanningskontor og brukarorganisasjonar. Senteret samarbeider også med sentrale styresmakter, slik som Utdannings- og forskingsdepartementet, Sametinget, Læringssenteret og andre. Senteret samarbeider internasjonalt når det gjeld forsking og formidling. Dei tenestene senteret yter blir grupperte under dei tre hovudområda som gjeld for det spesialpedagogiske støtteystemet: 1. Fagleg spesialpedagogisk tenesteyting 2. Innhenting, systematisering og vidareutvikling av spesialpedagogisk kompetanse 3. Formidling av spesialpedagogisk kompetanse Senterets arbeid er både individ- og systemretta, men med hovudvekt på systemretta arbeid. Nedanfor er senterets arbeidsoppgåver i 2002 grupperte etter dei formålskodar som styret har gjort gjeldande for heile støttesystemet. Operativ plan for senteret 2002 er eit styringsinstrument. Planen er ei prioritering og kvantifisering av oppgåver senteret vil arbeide med i komande år. Vektinga av dei ulike tiltaka er gjort skjønnsmessig i form av (delar av) årsverk. Ein samla profil med fordeling på årsverk blir tatt med i form av ein tabell. Senteret tar eit generelt atterhald om at årsplanen kan bli endra ved at det anten kjem til nye tiltak i løpet av året, eller at planlagde tiltak må utsetjast eller avviklast. 3

1 Fagleg spesialpedagogisk tenesteyting 11 Utgreiing, rådgjeving og konsultasjon Senter for leseforsking yter avtalefesta, faglege tenester overfor PP-kontor og/eller i samarbeid med andre kompetansesenter. Desse tenestene har eit avgrensa omfang og vil i første rekkje dreie seg om meir kompliserte og samansette tilfelle av lese- og skrivevanskar, ofte i kombinasjon med andre vanskar. Det kan også bli aktuelt å følgje opp utgreiingar forskingsmessig. Diagnostisering og framlegg til pedagogiske tiltak: Senteret tar i 2002 sikte på arbeide med 15-20 einskildsaker etter tilvising frå og i samarbeid med PP-tenesta der det inngår diagnostisering og framlegg til pedagogiske tiltak. Utgreiingane vil hovudsakeleg bli gjennomførte ved senteret, men det kan også i einskilde tilfelle vere aktuelt at medarbeidarar ved senteret reiser til heimkommunen/skolen i samband med tilbakemelding/drøfting av tiltak. Rådgjeving: Senteret kan, med utgangspunkt i einskildsaker, drøfte generelle sider ved diagnostisering og tiltak med fleire pp-kontor i form av arbeidsseminar. Senteret vil kunne gje generelle råd til PP-tenesta om førebygging og avhjelping av lese- og skrivevanskar. Det meste av denne generelle rådgjevinga vil skje via telefon, men det kan også i enkelte tilfelle vere aktuelt å nytte videokonferansar. Senteret vil vidareføre informasjon og rådgjeving overfor kommunar og fylkeskommunar. Omfang: Om lag 1,5 årsverk 12 Nettverksarbeid Samarbeid med barnehagar, skolar, PP-kontor m.m. Senteret har inngått spesielle samarbeidsavtalar med Stavanger PPT, RSK-regionane i Finnmark, PPT i Alstahaug-regionen og RKK Nord-Helgeland I samband med SAMTAK er det etablert eit samarbeid med fylkesteamet i Rogaland. Samarbeid om samisk begynnaropplæring. Medlem i styringsgruppe (Ragnar Gees Solheim) Samarbeid innan støttesystemet: Samarbeid med andre kompetansesenter særleg sektorsamarbeid med Bredtvet og Eikelund kompetansesenter Det er tatt initiativ til eit samarbeid med Tambartun kompetansesenter 4

Samarbeid innan høgskolesystemet: Ansvar som knutepunkt i Noregsnettet for fagområdet lese- og skrivevanskar/dysleksi nettverksmøte med representantar for andre høgskolar og universitet som arbeider innan senterets fagområde Samarbeid med knutepunktet for norsk i lærarutdanninga om tiltak for å styrkje lærarutdanninga med omsyn til lese- og skriveopplæring og lese- og skrivevanskar Aktiv deltaking i arbeidet med å realisere universitetsstrategien ved HiS. Arbeid med søknad om doktorgradsrett i spesialpedagogikk Fagleg samarbeid med andre avdelingar/senter ved HiS Senter for atferdsforsking, Avdeling for lærarutdanning, Avdeling for humanistiske fag, Avdeling for kunstfag om undervisning og fou-arbeid Deltaking i råd, utval og faglege komitear ved HiS Samarbeid med brukarorganisasjonar: Senteret vil også i 2002 ha samarbeid med brukarane av tenester frå senteret gjennom Norsk Dysleksiforbund, sentralt og lokalt Sentralt brukarforum Fagleg samarbeidsforum ved senteret Det kan også bli aktuelt å delta i eit eige brukarforum for sektoren Anna nettverksarbeid: Leiing av arbeidet i NORDLES nordisk nettverk for spesialpedagogikk (Ragnar Gees Solheim) Leiing av knutepunktfunksjonen i Noregsnettet på området lese- og skrivevanskar(finn-egil Tønnessen) Deltaking i svensk nasjonalt forskingsnettverk (Åke Olofsson og Stefan Samuelsson) Medlem av referansegruppe for PISA/CIVIC-prosjekta (Ingolv Austad) Medlem av forskingssamarbeidet COST (Finn Egil Tønnessen) Samarbeid/nettverksarbeid ad skandinavisk/britisk prosjekt for barn med autisme og Asperger syndrom (Ann-Mari Knivsberg) Omfang: Om lag 1 årsverk 2 Innhenting, systematisering og vidareutvikling av spesialpedagogisk kompetanse 21 Kompetanseutvikling Senter for leseforsking vil også i 2002 ha ein omfattande aktivitet innan dette tenesteområdet knytt til: Forsking Fou-arbeid Utdanningsprosjekt Kompetanseutvikling av eige personale Evaluering av tenester 5

