NYHETSAVIS NR. 1/2010 April 2010 INNHOLD: Informasjon Kan vitamin D påvirke blodsukkerkontrollen ved type 2 diabetes? Prosjektinvitasjon Nytt om endokrinologisk poliklinikk, Ous Koriongonadotropin hos postmenopausale kvinner Bestemmelse av aldosteron/reninaktivitet-ratio i blodet Årstidsvariasjon i serumkonsentrasjonen av 25-OH-vitamin D Analysenytt Nye referanseområder for ft3 i serum AMH og PINP endring av prøvehåndtering Fri testosteron indeks (FTI) i serum Forslag til nye analyser? Send forslag på e-post til h-lab@h-lab.no
INFORMASJON Kan vitamin D påvirke blodsukkerkontrollen ved type 2 diabetes? Prosjektinvitasjon Vitamin D-mangel er vanlig hos personer med diabetes. Studier har vist at det kan være en sammenheng mellom vitamin D-mangel og utvikling/regulering av type 2 diabetes. Det er gjort få randomiserte, kliniske studier av effekten av vitamin D- tilskudd ved type 2 diabetes. De studiene som er gjennomført, har vært av kort varighet, hatt liten statistisk styrke og/eller brukt utilstrekkelige doser av vitamin D- tilskudd. Studier av muskel- og beinvev har vist at det med lave eller intermediære doser av vitamin D tar mange måneder (>3-6) å normalisere en vitamin D-mangel på vevsnivå. Ved Endokrinologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Aker undersøker vi nå effekten av vitamin D-tilskudd på insulin-sensitivitet og blodsukkerkontroll hos personer med type 2 diabetes og samtidig lavt vitamin D-nivå. Studien er en 6 måneders randomisert, dobbeltblindet intervensjonsstudie for å studere effekten av høydose vitamin D-behandling til pasienter med type 2 diabetes og hypovitaminosis D (< 50 nmol/l 25-OH-vit D). Hovedendepunktet er insulinfølsomhet målt ved euglykemisk clamp. Du kan lese mer på: http://www.aus.no/modules/module_123/proxy.asp?d=2&c=368&i=11959. Kan dette prosjektet være noe for dine pasienter? Kontakt Diabeteslaboratoriet på telefon 22 89 47 45 eller e-post diabeteslab@ous-hf.no. Ansvarlige leger for prosjektet er: Dr Cecilie Wium, Dr Hanne L. Gulseth, Professor Kåre Birkeland, Professor Erik Fink Eriksen og Dr Per M. Thorsby,. Nytt om Endokrinologisk poliklinikk, Ous Endokrinologisk avdeling, Oslo universitetssykehus er inndelt i fire seksjoner: Endokrinologisk poliklinikk, Hormonlaboratoriet og Endokrinologisk sengepost som er på Aker, og Seksjon for spesiell endokrinologi som er på Rikshospitalet. Endokrinologisk poliklinikk, Aker flyttet i desember fra bygg 21 til bygg 98, vegg i vegg med Hormonlaboratoriet. Her behandles pasienter med osteoporose, diabetes, tyreoidealidelser og andre endokrinologiske tilstander, og her utføres beinmineralmåling med DXA, tyreoideascintigrafi, ulike funksjonstester og blodprøvetaking. Endokrinkirurgene har også sin poliklinikk her. Åpningstider: Poliklinikken: kl. 8:00-15:30 (man fre) Blodprøvetaking: kl. 7:30-15:00 (man tors), 7:30-14:30 (fredag) Pasientinngang fra øst - til venstre for sykehusets hovedinngang. Ved utredning av Cushings syndrom kan det være behov for prøvetaking om kvelden for analyse av fritt kortisol i spytt (se Hormonlaboratoriets analysebok i papir eller på nett - www.hormonlaboratoriet.no) ved at pasienten utstyres med prøvetakingssett, tar prøven hjemme og leverer på laboratoriet dagen etter. Ved behov kan blodprøvetaking om kvelden utføres (kortisol og ACTH ) på tirsdager kl. 18:00 19:00. Pasienten møter kl 17:45 og hviler til prøvetakingen starter kl 18:00). (IKKE KVELDSPRØVETAKING f.o.m. uke 26 t.o.m. 32 pga ferieavviklig).
