Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon er en årsaksforklaring man lager for å forklare et fenomen (som for eksempel en helseplage). Når to forhold opptrer samtidig, konkluderer man ofte at det ene er årsak til det andre. 1
Helsekonsekvenser: smerter plager - symptomer Tverrsnittsundersøkelse (cross-sectional design) Effekt 1 Helse Eksponering 1 Tunge løft T 1 Umulig å konkludere om årsak virkning. Rapporteringsatferd, effekt av plager, effekt av diagnose. Helsekonsekvenser: smerter plager - symptomer Prospektiv undersøkelse Effekt 1 Helse Effekt 2 Helse Ryggsmerte Eksponering 1 T 1 T 2 2
Ulike tidsforløp Akutt Smerte Kronifisering Økende (kumulativ?) Tid Kilder til effekt Eksponering eller behandling Seleksjon Oppmerksomhet om målinger og forandringer Forventninger om årsak eller effekt hos deltakere Forventninger om årsak eller effekt hos undersøker Grunnleggende antagelser om årsaker Ytre forhold: Økonomi Kultur 3
Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles mekaniske eksponeringer i forskning og i praksis? Mekanisk (fysisk) eksponering kan beskrives i 3 dimensjoner: Kraft: måles i kg, newton (N) (amplityde m/s 2 ) (arbeidsstillinger) Repetivitet Varighet frekvens, ensartet bevegelser per min varighet av arbeid/oppgaver per sekvens varighet pr dag varighet pr arbeidsperiode varighet arbeidsperiode, pr år Antall år i yrke Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i forskning og i praksis? Job demands Role expectations Control at work Predictability at work Mastery of work Social interactions Quantitative demands Qualitative demands Learning demands Positive Challenge in work Role clarity Role conflict Control of decisions Control of work pacing Predictability of next month Predictability of next two years Preference for challenge Perception of mastery Support from superior Support from co-workers Support from friends and relatives Bullying and harassment 4
Arbeid som årsak: Hvordan kartlegges og måles psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i forskning og i praksis? Leadership Organizational culture Empowering leadership Fair leadership Social climate Innovativeness Inequality Human resource primacy Interaction between work and private life Work centrality Commitment to the organization Perception of group work Work motives Intrinsic motivation to work Extrinsic motivation to work Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 1 Tungt fysisk arbeid øker risiko for skulderplager ryggsmerter hofte/kne artrose Men: Forholdet belastning-individuell kapasitet er viktig. Man vet lite om enkeltkomponenter av belastningen Tunge løft med samtidig vridning og bøyning (feks ved personløft) gir økt risiko for ryggsmerter (hofteleddartrose) Mangeårig slik belastning øker risiko for degenerative forandringer i ryggsøylen Men: Tunge løft uten vridning og bøyning tåles generelt godt. 5
Konklusjoner: Mekaniske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser 2 Skyve- og trekkeoppgaver gir økt risiko for skulderplager Men: grenseverdier utilstrekkelig dokumentert Vridning og bøyning i ryggen uten løft gir økt risiko for ryggsmerter Kvantifisere: >30 foroverbøyd > 10% av arbeidstiden Arbeid med armene hevet gir økt risiko for skulderplager (nakkeplager) Kvantifisere: hendene over skulderhøyde mer enn ½-1 time daglig Foroverbøyd nakke gir økt risiko for nakkeplager Kvantifisere: >20 for > 40 % av arbeidstid Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Skiftarbeid kan øke risiko for tidligere aldersforandringer i ryggraden 6
Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Lav autonomi (kontroll egen arbeidssituasjon) øker risiko for nakkesmerter ryggsmerter Lav og middels kontroll kan øke risiko for sykefravær grunnet nakke- og ryggsmerter Men: Ingen kjenner sikker grense for krav Kombinasjonen høye kvantitative krav + lav autonomi kan øke risiko for nakke- og skuldersmerter Konklusjoner: Psykologiske, sosiale, organisatoriske eksponeringer i arbeid som bidrar til muskelskjelettlidelser Kultur med lite støttende og oppmuntrende klima kan øke risiko for ryggsmerter Men: Bare vist for hjelpepleiere Kjenner ikke sikker grense 7
Øker risiko for nakkesmerter Rollekonflikter Arbeid hvor man må løfte armene til skuldernivå Reduserer risiko for nakkesmerter: Kontroll over beslutninger Bemyndigende ledelse Øker risiko for hodepine Rollekonflikter Reduserer risiko for hodepine: Kontroll over beslutninger Kontroll over arbeidsintensitet Jobbtilfredshet 8
Hvorfor informere om risiko? Hvorfor helseopplysning? Gi individene mulighet for å forebygge risiko Gi individene hjelp til å mestre Påvirke bedrifter og samfunn til å forebygge helsefare Tjene penger Farer ved helseopplysning Kan gi individene mer plager Kan redusere arbeidsevne Kan redusere livskvalitet, velvære, helse NOCEBO Tester av nye medisiner mot migrene: Sammenlignet medisin med placebo. Verken pasient eller lege visste hva pasientene fikk (dobbelt blind). Placebo resulterte i samme type bivirkninger som medikamenter. Forklaring: alle fikk informasjon om mulige bivirkninger. Informasjonen ga forventninger som resulterte i plager. 9
Konklusjoner om tiltak som forebygger muskelskjelettlidelser Tiltak for å redusere risikofaktorer har særlig fokusert på: 1. Reduksjon av kraftbruk med løftehjelpemidler (f eks takmontert pasientkran, oppheng for tungt håndverktøy) 2. Reduksjon av store leddutslag ( bending and twisting ) ved å tilrettelegge materialer, produksjonsutstyr, stol som kan beveges, etc 3. Instruksjon i løfteteknikk, mestring av belastninger, etc 4. Tiltak for å forbedre psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer med kampanjer og opplæring 5. Tiltak for å forbedre psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer med systematisk kartlegging, tilbakemelding til ansatte og tiltak ( survey-feedback metode ) Hittil synes tiltak av type 1 og 2 å ha best dokumenterte positive effekter. Tiltak med instruksjon i løfteteknikk (type 3) har ingen effekt. Tiltak av type 5 er funnet å redusere sykefravær, men dokumentasjonen om forebyggelse av muskelskjelettlidelser mangler. 10