211 Forsking Doktorgradsprosjekt: Staveprosessen. Utviklingstrekk og utviklingsavvik (Doktorgradsprosjekt, Astrid Skaathun) Reading Aquisition and Disability in European Orthographies (Doktorgradsprosjekt, Per Henning Uppstad) Einskapsskolens betydning for vaksnes lesedugleik (Doktorgradsprosjekt: Egil Gabrielsen) Rettleiing av 2 doktorgradsstipendiatar ved Universitetet i Umeå og 1 doktorgradsstipendiat ved Åbo Akademi (Åke Olofsson) Eit doktorgradsstipend vil bli lyst ut i løpet av 2001. Eit post-doktor stipend vil bli lyst ut i løpet av 2001. Internasjonale forskingsprosjekt: Den genetiske og miljømessige påverknaden på lese- og skrivevanskar (Tvillingprosjektet). Eit samarbeidsprosjekt med professorane Richard Olson (USA) og Brian Byrne (Australia) (Stefan Samuelsson, Torleiv Høien) Dysleksi blant innsette i svenske fengsel (Stefan Samuelsson i samarbeid med Ingvar Lundberg) Lese- og skrivedugleik blant elevar med alvorlege hørselshemmingar(stefan Samuelsson i samarbeid med Björn Lyxell) Den norske delen av ALL-prosjektet (Adult Literacy and Lifeskill) (Egil Gabrielsen) Individual Based Assessment (Egil Gabrielsen) Den norske delen av PIRLS-prosjektet (Progress in International Reading Literacy Study) (Ragnar Gees Solheim og Finn-Egil Tønnessen ) Lesedugleik hos tospråklege elevar (I samband med PIRLS-prosjektet) (Åse Kari Hansen Wagner) Eye Movements and Productive Writing. Samarbeid med Psykologisk institutt, Universitetet i Åbo (Raymond Bertram og Pekka Niemi), Institutionen för lingivstik, Universitetet i Lund ( Sven Strömqvist) og SLF (Finn-Egil Tønnessen) Leseinnlæring og lesevanskar i europeiske ortografiar (Midlar frå det svenske forskingsrådet)(åke Olofsson) Nasjonale forskingsprosjekt: Kartlegging av lesedugleik med sikte på å finne tospråklege elevar med risiko for å utvikle lese- og skrivevanskar (Liv Bøyesen) Systemutvikling for habilitering av elevar med store lesevanskar (Anne Brit Andreassen, Ann-Mari Knivsberg, Pekka Niemi) Elevar med store og samansette lese- og skrivevanskar (Ann-Mari Knivsberg i samarbeid med Karl-L. Reichelt, Rikshospitalet) Barn med AD/HD-symptom (Ann-Mari Knivsberg, Karl-L. Reichelt, Magne Nødland og Finn Egil Tønnessen) Resistant learners Ein teoretisk og empirisk studie (Pekka Niemi, Finn Egil Tønnessen) 6

VIDI-prosjektet: Utvikling av diagnostiske prøvar for vidaregåande skole og vaksne (Inger-Kristin Bjaalid, Astrid Skaathun, Ellen Heber) Utvikling av studiekurs (Anne Brit Andreassen, Liv Engen) Normering av kartleggingsprøve i lesing for 7. klassetrinn (Liv Engen, Marit Petersen Oftedal, Ragnar Gees Solheim) Innsamling av data frå obligatorisk bruk av kartleggingsprøvar 2. og 7. klasse. (Liv Engen, Marit Petersen Oftedal, Ragnar Gees Solheim) Innsamling av data frå kartleggingsprøve i 3. klasse (Liv Engen, Finn-Egil Tønnessen, Ragnar Gees Solheim) Utvikling av leseprøver for samiske elevar (Ragnar Gees Solheim i samarbeid med Opplæringsavdelinga - Sametinget) Utvikling av kartleggingsmateriell for overgangen 1. 2. klasse (Liv Engen, Ragnar Gees Solheim) Hå-prosjektet eit samarbeidsprosjekt mellom SLF og Hå kommune. Paraplyprosjekt for fleire delprosjekt (Finn-Egil Tønnessen) Sola-prosjektet ortografisk bevisstgjering og leseopplæring (Marit Petersen Oftedal og Anne Elisabeth Dahle) Omfang: Om lag 10,5 årsverk 22 Samarbeid med andre fagmiljø Denne hovudaktiviteten omfattar forsking og utviklingsarbeid: Samarbeid med andre fagmiljø ved Høgskolen i Stavanger: Samarbeid med Avdeling for kunstfag om prosjektet Musikkvanskar og lesevanskar (Finn Egil Tønnessen i samarbeid med Rasmus Reed) EELS-prosjektet Engelskundervisning for elevar med lese- og skrivevanskar (Inger- Kristin Bjaalid i samarbeid med Brian Oliver) Samarbeid innan ramma av Forskarakademiet i Stavanger (Finn-Egil Tønnessen og Åke Olofsson) Samarbeid med universitet og høgskolar: Samarbeid med ILS, Universitetet i Oslo om PISA-prosjektet - ei internasjonal kartlegging av lesedugleik blant 15-16 åringar ( Finn Egil Tønnessen) Samarbeid med SINTEF-Unimed om prosjektet Syn og lesing (Finn Egil Tønnessen) TRAS-prosjektet (Tidleg registrering av språkvanskar). Samarbeid mellom SLF, SAF, Bredtvet, Eikelund og ISP (Åse Kari Hansen Wagner og Ragnar Gees Solheim) Samarbeid med internasjonale fagmiljø: Nordisk oppfølging av COST-samarbeidet (Finn Egil Tønnessen, i samarbeid med Philip Seymour, Sven Strömqvist, Åke Olofsson, Pekka Niemi, Heikki Lyytinen, Ranveig Lund og Dorthe Klint Petersen) 7

