TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat
DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige krav Tilsyn Fremtidige utfordringer
Plan- og bygningsloven (PBL) Plan (MD) Bygning (KRD) SAK TEK
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT (BE) SKAL: Bidra til kunnskapsutvikling på byggområdet Utvikle fornuftige og forståelige byggeregler Etablere gode verktøy til hjelp for kommuner og byggenæringen Veiledninger Standarder Anvisninger Byggsøk Sentral godkjenning Spre informasjon og bidra til kompetansebygging BE endrer navn fra 01.01.12: Direktoratet for byggkvalitet
BAKGRUNN FOR ENERGIREGLER
Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere
SEKTORANSVAR Byggsektoren står for 40% av innenlands energibruk i samfunnet - og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger
NYBYGG Kun 1-2 % tilvekst pr år MEN - I 2040 er ca 1/3 av bygningsmassen bygget etter 2010 Bygg har lang levetid dvs. det er viktig å bygge energieffektivt allerede nå
ENERGIUTFORDRINGENE: Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i driftsfasen og øvrige livsløpstrinn
ENERGIKRAV
TEK - KLART SKILLE MELLOM: Krav til energieffektivitet: Først redusere energibehovet så langt som mulig Krav til energiforsyning: deretter dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder
MÅLEPUNKT: NETTO ENERGIBEHOV - Unngår favorisering av elektrisitet til oppvarming - Sikrer god bygningskropp (bruk av varmepumpe kan ikke kompensere for dårlig isolasjonsnivå/mye glass) - Ulempe: mister intensiv for høy virkningsgrad i varmeanlegg
Kilde: Standard Norge
Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET To alternative dokumentasjonsmetoder: - Energitiltak - Energiramme
ENERGITILTAKSMETODEN Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg Letter tilsynsarbeidet
14-3 ENERGITILTAK Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus- og dørareal < 20 % av oppvarmet BRA 2. U-verdi yttervegg < 0,18 W/(m 2 K) 3. U-verdi tak < 0,13 W/(m 2 K) 4. U-verdi gulv < 0,15 W/(m 2 K) 5. U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,2 W/(m 2 K) 6. Normalisert kuldebroverdi (m 2 angis i oppvarmet BRA) Småhus < 0,03 W/(m 2 K) Øvrige bygninger < 0,06 W/(m 2 K) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell Småhus < 2,5 luftvekslinger pr. time Øvrige bygninger < 1,5 luftveklinger pr. time 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg Boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing/smitte > 70 % Øvrige bygninger og arealer > 80 % Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) Boligbygning < 2,5 kw/(m 3 /s) Øvrige bygninger < 2,0 kw/(m 3 /s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling
I PRAKSIS Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak Trelags vindu, event. isolering av karm/ramme eller andre produktforbedringer Ingen utkragede betong/stål konstruksjoner uten kuldebrobryter Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg Balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinning Effektive ventilasjonsvifter
ENERGIRAMMEMETODEN Angir øvre rammer for totalt netto energibehov for 13 bygningskategorier Rammekravene er basert på bygningsmodeller med kompakt og energieffektiv bygningsform; Sintef-kassa Kontrollberegninger viktige
14-4 ENERGIRAMMER Netto energibehov, uttrykt i kwh/m 2 år oppvarmet BRA Småhus 120 + 1600/ m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031
KONTROLLBEREGNINGER NS 3031: Beregningsmetode Tabell over brukeravhengige data ( låste inndata) Klimadata låses i kontrollberegningene
BRUKERAVHENGIGE DATA SOM LÅSES : Innetemperaturer Driftstider Varmt vann Belysning Utstyr Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr)
OMFORDELING / TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til bygningskropp
14-5 MINSTEKRAV Følgende minstekrav skal oppfylles: U-verdi yttervegg < 0,22 W/(m 2 K) U-verdi tak < 0,18 W/(m 2 K) U-verdi gulv < 0,18 W/(m 2 K) U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,6 W/(m 2 K) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell < 3,0 luftvekslinger pr. time Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: U-verdi for glass/vindu/dør inkl. karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA < 0,24 Total solfaktor for glass/vindu (g t ) < 0,15 på solbelastet fasade (med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov)
FRITIDSBOLIGER < 50 m 2 Ingen krav < 150 m 2 Kun minstekrav > 150 m 2 Krav som småhus
HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? Redusere klimagassutslippene Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006
