Barneverntjenesten. Melhus kommune

Barneverntjenesten Melhus kommune 2009

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra Melhus kommunes kontrollutvalg i løpet av våren 2009. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, 13.08.2009 Frode Singstad /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 3

0 Sammendrag Kontrollutvalget i Melhus kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon om barneverntjenesten. Bestillingen viser til sekretariatets framstilling, der det settes fokus på forhold som organisering, kompetanse, saksbehandling og forebyggende virksomhet. I tillegg til de forhold som nevnes i bestillingen, har vi lagt vekt på å synliggjøre tjenestens økonomiske situasjon. Hovedproblemstillingen i undersøkelsen har vært om Melhus kommune yter barneverntjenester i tråd med lov og regelverk. Problemstillingen er belyst gjennom tre delproblemstillinger som fremgår under. For å svare på problemstillingene har vi hentet informasjon fra diverse dokumenter og statistikk fra kommunen, fylkesmannen og statlige organer. Vi har også intervjuet både representanter for barneverntjenesten og representanter for ulike samarbeidspartnere som skole, barnehage og helsesøstre. Delproblemstilling 1: Har tjenesten tilstrekkelig ressurser, bemanning og kompetanse? Undersøkelsen har tegnet et bilde av en barneverntjeneste som har vært under stort trykk over lengre tid. Barnevern er et uforutsigbart område, og det er vanskelig å si hvordan situasjonen vil bli fremover. Men selv om tjenesten fikk to nye stillinger fra 1. mai, tyder informasjonen på at arbeidsmengden for de ansatte i barneverntjenesten vil være veldig stor også fremover. Undersøkelsen har vist at arbeidsmengden og bemanningssituasjonen i noen grad har vært til hinder for flere forhold som vi anser å være svært viktige for å kunne drive tjenesten på ønskelig og forsvarlig vis. Særlig bekymringsfullt er det at barnevernkonsulenter gir uttrykk for at situasjonen har gått utover det barnevernfaglige arbeidet. Barnevernkonsulentene uttrykker videre at situasjonen og kulturen ved enheten har tvunget dem til å møte på jobb tross sykdom, samtidig som flere sier at det er en økende tendens til arbeidsrelatert fravær ved enheten. I sum gir dette grunn til å være bekymret for arbeidssituasjonen for de ansatte ved enheten. De ansatte ved barneverntjenesten har solid kompetanse, men vi har inntrykk av at det kan være noe å hente i å legge bedre til rette for intern kompetanseutvikling ved barneverntjenesten. Det er veldig viktig at barnevernkonsulentene har forum - formelle som uformelle - der de kan føre faglige diskusjoner og dele sin kompetanse. Det er kommunens ansvar å påse at alle medvirker slik at tjenestens samlede kunnskap og erfaring utnyttes, jf. forskrift om internkontroll 4 andre ledd bokstav d. Delproblemstilling 2: Samarbeider barneverntjenesten med andre? Inntrykket etter intervjuer med andre som jobber tett på barn i kommunen; i skolen, i barnehagene og på helsestasjonene, er at barnevernet i liten grad har klart å opprettholde et så godt samarbeid med disse som ønskelig, og at praksis for samarbeid og kontakt med andre er ulik for de ulike barnevernkonsulentene. Tjenesten bør jobbe for å sikre en mer enhetlig praksis, som er egnet til å skape forutsigbarhet for samarbeidspartnerne. Flere av de vi har intervjuet peker på barneverntjenestens bemanningssituasjon som det største hinderet for tettere samarbeid. Samarbeidet foregår i dag i hovedsak i tilknytning til konkrete barnevernsaker, og flere ønsker seg ytterligere samarbeid også utenfor disse sakene. Vi har inntrykk av at barneverntjenesten ønsker å knytte tettere bånd særlig til de som jobber med små barn, blant annet gjennom utadrettet informasjonsarbeid. Både nasjonale tendenser og barneverntjenestens egne erfaringer tyder på at det er mye å hente i tettere samarbeid med disse aktørene, som per i dag er de som leverer minst meldinger til barnevernet. Slikt arbeid er ansett å være en viktig del av kommunens samlede innsats for å bedre oppvekstmiljøet for barn, og vi oppfordrer derfor kommunen til å legge til rette for slikt arbeid. Vi har også inntrykk av at forebyggende team i skolene er et godt forum, og at det har styrket kontakten mellom barnevernet og den skolen som har hatt forebyggende team. Kommunen bør dermed vurdere å utvikle ordningen til å gjelde også de andre skolene. Delproblemstilling 3: Overholder barneverntjenesten tidsfristene i barnevernloven? Statistisk materiale og intervju tyder på at arbeidsmengden og bemanningssituasjonen i særlig vanskelige perioder har medført fristoverskridelser, men at barneverntjenestens ansatte strekker seg langt for å holde fristene. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 4

0 SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING...6 2 OM BARNEVERNET...6 2.1 Oppgaver og ansvarsfordeling i barnevernet...6 2.2 Organisering av barneverntjenesten i Melhus kommune...8 2.3 Saksgang i barnevernet...8 3 PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER... 10 3.1 Problemstilling... 10 3.2 Avgrensning... 10 3.3 Revisjonskriterier... 10 4 METODE FOR DATAINNSAMLING OG ANALYSE... 12 5 RESSURSER, BEMANNING OG KOMPETANSE... 13 5.1 Revisjonskriterier... 13 5.2 Data... 13 5.3 Revisors vurdering... 18 6 SAMARBEID MED ANDRE... 19 6.1 Revisjonskriterier... 19 6.2 Data... 20 6.3 Revisors vurdering... 24 7 FRISTER... 25 7.1 Revisjonskriterier... 25 7.2 Data... 25 7.3 Revisors vurdering... 27 8 HØRING... 28 9 KONKLUSJON... 29 KILDER... 31 - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 5

