Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Like dokumenter
Se teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Meteorologi for PPL-A

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Repetisjonsforelsening GEF2200

Vegmeteorologi.

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Tema: Fuktig luft og avfukting

Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i. - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

BRUKERMANUAL SOLVENTILATOR OSx-SERIE

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017

Perseidene 2015 fra Norge

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Obligatorisk oppgave 1

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Lavtrykksutløper (Tråg)

Vinterdrift jfcldi&feature=share

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

UNIVERSITETET I OSLO

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

UNIVERSITETET I OSLO

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser.

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

Teori til trinn SP 1

Storheia vindpark Ising

Sammen bygger vi framtiden

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Konkurransesatsing i OPK

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Transkript:

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017

200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat ved gitt temperatur C 260 250 Miks-rate (g/kg) 2 3 5 Tørradiabat

100 15 790 moh 200 11 670 moh Isobar Trykk (mb) 300 400 500 600 700 800 900 1000 9160 moh 7182 moh 5572 moh 4204 moh 3011 moh 1948 moh 988 moh 110 moh

Logaritmisk skala reflekterer hvordan trykk (vekten av atmosfæren) endres med høyden. Hovedlinjene er ujevnt fordelt, men avstanden mellom hver hovedlinje er jevnt fordelt (link). 50 % av atmosfæren ligger lavere enn 5,5 km. 100 15 790 moh 200 11 670 moh 28 % O 2 300 9160 moh FARE FOR HØYDESYKE 400 7182 moh EKSTREMT HØYT 50 % O 2 76 % O 2 500 600 700 800 900 1000 5572 moh 4204 moh 3011 moh 1948 moh 988 moh 110 moh VELDIG HØYT HØYT

Skyer er sjelden høyere enn 12 000 m. Tropiske stormer kan være unntak; orkanen IRMA (2017) var over 13 500 m. 100 15 790 moh 200 11 670 moh 300 400 500 600 700 800 900 1000 9160 moh 7182 moh 5572 moh 4204 moh 3011 moh 1948 moh 988 moh 110 moh EKSTREMT HØYT VELDIG HØYT HØYT

Våt-adiabat / fuktig-adiabat Linjene representerer nedkjølingshastigheten for mettet luft (relativ luftfuktighet = 100 %), dvs stigende luft som har kondensert til skyer. Kondensering frigir energi, hvilket medfører noe lavere nedkjølingshastighet. Mettet luft nedkjøles med ca 0,6 C / 100 m (saktere jo høyere man kommer). Luft som nedkjøles mindre enn dette er stabil. Tørr-adiabat (link) Linjene representerer nedkjølingshastigheten for umettet luft (relativ luftfuktighet < 100 %), dvs stigende luft som IKKE har kondensert til skyer. Stigende umettet luft utvider seg og nedkjøles med ca 1 C / 100 m. Luft som nedkjøles mer enn dette er ustabil. 270 260 250 Tørradiabat 20 24 28 Våt-adiabat ved gitt temperatur C Tallet er såkalt «potensiell temperatur» angitt som K (link). Vi bruker kun kurven, ikke tallet.

700 800 900 1000 LCL Miks-rate (g/kg) Forholdet mellom massen av vanndamp og massen av tørr luft i en luftmengde. Hjelpelinje som kan brukes til å finne ut hvor stigende luftmasser kondenserer og danner skybas (LCL = lifted condensation level: link). Skybas 1. Tegn hjelpelinje parallell med miksraten fra starten på duggpunkt-linja (grønn). 2. Tegn hjelpelinje parallell med tørr-adiabaten fra starten av temperaturlinja (rød). 270 260 250 20 24 28 Våt-adiabat Miks-rate (g/kg) 2 3 5 Skybas er der de to hjelpelinjene krysser, dvs når temperaturen i bobla har nådd duggpunktet. Skybas er som regel omtrent der den røde linja «knekker», selv om dette ikke er en korrekt fysisk avlesning. Tørradiabat

Skybas 700 800 900 1000 NOAA viser ikke slike hjelpelinjer, men xcmeteo gjør det skybas forventes der de to gule linjene krysser. De to varslene vist her gjelder samme sted og tidspunkt. Skybas forventes rundt 2000 moh.

