Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Line Eldring, Fafo Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping, 26. september 2012
Hva er sosial dumping? Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. (St.meld.nr 18 (2007-2008:19)
Bakteppet: Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Økt tilbud av billig arbeidskraft = økt potensial for lavlønnskonkurranse og sosial dumping Ingen ønsker sosial dumping; men hva er egentlig sosial dumping? Ikke enighet om hva som er uakseptabelt lave lønninger og arbeidsvilkår Varierende mulighetsrom for lavlønnskonkurranse i ulike bransjer Klarer den norske arbeidslivsmodellen å beskytte arbeidstakerne i et mobilt marked med store forskjeller i inntekts- og velferdsnivå?
Ulike former for minstelønnsregulering Tariffavtalt minstelønn: Forhandles fram mellom tariffparter. Suppleres med lokale tillegg. Allmenngjort minstelønn: Utvidelse av den tariffavtalte minstelønnens dekningsområde, slik at den gjelder i en hel region, bransje og/eller yrke uavhengig av om arbeidsgiver og/eller arbeidstaker er tariffdekket. Lovfestet minstelønn: Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere i hele arbeidsmarkedet.
Lovfestet minstelønn og allmenngjøring i Europa Belgia Bulgaria Estland Frankrike Hellas Irland Latvia Litauen Luxembourg Nederland Polen Portugal Romania Slovakia Slovenia Spania Tjekkia Ungarn Kypros Malta Storbritannia Tyskland Østerrike Lovfestet minstelønn Allmenngjøring av tariffavtaler JA NEI Island Finland Norge Italia Danmark Sverige
Nordisk minstelønnsregulering Avtaledekning i privat sektor Allmenngjøring av tariffavtaler Regime Danmark 77% Nei Autonom kollektiv Sverige 90% Nei Avtalemodell Norge 55% Ja, enkelte etter EU-utvidelsen Blandet modell Finland 90% Ja, utbredt Lovreguleringer (og sterke fagforeninger) Island 90% Ja, utbredt
Evaluerte tiltak Arbeidstilsynets myndighetsinnsats og reaksjonsbruk id-kort i bygge- og anleggsnæringen endringer i allmenngjøringsordningen endringer i inn- og utleieregelverket bemanningsforetaksregisteret forsterket innsats mht informasjon og veiledning
Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene mot sosial dumping blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad har tiltakene bidratt til å forhindre sosial dumping i norsk arbeidsliv? http://www.fafo.no/pub/rapp/20200/index.html
Metode og data Bredt knippe av datakilder: Spørreundersøkelser Kvalititative intervjuer Analyse av ulike typer registerdata og statistikk Dokumentstudier Vanskelig å gi et eksakt bilde av situasjonen før og etter tiltak De ulike datakildene belyser iverksetting og virkninger av tiltak fra ulike vinkler, og gir samlet sett et grunnlag for å evaluere tiltakene (se rapport for nærmere beskrivelse av datakilder)
Allmenngjøring: Et viktig virkemiddel Bedriftenes holdninger til allmenngjøring i ulike bransjer til ulike tidspunkter. Prosent (Bedrifter omfattet av allmenngjøring, som hadde brukt østeuropeisk siste 12 måneder). Bygg 2006 (N=127) 35 46 12 23 Bygg 2009 (N=513) 33 37 23 41 Svært positiv Ganske positiv Verken positiv eller negativ Ganske negativ Industri 2009 (N=209) 23 28 28 9 9 Svært negativ Ikke sikker Landbruk 2010 (N=339) 25 40 25 4 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Endringer i allmenngjøringsordningen 2008: Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 2010: Solidaransvar krav om lønn m.m. kan rettes mot hvilken som helst oppdragsgiver i kontraktskjeden Etterleves regelverket? Virkninger?