1 Innledning Kontrollutvalget i Melhus kommune 1 forvaltningsrevisjon for 2008 2. har bestilt denne forvaltningsrevisjonen i medhold av plan for Vi har i samråd med kontrollutvalgets sekretariat kommet fram til at vi skal sette fokus på økonomiske og bemanningsmessige forhold ved barneverntjenesten, samarbeid med andre og tidsfrister. 2 Om barnevernet I dette kapitlet vil revisor gi en innledende beskrivelse av barneverntjenestens oppgaver, ansvarsfordelingen mellom barneverntjenesten og andre instanser på barnevernområdet, organiseringen av barneverntjenesten i Melhus kommune og saksgang i barnevernet. 2.1 Oppgaver og ansvarsfordeling i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, forvaltningsansvaret for barnevernloven og ansvar for å føre tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig. Den daglige forvaltningen av barnevernet er i stor grad lagt til den kommunale barneverntjenesten. I følge barnevernloven er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Det kommunale barnevernets oppgaver Gjennomgang av meldinger Gjennomføre barnevernundersøkelser Iverksette frivillige hjelpetiltak i hjemmet Utarbeide tiltaksplaner for alle tiltak Fatte akuttvedtak om midlertidig plassering av barn utenfor hjemmet Saksforberedelse for fylkesnemnda/rettsinstanser Plassering og oppfølging av barn utenfor hjemmet Oppfølging av oppdragstakere Veiledning og oppfølging av fosterhjem Tilsynsansvar for fosterbarn som er plassert i Melhus av andre kommuner Utredning og tilråding for adopsjon Generelt forebyggende arbeid Fra 01.03.09 er Melhus kommune tilknyttet barnevernsvakta i Trondheim. Barnevernsvakta er et interkommunalt samarbeid som sørger for kriseberedskap utenfor de kommunale barneverntjenestenes ordinære åpningstid. 1 Sak KU-28/2008 2 Vedtatt av kommunestyret i Melhus den 20.05.2008 - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 6

Andre instansers oppgaver 3 Den kommunale barneverntjenesten deler ansvaret for barnevernet med en rekke andre instanser. Under gis en beskrivelse av noen av disse og deres oppgaver. Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (BUF Etat) 4 BUF Etat er det statlige regionale barnevernet med ansvar for å: Sørge for at det finnes plasser i barnevernsinstitusjoner gjennom etablering, drift, og inngåelse av avtaler om godkjenning av private plasser. Rekruttere og formidle fosterhjem Etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten ved plassering av barn utenfor hjemmet Sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Forvaltning og drift av de seks familievernkontorene i regionen Behandle søknader om adopsjon. Fylkesnemda for sosiale saker Domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten og ankes videre i det ordinære domstolsapparatet. Fylkesnemnda som vedtaksorgan består av fylkesnemdledere (jurister), et utvalg av alminnelige medlemmer og et utvalg av fagkyndige. De fagkyndige oppnevnes for hvert av områdene barnevern, omsorg for rusmiddelmisbrukere og tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Utvalgsmedlemmene blir oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet. Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Midt-Norge RBUP Midt-Norge er et av fire regionsentere i Norge. RBUP Midt-Norge er en del av medisinsk fakultet ved NTNU. Utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskapelig og praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen arbeid med barn og unges psykiske helse og bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig. Bidra til å øke rekrutteringen av personell i psykisk helsevern for barn og unge, Styrke psykisk helsearbeid i kommunene Bidra til å styrke andre fagfelt av betydning for barn og unges psykiske helse Utvikle og drive utdanning, forskning, fagutvikling og informasjonsvirksomhet i et tverrfaglig perspektiv og bidra til samarbeid mellom 1. og 2. linjen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) Følge opp statlig politikk og ulike nasjonale satsningsområder, herunder Opptrappingsplan psykisk helse. Ansvar for tilsyn med tjenester Klagesaksorgan Sosial- og helseavdelingen har blant annet ansvar for å gi råd om forhold som gjelder helse- og sosiale tjenester og helsetilstand til nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Råd og veileding til helsepersonell og til innbyggere i fylket. Oppvekst- og Utdanningsavdelingen har blant annet ansvar for å sørge for at statlig politikk blir gjort om til praktisk handling i barnehager, skoler, pedagogisk psykologiske tjenester og barneverntjenester. Avdelingen har også ansvar for å gi råd og veileding til personell og innbyggere i fylket. Barne- og ungdomspsykiatrisk Klinikk (BUP) Barne- og ungdomspsykiatrien i Sør-Trøndelag er organisert i sykehusenheten BUP. Klinikken er organisert i flere enheter: poliklinikker, familieenheten og ungdomsenhetene. Drive utredning og behandling av barn og unge med psykiske lidelser, samt gi hjelp til deres familier Undervisning til nytt helsepersonell i spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern til barn og unge Opplæring av pasienter og pårørende, og å drive forskning og fagutvikling innen feltet Gi råd og veiledning til ansatte i kommunene Midt- Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK-Rus) MNK-Rus får oppdrag fra, og er finansiert av, Sosial- og helsedirektoratet. MNK-Rus skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse. Iverksette og implementere statlige satsninger på rusområdet i regionen Stimulere til utvikling av forebyggende tiltak i kommunen ved å - bistå kommunene i utvikling av forebyggende tiltak basert på forskningsbasert kunnskap - drive kompetanseheving blant ansatte på temaer som tidlig intervensjon og risikoutsatte barn og ungdommer Drive generell kompetanseutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten Være nasjonalt spisskompetanseområde på de yngre rusmisbrukere 3 Kilde: "Barn og unges psykiske helse i kommunene i Sør-Trøndelag", Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mai 2008 4 Bufetat overtok fylkeskommunens oppgaver fra 1.1.2004. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 7

2.2 Organisering av barneverntjenesten i Melhus kommune Barneverntjenesten ligger under virksomheten "Familie og forebygging", som også rommer helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, legetjenesten, psykiatrisk sykepleietjeneste og NAV-kommune. Virksomhetsleder for familie og forebygging har resultatansvar for hele virksomheten. Barnevernsleder er en av fem mellomledere med faglig ansvar for sitt område. Barnevernområdet ligger til politisk komité for liv og lære. 2.3 Saksgang i barnevernet En barnevernsak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kommer ofte fra familien selv, nærmiljøet, helsestasjonen, barnehagen eller skolen. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges. En undersøkelsessak skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning og evt. hjelpetiltak for barnet og familien. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, men i særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. Hjelpetiltakene er frivillige. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan tas inn på institusjon på grunnlag av samtykke fra foreldrene eller fra barnet selv dersom det er over 15 år. Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da normalt bli plassert i fosterhjem. Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke, men da kun etter vedtak fra fylkesnemnda. Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører 5 for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet omsorgsovertakelse for, og samtidig følge utviklingen til deres foreldre. Når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Noen ganger haster det å gi barn et omsorgstilbud utenfor hjemmet. I slike tilfeller kan den kommunale barneverntjenesten treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet. Dersom foreldrene ikke samtykker i plasseringen, skal vedtaket snarest til fylkesnemnda for foreløpig godkjenning, og senest innen seks uker skal selve saken sendes fylkesnemnda. Figur 1 på neste side gir oversikt over arbeidsprosessen i barnevernet. 5 En tilsynsfører skal blant annet passe på at barn i fosterhjem får den omsorgen de har krav på. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 8