Flyvær: Stabilt eller ustabilt? Termikk krever ustabile forhold (link). Sjekk hvilken helning temperaturkurven har sammenlignet med tørr- og våt-adiabatene. 2 km 1 km 4 tørr 3 våt 2 1 Ustabile forhold, dvs lite motstand mot vertikal luftbevegelse, inntreffer når nedkjølingshastigheten er større enn tørradiabaten (4) (link). Det kan veksle mellom stabilt og ustabilt i ulike luftlag (f.eks. ved inversjon), og over tid. noe ustabilt

Lifted index (LI) A B = forskjell i temperatur ved 500 mb. Negativ verdi gir ustabile forhold. A B CAPE = Convective available potential energy (areal mellom der helpelinje lik våtadiabaten fra LFC treffer temperaturlinja igjen. Jo større areal, jo større sjanse for overutvikling.) LFC = Level of free convection (der hjelpelinje fra LCL lik våtadiabaten treffer temperaturlinja) CIN = convective inhibition (motstand mot vertikal luftbevegelse. Jo større areal, jo mindre sjanse for overutvikling.) LCL = skybas

NOAA: Lifted Index OBS! Disse referanseverdiene er gyldige før østlige USA, og må justeres opp (mindre negative) for mer nordlige områder! Løft-indeksen (LI) beskriver temperaturforskjellen mellom luft som har steget adiabatisk (termikk) og omgivelsene. Brukes for å vurdere om det blir stabile / ustabile forhold. http://www.viewweather.com/lifted_index.html http://www.eumetrain.org/data/3/357/navmenu.php?tab=11&page=2.0.0 Sjekk heller i betaltjenester som viser fargenyanser på kart, f.eks. xcskies.com. > 6 Veldig stabile forhold CAPE < 0 1 til 6 Stabile forhold. Overutvikling usannsynlig. CAPE < 0 0 til -2 Noe ustabilt. Overutvikling mulig hvis front / sterk solinnstråling e.l. 0 1000-2 til -6 Ustabilt. Overutvikling sannsynlig, kraftig hvis front e.l. 1000 3500 < -6 Svært ustabilt. Kraftig overutvikling sannsynlig hvis front e.l. CAPE > 3500

Nå som du vet hva du ser på en sounding hvordan ser typiske værforhold ut?

SOUNDING FLYVÆR = TERMIKK = USTABILE FORHOLD Sundvollen August 2017 Moderat ustabilt Sundvollen April 2017 Ustabilt Florida September 2017 Svært ustabilt (orkanen Irma)

700 850 1000 kl 10:00 Lav inversjon Termikken stanser på ca 900 moh Evt termikk trigges ved lavere temperatur 700 850 1000 kl 14:00 Ingen inversjon Termikken funker til ca 2000 moh Evt termikk trigges ved høyere temperatur

Langt fra hverandre: Klar blå himmel 2 km 1 km 4 tørr 3 våt 2 1 Markant fall i duggpunkt-temperatur: Skydannelse (link) Nært hverandre: Spredt skydekke Borti hverandre: Stratus-skyer ETTERMIDDAGSFENOMEN: Tynt luftlag langs bakken som har blitt mye varmere enn omgivelsene. Her vil det trigges termikk. Jo tykkere lag med slik ustabil super-adiabatisk luft, jo sterkere termikk. Uten et slikt lag super-adiabatisk luft vil du derimot ikke finne løft (link).

SOUNDING VINTERFORHOLD (link) SNØ SLUDD UNDERKJØLT REGN

Sounding. Lætt! NÅ er det vel ikke noe mer du lurer på?