Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering



Like dokumenter
Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Årsplan i Naturfag 2017/2018

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Naturfag 6. trinn

Naturfag 7. trinn

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Naturfag 6. trinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Årsplan i 7. klasse

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2016/2017 Faglærer: Ingeborg P. Østby

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Årsplan i 7. klasse

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i 7. klasse

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan naturfag 7. trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Årsplan i Naturfag 5.trinn 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Årsplan i naturfag 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Årsplan i naturfag 2018/2019

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Jeg kan forklare hva et økosystem er

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Transkript:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36 Samspill i naturen beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Kunne beskrive hvordan dyr, planter og andre organismer er avhengige av hverandre i naturen Vite hvordan organismer blir brutt ned i naturen slik at stoffene de består av, går i et kretsløp. Vite at sopp utgjør et eget rike og vite hvordan soppriket skiller seg fra plante- og dyreriket. Vite noe om de ulike måtene sopp skaffer seg næring på. Parasittisme Symbiose Nedbryter Kjenne til ulike typer sopp; Hattsopp oppbygning, spiselige og giftige Muggsopp smak på mat, ødelegger mat, medisin, i hus - Bruke ulike læringsstrategier for å tilegne seg stoffet (skumlese, nærlese, BISONoverblikk). - Høytlesning og samtale omkring tekster. - Samtaler i plenum - Samtaler i grupper - Arbeid/oppgaver i grupper - Prosjektarbeid - Studieoppgaver, samtaleoppgaver og - Arbeidsoppgaver Generell vurdering: Muntlig engasjement i timene. Sjekk av læringsmål hver uke. Deltakelse i refleksjon og filosofering. Prøver Muntlige fremføringer

osv. Gjærsopp heving og alkoholproduksjon Vite at lav er en symbiose mellom alger og lav. Vite hva samene bruker laven reinost til. -Lekser: Oppgaver og lesing Uke 37-44 41 Høstferien Været «Det regner katter og bikkjer» foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Kunne ordene meteorolog og meteorologi. Vite forskjell på begrepene vær og klima. Vite hva atmosfæren er og at uten denne ville vi ikke hatt noe vær. Kjenne til de ulike klimasonene. Kunne hva som er spesielt med vær og klima i Norge Vite hva lufttrykk er. Vite hva et barometer er og hva det brukes til. Kunne forskjellen på begrepene høytrykk og lavtrykk. Vite hvilke værtyper disse fører til. Vite hvordan varme og kalde fronter oppstår og kunne forklare hvorfor disse frontene gir nedbør. Vite hva vind er og vite hvordan vind oppstår. Kjenne til inndelingen til Beauforts vindskala.

Kunne vannets kretsløp. Vite hva en sky er. Kjenne til hvilke utstyr meteorologer bruker for å varsle været. Uke 44-51 Elektrisitet ikke til å ta og føle på gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Vite at alt er bygget opp av atomer. Vite at det periodiske system er en oversikt over alle atomene som finnes Kunne lese informasjon ut fra det periodiske system (navn, kjemisk tegn, antall protoner/elektroner) Vite at stoffer som ikke finnes i periodesystemet er bygget opp av to eller flere typer atomer. Vite at disse stoffene kalles for kjemisk forbindelse. Vite forskjellen på begrepene atomer og molekyler. Vite hva en kjemisk reaksjon er. Vite forskjellen på en kjemisk reaksjon og en blanding. Kunne komme med noen eksempler på kjemiske reaksjoner og blandinger. Kunne de vanligste faresymbolene som brukes på kjemikalier. Kunne de tre aggregattilstandene fast stoff,

Uke 01-08 Kjemi hva er alt lagd av? beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene væske og gass. Vite hvordan atomene/molekylene oppfører seg i aggregattilstandene. Kunne begrepene smelting/ størkning, fordamping/ kondensering. Kunne begrepene kokepunkt og frysepunkt, kunne koke- og frysepunkt for vann. Vite hva det absolutte nullpunkt er. Kjenne til forskjellige temperaturskalaer som celsius, fahrenheit og kelvin. Kunne gi eksempler på hva vi bruker elektrisitet til og hvordan ulike apparater utnytter den (eks. lys, lyd, bilde, varme, kulde, bevegelse osv). Vite at elektrisk strøm er elektroner som beveger seg i samme retning. Vite at det trengs en kraft/ spenning for å få elektronene til å bevege seg. Vite at vi får denne kraften fra et batteri eller en generator (stikkontakt) Kunne begrepene sluttet krets og brutt krets. Kunne begrepene leder og isolator.

Uke 10-16 Teknologi og design fra robåter til roboter planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Vite at alle strømkretser må ha en motstand (elektriske apparater) ellers blir det for mye strøm og høy temperatur i ledningene. Dette kan føre til brann. Vite hva en sikring er, hvordan den virker og hvorfor vi har sikringsskap. Vite hva en kortslutning er og hvorfor dette er farlig. Vite at magnetisme kan lage elektrisk strøm. Vite at elektrisk strøm lager et magnetfelt. Vite hva en generator er og hvordan denne virker. Vite at teknologi er læren om hvordan tekniske innretninger fungerer. Kunne eksempel på viktige oppfinnelser i menneskenes historie. Kunne vhordan forskjellige typer teknologi blir brukt i samfunnet. Vite hva design betyr. Kunen hvilken rolle design spiler i utformingen av et produkt. Uke 17-25 Lyd og hørsel hørt og uhørt gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Vite at lyd er svingninger. Vite at lys sprer seg i lufta som bølger.

Vite at lyd beveger seg raskere i vann og faste stoffer enn i luft. Vite at frekvens er antall lydsvingninger per sekund. Vite hvordan øret er bygd opp. Vite at det indre øret hjelper oss til å holde balansen. Vite hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. Vite at vi måler styrken på støy i desibel.