Figur 1. Flytkart over arbeidsprosessen i barneverntjenesten. Kilde: Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene fra BLD 2006. Vi tar forbehold om endringer. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 9

3 Problemstilling og revisjonskriterier Her følger en presentasjon av rammene for undersøkelsen: problemstillinger, avgrensning og vurderingskriterier. 3.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen er: Yter Melhus kommune barneverntjenester i tråd med lov og regelverk? Problemstillingen er belyst gjennom tre delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Har barneverntjenesten tilstrekkelig ressurser, bemanning og kompetanse? Delproblemstilling 2: Samarbeider barneverntjenesten med andre? Delproblemstilling 3: Overholder barneverntjenesten i kommunen tidsfrister i barnevernloven? 3.2 Avgrensning Barneverntjenestens arbeids- og ansvarsområde reguleres av Lov om barneverntjenester. Lovmessige krav er dermed sentrale i problemstillingene, men undersøkelsen omhandler langt fra alle krav i barnevernloven. Forvaltningsrevisjonen vurderer ikke det barnevernfaglige arbeidet i kommunen, men holder fokus på de formelle rammene rundt dette arbeidet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ansvar for å føre tilsyn med barnevernet. Vi har vært i dialog med Fylkesmannen for å tilpasse undersøkelsen til dennes tilsynsvirksomhet. Fylkesmannen har ikke gjennomført tilsyn med barneverntjenesten i Melhus kommune de siste årene. 6 3.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er krav, forventninger eller referanser som innsamlet data vurderes opp mot. Kriteriene hentes for eksempel fra lov eller politiske vedtak. Alle kriterier skal komme fra autoritative kilder. Her presenteres de aktuelle revisjonskriteriene for hver delproblemstilling. Kriterier for delproblemstilling 1: Ressurser, bemanning og kompetanse Under denne problemstillingen vil vi innledningsvis gi en beskrivelse av den økonomiske ressurssituasjonen og bemanningsmessige forhold ved barneverntjenesten. Ressurs- og bemanningssituasjonen blir i noen grad vurdert gjennom en sammenligning med andre kommuner. Når det gjelder de barnevernansattes kompetanse, følger det av barnevernlovens 2-1 Kommunens oppgaver at kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Det står videre at personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester omhandler også krav til kunnskap. I 4 står det blant annet at kommunene skal sørge for at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter, sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, og sørge for at alle medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Kriterier for delproblemstilling 2: Samarbeid med andre Den kommunale barneverntjenesten plikter å drive forebyggende virksomhet blant annet ved å samarbeide med andre, og ved å sette inn tiltak så tidlig som mulig, jf. barnevernloven 3-1 til 3-3. I denne undersøkelsen vil vi belyse hvordan barneverntjenesten samarbeider med: 6 Siste tilsyn var i 2003. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 10

Bufetat Andre offentlige organer og tjenester som barnehager, skoler, helsestasjon og PPT Frivillige organisasjoner Nærmere utdypning av kriteriene for vurdering av samarbeidet følger i kapittel 6. Kriterier for delproblemstilling 3: Frister Barnevernloven inneholder flere frister som barneverntjenesten plikter å overholde. Vi vil undersøke om kommunen overholder fristen for behandling av meldinger og fristen for gjennomføring av undersøkelser. Meldinger som kommer til barneverntjenesten skal gjennomgås innen en uke, jf barnevernloven 4-2. Undersøkelser skal gjennomføres innen tre måneder, men fristen kan i særlige tilfeller være seks måneder, jf barnevernloven 6-9. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 11

4 Metode for datainnsamling og analyse Denne undersøkelse bygger delvis på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører barneverntjenesten i Melhus kommune for årene 2004 til 2008. Dette gjelder regnskap og årsbudsjett, innhentet tallmateriale fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KOSTRA-data. 7 Vi må her ta et generelt forbehold om at talldata for 2008 er ureviderte tall. 8 Både KOSTRA-tall og tall fra Fylkesmannen er i noen grad sammenlignet med tall fra andre kommuner. I utvelgelsen av sammenlignbare kommuner har vi lagt vekt på å finne kommuner med lignende struktur som Melhus kommune, særlig med tanke på innbyggertall og nærhet til Trondheim. Vi har sammenlignet tall for Melhus med tilsvarende tall for Orkdal kommune og Malvik kommune, i tillegg til gjennomsnittet for KOSTRA-kommunegruppe 10 9 og landsgjennomsnittet 10. Det vil alltid være forskjeller mellom de ulike kommunene som gjør at sammenligningsgrunnlaget ikke blir riktig så godt som vi kunne ha ønsket oss. Sammenligningene med andre kommuner må derfor sees som et veiledende utgangspunkt, og ikke som noen objektiv og absolutt statistikk. Fylkesmannen understreker at også deres tallmateriale er rapporteringstall, og at også disse tallene må leses som en tendens, ikke som objektiv og absolutt statistikk. Undersøkelsen bygger videre på intervju med assisterende rådmann, virksomhetsleder for familie og forebygging, ny faglig leder for barneverntjenesten, tidligere leder for barneverntjenesten og tre barnevernkonsulenter. På den tiden da undersøkelsene ble gjennomført, var det kun disse tre av konsulentene som hadde jobbet ved barneverntjenesten så lenge at de følte de hadde grunnlag for å belyse undersøkelsens problemstillinger. De øvrige ansatte tiltrådte 1. februar og 1.mai d.å. I det videre brukes betegnelsen barnevernkonsulenter om de ansatte ved barneverntjenesten som ikke har lederansvar. I tillegg har vi intervjuet representanter for barneverntjenestens samarbeidspartnere. Vi har intervjuet tre tilfeldig utvalgte rektorer ved barneskolene, tre tilfeldig utvalgte barnehagestyrere og tre tilfeldig utvalgte helsesøstre. I tillegg har vi intervjuet en representant for BUF Etat og leder for PPT i Melhus. Alle referat fra intervjuene med ansatte i barneverntjenesten og samarbeidspartnere er verifiserte av intervjuobjektene. Det er ikke foretatt intervju med brukere av barneverntjenesten. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret ulike deler av undersøkelsen. 7 KommuneSTatRApportering, ssb.no/kostra 8 Reviderte tall for 2008 var ikke rapportert da undersøkelsen ble gjennomført. 9 Melhus kommune er del av KOSTRA kommunegruppe 10, som består av mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. 10 Der landsgjennomsnittet brukes som sammenligningsgrunnlag, dreier det seg om et gjennomsnitt for alle landets kommuner utenom Oslo. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 12