Koriongonadotropin hos postmenopausale kvinner Kvinner i postmenopausal alder kan ha et lavt nivå av hcg i serum vanligvis under 20 IE/l. Østrogen-suppresjon av hcg utelukker patologisk sekresjon av hcg. Bestemmelse av aldosteron/reninaktivitet-ratio i blodet. Aldosteron/renin-ratio er en god initialtest ved mistanke om aldosteronisme. Aldosteron (pmol/l)/renin (nmol/l/t) ratio på >1000 og aldosteron > 500 pmol/l sannsynliggjør diagnosen aldosteronisme. Videre utredning for å bekrefte diagnosen er en spesialistoppgave. Disse pasientene kan respondere godt på behandling med aldosteronantagonist. Eksempel: En pasient med aldosteron konsentrasjon på 600 pmol/l og reninaktivitet på 0,3 nmol/l/time vil ha en ratio på 2000 og henvises til spesialist for videre utredning. Ved lav renin og aldosteron <500 pmol/l mistenkes lavrenin hypertensjon. Årstidsvariasjon i serumkonsentrasjonen av 25-OH-vitamin D Serumkonsentrasjonen av 25-OH-vitamin D har i Norge en tydelig årstidsvariasjon. Det kom klart frem da vi beregnet den månedlige mediankonsentrasjonen av 25-OHvitamin D i prøver sendt til hormonlaboratoriet i 2009 for bestemmelse av vitamin D- status. Som figuren nedenfor viser, er konsentrasjonen høyest i perioden juli tom oktober og lavest i perioden mars tom april. Årstidsvariasjonen gjenspeiler at vi i Norge bare har tilstrekkelig UV-bestråling til å produsere vitamin D i huden i månedene mai tom august. Årstidsvariasjonene er inkludert i referanseområdet for 25-OH-vitamin D. Samtidig er årstidsvariasjonen så stor at det kan være nødvendig å ta hensyn til den ved vurdering av resultatene hos enkeltpersoner. Resultatene for 1,25-(OH)2 Vitamin D viser ingen sikker årstidsvariasjon. Det passer med at produksjonen av 1,25-(OH) 2 -vitamin D ikke reguleres av UV-bestråling, men av kalsium- og PTH-konsentrasjonen i blodet. Bestemmelse av 25-OH-vitamin D benyttes ved utredning av Vitamin D-status, mens 1,25-(OH) 2 -vitamin D-måling er aktuelt ved nyresvikt. 3
Median 25-OH Vit D og 1,25(OH)2 Vit D Januar 2009 - desember 2009 120 100 1,25-(OH)2 Vit D (pmol/l) 25-OH Vit D (nmol/l) 80 60 40 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Måned ANALYSENYTT Nye referanseområder for FT 3 i serum Laboratoriet har bestemt nye referanseområder for FT 3 hos barn og voksne: Voksne > 20 år: 3,6 8,3 pmol/l. Barn 1 20 år: <10,0 pmol/l AMH og PINP endring av prøvehåndtering Hormonlaboratoriet har utført holdbarhetsstudier for AMH og PINP i serum. Resultatene viser at prøven kan tas og sendes som en vanlig serumprøve. Det er unødvendig å fryse prøven og sende den frosset, slik vår tidligere informasjon sa. Fri testosteron indeks (FTI) i serum Hormonlaboratoriet har i flere år tilbudt bestemmelse av FTI som et mål på biologisk aktivt testosteron. På hormonlaboratoriets rekvisisjon kan brukerne rekvirere FTI. Svarrapporten vil inneholde FTI i tillegg til testosteron- og SHBG-resultatene. Klinisk relevans: Testosteron sirkulerer i blodet i fri form (2 3%) og bundet til plasmaproteinene SHBG (60 80%) og albumin (20 40%). SHBG binder testosteron med ~1000 ganger høyere affinitet enn albumin. Det proteinbundne testosteron fungerer som et reservoar i blodet og sørger for en stabil konsentrasjon av fritt testosteron. Det er de frie testosteronmolekylene som diffunderer ut av kapillærene til vevsvæsken og binder til androgenreseptorene i målcellene. Det er derfor den frie fraksjonen som er biologisk aktiv, og som formidler virkningene av testosteron bl.a. på hypofysens sekresjon av LH og FSH. Det ønskelige ville derfor være å bestemme fritt testosteron, men metodene til måling av fritt testosteron er ikke sensitive og presise nok til at de kan brukes. 4
De testosteronmetodene som benyttes, måler den totale konsentrasjonen av testosteron, og derfor varierer den målte konsentrasjonen i takt med variasjonene i SHBG. Østrogener og tyreoideahormoner øker SHBG-konsentrasjonen, mens androgener/analbole steroider reduserer konsentrasjonen. Siden det er den fri konsentrasjonen som regulerer LH- og FSH-sekresjonen, er den lite påvirkelig av variasjoner i SHBG. Ved å beregne FTI får vi et indirekte mål på den frie testosteronkonsentrasjonen. Det er spesielt nyttig å beregne FTI ved store endringer i SHBG-konsentrasjonen, fordi slike SHBG-endringer kan maskere reelle forandringer i den frie konsentrasjonen. Eksempler er polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) og behandling med androgener/anabole steroider som fører til lavere SHBG-konsentrasjon, og hypertyreose og behandling med østrogener som fører til høyere SHBGkonsentrasjon. Metodeprinsipp: FTI = testosteron (nmol/l) x 10/SHBG (nmol/l). Prøvemateriale: Serum: 1 ml Prøvetaking: Serumkonsentrasjonen av testosteron viser døgnvariasjon og er høyest om morgenen. Det anbefales derfor å ta blodprøven tidlig på dagen. Tidspunktet for prøvetaking oppgis på rekvisisjonen. Referanseområde: Kvinner morgenverdier 0,1 0,6 Menn morgenverdier 25 39 år 3,0 14,7 Menn morgenverdier 40 49 år 2,2 9,1 5