14-7 ENERGIFORSYNING Ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast Krav til andel som skal kunne dekkes av alternative varmeløsninger: Bygninger over 500 m 2 : mer enn 60 % av netto varmebehov Bygninger under 500 m 2 : mer enn 40 % av netto varmebehov Alternative løsninger: alle løsninger utenom direktevirkende elektrisitet og fossile brensler Unntaksregler: For boligbygninger - knyttet til lavt samlet varmebehov eller merkostnader over livsløpet Dersom det kan dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet
HANDLINGSROMMET ER STORT! Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Alle typer varmepumper Pelletskamin Vedovn Biogass (for eksempel fra avløp og gjødsel) Ulike lønsinger i kombinasjon
HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER? Elektrisk kraft er for verdifull for bruk til varmeformål Vi har rikelig tilgang på varmeenergi Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet
14-8 FJERNVARME Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre
SÆRSKILTE BYGNINGER: Uoppvarmet areal => ingen energikrav Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav Lav innetemperatur => reduserte energikrav Bygninger under 30 m 2 kun minstekrav
ENERGIKRAVENE GJELDER OGSÅ FOR: Alle tilbygg/påbygg/underbygg - uansett størrelse Eksisterende bygg (Pbl 20-1): - Kravene gjelder for tiltak som innebærer vesentlige endringer eller vesentlig reparasjoner - Kravene gjelder ikke for mindre omfattende arbeider
NYE GREP I TEK07: Skjerpede energikrav for alle bygningskategorier Alle energiposter med (også kjøling) Regulerer nettobehov Brukeravhengige data låses Skjerpet kravsnivå Energikrav for frittliggende fritidsboliger
NYE GREP I TEK10: Skjerpede energikrav kun for næringsbygg Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80% Ytterligere restriksjoner på bruk av glass i fasade (to nye minstekrav) Større andel av varmebehovet skal dekkes av miljøriktige varmeløsninger Politihuset i Oslo (Statsbygg)
TRINNVIS SKJERPING AV ENERGIKRAVENE TEK07 : Større omlegging og skjerping. Obligatorisk fra 1.8.09 TEK10 : Justering av kravene. Ingen endring i krav til småhus. Ikrafttredelse 1.7.10. Obligatorisk fra 1.7.11
FORSKRIFTSKRAV SOM VIRKEMIDDEL Svært styringseffektivt for å sikre god energikvalitet i nye bygg, ved bruksendring og ved hovedombygning Mindre effektivt for å stimulere til tiltak i eksisterende bygg I tillegg har forskriftskravene vist seg viktige i forhold til: Innovasjon og teknologiutvikling Løfte interesse for -, og skape debatt om, energiområdet i byggenæringen
VIDEREUTVIKLING AV TEK Mål: passivhusstandard fra 2020 eller tidligere Økt fokus på installasjonstekniske tiltak Nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. Energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter Krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov
NESTE STEG EKSEMPLER Skjerping av kravene til varmegjenvinning og lekkasjetall Skjerping av krav til U-verdier (vegg, tak, gulv og vindu) Justering av kuldebroverdier Behovsstyring av ventilasjon og belysning Sterkere fokus på å redusere energibehovet til varmtvann, teknisk utstyr og belysning Fokus på problemstillinger knyttet til kjøling og overoppheting Vurdere flere klimasoner Krav til SPP-faktor (pumpefaktor for vannbårne systemer)
FREMTIDENS KRAV? EU direktiv 2010/31/EU: Nesten nullenergi nivå i 2020 KRDs arbeidsgr. for energieffektivisering: Forskriftskrav til nybygg: Passivhusnivå i 2015 Nesten nullenergi nivå i 2020 Forskriftskrav eksisterende bygg: Lavenerginivå i 2015 Passivhusnivå i 2020 På lang sikt: Bygningsmassen er netto leverandør av energi (kraft og varme) til nettet
KLAR FORUTSETNING: Strenge energikrav skal ikke gå på bekostning av godt inneklima og andre viktige kvaliteter
HVORDAN SIKRE ETTERLEVELSE AV ENERGIKRAVENE? Enklere regelverk / klarere tolkninger Økt bruk av tredjepartskontroll Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra 01.01.2013)
TILSYN MED ENERGIKRAV Stedlig tilsyn Energi: U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming Energitiltaksmetoden god egnet Dokumenttilsyn Energi: beregning/ inndata/ låste data
TETTHET = ingen uønskede luftlekkasjer Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger (fra 01.07.2012) Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået generelt- særlig håndverksmesssig kvalitet
FREMTIDIGE UTFORDRINGER Samordning av virkemiddelapparatet Lavt energibehov kombinert med miljøvennlige energiforsyning Egne energikrav til eksisterende bygg (og evt. offentlige bygg) Kostnadsoptimale krav kombinert med ambisiøse målsetninger Kompetanseheving i næringen Styrking av kommunalt tilsyn på energiområdet
ANDRE VIRKEMIDLER
Takk for meg!!