Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld
Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle overgrep
Ansvar/målgruppe Alt helsepersonell i habiliteringstjenestene
Handling Ansvarspersoner: Alle helsearbeidere har ansvar for å melde fra dersom en har mistanke om overgrep. Ledelsen skal i tillegg utpeke enkeltpersoner i tjenestene som skal ha et særansvar. 2 ansvarspersoner i hver tjeneste.
Egen stillingsinstruks: Obligatorisk innføring i emnet forebygging og avdekking av seksuelle overgrep ved nytilsetting av ansatte. Legges formelt inn i Introduksjonsprogram for nytilsatte. Obligatorisk undervisning for ansatte i habiliteringstjenestene. Vi foreslår å benytte undervisningsprogrammet (Del 1) til Håndbok. Utviklingshemming og seksualitet. Forebygge og håndtere overgrep. Helse Finnmark og Fagheftet Utviklingshemmede og seksuelle overgrep, spesielt punkt 4.4.2:
Undervisningsopplegger bør inneholde kunnskap om: Definisjoner av; Seksualitet Seksuelle overgrep Utviklingshemming Rettigheter Holdninger Plissit-modellen Hvordan kartlegge og evaluere: KroppKunn testen & SexKunn testen Hvordan forebygge seksuelle overgrep. Opplæringsprogram. Gjennomgang av prosedyre
Ivaretagelse av egen kompetanse: Dette bør kvalitetssikres ved at de nødvendige ressurser, samt nødvendige midler til kompetanseheving og vedlikehold, legges inn i budsjett.
Ansvarspersonene skal ha et veiledningsansvar til kollegaer i tjenesten. (Se for øvrig punkt 3.3 og 3.4 i Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten s. 21).
Forebyggingstiltak: Med utgangspunkt i NOU 1991: Rettsikkerhet for mennesker med utviklingshemming viser vi til anbefalinger om opplæring og veiledning sett i lys av et definert personalansvar som krever en aktiv seksualpolitikk i tjenestene for funksjonshemmede. De forebyggende tiltakene skal hjelpe den enkelte tjenesteyter til økt handlingskompetanse.
Emnet seksualitet og seksuelle overgrep skal være implementert i alle habiliteringstjenestens maler for klientarbeid. Som et aktivt forebyggende tiltak skal Habiliteringstjenestene gi rådgivning og veiledning til foreldre og fagfolk i kommunene.
Seksualitet bør inn som tema i Individuelle planer (IP) og Individuelle opplæringsplaner (IOP). Habiliteringstjenesten bør bidra til at kompetanse angående funksjonshemmede og seksualitet tilføres kommunenes helse, skole og sosialtjenester.
Journalføring: Følgende lover er av betydning for journalføring: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) av 2.7.1999 nr.63, sist endret ved lov av 9.4.2010 nr.13 (som trådte i kraft 1.mai 2010) 5-1 til 5-3, og Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) av 2.juni 1999 nr.64, sist endret 9.4.2010 nr.14 39-47, og i Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften), FOR av 21.12.2000 nr. 1385, finner vi lovbestemmelser som regulerer hvordan man skal føre og oppbevare journal.
Det skal føres inn i journalen hvis mistanke om seksuelle overgrep er et tema uavhengig av hvem som er overgriper. Eksempelvis kan mistanke om overgrep fra far beskrives som incestiøst forhold.
Videre eksemplifiseres: Ved Habiliteringstjenestens deltagelse på møter hvor andre faginstanser drøfter overgrep, men Habiliteringstjenesten ikke får noe formelt ansvar for handling. Allikevel skal Habiliteringstjenesten journalføre at overgrep var et tema på møtet.
Retningslinjer for Habiliteringstjenestene ved mistanke om overgrep. Systemnivå:
1. Prioriteringsveileder. Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten fra 2010 skriver i punkt 11 om omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet i målgruppen. Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist (24 uker) fastsettes, er blant annet om det er mistanke om og risiko for seksuelle overgrep. Da er fristen maksimum 6 uker. Men vi anbefaler at saken blir høyprioritert og at en saksbehandler umiddelbart kontakter henvisende instans.
1. Hvis det er mistanke om at en person med utviklingshemming har vært eller er utsatt for seksuelle overgrep, har den som fatter mistanke plikt til å handle for å forebygge at videre overgrep skjer, jf. Straffeloven 139 og Helsepersonelloven 31 og 33.
1. Ved mistanke om seksuelle overgrep oppheves taushetsplikten jf. Straffeloven 139. 2. Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre alvorlige former for omsorgssvikt, jf. Lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24.
Melding til barnevernet skal følge Sykehuset Innlandets prosedyre: SI/ 16-04. I saker som omhandler personer over 18 år skal hjelpeverge varsles. Observasjonene skal legges fram for nærmeste leder i Habiliteringstjenesten, slik at denne er informert om saken.
1. Ved akutte hendelser skal politiet varsles, og personer over 18 år skal til undersøkelse på det nærmeste overgrepsmottaket. Barn skal til Statens Barnehus. Der er det lege og annet helsepersonell. Viktig: La politiet avgjøre hvor personen skal undersøkes. Oppgi at personen har en utviklingshemming.
Ved alvorlig overgrep bør den utsatte til legeundersøkelse så raskt som mulig. Vent med å dusje/vaske kroppen, oppbevar alle klær separat i tørre poser. Ved seksuelle overgrep kan det sikres biologiske spor. (Vedlegg nr 6). Antatt overgriper må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse pga. fare for bevisforspillelse.
Saksansvarlig i Habiliteringstjenesten ser til at det blir opprettet en kommunal hovedansvarlig til å ivareta saken lokalt. Den kommunalt ansvarlige varsler aktuelle personer. I saker hvor foreldrene er mistenkte, så skal de ikke informeres om at barnevernet varsles. Oppgi at barnet har utviklingshemming. Kommunale virksomheter skal ha egne rutiner for melding til barneverntjenesten. Ved behov for skjerming kan tiltak etter Kap. 9 iverksettes ved enkeltmeldinger.
Individnivå: Det overordnede for kontakt med klienter i forbindelse med seksuelle overgrep er at det aldri blir gitt lovnad om ikke å fortelle hemmeligheten videre. Vær åpen på at man av og til må gå til andre med det man vet. Si at du vil hjelpe, og at det er fint at personen forteller til deg. Still åpne og ikke ledende spørsmål. Se til at individet og nærpersoner får nødvendig oppfølging under og etter overgrep.
Individets rettigheter: Mennesker med utviklingshemming har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Mennesker med utviklingshemming har krav på å få forklare seg i et dommeravhør. Mennesker med utviklingshemming som er over 18 år, har krav på å få tilbud om dommeravhør ved Statens Barnehus. Barnehuset kan også gi tilbud om oppfølging etter avhøret.
Dommeravhøret skal foretas innen 2 uker etter anmeldelse. Eventuelle tolker skal ikke tilhøre familien. Fornærmede i saken har krav på å ha med seg en person til avhøret som han/hun har tiltro til. Rett til 3 timer med fri rettshjelp hos advokat for råd og veiledning i forbindelse med mulig anmeldelse
Referanser Vedlegg