LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN NOLYR Sjøkart Nr. 523 Havneinfo: VHF kanal 12, 16 Havnekontoret 911 22 300 Losformidlingen * se side 6 Longyearbyen Longyearbyen (78 13,5 N 15 37,l E) er sentrum for den lokale administrasjonen av Svalbard, idet representanter for den norske statsadministrasjonen har sitt sete her; Sysselmann, bergmester, CAMPINGPLASSEN på Hotellneset sogneprest m fl. Postkontoret for Svalbard ligger også i Longyearbyen, samt Svalbard radio med relestasjon på Kapp Linné. Foruten vanlige teletjenester, betjenes også kringkasting og TV (NRK) herfra. Longyearbyen ble anlagt av Arctic Coal Company of Boston i 1906. Selskapets hovedeiere var John Munro Longyear og Fredrik Ayer. I 19 16 ble Longyearbyen med selskapets eiendommer for øvrig overtatt av det nystartede selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK), statseid fra 1976. Etter at gruve 3 ble nedlagt i 1996, er det nå bare i Gruve 7 innerst i Adventdalen selskapet driver kullutvinning i nærheten av Longyearbyen. I tillegg driver selskapet utvinning i Sveagruva. Samlet uttak fra de norske kullgruvene på Svalbard (Gruve 7 og i Svea Nord i Sveagruva) var 1,9 mill. tonn i 2010. Foto: SKSD NOLYR 1-1
GÅGATA i Longyearbyen Fra midt på 1990-tallet har det vokst frem et variert næringsliv med hovedvekt på reiseliv, forskning og utdanning, men også med et bredt spekter av andre tjenesteytende næringer. Det økende antall arbeidsplasser i øvrige næringer har dermed kompensert nedgangen i arbeidsplasser tilknyttet gruvedriften. Det er også en betydelig aktivitet innen forskning og undervisning. Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) har årlig ca 350 studenter innom i løpet av året for å ta ett eller flere kurs.. Det nøyaktige folketallet i Longyearbyen til enhver tid er noe usikkert på grunn av stor mobilitet i befolkningen, men det kan legges til grunn at bosettingen har ca 2 000 innbyggere (2010). Hovedvekten nordmenn, 1 700, Thailand 69, Svensker 56, Tyskere 33, Russere 27, Dansker 24, Finner 18, Polen 12, Ukraina 12, Frankrike 11 og 60 fra anre land. Longyearbyen fremstår i dag som et variert familiesamfunn med godt utbygd infrastruktur. I de senere år har det foregått aktivitet som har medført betydelige endringer i landskapsbildet, særlig kan nevnes veien til toppen av Platåfjellet i forbindelse med driften av Svalbard Satellittstasjon og det nye høydebassenget ved drikkevannskilden Isdammen. Byen er delt opp i atskilte områder, dette av hensyn til brannsikkerheten. Innenfor «Gamlekaia» ligger foruten verkstedene, kraftstasjonen og endel lagerhus. Herfra går veien opp til Statens LOMPEN senteret i gågata bygninger; sysselmannsgården, Televerket, bergmesterboligen og kirken. (Innover her lå den gamle Longyearbyen som under siste krig ble brent av besetningen på slagskipet «Scharnhorst»). Her er også det tidligere grisehuset som i 1981 ble ombygget til Svalbard museum. Lengre opp i dalen, på samme side, ligger forsamlingshuset med blant annet kiosk, kino, kafe og restaurant. På den andre siden av dalen, noe lenger inn ligger «Nybyen» med store hybelhus. Herfra går veien videre nedover igjen til «Haugen» med skolen, sykehuset, kontorbygninger og en del familieboliger. Bebyggelsen avsluttes i retning fjordbunnen av et antall familieboliger og hybelhus langs Hilmar Rekstensvei. I dette området ligger også postkontoret, bank, kafeteria, forretning, hoteller og det nye næringsbygget med b1.a. sysselmanskontoret, turistkontor, reisebyrå og universitetet. Svalbard lufthavn på Hotellneset har daglig flysamband med Tromsø og Oslo. Flyplassen betjener også rutefly fra Murmansk, Ny-Ålesund og Sveagruva samt småfly og helikoptre som benyttes for kommunikasjon innen Svalbard. Havnekontoret ligger ved Bykaia, kai 4. VHF kanal 12/16, tlf 911 22 300. NOLYR 2-2
