Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra Digital Estate AB utført kartlegging av biologisk mangfold innenfor planlagt golfbanene på Lerberg, Nannestad kommune Notatet fokuserer på de 8 delområdene som er registrert som viktige naturtyper, samt viltverdier og generelle hensyn i forbindelse med bekker og elver i området. Det er foreslått skjøtselstiltak for en lokalitet. De 8 områdene er verdisatt i henhold til DN sitt system for naturtypekartlegging. Siste Sjanse notat 2004-10 Tittel Biologisk viktige områder ved Lerberg golfanlegg, Nannestad Forfatter Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen Dato Mai 2004 Antall sider 16 Økonomisk støtte Oppdraget er finansiert av Digital Estate AB. Nøkkelord Akershus Biologisk mangfold Lerberg Nannestad Naturtype Rødlisteart Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12. E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse: www.sistesjanse.no
Sammendrag Oppdraget er utført på oppdrag fra Digital Estate AB og omhandler biologisk mangfold innenfor planområdet til Lerberg golfanlegg. Temaer som friluftsliv, opplevelse/estetikk, kulturminner og landskap er ikke behandlet i dette notatet. Notatet beskriver metode og gir beskrivelser og avgrensning av hver enkelt viktig naturtype/ viltobjekt og liste over spesielle arter. Sårbarheten til viktige naturområder i forhold til gjeldende utbyggingsplaner, samt eventuelle avbøtende tiltak diskuteres ikke, da vi ikke har hatt tilgang til banealternativene på dette stadiet. Dette er en jobb som derfor må gjøres på et senere tidspunkt i planprosessen. Verdisettingen gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Eventuelt utviklingspotensiale er vurdert for hvert enkelt område. Totalt 8 områder er registrert som viktige naturtyper og/eller viltobjekter. 6 av disse er vurdert som viktige (verdi B), mens to er vurdert som lokalt viktige (verdi C). Det er stort overlapp mellom viltverdier og andre naturverdier. Rødlisteartearten elvemusling ble registrert i Leira. Figur 1. Ravinelandskap sett fra Lerberg mot banens søndre del. Lokalitet 6 og 7 i bakgrunnen.
Innhold SAMMENDRAG... 2 INNHOLD... 3 1. OPPDRAG OG NATURGRUNNLAG... 4 1.1. OPPDRAG, PLANOMRÅDE OG FELTARBEID... 4 1.2. NATURGRUNNLAG OG VEGETASJON... 4 2. METODE... 5 2.1. KRITERIER FOR UTVELGELSE AV VIKTIGE NATURTYPER... 5 2.2. VERDISETTING... 5 2.3. GRADERING AV SÅRBARHET... 6 3. RESULTATER... 7 3.1. OPPSUMMERING AV VIKTIGE NATURTYPER OG VILTOBJEKTER... 7 3.2. ANDRE NATURVERDIER...9 3.3. KARPLANTER... 9 3.4. VILT... 9 3.5. BESKRIVELSE AV NATURTYPER OG VILTOBJEKTER... 10 LOKALITET 1: VIKTIG NATURTYPE I KULTURLANDSKAPET... 10 LOKALITET 2: VIKTIG NATURTYPE I SKOG... 11 LOKALITET 3-6: VIKTIGE NATURTYPER I SKOG... 12 LOKALITET 7. VIKTIG NATURTYPE I SKOG... 13 LOKALITET 7. VIKTIG NATURTYPE I SKOG... 14 LOKALITET 8. VIKTIG NATURTYPE I FERSKVANN... 15 4. TOTAL VURDERING... 16 5. LITTERATUR... 16 VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER... 16
1. Oppdrag og naturgrunnlag 1.1. Oppdrag, planområde og feltarbeid Arbeidet er utført på oppdrag fra Digital Estate AB siste uka i mai 2004. Giovanni Fili har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Planområdet omfatter jord- og ravineskoger mellom Leira og Åsveien. Gårdene Lerberg, Nordby, Trondrud og Haug er omfattet av tiltaket. Målet med arbeidet var å vurdere miljøverdiene i planområdet gjennom kartlegging og verdisetting av biologisk viktige områder. Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen har utført oppdraget for stiftelsen Siste Sjanse. 1.2. Naturgrunnlag og vegetasjon Landskapet i planområdet spenner fra ca 125-190 meter over havet. Vegetasjonsgeografisk hører området til i overgangen mellom boreal og sørboreal vegetasjonssone. Det meste av området hører til vegetasjonsseksjonen overgangssekssjon. Gjennomsnittstemperaturen gjennom året ligger på ca. 4 C. Årsnedbøren ligger på ca. 800 mm nedbør. Alle opplysninger om vegetasjon og klima fra Moen (1998) og Meteorologisk institutt (www.met.no). Området ligger i naturgeografisk region, Østlandets sentrale barskog- og jordbruksområder. Hele planområdet ligger under marin grense, på leirgrunn. Topografisk består planområdet av slake bakkeplanerte ravinepartier som i nord, øst og sør faller ned i ikke-planerte ravinedaler med skog. Høydeforskjellen i disse dalene er mellom 5 og 25 meter. De bakkeplanerte sentrale delene av planområdet brukes i sin helhet til kornproduksjon. Ravinedalen med skog har vært mer åpne før når beitetrykket var stort. Skogen per 2004 er altså første eller andre generasjon skog etter et langt tidsrom uten eller med lite skog. Det er plantet inn noe gran i deler av de avgrensede ravinedalen. Noen mindre områder er delvis hogd for ikke lang til tilbake. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 4-
