Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1980 _nr. 10. SELFANGSTEN 1980.

F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1980 er stort sett basert på innkareringsoppgaver fra tokontorene og på de oppgjørsseder som er innkommet i forbindese med innbetaingen av produktavgiftene. I tidigere år har man hovedsakeig agt ti grunn oppysninger på innkareringsskjemaene, men oppgavene over anta fangede dyr og fangstverdier viser seg å være mer nøyaktige på oppgjørssedene. Beretningen er utarbeidet av førstesekretær G. Aagaard Kuhne og førstesekretær c. Isvik. Bergen, august 1981 Hastein Rasmussen A. Hom

- - I n n h o d. Innedning. Detaking 3 Fangstmengde og fangstverdi 4. Se ved Finnmark 5. Fangstforhod 6. Førstehåndspriser og eksportverdi s. 4 s. 4 s. 5 s. 5 s. 6 s. 8 Tabeoversikt Tabe. Detakingen i sefangst 1980, fordet etter fartøyenes heimsted. Tabe. FartØyer som har innkarert fangst i 1980, fordet etter engde (meter) og byggeår, Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst i 1980, fordet etter engde (meter) og maskinens ytese. Tabe 4. Oversikt over fangstmengde og -verdi 1971-1980. Tabe 5. Oversikt over fangstperioder og kvoter 1973-1980. Tabe 6. Sefangsten i 1980 fordet på fangstfet. Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap, turenes gjennomsnittige varighet og fangstverdi fordet på fangstfet, 1980. Tabe 8. Fangstmengde og fangstverdi etter innkareringssted, heimsted og måned, 1980. s. 9 s.o s. s. s.3 s.4 s.5 s.6

- 3 - Tabe 9. Gjennomsnittig fangstmengde og fangstverdi 1945-1980. s.7 Tabe 10. Prisutvikingen for sefangst- produkter 1973-1980. s.8 Tabe 11. Eksportverdien av noen sefangstprodukter fordet på and 1975-1980. s.9 Tabe 1. Oversikt over sefangsten i perioden 1971-1980. s.0 Tabe 13. Foris siden 1945. s.1

- 4 -. Innedning. 1980 ga et mindre bra resutat for norsk sefangst. Både anta detakende fartøy og mannskap samt fangstverdi i faste kroner var de aveste som er notert siden krigen. Sev om totakvoten var mindre enn tidigere karte ikke norske fangere å ta mer enn ca. 70% av det anta dyr de hadde ov ti å fange. For nærmere oppysninger om sefangsten i tidigere år vi en vise ti utgitte rapporter om sefangst i "Årsberetning vedkorrunende Norges Fiskerier", nr. 10, for uike år.. Detaking FartØyene. Det detok 5 fartøy i sefangsten i 1980-3 færre enn året før. 8 av fartøyene hørte heime i Troms fyke, 5 i MØre og Romsda og i Nordand. Hjepefartøyet "Harmoni" er ikke medregnet, og det er heer ikke "Poarfangst" fra Tromsø, som foriste 16.4. med fangst på ca. 1300 kappmyss. Samet bruttotonnasje gikk ned fra 5011 tonn i 1979 ti 4593 tonn i 1980. Derimot Økte fartøyenes gjennomsnittige bruttotonnasje fra 78 tonn i 1979 ti 306 tonn i 1980. Maskinytesen pr. fartøy var gjennomsnittig 1157 HK i 1980, mot 1088 HK året før. I Øpet av siste ti-års periode har anta detakende fartøy gått ned fra 34 ti 15, dvs. en nedgang på hee 56%. Fartøyenes gjennomsnittige bruttotonnasje har vist en jevn Økning fra 17 tonn i 1971 ti 306 tonn ti år senere. Gjennomsnittig maskinytese har i sarrune periode Økt fra 81 HK ti 1157 HK. Besetning. I 1980 detok 04 personer i sefangsten, en nedgang på 43 fra året før. I 1971 detok 531 personer, dvs. at det har.vært en reduksjon på 6% i Øpet av 10 år. Dette skydes ikke bare at færre fartøy detar, men også at fangsten er bitt rasjonaisert. Fartøyenes gjennomsnittige besetning har vært noenunde stabi de siste årene, mens den har gått ned fra 15,6 ti 13,6 i siste ti-års periode.