5 Ressurser, bemanning og kompetanse I dette kapittelet skal vi svare på problemstilling 1 om ressurser, bemanning og kompetanse. Først følger en oversikt over forhold vedrørende barnevernets ressurssituasjon og bemanningssituasjon. Deretter følger informasjon om de ansattes kompetanse og kompetanseutvikling, herunder tilgang til regelverk og saksbehandlingsverktøy. 5.1 Revisjonskriterier Kriteriene for denne delen av undersøkelsen er sammenligning med andre kommuner og regelverk om kompetansekrav. 5.2 Data Budsjett og regnskap Figur 2: Budsjett og regnskapstall for barneverntjenesten i Melhus kommune i perioden 2004-2008 12 000 000 10 000 000 8 000 000 Kroner 6 000 000 4 000 000 Regnskap Opprinnelig budsj. Just.budsjett 2 000 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 2 viser at kommunen de siste årene har hatt en forholdsvis jevn økning i utgifter til barnevernet, samtidig som budsjettallene frem til 2007 var relativt stabile. Økningen i utgifter fra 2005 til 2008 utgjør omtrent 3,3 millioner kroner. Dette har medført at barneverntjenesten de siste tre årene har hatt vesentlige budsjettsoverskridelser. Vi ser at kommunen i budsjettet for 2009 har tatt behørig hensyn til de siste årenes økning i faktiske utgifter. I intervju vises det til at Melhus er en vekstkommune, og at økte utgifter til barnevern er en naturlig følge av dette. Det vises også til at barnevern generelt er et dyrt og uforutsigbart område, og at mange forhold påvirker utgiftene. Blant forhold som har ført til økte utgifter de siste årene, nevnes at barnevernet i større grad må kjøpe tjenester fra private, og at det private markedet i økende grad er profesjonalisert og dermed dyrere. Videre kan barneverntjenestens utgifter påvirkes direkte av den økonomiske situasjonen på andre enheter, for eksempel ved at barneverntjenesten må finansiere en barnehageplass når andre enheter ikke ser seg råd til å finansiere den. Behovet for advokatbistand har også økt på grunn av vanskelige saker. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 13

Figur 3: Netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Sammenligning med andre kommuner, 2004-2008 90000 80000 Kroner 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Melhus Orkdal Malvik Gj.snitt kommunegruppe 10 Gj.snitt landet utenom Oslo 0 2004 2005 2006 2007 2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3 viser at Melhus kommune over tid har hatt klart mindre utgifter per barn i barnevernet enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Stillinger Per 1.1.2009 er det 5 årsverk ved barneverntjenesten i Melhus kommune. På kommunestyremøte den 10.02.2009 ble det som sak 7/09 vedtatt å opprette to nye stillinger tilknyttet barneverntjenesten. 11 I tillegg har tjenesten en miljøarbeider i 20 % stilling, og en tilgjenglig merkantil ressurs. Det beste bildet av bemanningssituasjonen får man ved å se bemanningen i forhold til arbeidsmengden. Men arbeidsmengde er en vanskelig målbar størrelse, og beror på mange forhold som ikke kan leses av noen statistikk. Virksomhetsleder og ass.rådmann bemerker at barnevernsaker registreres forskjellig i ulike kommuner, og at dette vanskeliggjør en statistisk sammenligning. Vi tror likevel vi kan få et vist bilde av situasjonen ved å se bemanningen i forhold til antall rapporterte barn med undersøkelse eller tiltak. Figur 4: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Melhus kommune og sammenlignbare kommuner. 2004-2008. 50 45 40 Antall barn 35 30 25 20 15 10 5 Melhus Orkdal Malvik Kommunegruppe 10 Hele landet 0 2004 2005 2006 2007 2008 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 11 Stillingene ble besatt under gjennomføringen av denne undersøkelsen, begge med avtalt tiltredelse fra 1. mai. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 14

Figuren viser at Melhus over lengre tid har hatt klart flere barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk i barneverntjenesten enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Som sagt er det en del forhold som ikke fanges opp av slik statistikk. Intervju både med ansatte i barneverntjenesten og med andre med barnevernfaglig kompetanse utenfor tjenesten, gir et samlet bilde av at det er flere tunge og alvorlige barnevernsaker i Melhus enn i sammenlignbare kommuner. Slike saker krever stor involvering og ekstra mye innsats fra de som har ansvar for den. Denne informasjonen trekker i retning av at arbeidsmengden for Melhus' del er enda større enn hva figuren skulle tilsi. Virksomhetsleder og assisterende rådmann sier at barnevernkonsulentene i denne perioden har strekt seg langt utover det som kan forventes for å gjennomføre de lovgitte oppgavene. Barnevernkonsulentene sier at bemanningssituasjonen har vært så vanskelig at den i noen grad har gått utover kvaliteten på arbeidet. Flere av representantene for barneverntjenesten bemerker at en særlig følge av den vanskelige bemanningssituasjonen er at de ikke får drevet tilstrekkelig forebyggende virksomhet, og at dette resulterer i at enkelte saker kommer igjen senere, som vanskelige ungdomssaker. I intervju kommer det fram at barneverntjenesten i løpet av første halvår i 2009 har registrert en merkbar økning i antall innkomne meldinger. En økning i antall meldinger vil normalt medføre en økning i iverksatte undersøkelser eller tiltak. Det kan tyde på at arbeidsmengden for de ansatte vil øke ytterligere i 2009. Figur 5. Antall barn med hjelpetiltak, Melhus kommune og sammenlignbare kommuner 2007-2008. 140 120 100 Antall barn 80 60 40 20 Melhus Orkdal Malvik 0 1. halvår 2007 2. halvår 2007 1. halvår 2008 2. halvår 2008 Kilde: Rapporteringstall til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 15