Samarbeid med nordiske leseforskingsmiljø i Köbenhavn, Jyväskylä, Åbo (Åke Olofsson) Samarbeid med forskar frå Bredtvet kompetansesenter(jørgen Frost) og forskarar frå Danmark (Jan Niedersøe, Sigrid Madsbjerg) om vidare utvikling av Bornholm-prosjektet (Åke Olofsson) The Use of National Reading Tests for International Comparisons Ways of Overcoming Cultural Bias Eit europeisk samarbeisprosjekt under leiing av Gérard Bonnet, Frankrike (Finn-Egil Tønnessen og Ragnar Gees Solheim) Omfang: Om lag 1 årsverk 23 Læremiddelutvikling Sjå fou-arbeid, pkt 211 om utvikling av kartleggingsmateriell. 29 Anna kompetanseutvikling Denne aktiviteten omfattar følgjande tiltak: Studiereiser, deltaking på konferansar m.v. og intern kompetanseoppbygging: Interne fagseminar Interne kompetansehevingstiltak i forhold til IKT Deltaking på kurs og konferansar, nasjonalt og internasjonalt Omfang: Om lag 0.5 årsverk 3 Formidling av spesialpedagogisk kompetanse 31 Kurs for fagfolk, brukarar og føresette / pårørande 311 Kurs / konferansar Ei sentral oppgåve for senteret i 2002 vil vere å delta aktivt i å gjennomføre Fase III av SAMTAK i samarbeid med andre sentrale fagmiljø og dei fylkesvise fagteama. Senteret vil åleine eller i samarbeid med andre arrangere kurs og konferansar lokalt, regionalt og på landsbasis innanfor senterets fagområde. Senteret vil også i 2002 delta med foredrag/førelesningar ved kurs og konferansar arrangert av andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Medarbeidarar ved senteret vil delta med eigne førelesingar på diverse internasjonale konferansar Senteret har også i 2002 eit samarbeid med RSK-Vest-Finnmark om kompetanseutvikling Senteret har eit samarbeid med Opplæringsavdelinga i Sametinget om nettbasert rettleiing Det vil bli eit samarbeid om kompetanseutvikling i fleire regionar og kommunar Omfang: Om lag 4 årsverk 8

312 Undervisning Senteret er ein del av Høgskolen i Stavanger, og undervisning og rettleiing av studentar er derfor ein del av verksemda. Det har blitt gitt kompensasjon for dette arbeidet i form av timelærarmidlar frå dei avdelingar som nyttar tenester frå senteret. Senteret har gjort framlegg om at det i 2002 blir lagt minst 1 fagstilling fast til senteret slik at undervisninga ikkje tappar ressursar som skal brukast til tenesteyting som kompetansesenter. Senteret samarbeider med Avdeling for lærarutdanning om undervisning og rettleiing av studentar ved studieeiningar i spesialpedagogikk ved HiS: Hovudfag i spesialpedagogikk Første avdeling i spesialpedagogikk, ordinært kurs og nettbasert fjernundervisningskurs Senteret vil samarbeide med Avdeling for humanistiske fag om gjennomføring av eit nytt hovudfag i lesevitskap, under føresetnad av at det blir gitt ressursar. Senteret vil samarbeide om undervisning om lese- og skrivevanskar i grunnutdanninga under føresetnad av at det blir gitt ressursar Senteret vil i samarbeid med Avdeling for humanistiske fag arbeide for at høgskolen kan etablere eit studietilbod i norsk som andrespråk Det vil bli arbeidd for å få klarlagt innhaldet i leksologistudiet i den nye studiestrukturen for vidareutdanning i spesialpedagogikk Medarbeidarar ved senteret rettleier hovudfagsstudentar og førsteavdelingsstudentar i spesialpedagogikk. Medarbeidarar ved senteret rettleier doktorgradsstipendiatar Omfang: Om lag 1.5 årsverk 32 Kompetanse- og informasjonsspreiing 321 Rettleiing av studentar (Jfr pkt 312.) 322 Ekskursjonar og studiebesøk til senteret Senteret tar imot grupper av fagpersonar eller studentar som ønskjer studiebesøk ved senteret. Ein tar sikte på å kombinere slike studiebesøk med andre arrangement. 323 Fagbibliotek Senteret har felles bibliotektenester med HiS. Senteret har eit mindre handbokbibliotek og ei mindre samling av læremiddel 324 Faglege publikasjonar Medarbeidarar ved senteret vil publisere artiklar i nasjonale og internasjonale tidsskrift Medarbeidarar ved senteret vil publisere bøker/bokkapittel nasjonalt og internasjonalt Senteret gir ut eigne publikasjonar 9

325 Informasjonsarbeid Senteret gjev ut eit fagleg informasjonsblad, SLF-Info med 2 nummer i året. Senteret vil delta i eit samarbeid om nettstaden Spesped-torget ved HiS saman med Senter for atferdsforskning, Avdeling for lærarutdanning, og Avdeling for humanistiske fag Senteret er med i høgskolens satsing på IKT i lærarutdanninga gjennom prosjektet NETTOPP. Senteret vil drive informasjon og kompetanseutvikling innan sitt fagområde, både gjennom tradisjonelle media og gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Senteret har eiga nettside Senteret ser på informasjonsarbeid som ein viktig del av fagleg formidling både som kompetansesenter og innan høgskolesystemet. Omfang: Om lag 1 årsverk 33 Læremiddelformidling Denne aktiviteten omfattar følgjande tenester/tiltak Samarbeid med Læringssenteret om språkleg utforming av multimedia-bok, matematikk for 3. klasse (Ellen Heber) Samarbeid med Læringssenteret om språkleg utforming av multimedia-bok, naturfag for 8.-10. klasse (Ellen Heber) Samarbeid med Media Farm A/S, Høgskolen Stord-Haugesund, Pilot-Hordaland og Rogaland, Rogaland funksjonshemmedes studieforbund og Funkweb om utforming av nettbasert lærebok i naturfag for ungdomstrinnet (Ellen Heber) Samarbeid med Gyldendal Forlag om utforming av nettbasert læreverk i norsk for 2. og 4. klasse, engelsk for 9. klasse og historie for 9. klasse (Ellen Heber) 10

4. Fordeling av årsverk på ulike arbeidsområde Hovudområde Tenesteområde Omfang 1 Fagleg spesialpedagogisk tenesteyting 11 Utgreiing, rådgjeving og konsultasjon 12 Nettverksarbeid 1.5 årsverk 1 årsverk Hovudområde 1 - til saman 2.5 årsverk 2. Innhenting, systematisering og vidareutvikling av spesialpedagogisk kompetanse 23 Kompetanseutvikling 211 Forsking og utviklingsarbeid 10.5 årsverk 24 Samarbeid med andre fagmiljø 25 Læremiddelutvikling 1 årsverk 29 Anna kompetanse utvikling 0.5 årsverk Hovudområde 2 - til saman 12 årsverk 11