- 5-3. Fangstmengde og fangstverdi. I 1980 hadde norske fangere en kvote på 8700 dyr på fetene Newfoundand, Vestisen og Østisen. Av disse kunne 3000 tas i konkurranse med kanadiske fangere ved Newfoundand. I tiegg kunne voksne kappmysshanner fanges fritt i Vestisen. Ti sammenigning var totakvoten i 1979 på 9370 dyr, men dette inkuderte en kvote på 8000 kappmysshanner i Vestisen. Kvotene for Newfoundand og Østisen var de samme i 1980 som året før, mens det var en mindre reduksjon for Vestisen (jfr. tabe 5). Fangstmengden be ikeve ikke større enn 60746 dyr. Dette er betydeig avere enn i 1979 (75088 dyr) og knapt 3000 dyr mer enn i 1978 (57906 dyr), som var et dårig år for norsk sefangst. Ved Newfoundand og Østisen be nesten hee kvoten tatt i 1980, mens fangstmengden i Vestisen bare var omtrent havparten av det tiatte. Det be tatt 1964 dyr på dette fetet i 1980, mot 3.963 dyr året før og 3055 dyr i 1979 (jfr. tabe 4). Som føge av det dårigere fangstresutatet be også den nominee verdien av fangsten betydeig avere enn i 1979, ca.0,3 mi. kr. i 1980 mot ca.,8 mi. kr. året før. Omregnet i fast kroneverdi igger denne verdien også under 1978-nivået, ti tross for at fangstmengden var mindre det året. P.g.a. avere detakese var det små endringer i nominee fangstverdier pr. fartøy og pr. mann i forhod ti 1979. I gjennomsnitt pr. fartøy fat verdien med 3,5%, fra ca.71.000 kr. ti ca.686.000 kr. Verdifaet pr. mann var ca.400 kr. (,5%), fra ca.51.900 kr. ti ca.50.500 kr. 4. Se ved Finnmark. FØgende oppysninger er hentet fra "De norske seundersøkesene 1980" av forsker Torger Øritsand, Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Bergen, desember 1980:. "Som i 1978 og 1979 kom det også i 1980 store mengder grønandsse på næringsvandring ti Varangerfjorden og Østfinnmark under vårtorskefisket.

- 6 - De første dyrene viste seg midt i januar, men først fra midten av februar kom grønandsseen inn i større anta. Fokker av se på trekk vestover inn i Varangerfjorden be observert ved Grense-Jakobsev og Homengrå fra de siste dager av februar ti midt i mars og periodevis i Øpet av de tre første ukene av apri. Seen hodt seg for det meste på forhodsvis grunt vann angs and der garnfisket etter torsk foregikk, og mange tusen se gikk fast i fiskegarn og druknet. Fisken be drevet vekk fra fiskepassene der hvor seen opptrådte, og det oppsto betydeige skader og tap av garn. Det ska også ha forekommet at se tok fisk av kroken på juksa (snøre). Av de garnfangede seene be ca. 100 dyr evert ti oppkjøpere i Øpet av mars og ve 100 i Øpet av apri. Tisammen be det kjøpt inn 3311 grønandsse frem ti utgangen av apri måned sammenignet med 03 i 1979. Frem ti den O.mars var det brunseen (ungdyr uten samerke) som dominerte (81%), men senere Økte forekomstene av edre dyr (saese) som utgjorde 5% av innkjøpt fangst i Øpet av de siste tre uker i mars og mer enn 70% av de everte fangstene i apri. De aer siste dager i apri var det igjen fest brunse bant de forhodsvis få som be evert. FangstdagbØker fra 11 fiskefartøyer viser at fangstene av se i gjennomsnitt Økte fra,9 pr. 100 garndøgn i februar ti 7,6 i første uke av apri for så å avta ti 0,4 pr. 100 garndøgn i siste uke av apri. På grunnag av den registrerte fangst av se i forhod ti iandbragt fiskemengde for disse 11 fartøyene og den totae mengde iandbragt fisk, be den totae fangst av se beregnet ti 8801 dyr i øpet av ukene 8-17, d.v.s. fra 18. februar ti 7.apri. Det er derfor grunn ti å anta at mer enn 9000 grønandsse be fanget og mistet ivet i fiskegarn i Østfinnmark under vårtorskefisket i 1980. De beregnede ukefangstene av se Økte fra knapt 00 i uke 8 ti nær 3000 i uke 13 (4.- 30.mars) for så å avta igjen ti 65 se i uke 17. Det er sevsagt ikke muig å anså det totae anta grønandsse som kom inn under and i Øst-Finnmark i 1980 med noen grad av nøyaktighet, men det må dreie seg om fere tita tusen." 5. Fangstforhod. Is- og værforhodene på fetet har stor innvirkning på fangstutbyttet. I sesongen 1978 be utbyttet ite p.g.a. uhedige isforhod, mens det var reativt gode isforhod på ae fangstfet i 1979. Oppysningene om fangstforhod ved Newfoundand i sesongen 1980 er gitt av kaptein Guttorm Jakobsen, M/S "Norvarg" (TromsØ). Tisvarende oppysninger for Vestisen og Østisen er hentet fra "De norske seundersøkesene 1980" av forsker Terger Øritsand.