LONGYEARBYEN HAVN Det er følgende kaier i Longyearbyen (se havneskisse): En må være oppmerksom på en del strøm langs kaiene som følger tidevannet ut og inn fjorden. 1. Kullkaia, 10 + 26 m trekai i flukt med 18 m mellom kaiene, samlet tillegg 55 m, dybder fra NE (6,6) (ved kai-/fenderfront)6,9 7,0 6,8 7,3 (8,0) m. Lastebelte for kulleksport. Kaien er forholdsvis liten, og for å ligge trygt, må kullbåtene bruke babord anker, en utlagt forhalingsbøye akter og fortøyningsfester på stranden. Innerst i bukta er det oppsatt 2 overettlykter til hjelp for manøvreringen inn til kaien. 2. Småbåthavna, flytebrygger, kun faste plasser. Ca 85 båtplasser. (Leder Nils Eilertsen). Planer om vann. 3. 12 m flytebrygge, dybder 1,0 1,2 m. Tenderbrygge for cruisebåter. ISPS-terminal. 4. Bykaia, 85 m betongkai, dybder fra NW (8,6) (ved kai-/fenderfront)8,4 9,4 9,1 9,1 9,1 (8,7) m. NW-enden, 16,5 m med trefendring, dybder fra NE (10,7) 8,4 6,1 4,6 (6,1) m og på innsiden (NW), 19 m, dybder fra NW (5,6) 4,4 3,8 1,3 m. SEenden, 16,5 m, dybder fra NE (12,5) 8,7 7,3 4,7 (4,2) m og innsiden (SE), 20 m med trefendring, dybder fra SE (4,5) 4,5 1,3 0,0 m. Vann og strøm. Kapasitet punktbelastning 80 tonn, 4 tonn pr. m 2. Cruise- og lastekai. ISPS-terminal. 5. Innenfor Bykaia, 2 flytebrygger: a) NW-ligst, 10 m, brukes av sysselmannen. b) Midtre flytebrygge, 28 m, gjestekai, dybder 3,2 2,1 0,8 m. Strøm og vann. Dieselfylling (3,5 tonns tank). Serviseavdeling i havnebygget med tlf, vask/tørk, dusj og toalett. 6. 42 m flytekai, dybder fra NW (3,2) (ved kai-/fenderfront)2,6 3,5 3,2 (3,0) m. 7. «Gamlekaia», 49 m trekai, dybder fra W (4,5)-(ved kai-/fenderfront)4,5 4,6 6,0 6,4 (6,4) m. Diesel- og vannfylling. ISPSterminal. Ekspedisjon av varer og personell. Både for bruk av kaien og verkstedet innenfor, må forhåndstillatelse innhentes hos SNSK. Det samme gjelder dersom man ønsker å fylle olje eller vann. Mobilkran i Lonyearbyen, 70 tonn. KULLKAIA (1), Longyearbyen NOLYR 3-3
NOLYR 4-4
BYKAIA (4), Longyearbyen NOLYR 5-5
* Havner og losvesen Fiskeri- og kystdepartementet har gitt sin tilslutning til forslag om å etablere en statslostjeneste for kulltrafikken til og fra Sveagruva i Van Mijenfjorden, men tidspunkt for ikrafttredelse er ikke bestemt. Innføring av en slik tjeneste, og evt. los- eller kjentmannstjeneste for øvrig skipstrafikk på Svalbard, vil innebære at losloven med tilhørende forskrifter må gjøres gjeldende for Svalbard, evt. med nødvendige tilpasninger ut fra stedlige forhold. Fartøy som er lospliktige skal enten bruke statslos eller oppfylle losplikten ved å benytte farledsbevis etter de forskrifter som måtte gjelde til enhver tid. Nærmere kunngjøring om lov- og forskriftsendringer med hensyn på overstående vil bli gitt til sjøfarende i Etterretninger for sjøfarende når det måtte være aktuelt. Kilde: Den norske Los, bind 7, 3dje utgave utgitt av Statens Kartverk Sjø og Norsk Polarinsititutt 2011, Kapittel I side 50. NOLYR 6-6