4 Formidling av spesialpedagogisk kompetanse 311 Kurs / konferansar 4 årsverk 312 Undervisning 1.5 årsverk 32 Kompetanse- og informasjonsspreiing 1 årsverk Hovudområde 3 - til saman Samla omfang av fagleg verksemd Samla omfang av leiingsfunksjonar Samla omfang av stabs- og støttefunksjonar Samla omfang av verksemda ved SLF 6.5 årsverk 21 årsverk 2 årsverk 2.8 årsverk 25.8 årsverk 12

5. Personal- og organisasjonsplan for Senter for leseforsking Senter for leseforsking er ein del av Høgskolen i Stavanger og har dermed drifts- og støttefunksjonar felles med høgskolen. Senteret har likevel halde på ein del nødvendige støttefunksjonar, som vil bli nærmare omtalt nedanfor. Senteret har ikkje ein organisasjonsplan i eigentleg forstand, men har stillingar innanfor desse kategoriane: Stillingar med leiingsfunksjonar Stillingar med stabs- og støttefunksjonar Stillingar med faglege funksjonar 51 Stillingar med leiingsfunksjonar 1 underdirektør/senterleiar med administrativt og fagleg ansvar for heile verksemda 1 avdelingsleiar/psykolog med administrative og faglege oppgåver knytte til senterets utoverretta verksemd som kompetansesenter 1 undervisningsleiar med administrative og faglege oppgåver knytt til å planleggje og koordinere kurs og konferansar ved senteret Til saman: 3 årsverk (av desse går 1 årsverk til fagleg arbeid) 52 Stabs- og støttefunksjonar 1 seniorkonsulent med oppgåver innan økonomi, innkjøp, drift, IKT og med koordineringsansvar for stabs- og støttefunksjonen 1 førstesekretær med oppgåver knytte til sekretærfunksjon, arkiv, post og sentralbord og andre oppgåver 1 førstesekretær med oppgåver knytte til oppfølging av økonomi og rekneskap og andre oppgåver Til saman: 2,8 årsverk 53 Faglege stillingar Senteret vil i 2002 ha desse faglege stillingane: Faste stillingar: 3 professorar I (1 i samarbeid med Avdeling for lærarutdanning 0,5 årsverk ved SLF) 13

5 førsteamanuensar 1 førstelektor (arbeider i oppdragsstilling fram til 2004) 2 høgskolelektorar (1 i doktorgradsstipend) Til saman: 10,5 årsverk Mellombels stillingar (eksternt finansierte/vikariat): 3 professorar II 2 høgskolelektorar (vikariat) 1 prosjektleiar/høgskolelektor 3 doktorgradsstipendiatar 1 postdoktorstipendiat 2 prosjektassistentar Til saman: 9,6 årsverk Samla årsverk ved SLF 2002: 25,9 årsverk. Senteret har i samband med budsjettframlegget for 2002 gjort framlegg om at det i tillegg blir lagt 1 fast stilling til senteret for at senteret skal kunne tilby undervisning og rettleiing i same omfang til studentar i høgskolen (jfr. 312) 6. Økonomi Senteret er ein del av Høgskolen i Stavanger, og får midlar over høgskolens budsjett. Den endelege tildelinga er ikkje avgjort. Ordinær tildeling for 2001 var på 6.806 mill. I tillegg hadde senteret eksterne oppdrag for i alt 1.440 mill. Årsplanen for 2002 legg til grunn at senteret får tildeling og oppdrag på same nivå som i 2001 justert for pris og lønsauke. 14

Vedlegg 1 Mål og strategi for det spesialpedagogiske støttesystemet for 2002-2004 (Vedteke av styret for det spesialpedagogiske støttesystemet) Visjon for verksemda Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet sikrar ei likeverdig, lokalt basert opplæringstilbod for alle, på brukarane sine premissar, gjennom høg spesialpedagogisk kompetanse i ei nasjonalt nettverk. Overordna mål for verksemda Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal gje rettleiing og støtte til dei opplæringsansvarlege instansane i kommunar og fylkeskommunar, slik at barn, unge og vaksne med store og særskilte opplæringsbehov blir sikra eit forsvarleg opplærings- og utviklingstilbod. Hovudmål for verksemda 1. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal gje faglig spesialpedagogisk bistand på høgt nivå i eit nært og forpliktande samarbeid med oppdragsgivarar på det kommunale nivået. 4. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal, i nær tilknyting til praksisfeltet, innhente, systematisere og vidareutvikle spesialpedagogisk kompetanse gjennom eit målretta forsøks-, forskings- og utviklingsarbeid i eit organisert samarbeid med universitet, høgskolar og andre samarbeidspartnarar. 5. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal formidle spesialpedagogisk kompetanse som kjem brukarar med store og særskilte behov, pårørande, lærarar og andre fagfolk i lokalmiljøet og utdanningssystemet, og samarbeidspartnarar til nytte. Hovudstrategi for verksemda I tråd med mål for verksemda vil det i perioden 2001-2003 bli lagt sterk vekt på å endre profilen for tenesteyting i den retninga Stortinget har fastsett gjennom behandling av Stortingsmelding nr 23 (1997-98). Dette inneber at ein innanfor den samla verksemda legg følgjande strategiar til grunn for i størst mogleg grad å kunne nå dei måla som er sette opp: 1. Statleg spesialpedagogisk støttesystem skal yte tenester gjennom eit avtalefesta samarbeid med kommunar og fylkeskommunar, Sametingets opplæringsavdeling og dei statlege vidaregåande skolane. Det skal leggjast stor vekt på utvikling av lokal kompetanse. 2. Innsatsen frå Statleg spesialpedagogisk støttesystem skal i aukande grad gå til styrking av tenester for oppdragsgivarar. Alle fagsektorar skal i si utoverretta verksemd ha fokus på tenester på både individ- og systemnivå. 15