- 7 - Newfoundand. På grunn av sent sekast be sefangerne og de kanadiske myndigheter enige om å utsette åpningsdatoene fra 10.3. ti 14.3. for grønandsse (kvitunger) og fra 18.3. ti 1.3. for kappmyss (bueback). Det var gunstige forhod fra starten av, med ett is og stort sett fint vær. Sekastene (kvitunger) var meget godt konsentrert og i Øpet av 4-5 dager hadde de norske fartøyene tatt sin kvote av kvitunger. Det be mest funnet spredte saminger av kappmyss, men fangsten be bra på grunn av de gode fangstforhodene. Fra. apri var det kraftig dønning og skiftende vind som Ødea isforhodene og gjorde at fangsten avtok. Fangsten be avsuttet 3. apri. Det viste seg senere at hovedkastet av kappmyss befant seg enger nord, og ingen norske fartøyer var i kontakt med det. Vestisen. "Siktbarheten var dårig fra skutene kom ti fetet 17. - 18. mars og frem ti. mars, men bedret seg fra første fangstdag. Før månedsskiftet mars - apri be sikten forverret igjen, og tåkebanker med snebyger dominerte gjennom resten av sesongen. Vindstyrken varierte fra ett bris den 4. mars ti fu storm den 18. apri, med aber ti frisk bris som skiftet fra nordvest over sørvest ti sørøst fremherskende gjennom sesongen. Isodden nord og nordvest av Jan Mayen, der både kappmyssen og grønandsseen kastet, besto av grov edre is. Vedvarende vind fra sør og sørøst pakket denne isen sammen og dette gjorde at fangstskutene ikke karte å ta seg frem ti hovedsamingene. Under fangsten på hårfeende grønandsse etter 10. apri var isforhodnee noe ettere. Fra. apri var isen i odden nord for Jan Mayen trukket ut i strimer, tides med meget åpent vann meom fakene. Sett under ett var isforhodene ikeve dårige gjennom hee sesongen." Øs ti sen. "Det var stort sett gode og stabie værforhod med ettskyet pent vær gjennom hee sesongen. Bare få dager var

- 8 - sikten så dårig at det hadde betydning for fangsten. Sterk sørig kuing. og. apri satte ismassene i Kvitsjøen i bevegese nordover. Eers var det svake sørige vinder eer skiftende bris de feste dager. Som vanig var det oppdet vinterfrossen is av varierende tetthet på fetet. Isen var adri så tett at skutene ikke kunne bevege seg. Frem ti de første dagene i apri var det en markert strak iskant fra Kapp Kanin Nos mot Novaya Zemya. Utover i apri be isen dradd utover av sørige vinder og be iggende i strimer over store havområder uten noen definert kant. De siste dager i apri be isforhodene forandret av sterke vestige vinder og stor dønning, sik at det ti sutt bare be iggende igjen en sma stripe is angs and." 6. Førstehåndspriser og eksportverdi. FØrsthåndsprisene på pesskinn av grønandsse steg fra 1979 ti 1980, og det gjadt skinn av både hårfaste kvitunger og voksne hårfaste se. I gjennomsnitt var prisøkningen for sike skinn ca. 10%. For pesskinn be den største Økningen notert for hårfaste kappmyss (ette) som steg i pris fra 50 kr. ti 300 kr., d.v.s. 0~ Økning. Sett over en engre periode har imidertid prisutvikingen for hårfaste kappmyss vært dårig. (Jfr. tabe 10). Prisene for bueback var uendret fra de foregående år. For garveskinn steg prisen på ikke hårfaste sadders fra 40 kr. ti 50 kr., mens urv fikk samme pris som tidigere. FØrstehåndsprisen på spekk har periodevis variert nokså mye, men har vært forhodsvis stabi siden 1977. Prisen var da kr. 1,50 pr. kg., mot bare kr. 0,90 pr. kg. året før. Fra 1979 ti 1980 gikk kioprisen på dette produktet opp fra kr. 1,35 ti kr. 1.45. Den samede eksportverdien av seprodukter Økte fra ca. 46,3 mi. kr. i 1979 ti ca. 53 mi. kr. i 1980. Storparten av denne Økningen på 14,5% fant sted i den viktigste produktgruppen, beredte skinn av grønandsse og kappmyss. Det var særig eksporten ti Frankrike, Danmark og Itaia som tok seg opp. Vest-Tyskand, som uten sammen-