Figur 6. Antall barn under omsorg, Melhus kommune og sammenlignbare kommuner, 2007-2008. Antall barn 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1. halvår 2007 2. halvår 2007 1. halvår 2008 2. halvår 2008 Melhus Orkdal Malvik Kilde: Rapporteringstall til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Figurene 5 og 6 viser at det jevnt over er flere barn med tiltak og flere barn under omsorg i Melhus kommune enn i de sammenlignbare kommunene. Intervju med ansatte i barneverntjenesten og samarbeidspartnere gir et inntrykk av at barneverntjenesten i det siste har hevet terskelen for hva slags saker de skal gå inn i, for å forsøke å tilpasse mengden saker til kapasiteten. Til dette bemerker barnevernleder at barneverntjenesten likevel ikke av kapasitetshensyn skal la være å undersøke og utrede barns livssituasjon. Sykefravær Intervju med ansatte og ledelse i barneverntjenesten og gjennomgang av fremlagt statistikk tyder på at sykefraværet har vært lavt, med unntak av for enkelte langvarige fravær på grunn av skade og sykdom. Ingen av disse langvarige fraværene er arbeidsrelatert. Flere gir likevel uttrykk for at det er en økende tendens til arbeidsrelatert sykefravær som kan sees i sammenheng med bemanningssituasjonen og arbeidsmengden for de ansatte. Barnevernkonsulentene gir samtidig uttrykk for at de gjerne skulle ha meldt seg syke oftere, men at de har så mye å gjøre på jobb, og setter jobben sin så høyt, at de stiller på jobb på tross av sykdom. Kompetanseutvikling Alle ansatte ved barneverntjenesten har relevant høyere utdanning og lang praksis. Det vil likevel alltid være behov for kompetanseutvikling, og barnevernloven stiller derfor krav om at personalet får opplæring som anses nødvendig for å holde kompetansen ved like. Melhus kommune har en overbyggende kompetanseplan. Denne planen er veldig generelt utformet, og i liten grad egnet til å ivareta barneverntjenestens samlede behov for kompetanseutvikling. Noen kompetanseutviklingsplan for barneverntjenesten spesielt finnes per i dag ikke. Flere av de ansatte sier at en slik plan kunne ha vært et nyttig verktøy for å planlegge kompetanseutvikling for gruppen som helhet. En barnevernkonsulent savner særlig en plan for å utnytte den kompetansen de ansatte allerede innehar og utvikler. Virksomhetsleder opplyser at alle ansatte minimum skal delta på ett kurs årlig. Det legges opp til at ansatte kan delta på ett kostbart eller omfattende kurs årlig, men at de i tillegg har mulighet til å delta på en rekke mindre kostbare eller kostnadsfrie kurs og temadager i regi for eksempel av statlige organer. Barnevernkonsulentene gir varierende tilbakemeldinger på spørsmål om muligheten til å delta på kurs. Noen sier at de på grunn av ressurs- og bemanningssituasjonen i svært liten grad får delta på kurs, mens andre ikke har merket den samme begrensningen. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 16

Flere på ledernivået sier det er stort fokus på at kunnskap fra kurs og konferanser skal deles med resten av gruppen. Noen barnevernkonsulenter uttrykker at dette i praksis skjer i for liten grad. I det hele tatt gir noen av barnevernkonsulentene uttrykk for at det på enheten i for liten grad er kultur for å dele kunnskap og å diskutere saker. En viser til at det i det siste er gjort forsøk på å opparbeide en sterkere kultur for intern diskusjon og uformell kompetanseutvikling, men at det ikke har blitt lagt tilstrekkelig til rette for dette. En barnevernkonsulent deltar i studiepoenggivende videreutdanning. Tilgang til lover og forskrifter Intervju tyder på at alle ansatte i barneverntjenesten i Melhus kommune har god tilgang til gjeldende regelverk gjennom litteratur og nettløsninger. Når det gjelder oppdateringer på regelverksendringer og ikke minst formidlinger av slike innad i gruppen, får vi noe varierende tilbakemeldinger. Barnevernkonsulentene har selvstendig ansvar for å oppdatere seg på nyheter, men samtidig ser alle det som et lederansvar å formidle slike oppdateringer. Barnevernleder sier at det skal etableres faste rutiner også på dette området, og at regelverksendringer skal bli en fast del av avdelingsmøter. Barneverntjenesten benytter særlig Fylkesmannen og en privatpraktiserende advokat når de har behov for ytterligere kompetanse på rettslige spørsmål. Saksbehandlingssystem Forsvarlig utførelse av det daglige arbeidet betinger at tjenesten har tilgang til et hensiktsmessig saksbehandlingssystem. Vi har undersøkt om saksbehandlingssystemet ved barnevernet i Melhus kommune er hensiktsmessig, og om de ansatte behersker å bruke det. Barnevernet i Melhus kommune har i lengre tid brukt saksbehandlingssystemet Unique Visma BvPro. Dette er et eldre program, og både ledelse og barnevernkonsulenter gir uttrykk for at det er på høy tid å skifte det ut. I intervju kommer det frem at et nytt system fra samme produsent, Unique Familia, skal innfases i løpet av sommerhalvåret. Både ledelse og barnevernkonsulentene har store forventninger til det nye systemet, men noen konsulenter tror at de kommer til å måtte bruke mye tid på å sette seg inn i det. Intervjuene tyder på at Unique BvPro i hovedsak har fungert greit, men at det på flere områder har manglende funksjonaliteter. Konsulentene har varierende kompetanse i å utnytte det, og vi fikk inntrykk av at noen av de ansatte i stor grad var selvopplærte. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 17