3. Det skal leggjast stor vekt på at barn, unge og vaksne kan sikrast eit forsvarleg opplærings- og utviklingstilbod. Utvikling av læremidlar skal prioriterast i samarbeid med Læringssenteret. 4. Statleg spesialpedagogisk støttesystem skal til ei kvar tid ha fagleg kompetanse på eit nivå det ikkje er rimeleg å finne på det kommunale nivået. Kompetansen skal vidareutviklast og derfor stadig vere under utvikling og fornying. 5. Oppdragsgivarar og andre som vender seg til Statleg spesialpedagogisk støttesystem må i sterkare grad møte eit heilskapleg, samordna og effektivt støttesystem. Uavhengig av kor i systemet ein først vender seg, skal ein raskt kunne hjelpast til rett instans. 6. Arbeidet med å etablere auka brukarmedverknad skal førast vidare og intensiverast slik at de tenestene Statlig spesialpedagogisk støttesystem yter, i sterkare grad blir tilpassa den einskilde brukar sitt behov. Ulike samarbeidsfora skal etablerast og utviklast. 7. Statleg spesialpedagogisk støttesystem skal delta aktivt i SAMTAK all den tid programmet representerer ein svært sentral arena for utvikling av lokal kompetanse. 8. FoU-arbeid skal føre til styrking av systemets primæroppgåve. Det skal utformast eigna formulerte avtalar for FoU-samarbeid med relevante høgskolar, universitet og andre. Tilknytinga skal samla vise stor fagleg og geografisk spreiing. Samarbeidet skal formulerast og gjennomførast i tråd med retningslinjer gitt for denne satsinga. 9. Som reiskap for å styrke den utoverretta tenesteretta verksemda vil støttesystemet utvikle vidare: Eit informasjonsarbeid som ivaretar en strukturert informasjonsflyt internt og eksternt. Eit føremålstenleg teknisk informasjons- og kommunikasjonssystem som eit hjelpemiddel. 10. Satsingstilhøvet mellom dei ulike fagsektorane skal haldast oppe samtidig som det skal leggast til rette for auka samarbeid om felles oppgåver mot oppdragsgivarar og brukarar. Det nordnorske nettverket skal vidareutviklast som ein integrert del av det nasjonale støttesystemet. 16

Vedlegg 2 Mål og strategiar for sektoren språk-, tale, lese- og skrivevanskar 2002-2004 (Vedteke av styret for det spesialpedagogiske støttesystemet) Sektorovergripende satsningsområder Med bakgrunn i visjon, mål og strategi vil arbeidet innen det statlige spesialpedagogiske støttesystemet også ta utgangspunkt i de sentrale utfordringene og prioriteringene for de ulike faglige ansvarsområdene innenfor virksomheten. I tillegg til de strategiene som er nevnt ovenfor, vil innsatsen i forhold til de ulike faglige ansvarsområdene bli lagt opp ut fra de prioriteringene som er omtalt i det videre. Innsats rettet mot barn, unge og voksne med språk-, tale-, lese- og skrivevansker Dette fagområdet har følgende sentrale utfordringer og prioriteringer de nærmeste årene: De sentrene som arbeider innenfor dette fagfeltet må utvikle en sektorovergripende tenkning og handlingsmønster i forhold til brukere med omfattende vansker. I den kommende perioden vil det bli utviklet hensiktsmessige samarbeidsmodeller mellom enhetene som arbeider innen dette feltet, et system for kompetanseutveksling og samordning av ressurser internt. Det vil videre bli videreutviklet et formalisert samarbeid med helsesektoren, universitet og høgskoler for å få ny kunnskap, samtidig som det internasjonale kontaktnettet vil bli utviklet videre. Enhetene som arbeider innen dette fagfeltet må utvikle nye strategier i forhold til arbeid knyttet til innvandrere innen sine fagområder. Sentrene vil arbeide for større bevissthet om faglige problemstillinger knyttet til innvandring, og det vil bli lagt vekt på utvikling av faglig kompetanse i forhold til innvandrere. Flere eldre som trenger hjelp vil stille økt krav til sentrene. Sentrene må øke ressursinnsatsen overfor eldre, og også samordne ressursbruken bedre på dette feltet. Innenfor nasjonale utviklingsoppgaver vil hovedoppgaven være FoU-arbeid, kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling, systemarbeid og nettverksbygging. Individbasert tjenesteyting skjer bare i tilknytning med kunnskapsutvikling og formidling. Innenfor landsdekkende tjenester er hovedoppgaven individbasert tjenesteyting. Innenfor regionale tjenester og utviklingsoppgaver dreier oppgavene seg både om individbasert tjenesteyting, utviklingsoppgaver, kunnskapsformidling og nettverksbygging. For språk- og talesektoren er det viktig med et helhetlig og samlet fagmiljø med kompetanse på ulike språk- og talevansker. De ulike språk- og talevanskene opptrer ofte sammen og kan gjensidig forsterke hverandre. Bredtvet kompetansesenter og 17

Eikelund kompetansesenter ivaretar både de nasjonale utviklingsoppgavene og de landsdekkende tjenestene innenfor språk og tale. Sentrene har et klart nasjonalt ansvar for å utvikle og tilby spisskompetanse på disse feltene. Mål for sentrenes virksomhet Med utgangspunkt i visjon, overordnet mål, hovedmål og strategi for det statlege spesialpedagogiske støttesystemet, samt de særlige utfordringer innenfor sektorens faglige ansvarsområder, har sentrene formulert sine mål og strategier for år 2002. Hovedmål 1 Sektorens enheter skal gi spesialpedagogisk bistand på høgt faglig nivå i et nært og forpliktende samarbeid med oppdragsgivere på det kommunale og fylkeskommunale nivået. Strategier: 1. I nært samarbeid med Statens utdanningskontorer, oppdragsgivere, brukerorganisasjoner og samarbeidspartnere videreutvikle en hensiktsmessig tjenesteprofil for å yte gode tjenester. 2. Tjenesteytingen skal sikre at systemene rundt brukeren best mulig kan ivareta brukernes behov og sikre kompetanseoppbygging lokalt i avtalefestet samarbeid. 3. SAMTAK 1, kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere er fortsatt et satsningsområde. Arbeidsmodellene implementeres som en del av senterets fremtidige tjenesteprofil. 4. Bredtvet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter skal i nært samarbeid med henholdsvis Rikshospitalet og Ullevål sykehus i Oslo og Haukeland sykehus i Bergen, videreutvikle og yte tjenester innenfor de landsdekkende funksjonene leppe-kjeveganespalte og strupe- og munnhuleopererte. 5. Øverby kompetansesenter skal i samarbeid med Rikshospitalet utvikle prosedyrer for samarbeid ang. barn og unge med hjernesvulst og senskader etter strålebehandling for å sikre en helhetlig oppfølging i rehabiliteringen. 6. Øverby kompetansesenter skal i samarbeid med Oppland Sentralsykehus utvikle prosedyrer og rutiner for samarbeid ang. reintegrering av barn i skolealder. Tiltak: 1. Bredtvet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter skal yte tiltaksrettede tjenester til brukere med språk- og talevansker innenfor et avtalefestet samarbeid med barnehager, skoler, PPT og andre institusjoner. 2. Øverby kompetansesenter skal yte tiltaksrettede tjenester til brukere med ervervet hjerneskade innenfor et avtalefestet samarbeid med barnehager, skoler, PPT og andre institusjoner. 3. Bredtvet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter skal gi utredning, rådgivning og konsultasjon til brukere (leppe-kjeve-ganespalte og strupe- og munnhuleopererte) etter avtale med Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Haukeland sykehus og andre helseinstitusjoner. 1 Øverby kompetansesenter faller ikke under SAMTAK s sektor for språk- og talevansker, men sektor for sammensatte lærevansker. 18