- 9 - igning er vårt viktigste marked for seprodukter, importerte norske skinn for ca. 5,6 mi. kr. i 1980, d.v.s. samme nivå som året før. (Jfr. tabe 11). Tabe. Detakingen i sefangst 1980, fordet etter fartøyenes heimsted. Fyke Anta fartøyer Samet tonnasje Gjennomsnitt pr. fartøy Brutto Netto Besetning i Lengde JYaskin at marm rreter hk MØre og Romsda Nordand Troms 6 8 1963 803 77 43,3 1614 96 9 3 9,5 630 334 877 104 37,3 100 I at 1980 4593 177 04 38,3 1157 ) Ikke medregnet "Poarfangst" san foriste 16. 4.1980. I tiegg komner hjepefartøyet "Hanroni" rred 11 mann ombord.

Tabe. Fartøyer som har innkarert fangst i 1980, fordet etter engde (meter) og byggeår. BYGGEAR Lengde meter 1900-09 1910-19 190-9 1930-39 1940-49 1950-59 1960-64 1965-69 1970-75 1976-79 1980 I at Tre fartøyer 0-30 meter 4 Over 30 meter Tre fartøyer i at ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- c 5 1- Stå fartøyer 30-45 meter Over 45 meter 3 4 Stå fartøyer i at 3 O Sum fartøyer 4 3 ) Ikke medregnet hjepefartøyet "Harmoni" (ståfartøy) eer "Poarfangst" (trefartøy) som foriste 16. 4.1980. ) Medregnet et fartøy på 9, 3 meter.

Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst i 1980 fordet.etter engde (meter) og maskinens ytese. MASKINENS YTELSE (HK) Lengde meter 300-399 400-499 500-599 600-699 700-799 800-999 1.000-1.199 1.00-1.499 Over 1.500 I at Tre fartøyer 0-30 meter 4 Over 30 meter Tre fartøyer i at 5 Stå fartøyer 0-30 meter 30-45 meter 3 5 Over 45 meter 3 4 Stå fartøyer i at 6 O Sum fartøyer 6 15

Tabe 4. Oversikt over fangstmengde og -verdi 1971-1980. Newfoundand Vestisen Øs ti sen Nord isen I at Innk. ) Ar ----------------------------------------------------------------------------------------------------- verdi i Ant.dyr Innk.verdi ) Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi Ant.dyr Innk.verdi faste kr. stk. 1000 kr. stk. 1000 kr. stk. 1000 kr. stk. 1000 kr. stk. 1000 kr. 1000 kr. 1971 113.385 1.169 41.391 8.57 8.470 1.040 187 59 163.453 1.795 7.484 197 65.481 8.640 35.398 6.39 1.447 1.353 139 113.465 16.385 19.53 1973 64.547 7.586 38.310 7.54 1.38 1.51 745 75 115.930 16.74 18.97 1974 65.38 8.810 41.099 9.06 7.451 1.109 113.93 18.981 18.981 1975 70.388 8.940 30.780 7.390 10.959 1.386 147 11.74 17.738 15.880 1976 53.04 7.355 19.18.975 1.758 1.917 85.090 1.47 10.046 1977 41.674 5.319 30.1 5.51 6.48 913 11 78.154 11.745 8.831 1978.569 3.193 30.55 5.675 4.81 660 57.906 9.58 6.65 1979 8.594 4.51 3.963 6.499 13.531 1.798 75.088 1.809 8.499 1980 5.90 3.933 19.64 4.56 15.0.105 60.746 10.94 6.40... N. ) Taene er defatert med konsumprisindeksen, basis 1974. ) F.o.m. 1980 benyttes fangstverdiene fra oppgjørssedene.