5.3 Revisors vurdering Tilgjengelig statistikk og intervju med ansatte i barneverntjenesten danner et bilde av et barnevern som har vært under stort trykk over lengre tid. Melhus kommune har sammenlignet med andre kommuner hatt et stort antall saker, og informasjonen tyder på at mange av dem er av alvorlig og krevende art. Samtidig har kommunen brukt lite penger per barn i barnevernet, og barneverntjenesten har, sammenlignet med andre, hatt lite bemanning i forhold til antall saker. De to nye stillingene i barneverntjenesten vil trolig bidra noe til å dempe presset på de andre barnevernkonsulentene. Informasjonen tyder likevel på at barneverntjenesten i Melhus kommune fremdeles vil være under et stort trykk, og fremdeles vil komme dårlig ut på statistikk som synliggjør ansattes arbeidsmengde. Dette bildet forsterkes av informasjon som tilsier at tjenesten håndterer mange tunge og alvorlige saker. Det er bekymringsfullt at barnevernkonsulentene sier at situasjonen tidvis har gått utover det faglige arbeidet. Vi ser også med bekymring på det de ansatte omtaler som en økende tendens til arbeidsrelatert sykefravær, og ikke minst den kulturen som beskrives, der ansatte ikke tillater seg å være syke på grunn av stort trykk på jobben. I intervju gis det uttrykk for at tjenesten har hevet terskelen for hvilke saker de skal gå inn i, for å få et antall saker som er mer i tråd med den faktiske arbeidskapasiteten. Vi forstår at dette kan være et effektivt redskap for å gjøre situasjonen for tjenesten bedre. Samtidig er det alltid uheldig om tjenesten av kapasitetshensyn ikke kan undersøke og utbedre barns livssituasjon. Barnevernleder bemerker at dette ikke skal skje. I den grad det faktisk er snakk om en forhøyet terskel for å gå inn i saker, enten for å undersøke eller for å iverksette tiltak, kan vi vanskelig se det på en annen måte. Ikke minst kan en slik forhøyet terskel stride mot målet om tidlig intervensjon og hensynet til å ta tak i saker så tidlig som mulig, før de utvikler seg og blir mer alvorlige. De ansatte ved barneverntjenesten i Melhus kommune har god faglig kompetanse. Både ansatte i barneverntjenesten og eksterne aktører gir uttrykk for at Melhus har et faglig sterkt barnevern. Barnevernloven med forskrifter stiller likevel krav om kompetanseutvikling, og legger ansvaret for dette til kommunen. Flere ansatte ser nytten av en plan for kompetanseutvikling som gjelder barneverntjenesten spesielt. Dette kan være et nyttig verktøy for å sikre at gruppa tilegner seg relevant og nødvendig kompetanse, og videre at kompetansen blir ivaretatt og anvendt. Det er videre svært viktig at de ansatte ved barneverntjenesten får tid og rom til å diskutere faglige spørsmål i det daglige. Denne uformelle kompetanseutviklingen er viktig for å sikre gruppas samlede kompetanse. Det er kommunens ansvar å påse at alle medvirker slik at tjenestens samlede kunnskap og erfaring utnyttes, jf. forskrift om internkontroll 4 andre ledd bokstav d. Av rettsikkerhetshensyn er barneverntjenesten avhengig av at regelverksendringer blir videreformidlet til alle ansatte, og forskrift om internkontroll stiller krav til også dette. Vi har inntrykk av at dette skjer i stor grad, men at det kan være rom for å etablere ytterlige rutiner på området. Også her er det viktig at det eksisterer fora der slike endringer kan formidles og diskuteres. Det gamle saksbehandlingssystemet ser ut til å ha fungert greit, men vi har inntrykk av at de ansatte i noen grad er selvlærte, at de har veldig varierende kompetanse i bruk av IKT, og at dette kan ha bidratt til at det gamle systemet ikke har vært utnyttet fullt ut. Vi minner om at kommunen har ansvar for å gi barnevernkonsulentene nødvendig opplæring, jf. barnevernloven 2-1 syvende ledd. Når det nye systemet skal fases inn, bør de ansatte få utførlig veiledning i å bruke det, og god tid til å sette seg inn i dets funksjonaliteter. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 18

6 Samarbeid med andre I dette kapittelet skal vi svare på problemstilling to om samarbeid med andre offentlige organer og tjenester, frivillige organisasjoner og BUF Etat, som et ledd i det forebyggende arbeidet. I et rundskriv fra 2007 heter det at "forebygging er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre - først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv". 12 Forebygging innbefatter alt fra det som gjøres for å skape gode og trygge lokalsamfunn, til innsats som spesielt retter seg mot å begrense, stanse eller snu en negativ utvikling. Forebygging handler både om å tilrettelegge for en positiv utvikling uten at et konkret problem er identifisert, og om å stanse en negativ utvikling som er identifisert eller har utviklet seg. Forebyggende arbeid rettet mot barn og unge har ofte fokus på utfordringer knyttet til fysisk- og psykisk helse og lærevansker eller negativ adferd knyttet til vold, kriminalitet, mobbing og rus. Generelt forebyggende arbeid kalles ofte primærforebygging. Denne innsatsen retter seg mot alle barn og unge og skal hindre at problemer eller negativ utvikling oppstår. Eksempler på primærforebyggende arbeid er holdningsarbeid i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, tilbud til barn og unge gjennom frivillige organisasjoner og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Med sekundærforebygging menes innsats som retter seg mot grupper av barn og unge hvor det finnes høy risiko for at vansker kan oppstå eller hvor det er tendenser til slike vansker. Eksempler på sekundærforebyggende tiltak er innsats rettet mot barn av rusmiddelmisbrukere og psykisk syke, foreldreveiledning for innsatte, tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse eller tiltak rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Tertiærforebygging er innsats som forsøker å hindre, snu eller begrense konsekvensene av et etablert problem eller en negativ utvikling som har oppstått. Tertiærforebyggende tiltak retter seg mot grupper eller individer med tydelig identifiserte problemer. Tertiærforebyggende tiltak er for eksempel ulike behandlingsmetoder for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. En viktig del av det forebyggende arbeidet er samarbeid mellom barneverntjenesten og andre som jobber med barn og unge. I det siste har det vært særlig fokus på samarbeidet med tanke på de yngste barna. På landsbasis viser en undersøkelse fra 2006 at av 100 meldinger til barnevernet, kommer bare 3 fra barnehagene, og 6 fra helsestasjonene. 13 6.1 Revisjonskriterier For å understreke at kommunen har et totalansvar for å sikre alle barn trygge og gode oppvekstvilkår, gir barnevernloven kommunestyret det overordnede ansvaret for å "følge nøye med i de forhold barn lever under" og "finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer". I rundskriv Q-16/2007 heter det at den forebyggende virksomheten må forankres på øverste politiske og administrative nivå, og at kommunene må ha en helhetlig tilnærming for den forebyggende virksomheten. En viktig del av dette er å sikre at den kommunale barneverntjenesten samarbeider godt med andre som jobber tett på barn og unge i kommunen. 12 Rundskriv Q-16/2007 13 Kilde: Barnevernets utviklingssenter - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 19