4. Øverby kompetansesenter skal gi utredning, rådgivning og konsultasjon til brukere med ervervet hjerneskade. 5. Enhetene skal bistå kommuner og fylkeskommuner i et avtalefestet samarbeid om systemrettede tjenester og kompetanseutvikling med sikte på best mulig tilbud for brukergruppene lokalt. 6. Enhetene skal samarbeide med utdanningsdirektører om tilrettelegging av nettverkssamarbeid/tyngdepunkt i kommuner og fylkeskommuner i forhold til våre vanskeområder i sentrenes geografiske områder. 7. Enhetene skal videreutvikle arbeidet med evaluering av vår bistand overfor våre oppdragsgivere. 8. Enhetene skal samarbeide med brukerorganisasjonene om våre tjenester bl.a. gjennom sentrenes Samarbeidsforum og Sentralt brukerforum 9. Enhetene skal videreutvikle samarbeidet internt i sektoren for å sikre helhetlig og samordnet tjenesteyting. Hovedmål 2 Sektorens enheter skal innhente, systematisere og videreutvikle spesialpedagogisk kompetanse, i nær tilknytning til praksisfeltet gjennom et målrettet forsøks-, forsknings- og utviklingsarbeid i et organisert samarbeid med universitet, høgskoler og andre samarbeidspartnere. Strategier: 1. I dialog med oppdragsgivere, brukerorganisasjoner og samarbeidspartnere prioritere og yte tjenester i de saker som også egner seg for innhenting, systematisering og videreutvikling av kompetanse for brukergruppene. 2. Inngå prosjektorganisert samarbeid med PPT i tilknytning til satsningen i SAMTAK med sikte på utvikling av lokal kompetanse. 3. Initiere prosjekter i tilknytning til praksisfeltet for innhenting, systematisering og videreutvikling av kompetanse. 4. Videreutvikle samarbeidet med universitet, høgskoler og andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. 5. Delta i STATPED s kompetansenettverk for å styrke prioriterte utviklingsområder innen språk- og talesektoren. Tiltak: 1. Bredtvet kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter og Senter for leseforskning skal drive forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til praksisfeltet. 1. Øverby kompetansesenter skal drive forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til praksisfeltet innen ervervet hjerneskade. 2. Enhetene skal delta i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt for å styrke kompetansen på fagfeltet. 3. Bredtvet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter skal koordinere og videreutvikle faglige prosedyrer i samsvar med internasjonale standarder. 4. Bredtvet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter skal samordne ressursbruken overfor de eldre innenfor afasi og stemmevansker. 19

5. Enhetene skal følge opp STATPED s avtale med Læringssenteret om læremiddelarbeid. 6. Øverby kompetansesenter skal kartlegge psykososiale aspekter hos barn, unge og voksne med ervervet hjerneskade. 7. Øverby kompetansesenter skal sammenligne utfall hos barn med medfødte lærevansker og påførte lærevansker etter hodeskade/sykdom i hjernen, på grunnlag av nevropsykologisk kartlegging. 8. Øverby kompetansesenter skal systematisere utfall og undersøke læringsmessige konsekvenser hos barn og unge med hjernesvulst og senskader etter strålbehandling. Hovedmål 3 Sektorens enheter skal formidle spesialpedagogisk kompetanse som kommer til nytte for brukere med store og særskilte behov, pårørende, lærere og andre fagfolk i lokalmiljøet og utdanningssystemet, samt for andre samarbeidspartnere. Strategier: 1. Bredtvet kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter og Senter for leseforskning skal i samarbeid med Statens utdanningskontorer bidra til den planlagte faglige styrkingen av PPT og skoleverket på området lese- og skrivevansker gjennom SAMTAK. 2. Øverby kompetansesenter skal i samarbeid med bl.a. Statens utdanningskontorer og Faglig enhet for PPT, bidra til utvikling av kompetanse og samarbeidsnettverk ang. ervervet hjerneskade. 3. Samarbeide med andre fagmiljøer og med brukerorganisasjoner om kurs- og konferansevirksomhet. 4. Formidle spesialpedagogisk kunnskap og erfaring gjennom rapporter og fagartikler. 5. Bruke IKT i formidling av spesialpedagogisk kompetanse. 6. Samarbeide med universitet og høgskoler om å formidle relevant kompetanse til studenter. Tiltak: 1. Bredtvet kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter og Senter for leseforskning skal bidra til praksisrettede tiltak lokalt ved gjennomføring av SAMTAK, fase 3. 2. Øverby kompetansesenter skal bidra til praksisrettede tiltak lokalt for å utvikle og bygge opp kompetanse rundt målgruppen ervervet hjerneskade. 3. Enhetene skal arrangere kurs og konferanser for fagfolk innen våre vanskeområder og gi faglige bidrag til konferanser i regi av brukerorganisasjonene. 4. Enhetene skal delta med foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser. 5. Enhetene skal produsere fagartikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, samt utarbeide faglige veiledere og informasjonsmateriell. 6. Enhetene skal bidra til kompetanseheving av IKT-ferdigheter i kommunene i brukersaker og prosjekter. 7. Enhetene skal gi undervisning og praksisveiledning til studenter i et avtalefestet samarbeid innen sine områder. 20