Tabe 5. Oversikt over fangstpericx:er og -kvoter 1973-1980. Newformdand Vestisen Østisen Ar Tidsrom GrØn.se K.myss Tidsrom Gr.se K.ruwss 1973 1.3.-4.4. 0.3.-4.4. 60. t)oo 1.3.-5.5. GrØn.se K.myss Tidsrom GrØn.se 15.000 unger 30.000 3.3.-30.4. 14.000 1974 1.3.-4.4. 0.3.-4.4. 60.000 15. ooo 1 ).3.-5.5. 15.000 rmger ) 30.000 3.3.-30.4. 14.000 1975 15.3.-4.4. 0.3.-4.4. 60.000 10.000.3.-5.5. 15.000 rmger ) 45.000 3.3.-10.5. 14.000 1976 15.3.-4.4..3.-4.4. 44.667 9.000.3.-5.5. 15.000 rmger ) 34.000 3.3.-30.4. 14.000 1977 15.3.-4.4..3.-4.4. 35.000 9.ooo 3 ).3.-5.5. 15.000 rmger ) 30.000 3.3.-5.5. 16.000 1-' w 1980 14.3.-4.4. 1.3.-4.4 0.000 9.000 3 ).3.-5.5. 1.000 7 ) 16.700 unger 8) 3.3.-10.5. 16.000 ) Totakvote som be fordet meom Norge og Canada. ) Etter 10. apri krmne fartøyer som ikke hadde fått fu fangst av rmger fye kvoten ved fangst av edre grønandsse. 3) Av disse konkurrerte norske og kanadiske fangere am 3. 000 dyr. 4) Herav 8.000 hanner, 6.000 rmger og 880 hunner. 5) Herav 16.000 unger og 4.000 hårfeende ( år og edre). 6) Herav 8.000 hanner, 19.600 unger og 1.10 hrmner. De sistnevnte kan bare tas av sikkerhetsmessige grunner. 7) Herav 17.000 rmger og 4.000 hårfeende. 8) I tiegg krmne voksne hanner fanges frit t.

- 14 - Tabe 6. Sefangsten i 1980 fordet på fangstfet. Fangstfet Newfoundand Vest- 3 ) isen Øst- 5 ) isen I at Anta innkareringer.. I. GrØnandsse i at.. stk. 3 0.13 1 ) 9 9.874 3 15.0 15 45.89. VårfØdte unger: a. Hårfaste kvitunger 11 0.11 35 0.156 b. Unger under og etter hårskiftet.. ". Edre dyr ( år og edre)" 9.336 7.538 13.859 1.308 16.195 8.938 II. Kappmyss i at. ". Bueback "..... Edre dyr ( år og edre) 11 5.707 4.987 70 ) 9.749 8.391 1.358 4 ) 15.456 13.378.078 III. Stor kobbe o " IV. Hvaross 11 V. Snadd.... 11 VI. IsbjØrn........... " VII. Samet anta 5.90 19.64 15.0 60.746 VIII. Spe<J<. tonn 318 479 11 1.008 IX. Fangstverdi.... 1000 kr. 3.933 4.56.105 10.94 ) Hvorav 30 tatt om bord fra etteratt fangst på isen. ) Herav 07 voksne hunner. 3) I tiegg kammer kappmysshanner, 3 gris og 109 voksne grønandsse fanget for vitenskapeige fonnå av hjej?efartøyet "Hanroni". 4) Herav 8 gris. I tiegg kammer 147 voksne kappmysshunner og 34 gris for vitenskapeige formå. 5) I tiegg kommer 3311 grønandsse druknet i fiskegarn i Varangerfjorden.

Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap og turenes gjennomsnittige varighet og fangstverdi fordet på fangstfet, 1980. Anta Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Fangstfet turer i at Tonnasje Brutto Netto Motor HK Mannskap Varighet døgn Fangstverdi 1000 kr. Newfoundand 3 Vestisen 91) 18 13 458,7 174,3 65,8 106,9 1966,7 1047,8 43 5 3.933 4.56 Øs ti sen 3 Nord isen 11 75,0 95,7 673,3 36.105 --' U I at 1980 15 14 306, 118,1 1156,7 47 10.94 ) Ikke medregnet hjepefartøyet "Harmoni".

