ANTI MOBBEPLAN FOR BARNEHAGENE PÅ FROSTA (t at t ut gangspunkt i Sildråpen barnehage i Trondheim) Vedt at t i kommunestyret 30/ 08.11 - sak 54/ 11
Ant imobbeplan f or barnehagene på Frost a I NNLEDNI NG På bakgrunn av et f elles ønske om å nedsett e mer syst emat iske t anker rundt planer omkring mobbing i barnehagene på Frost a, ble det t e arbeidet delegert t il Borglia barnehage. Planen er godkj ent i samarbeidsut valgene i kommunale og pr ivat e barnehager 26.07.2011. HVA ER MOBBI NG? "Mobbing er når en person gj entatte ganger over en viss tid blir utsat t for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg og er of te hj elpeles ovenfor den eller dem som plager han eller henne" Dan Olweus
FYSI SK MOBBI NG Denne mobbingen er of t est let t est å oppdage. Man kan se t egn som istykkerrevne klær og blåmerker. Denne f ormen f or mobbing er vanligst blant de yngst e barna (barnehage/ småskolen) og ut øves f ørst og f remst av gut t er. Man kan angripe et annet barn på ulike måt er ved å slå, dyt t e, sparke og klype osv. Of t e skj er den f ysiske mobbingen på den måt en at den som ut f ører den "t ilf eldigvis" kommer bort i of f eret. PSYKI SK MOBBI NG Den vanligst e f ormen f or mobbing er den st ille mobbingen. Of t e er det også denne type mobbing som er vanskeligst å oppdage f ordi den skj er i det skj ult e. Men denne type mobbing kan også skj e åpent med f or eksempel oppgit t sukking, hvisking, grimaser, ekskludering, t aushet eller at man blir bet rakt et som luf t. VERBAL MOBBI NG Denne type mobbing kan være let t er å oppdage enn den psykiske, men ikke allt id. Ekle t ing kan sies i det st ille, og gj erne bak de voksnes rygg. Jent er kan of t e bruke denne f ormen f or mobbing. De hvisker om vedkommende, sprer rykt er og f år andre med på sit t part i. Verbal mobbing innebærer å si ekle og ubehagelige t ing, t rue og håne. De sist e årene har mobilt elef onen blit t mye brukt t il å mobbe med. Den som blir mobbet kan f å krenkende meldinger, eller det kan bli t at t ubehagelige bilder som blir sendt rundt t il mange. 1
HVA KJ ENNETEGNER DE SOM MOBBER? Et f ramt redende kj ennet egn f or mobberne er deres aggressivit et mot kamerat er - noe som ncermest er innebygget i def inisj onen av en mobber. De er også aggressive mot voksne og f oreldre. De kj ennet egnes of t e av impulsivit et og st erke behov f or å dominere andre. Mobber ne synes å ha lit e medf ølelse med of rene f or mobbing. Mange mobbere er f linke t il å f å noen av sine medløpere t il å ut f øre selve "grovarbeidet " mens de selv holder seg i bakgr unnen. Gut t er mobber of t ere enn j ent er, men den mobbingen som blir ut f ørt av j ent er er vanskeligere å oppdage (Olweus ) HVA KJ ENNETEGNER DE SOM BLI R MOBBET? Forskningen gir et relat ivt ent ydig bilde av det t ypiske mobbeof f eret. St ort set t synes det t e bildet å gj elde f or både gut t er og j ent er. De t ypiske mobbeof rene er mer engst elig og usikre enn andre barn. De er of t e f orsikt ig, f ølsomme og st illf erdige. Når de blir angrepet av andr e barn reagerer de vanligvis med gråt og t ilbaket rekning. be har en negat iv selvf ølelse og en negat iv vurder ing av sit uasj onen. De kj enner seg of t e dumme og mislykkede, skamf ulle og lit e at t rakt ive. Denne t ype mobbeof f er blir kalt f or det passive mobbeof f eret. Det provoserende mobbeof f eret er bet ydelig mindre vanlig enn det passive. Slike barn er of t e ukonsent rert e og generelt urolige, og det oppst år let t ir r it asj on og spenning r undt dem. Deres eget oppf arende t emperament bidrar t il at de of t e kommer i konf likt med andr e bar n. (Olweus) * LÆRE BARN Å UTVI SE EMPATI TI L BARN OG VOKSNE * STYRKE BARNAS SELVHEVDELSE * J OBBE MED BEGREPENE RESPEKT, ANNERKJ ENNELSE,OG TI LI TT/ TRYGGHET * J OBBE MED SOSI AL KOMPETANSE * SKAPE ARENA FOR SAMTALER OM HVORDAN VI SKAL HA DET BRA I BARNEHAGEN * OBSERVASJON AV BARNS SAMSPI LL * SKJERME GODE LEI KESI TUASJONER * BRUKE SOSI OGRAM. FOR Å KARTLEGGE VENNSKAP
* LÆRE BARNA Å SI PENE / POSI TI VE TI NG OM HVERANDRE * LAGE POSI TI VE SOSI ALE REGLER * BRUKE PEDAGOGI SKE VERKTØY I KARTLEGGI NGSFASEN. * VÆRE TI LSTEDE FOR BARNA * VÆRE BEVI SSTE ROLLEMODELLER FOR BARNA * FELLES DEFI NI SJ ON PÅ UAKSEPTABEL ATFERD * HA FELLES STRATEGI FOR UAKSEPTAL ATFERD * HA EN ANERKJ ENNENDE VÆREMÅTE * VÆRE EN TYDELI G VOKSEN * GI OPPMUNTRI NG OG ROS TI L BARNA * TA OPP MOBBI NG SOM TEMA PÅ FORELDREMØTE OG I NFORMERE OM MOBBEPLANEN * VED MI STANKE OM MOBBI NG SKAL MAN VÆRE TI DLI G UT MED SAMTALE MED MOBBER OG DEN SOM BLI R MOBBET. * VÆRE OBSERVANT I FORHOLD TI L BARNS I NKLUDERI NG/ EKSKLUDERI NG * TA KONTAKT MED BARNEHAGEN HVI S BARNA SI ER NOE DERE STUSSER PÅ, ELLER AT BARNET ENDRER ATFERD * MØT OPP PÅ FORELDRESAMTALER OG FOR FORELDREMØTER * PRAT MED BARNA OM BARNEHAGEHVERDAGEN DERES * VÆR DELTAKER PÅ BARNAS SOSI ALE ARENA )
HVORDAN OPPDAGE MOBBI NG? * Observasj on/ det akelse i sosialt samspill * Akt ive voksne inne og ut e * Tilbakemelding f ra andre barn * Endring av barns at f erd * Sosiogram *Samt aler mellom barn og voksne TI LTAK HVI S MOBBI NG OPPDAGES: *Taes umiddelbart opp på basemøt er med styrer t ilst ede *Samt ale med f oreldrene t il den som blir mobbet - et t er at kart legging er f oret at t. *Samt ale med f oreldre t il den som mobber * Ved ønske og behov kan f oreldrene t il begge part er møt es *Skrive en t iltaksplan *oppf ølgingssamt aler med f oreldrene *oppf ølginssamt aler med barna
TI LTAKSPLAN HVI S MOBBI NG SKJ ER: bet skal skrives ref erat f ra alle møt er Avklare hvem som har ansvar f or t iltakene. Tilt ak ansvar gj ennomf ørt Sign og dat o Lag et skj ema f or møt er vedrørende mobbing Hva saken gj elder t ilt ak/ arbeidsområder