Vedlegg 3 Mål og strategi for Høgskolen i Stavanger 1999-2001 (Vedteke av styret for Høgskolen i Stavanger) Overordnede mål Høgskolen i Stavanger skal bidra til den enkeltes, næringslivets og samfunnets utvikling og verdiskaping gjennom å flytte kunnskapsgrenser og formidle ny kompetanse og viten. Høgskolen i Stavanger skal fremstå med internasjonalt anerkjent kvalitetsstandard innen utdanning, formidling, forskning og utviklingsarbeid. Høgskolen i Stavanger skal fra sin posisjon som en ledende høgskole være det naturlige valg ved en utvidelse av antallet universiteter. Høgskolen i Stavanger Høgskolen i Stavanger er en av landets største institusjoner innenfor høyere utdanning, med over 6 000 studenter og ca. 550 tilsatte. Høgskolen er sentrum for utdanning, forskning og formidling på Sør-vestlandet. Studietilbudene omfatter en rekke profesjonsutdanninger og yrkesforberedende utdanningsløp, grunn- og mellomfagsstudier, sivilingeniørutdanning, hovedfag i spesialpedagogikk og Master of Science i hotell- og reiselivsadministrasjon. Høgskolen er pålagt et særlig nasjonalt ansvar for petroleumsrelaterte fag, dysleksi- og leseforsking, og hotell- og reiselivsfag. Høgskolen er organisert i følgende avdelinger: Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for humanistiske fag Avdeling for kunstfag Avdeling for lærerutdanning Avdeling for teknisk-naturvitenskapelige fag Avdeling for økonomi-, kultur- og samfunnsfag Avdeling Norsk hotellhøgskole Høgskolen har i tillegg to statlige spesialpedagogiske kompetansesentre: Senter for atferdsforskning Senter for leseforsking 21

Høgskolens hovedmål for utdanning, forskning, formidling og samarbeid Høgskolens virksomhet skal bygge på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Høgskolen arbeider for å bli et universitet som forener ulike universitetsdisipliner og tverrdisiplinære profesjonsfag. Høgskolen vil i sin videre utvikling fokusere på kunnskaps- og kompetanseutvikling til samfunnets beste, personalets behov for et godt arbeids-, undervisnings- og forskningsmiljø og studentenes behov for et godt arbeids- og læringsmiljø. Høgskolens studier skal fremme bruk av teoretisk analyse og vitenskapelige metoder og legge til rette for kritisk refleksjon over fag, profesjon og samfunn. Høgskolen ønsker at virksomheten skal foregå i en kultur av åpenhet og etisk bevissthet, likeverd og likestilling, kollegial anerkjennelse og åpen debatt Høgskolen har som hovedmål: Høgskolen skal gi forskningsbasert undervisning på alle studietrinn innenfor høgskolens fagområder for å imøtekomme samfunnets og de utdanningssøkendes behov. Høgskolen skal utvikle flere studietilbud på høyere grads nivå. Høgskolen skal ved forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid utvikle, vedlikeholde og formidle kunnskap, erfaring og ferdigheter basert på internasjonale kvalitetsstandarder. Høgskolen skal formidle kunnskap overfor allmennheten og ha kontakt med ulike sektorer av samfunnet. Høgskolen skal utvikle samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner, organisasjoner og næringsliv internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Høgskolens mål for utdanning og læringsmiljø Høgskolen har som mål for utdanning og læringsmiljø: å utvikle et helhetlig og stimulerende læringsmiljø, tilpasset utviklingen av det flerkulturelle samfunn å utdanne reflekterte kandidater som er attraktive for arbeidsmarkedet å videreutvikle de nasjonalt prioriterte profesjonsutdanningene å videreutvikle knutepunktsområdene å utvikle lengre enhetlige studieløp mot høyere grad, blant annet flere tilbud på hovedfagsnivå å få rett til å tildele doktorgraden, i første omgang i tilknytning til sivilingeniørutdanningene å utvikle høgskolens etter- og videreutdanning og legge til rette for livslang læring 22

Med sitt utdanningstilbud innen et bredt spekter av fagområder skal Høgskolen i Stavanger bidra til kunnskap og innsikt for den enkelte og møte samfunnets behov for kompetent arbeidskraft. Høgskolens undervisning skal bygge på det beste innen norsk og internasjonal utdanningstradisjon, med vekt på at Norge er et flerkulturelt samfunn. Den enkelte student skal gjennom studiet utvikle evnen til teoretisk analyse og forståelse, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og samarbeid, og tilegne seg kunnskaper, erfaringer og ferdigheter innenfor sine fagområder. Høgskolen tar sikte på å videreutvikle de nasjonalt prioriterte profesjonsutdanningene og studier på grunnivået, og arbeider for å utvikle flere lengre studieløp mot høyere grad, bl. a. hovedfagsog doktorgradsstudium innenfor fagområder der høgskolen har den kompetansen som trengs. Det er et mål for høgskolen å få tildele doktorgrad, der høgskolen har tilsvarende kompetanse som institusjoner som tildeler doktorgrad, i første omgang i tilknytning til sivilingeniørfagene. Utvikling av etter- og videreutdanningstilbud og tilrettelegging for livslang læring er en prioritert oppgave for høgskolen. Høgskolen har medansvar for det totale læringsmiljøet, også studentenes sosiale, kulturelle og studentpolitiske aktiviteter. Samarbeid med studentorganene, samskipnaden og regionen står sentralt i arbeidet for å utvikle høgskolens læringsmiljø, slik at høgskolen også framstår som et attraktivt studiested. Høgskolens mål for forskning og utviklingsarbeid Høgskolen har som mål for forskning og utviklingsarbeid: å styrke undervisningens forskningsbasis å styrke forskningsvirksomheten og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet å ha forskerkompetanse i alle faggrupper å bygge opp sterke forskningsmiljøer innenfor og mellom faggrupper å rekruttere flere kvinner med forskerkompetanse til høgskolens fagstillinger å drive forskning og utviklingsarbeid som øker evnen til problemløsning og verdiskapning i næringsliv og offentlig virksomhet å publisere forskningsresultater i nasjonale og internasjonale fagtidsskrift å videreutvikle Forskerakademiet som virkemiddel for høgskolens forskningsvirksomhet å øke antallet stipendiater ved høgskolen Forskningsbasert undervisning er et særtrekk for universiteter og høgskoler. Med sin faglige bredde og tyngde har Høgskolen i Stavanger mulighet for å styrke undervisningens forskningsbasis innen ulike utdanningstyper. Høgskolen har utarbeidet egen plan for FoUstrategi. Gjennom fagpersonalets forsknings- og utviklingsvirksomhet og bruk av det fremste innen forskning legges grunnlaget for forskningsbasert undervisning. Det er et mål å ha forskningskompetanse i alle faggrupper, da det vil bidra til gode fagmiljø og nettverk, og til styrking av en kultur som gir rom for kritisk refleksjon og kollegial anerkjennelse. Høgskolen vil gjennom ulike tiltak og ordninger, som Forskerakademiet, stipendordninger og strategimidler, legge til rette for utvikling av knutepunktområder, sterke fagmiljø og for en styrking av forskningsmiljø mellom ulike faggrupper. Dette vil også øke evnen til problemløsning og verdiskapning for næringsliv og offentlig virksomhet, og profilere høgskolen som en attraktiv arbeidsplass. 23