'I'abe 8. Fangsbnengde og fangstverdi etter innkareringssted, heimsted og måned, 1980. 1 ) GrØnands se Herav Kappmyss Herav Anta I at Unger Edre I at Unger Edre Stor- Hva- Snadd Is- Samet Samet Verdi turer dyr dyr kobbe ross (Ring- bjørn anta spekk- av ae ( år ( år se dyr produk- fangstog og sjon produkter edre edre stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. Innk. sted: Ae sund 3 8.038 7.43 615 3.59 3.07 50 i.630 175 1.975 ''romsø 1 37.51 8.98 8.33 11.864 10.306 1.558 49.116 833 8.319 1--' (J\ Heimsted: MØre og Romsda 5 16.6 14.754 1.868 6.596 5.650 946 3.18 354 3.8 Nordand 5.100 4.096 1.004 874 678 196 5.974 10 913 Troms 8 3.567 17.501 6.066 7.986 7.050 936 31.554 55 5.559 Innk. mnd.: Apri 5 30.655 9.536 1.119 5.707 4.987 70 36.36 468 5.413 Mai O 14.634 6.815 7.819 9.749 8.391 1.358 4.384 540 4.881 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I at 1980 15 45.89 36.351 8.938 15.456 13.378.078 _60.746 1.008 10.94 ) I tiegg konuner 114 dyr fanget av hjepefartøyet 11 Harmoni 11

'I'abc 9. Gje~mansnittig fangstrn:mgde og fangstverdi 1945-1980. GrØnandsse Herav Kappnyss Herav -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Edre Edre Verdi av Sefang- Anta I at Unger dyr I at Unger dyr Isbjørn Samet Samet Verdi av sefang- em es turer ( år ( år Stor- Hva- Snadd Herav anta Spekk- ae ernes hå- sameie og og kobbe ross (Ring- I at Lev- DØde dyr produk- fangst- kjerring- bruttoedre edre se) ende sjon produkter fiske utbytte -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn OOOkr.x)OOOkr.x) OOOJ<.J.C 1945-50. 81 84.973 43. 45 41.51 47.733 6.498 1.35.410 148 37 79 31 48 135.870.758 7.545 841 8.386 1951-55... 100 193.590 103.180 90.410 79.313 39.974 39.339.800 60 301 16 31 185 76.480 5.747 15.069 501 15.570 1956-60.. 84 199.839 103.914 95.95 54.70 30.16 4.540 1.48 97 14 1 130 56.08 5.17 16.583 135 16.718 1961-65 65 161.473 109.438 5.035 45.457 9.780 15.677 1.739 596 73 7 09.338 3.756 3.607 3.607 1966-70.. 44 163.014 11.515 41.499 4.61 8.13 14.480 178 1 14 14 05.839 3.738 1.508 1.508 1971-75. 35 87.13 70.115 17.098 36. 33 4.563 11.769. 4 7 13 13 13.807.336 18.35 18.35 1976-80..... 0 50.750 41.510 9. 40 0.875 16.04 4.851 5 6 71.636 1.388 11.344 11.344 x) A e beøp er i nominee kroner.

Tabe O. Prisutvikingen for sefangstprodukter 1973-1980. Gjennomsnittige førstehåndspriser, kr. pr. skinn. 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 Pesskinn: Whitecoats, hår faste kvitunger Naturee 85 9 95 95 95 O O 105 115 Whitecoats, hårfaste kvitunger Nesten naturee 75 8 85 85 85 90 95 105 Whitecoats, fargevare 70 77 80 80 80 80 85 95 Bueback, naturee 75 75 75 75 75 75 75 75 Bueback, nesten naturee 5 5 5 5 5 5 5 5 Bueback, vanig 190 190 190 190 190 190 190 190 -' (X) Voksen grønandsse, hårfaste O O 110 O O 10 130 140 160 Hår faste kappmyss Tunge 35 35 35 75 75 75 75 300 Lette 65 75 75 5 50 50 50 300 Svartunger, hår faste naturee 170 190 00 00 150 150 175 190 Svartbak 100 O O 80 85 90 100 Gjennomsnittspris for pesskinn 170 176 178 169 166 168 173 187 Garveskinn: Ikke hårfaste sadders 40 40 40 40 40 40 40 50 Lurv 55 55 55 55 50 55 55 55 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------- Spekk, pris pr. kg 0,60 1,50 0,90 0,90 1,50 1,35 1,35 1,45 ------------------------------------------------------------------------------