Barnevernloven 3-2. "Samarbeid med andre deler av forvaltningen." Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. For å sikre et godt samarbeid er det viktig at det etableres systemer og strukturer som synliggjør hvordan samarbeidet skal foregå. Et godt samarbeid forutsetter også at de som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kunnskap om plikten og adgangen til å videreformidle opplysninger til barnevernet. 14 Ansatte i barnehager, skoler og på helsestasjoner har alle plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, og melde fra til barnevernet om de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. 15 I tillegg til samarbeid med andre kommunale instanser, er det viktig at barneverntjenesten samarbeider med frivillige organisasjoner og andre positive krefter i lokalsamfunnet. 3-3. "Samarbeid med frivillige organisasjoner." Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at kommunen utnytter de ressursene som kan finnes i frivillige organisasjoner i kommunen. Lovteksten setter ikke opp en plikt til å samarbeide med frivillige organisasjoner, i motsetning til hva den gjør for samarbeidet med andre kommunale instanser. 6.2 Data Her følger resultatet fra intervju med ansatte ved barneverntjenesten og intervju med aktuelle samarbeidspartnere. Generelt om det forebyggende arbeidet Flere av representantene for barneverntjenesten sier at de med hell kunne ha drevet mer forebyggende arbeid, særlig primærforebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen og det psykososiale miljøet som sådan. Inntrykket fra intervju med ansatte i barneverntjenesten og samarbeidspartnere er at denne formen for arbeid gjøres i liten grad. Både ledere og ansatte ved barneverntjenesten sier i intervju at de opplever at andre offentlige tjenester har et ønske om mer samarbeid enn det barneverntjenesten har kapasitet til å drive. De fleste vi har intervjuet sier at de har et klart forbedringspotensial når det kommer til slikt samarbeid. Noen peker på at de ansatte har ulike rutiner for samarbeid, og at det må jobbes med å få en enhetlig struktur på samarbeidet. De fleste sier at de generelt har for lite kapasitet til å drive forebyggende arbeid gjennom samarbeid med andre, og at samarbeidspartnerne merker dette blant annet ved at barnevernkonsulentene er lite tilgjengelige for møter og samtaler. Gjennom intervju med samarbeidspartnere får vi inntrykk av at det samarbeidet som er i dag, i hovedsak er relatert til konkrete saker. Noen av de ansatte kjenner til at samarbeidspartnere har et særlig ønske om å få flere oppdateringer på saker som barnevernet jobber med, og der skole, barnehage eller helsesøstre er involvert i saken på et eller annet vis. Noen mener også at det er rom for å gi flere og bedre tilbakemeldinger innen taushetspliktens 14 15 Rundskriv Q-16/2007 Jf. barnevernloven 6-4 andre ledd og barnehageloven 22, opplæringslova 15-3 og helsepersonelloven 33. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 20

grenser. Intervju med representanter for skole, barnehage og helsesøstre bekrefter at dette ønsket finnes. Alle gruppene savner å få bedre tilbakemelding og tettere oppfølging fra barneverntjenesten for eksempel etter at en melding er levert. De uttrykker at det føles vanskelig å ikke vite noe om hvordan en sak de er sterkt engasjert i utvikler seg. En del tar selv kontakt med barnevernet for å få oppdateringer, og de fleste sier at de får god hjelp når de først får kontakt med barneverntjenesten, men mange skulle altså ønske at barnevernet selv tok mer initiativ på dette punktet. Samarbeid med helsesøstrene Når det gjelder samarbeid med helsesøstrene, er inntrykket fra intervjuene at dette fungerer forskjellig fra konsulent til konsulent, og at noen samarbeider mer og bedre med helsesøstrene enn andre. I hovedsak virker det som om samarbeidet skjer i tilknytning til konkrete saker, og at helsesøstrene har lite formalisert samarbeid med barneverntjenesten utover disse sakene. En helsesøster nevner at barneverntjenesten i noen grad har samarbeidet med helsesøstrene gjennom ulike grupper, som forebyggende team, grupper for ungdom i faresonen, for barn av psykisk syke eller barn av rusmisbrukere. Det har også hendt at barneverntjenesten og helsesøstrene har deltatt på foreldremøter sammen, men det er en sjeldenhet. Noen av barnevernkonsulentene tror at helsesøstrene kan ha en viss terskel for å ta kontakt med barnevernet, fordi helsesøstrene har så nære forhold til foreldrene at det føles vanskelig å skulle blande inn en tredjepart som barnevernet. Flere av helsesøstrene sier på sin side at de har blitt avvist når de har kontaktet barneverntjenesten for å drøfte saker. Det virker som om dette særlig har skjedd de siste par årene. Helsesøstrene frykter at dette på sikt vil medføre at de i større grad kvier seg for å ta uformell kontakt med barnevernet, noe som kan gå utover hensynet til barns beste. Helsesøstrene savner i det hele tatt å ha mer kontakt med barneverntjenesten, og særlig før det etableres saker. Helsesøstrene tror at bemanningssituasjonen på barneverntjenesten har hatt stor betydning for deres samarbeid med dem. De peker på at gjennomtrekk, fravær, utilgjengelige vikarer og ustabilitet gjør det vanskelig å bygge og opprettholde en god og kontinuerlig kontakt. Tilsvarende har barneverntjenesten i noen tilfeller ikke hatt mulighet til å delta på avtalte møter, og helsesøstrene har opplevd at barnevernet ikke har hatt kapasitet til å ta tak i saker levert gjennom skolene. Helsesøstrene sier at slike forhold vanskeliggjør samarbeidet og går utover tilliten til barneverntjenesten. Helsesøstrene savner et fast forum der de kan diskutere saker på et høyere nivå, og jobbe sammen med barneverntjenesten for å tilrettlegge for gode oppvekstvilkår i kommunen(primærforebygging). De mener at barneverntjenestens kompetanse på barns psykososiale miljø kunne ha vært utnyttet bedre i samarbeid med andre. Helsesøstrene sier at de stort sett har tillit til barneverntjenesten, men at det avhenger noe av hvilken saksbehandler de treffer på. Videre sier de at flere saker der de føler at barneverntjenesten ikke har gjort nok på et tidlig nok tidspunkt, kan gå utover tilliten. Samarbeid med skolene De ansatte ved barneverntjenesten sier at de har en del samarbeid med skolene, men at også dette samarbeidet fungerer forskjellig fra person til person. Samarbeidet gjelder også for skolene primært i konkrete saker, enten ved at skolen ringer barneverntjenesten for å drøfte en sak anonymt, ved forebyggende team eller når skolen leverer melding. Forebyggende team er en modell som er jobbet fram av skolene og barneverntjenesten, der noe av hensikten er at skolene, PPT, helsesøster og barneverntjenesten skal kunne diskutere aktuelle saker. Forebyggende team har bare vært aktivt ved en skole de siste årene. Rektor ved denne skolen sier at forebyggende team er et godt utgangspunkt for å skape tettere kontakt mellom skolene og barneverntjenesten, men at kontakten i praksis preges av at barneverntjenesten har liten kapasitet til slik kommunikasjon. Rektorene ved de andre skolene sier også at barneverntjenestens kapasitet påvirker det samarbeidet og den kommunikasjonen de har. De opplever barnevernkonsulentene som lite tilgjengelige når saker skal diskuteres. Videre sier de kvaliteten på samarbeid avhenger av hvilken saksbehandler de treffer på, og at - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 21