Høgskolens mål for formidling og samfunnskontakt Høgskolen har som mål for formidling og samfunnskontakt: å formidle forsknings- og utviklingsarbeidets metoder og resultater å drive kunstnerisk formidling på nasjonalt og internasjonalt nivå å styrke den didaktiske siden ved kunnskapsformidlingen å informere om høgskolens virksomhet og dens rolle i regional og nasjonal sammenheng å delta i den aktuelle fagdebatten å delta i den aktuelle samfunnsdebatten å utvikle god kontakt med regionens politiske organer og de nasjonale styringsorganene Høgskolen har et særlig ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater i samfunnsliv, næringsliv og forvaltning. Høgskolens kunnskapsutvikling yter også bidrag til det internasjonale kunnskapssamfunnet. Høgskolen vil prioritere formidling med et nasjonalt og internasjonalt sikte. Resultater av vitenskapelig arbeid skal gjøres tilgjengelige i det akademiske miljø, næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. Høgskolen vil legge økt vekt på populærvitenskapelig formidling i form av artikler i aviser og tidsskrifter, på messer og konferanser. Høgskolen vil legge vekt på at formidlingen av høgskolens kunstneriske arbeid ligger på et høyt nivå, og at arbeidsprosessen i kunstnerisk utviklingsarbeid er anerkjent og sidestilt med annen forskning og faglig utviklingsarbeid. Høgskolens mål for samarbeid og internasjonalisering Høgskolen har som mål for samarbeid og internasjonalisering: å samarbeide med bedrifter, institusjoner og organisasjoner for å styrke høgskolens virksomhet og bidra til verdiskapning å styrke den internasjonale orienteringen som basis for høgskolens videre utvikling å være et godt studiested for utenlandske studenter å arbeide for solidaritet og menneskeretter i internasjonal sammenheng og delta i prosjekter som tar sikte på kompetanseutveksling med utviklingsområder Høgskolen skal drive sin virksomhet i et nært samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, næringsliv og samfunnsliv. Utdanningssamfunnets internasjonale karakter gjør det særlig viktig at høgskolen søker samarbeidspartnere utover regionalt og nasjonalt nivå. Høgskolen vil prioritere deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk for forskning og utdanning, og legge til rette for gjensidig utveksling av forskere og studenter. Høgskolen vil også prioritere internasjonalt solidaritetsarbeid og kompetanseutveksling med utviklingsområder i form av næringsutvikling, fredsskapende arbeid og demokratibygging. Høgskolens prioriteringer 1999-2001 24

Høgskolens overordnede målsettinger gir føringene for høgskolens utvikling på lengre sikt. Det er en langsiktig hovedmålsetting at høgskolen ved studieprogrammer, forskning og personalets kompetanse skal nå et nivå som tilsvarer det man finner i universitetene og de vitenskapelige høgskolene. I perioden 1999-2001 vil høgskolen prioritere: rett til å tildele doktorgrad, spesielt innen sivilingeniørutdanningene utvikling av spisskompetanseområder innen humanistiske fag og samfunnsvitenskapelige fag utvikling av studier til høyere grad innen i samfunnssikkerhet, nordisk og ledelsesfag evaluering og styrking av studiekvalitet, læringsmiljø og studentvelferd i samsvar med det hovedansvar som er tillagt høgskolen i gjeldende lover evaluering og styrking av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid kompetanseheving for høgskolens personale og rekruttering av høyt kompetent personale styrking av knutepunktene i petroleumsrelaterte fag, spesialpedagogikk med vekt på skrive- og lesevansker og hotell- og reiselivsadministrasjon styrking av de nasjonalt prioriterte profesjonsutdanningene internasjonalt samarbeid og nettverksbygging samarbeid med næringsliv og offentlige etater om undervisning og FoU tilrettelegging for etter- og videreutdanningsreformen Oppfølging av strategidokumentet Høgskolens strategidokument er styrets overordnede plan for høgskolens utvikling. Sammen med styringssignaler fra storting og regjering skal dokumentet være et verktøy for utvikling av høgskolens kvalitet. På grunnlag av mål og strategier i strategidokumentet er det utarbeidet følgende plandokumenter for høgskolens virksomhet: Personalpolitisk plan Fou-strategi Informasjonsstrategi IT-strategi Strategi for ekstern finansiering Handlingsplan for internasjonalisering Handlingsplan for studiekvalitet Handlingsplan for etter- og videreutdanning Dokumentene skal legges til grunn for høgskolens arbeid med mer konkrete prioriteringer om fagutvikling og ressursfordeling samt andre saker der det skal fattes beslutninger av strategisk betydning. Høgskolens ledelse skal legge dokumentene til grunn for sitt arbeid når beslutningsgrunnlag utarbeides for styret og når faglige og administrative beslutninger fattes. Dokumentene skal være retningsgivende for avdelingenes arbeid med fag- og ressursprioriteringer i budsjettforslag, virksomhetsplaner og arbeidsplaner. 25