- 19 - rabe 11. Eksportverdien av noen sefangstprodukter fordet på and 1975-1980. 1.000 kroner. ---------------------------------------------------------------------------------------------- 1975 1976 1977 1978 1979 1980 ---------------------------------------------------------------------------------------- Uberedte skinn av se, kobbe, kappnyss etc. : I at 6.857 4.037.946 Herav ti:.866 1.94.608 1.058 8 46 69 965 308 Finand 551 100 63 776 Frankrike 678 60 691 156 348 613 Spania 13 Storbritannia 469 610 919 463 394 186 Japan 144 Danmark Sverige 1.430 40 799 718 54 34 Vest-Tyskand 3.67 896 430 417 16 45 Øst-Tyskand 93 Itaia 15 57 Andre 17 14 Beredte pesskinn) av grønandsse og kappmyss: I at 9.317 36.408 33.9 39.4 44.350 50.386 Herav ti: Danmark 3.597 7.10 3.088 4.559.680 4.945 Sverige 60 67 166 177 371 334 Finand 90 3 153 194 39 6 Begia og Luxembourg 66 64 3 48 46 Frankrike.3.416.110 1.944 5.41 8.319 Itaia.185 3.71 1.556 1.57.84 3.445 Nederand 39 Spania 1.94 1.574.499 1.104 1.678 1.075 Storbritannia 789 98 1 168 8 Sveits 7 55 98 04 15 860 Vest-Tyskand 8.358 15.17 17.075.370 5.753 5.656 Østerrike 960 1.00 88 576 575 474 Sovjetunionen 7.75 3.47 4.887 4.855 3.4 3.435 canada 603 678 63 638 87 8 Grønand 190 Mata 70 Austraia 8 4 Japan 16 195 365 711 1.088 1.8 Hong Kong 5 14 13 Andre 95 99 78 9 64 50 Rå seoje: I at 44 18 1 6 3 Herav ti: Finand 14 1 3 Sverige 4 5 Uspesifisert 44 -- -------------------------------------------------------------------------------------------- IfØge oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. ) En de skinn er av utenandsk opprinnese.

TABELL 1. OVERSIKT OVEH SELFANGSTEN I PEIUOJJEN F\A 1971 TJL 1980. --- ------------ -------- -- ---- -- Fangst- Fangst- Fangst- Ana 11 S~'!!et_!~!!nasje Qj~nno~_!itt ~K...P!. båt Gj.sn. Fanget Fangst- verdi pr. verdi pr. verd i i at) detakende Brutto Netto Brutto onnsje I.engde i taski n Samet besetning mengde verdi i at fartøy mann fase kr. Rr båter. t onn tonn tonn meter ytese IK Lesetning pr. båt anta dy!. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. -~------ ------ - - - - - - - - ~ - 1971 34 7330 699 15,6 J3,7 81 531 15,6 163.453 1.795 641 41,o 7.484 197 37 8t8 3097 7,8 34, 84 55 14, 113.465 16. 385 443 31, 19.53 1971 3 7166 700 3,9 34 ' 839 445 13,9 115.930 16.74 53 37,6 18.97 197ft 30 6614 494 0,5 33,4 817 409 13,6 113.93 18.981 633 46,4 18.981 1975 8 604 379 1,6 33,3 873 384 13,7 11.74 17.738 634 46, 15.880 1976 6 6078 0 33,8 33,0 896 35 13,5 85.090 1.47 471 34,8 10.046 1977 536 000 43,7 34,9 95 95 13,4 78. 154 11.745 534 39,8 8. 831 N o 19 7R 19 4748 1743 49,9 36, 971 53 13,3 57. 906 9.58 501 37,7 6.65 1979 R 50 I 1933 78,4 36,9 1088 47 13,7 75.088 1.809 71 51,9 8.499 1980 )') 459 177 306' 38,3 1157 04 13,6 60.746 10.94 686 50,5 6. 40 ------- ---------- - - ----- ---- ) nas i s 197 4

- 1 - Tabe 13. Foris siden 1945. Heimsted Anta fartøy forist MØre og Romsda TrØndeag Troms Finnmark Foris i % av hee fåten 1980 1979 1978 1977 1976 3 6,3 1,0 3,7 Sum: 1976-80 1971-75 1966-70 1961-65 1956-60 1951-55 1945-50 5 4 7 8 7 3 4 4 7 3 4 4,7 0,9 1,3,1,3,3