store utskiftinger i personalet har opplevdes som et problem. Flere av rektorene uttrykker likevel at kommunikasjonen med barneverntjenesten har bedret seg de siste årene. Når det gjelder samarbeid utenfor konkrete saker, sier ledere ved barneverntjenesten at barnevernet har drevet noe informasjonsarbeid og veiledning til foreldre. Inntrykket fra intervju med rektorene er at dette skjer sjeldent. Flere av rektorene sier at de har sett flere situasjoner der barneverntjenesten ikke har kommet tidlig nok inn i saker, på tross av leverte meldinger, og at slike saker som trekker ut i mange år går utover tilliten til barnevernet. Samarbeid med barnehagene Samarbeid med barnehager har ifølge de ansatte ved barneverntjenesten vært et satsingsområde den siste tiden, og skal være det også framover. Både ledere og ansatte sier at ungdomsproblemer ofte kan relateres til forhold ved tidlig barndom, samtidig som barneverntjenesten mottar lite meldinger om små barn. Kommunen ønsker derfor å knytte nærmere kontakt med barnehagene for å følge opp de yngste barna bedre. Per i dag har kommunen en ordning med småbarnsteam, der representanter fra helsestasjon, barneverntjenesten og psykologtjenesten samarbeider med barnehagene for å finne gode løsninger for små barn. I tillegg har de ansatte ved barnehagene anledning til å drøfte saker anonymt, enten i småbarnsteam eller utenfor dette forumet. Det er også verdt å nevne at kommunen har en åpen barnehage, der barneverntjenesten har mulighet til å komme i kontakt med barn og familier som ikke har fast barnehageplass. Når det gjelder muligheten til å drøfte saker anonymt før det er aktuelt å levere melding, er inntrykket at en del barnehager kvier seg for å gjøre dette, og at terskelen av flere oppleves som høy. En barnehage sier at de foretrekker å diskutere med PPT på dette stadiet. En grunn til at terskelen for å ta kontakt oppleves som høy, er at de ansatte i barnehagene opplever at det stilles store krav til dokumentasjon før de kan ta kontakt med barnevernet. Flere tror at terskelen kunne ha vært lavere om barneverntjenesten hadde drevet mer informasjonsarbeid og fortalt de ansatte i barnehagene om hvordan de jobber. Barneverntjenesten har drevet noe informasjonsarbeid blant annet gjennom styrernettverk, og representantene for barnehagene opplever at dette bidrar til et bedre samarbeid, og senker terskelen for å ta kontakt. Barnehagene opplever i hovedsak at barneverntjenesten er tilgjengelige når de først tar kontakt med dem. På spørsmål om de har tillit til barnevernet i kommunen, svarer barnehagestyrerne at de har stor tillit til barnevernet og anser de for å være faglig dyktige. PPT Barnevernet samarbeider i stor grad også med PPT, psykologisk pedagogisk tjeneste. PPT er i større grad enn barnevernet til stede ved skolene og barnehagene, og et tett samarbeid kan dermed være viktig for å knytte disse og barnevernet nærmere sammen. Intervju med leder for PPT tyder på at samarbeidet fungerer både ved konkrete saker, men også i noen grad på systemnivå. Leder for PPT peker på kapasitetsproblemer som det største hinderet for et enda bedre og mer aktivt samarbeid. PPT-leder viser til at de ofte bistår skoler og barnehager i kontakten med barnevernet, særlig ved utforming av meldinger. Hun sier at terskelen for å levere melding i skolen og i barnehagene er for stor. Hun tror grunnen til dette er at de ansatte i skolene og barnehagene er usikre på hvor graverende en sak må være før barnevernet kan kobles inn. Samtidig sier hun at skolene og barnehagene i noen grad er flinke til å ta kontakt med barnevernet for å drøfte saker anonymt. PPT-leder sier at barnevernet i noen grad har vært på de fleste skolene for å informere, men tror at mer informasjonsvirksomhet fra barnevernet kunne ha bidratt til å gjøre det enklere for de ansatte i skoler og barnehager å ta kontakt med barnevernet. Samarbeid med frivillige organisasjoner Intervju med ansatte ved barneverntjenesten tyder på at barnevernet i noen grad har samarbeidet også med frivillige organisasjoner, men at dette ikke er noe satsingsområde for barneverntjenesten. Flere viser til at taushetsplikten utgjør en kompliserende faktor i samarbeid med ikke-kommunale instanser. - BARNEVERNET I MELHUS KOMMUNE - 22