Blir det stilt krav til bedriftene? Stiller oppdragsgiverne ved kontraktsinngåelse krav om bestemte lønns- og arbeidsvilkår for dine ansatte? Kontrollerer oppdragsgiverne lønns- og arbeidsvilkårene for dine ansatte? Alltid 26 16 Ofte 22 16 Av og til 18 20 Sjelden 15 19 Aldri 16 28 Ikke sikker 4 1 Total 100 100 (N) (165) (165) Kilde: Tilsynsbedriftsundersøkelsen 2010
Ber tillitsvalgte om innsyn? I hvilken grad ber du eller andre tillitsvalgte om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår for arbeidskraft fra nye EU-land som er ansatt hos underentreprenører eller innleid? Prosent (Bedrifter i bygg og verftsindustri som hadde brukt østeuropeisk arbeidskraft gjennom underentreprenører eller innleie de to siste årene) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 I stor grad 29 I noen grad 20 I liten grad 26 Ikke i det hele tatt 20 Ikke sikker 6
Solidaransvar Tabell 5.6 Har du hørt om ordningen med solidaransvar? Tillitsvalgte i bygg og verftsindustri og tilsynsbedrifter i bygg. Prosent Tillitsvalgte (bygg og verftsindustri) Tilsynsbedrifter (bygg, ledere) Ja 67 83 Nei 32 17 Ikke sikker 1 1 Total 100 100 (N) (371) (285) Kilder: Tillitsvalgtundersøkelsen 2010 og Tilsynsbedriftsundersøkelsen 2010
Endringer i allmenngjøringsordningen Informasjons- og påseplikt og innsynsrett: Små skritt framover, men i riktig retning Solidaransvar: Positive erfaringer så langt, og incentiv til å holde orden i kontraktskjeden
Lønnseffekter av allmenngjøring Analyse av SSBs lønnsstatistikk: Få tjener mindre enn minstesatsene i de allmenngjorte avtalene Men østeuropeere tjener mindre enn nordmenn I områder uten allmenngjøring (renhold og hotell & restaurant): større andel under tariffavtalenes minstesatser Lønnsstatistikken fanger ikke opp hele målgruppa Lønnsvilkår blant polakker i Oslo (Poloniaundersøkelsen 2010): Bygg: 19 % tjente under minstesatsen Tilknytningsform og type jobb betyr mer enn botid og utdanning Renhold: Flertallet under tariffens minstesats Konklusjon: Allmenngjøring har en positiv effekt selv om ikke alle får det de har krav på
Overordnet konklusjon i evalueringen Tiltakene mot sosial dumping har hatt en positiv virkning Det er overveiende sannsynlig at problemene med sosial dumping Norge ville vært større uten de iverksatte tiltakene Men: Dette gjelder primært innen de allmenngjorte områdene hvor både reguleringer og kontrolltiltak er kraftig skjerpet men i langt mindre grad i bransjer som også har betydelig arbeidsinnvandring og tjenestemobilitet, men som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter
Allmenngjøring et virkemiddel med begrensninger Kun fire områder er per i dag omfattet av allmenngjøringsforskrifter: Bygg Verftsindustri Landbruk Renhold Flere av tiltakene forutsetter allmenngjøring; hva med områder uten allmenngjøring? Behov for revisjon av allmenngjøringsordningen? Hva skal allmenngjøres? Endre eller fjerne dokumentasjonskravet?
Lovfestet minstelønn? Lovfestet minstelønn er vanligvis et supplement til, og ikke en erstatning for allmenngjøring Kan gi beskyttelse til sårbare grupper i svakt organiserte områder, sikrer alle lønnstakere et minimum, er enkelt å fomidle til alle grupper Lite forskning om virkningene på / samspillet med tariffavtalesystemet Mest forskning på sysselsettingseffekter, lønnseffekter, produktivitet m.m. Sprikende resultater i eksisterende studier: Lovfestet minstelønn kan både fremme og hemme kollektive forhandlinger Ulike vurderinger på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden...
Problematiske sider ved lovfestet minstelønn Lovfesting griper inn i partenes avtalefrihet Tariffavtalenes normative effekt kan svekkes lønnspress nedover Kan føre til svekkelse av organisasjonene og forvitring av den nordiske modellen Vil være svært kontroversielt virkemiddel i norsk sammenheng negative konsekvenser for partssamarbeidet..
Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping To former for lønnsdumping i Norge: Lovlig (uten allmenngjøring eller tariffavtale) Ulovlig (med allmenngjøring eller tariffavtale) Arbeidsinnvandringen til Norge fortsetter; uten minstelønnsregulering vil lavlønnskonkurransen fortsette Hvordan sikre sårbare arbeidstakere som ikke er omfattet av allmenngjøring? Hvordan kan partene videreutvikle det norske reguleringsregimet? Gjennom forhandlinger og trepartssamarbeid - eller i rettssalen?
http://www.fafo.no/oestforum