2. Metode Tabell 1 viser en forenklet oversikt over innholdet i prosjektet. Tabell 1: Forenklet oversikt over innholdet i prosjektet. Nivå Registreringer Vurdering av verdi 2: Naturtyper og viltobjekter 3: Arter Undersøkelsesområdet deles inn i områder ut fra følgende hovednaturtyper som finnes i området: skog kulturlandskap våtmark Arter innen følgende organismegrupper er undersøkt: karplanter fugl invertebrater og muslinger i ferskvann Sopp Alle områder som er avgrenset som viktige naturtyper, er verdisatt i h.h.t. en tredelt skala; lokalt, regionalt og nasjonalt viktig. Kriterier for utvelgelse og verdisetting er gitt i kapitel 2.1. og 2.2. Registrerte artsforekomster er et av kriteriene for verdisetting av naturtyper. Viltverdi og rødlistestatus er viktig i denne sammenheng. Kartlegging av naturtyper og vilt har foregått etter metode angitt i h.h.v. DN-håndbøker 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og 11 (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Verdisetting av lokaliteter følger de samme håndbøkene samt Direktoratet for Naturforvaltning (1999b) for naturtyper av lokal verdi. I tillegg har det vært et mål å foreslå skjøtsel i det øvrige av planområdet. Målet med disse anbefalingene er å best mulig legge til rette for ivaretakelse og gjenskaping/nyskaping av områder som har en funksjon m.h.p. å bevare biologisk mangfold. 2.1. Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. Kontinuitetsområder. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Områdets plassering i landskapet. 2.2. Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 5-
Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. 2.3. Gradering av sårbarhet Det er ikke foretatt noen sårbarhetsvurdering da vi ikke har hatt banealternativene tilgjengelig. Dette bør gjøres når disse foreligger, men sånn det ser ut i dag vil få av de registrerte biotopene komme i direkte konflikt med banearealer. Under følger en enkel skisse for hvordan sårbarheten vurderes. Graderingen av områdenes sårbarhet følger en firedelt skala; fra ingen relevans til stor sårbarhet. Kategoriene er forklart i tabell 2: Tabell 2. Gradering av sårbarhet for golfanlegg på Lerberg, Nannestad.. Sårbarhetsgrad Forklaring Eksempler på konsekvens Stor sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan Svært viktige naturområder forringes få svært stort negativt omfang vesentlig Forekomster av direkte truede og sårbare arter kan gå tapt Middels sårbarhet Liten sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan få middels stort negativt omfang Områder der tiltakets virkninger kan få lite negativt omfang Ingen relevans Områder der tiltakets virkninger antakelig ikke får negativt omfang. Viktige og lokalt viktige naturområder forringes vesentlig Forekomster av hensynskrevende arter kan gå tapt. Naturområder av stor verdi og med rødlistearter berøres ikke. Viktige og lokalt viktige naturområder kan få noen verdireduksjon. Svært viktige eller viktige naturområder blir ikke berørt. Områder av lokal natur verdi kan få litt verdiredusksjon. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 6-
3. Resultater 3.1. Oppsummering av viktige naturtyper og viltobjekter Totalt 8 lokaliteter er registrert som viktige naturtyper eller viltobjekter (figur 2). Tabell 3 oppsummerer områdetyper og verdi. I 3.5. er alle områdene beskrevet og eventuell skjøtsel vurdert. 3.1.1. Skog Viktige naturtyper 6 områder har fått status som viktige naturtyper i skog. Det dreier seg om gråor-heggeskog (5 eks) og en gammel lauvskog. Fem av områdene har verdi B (Viktig), mens ett område er gitt verdi C (lokalt viktig) med hensyn på bevaring av biologisk mangfold. 3.1.2. Kulturlandskap Viktige naturtyper Ett område kommer med som viktige naturtyper i kulturlandskapet. Etter DN s klassifisering, faller dette inn som hagemark. Området vurderes som lokalt viktig (C), men har absolutt potensiale for å huse arter som gjør at denne verdien bør heves. 3.1.3. Ferskvann/våtmark Naturtyper og viltobjekter Ett område er registrert som viktig område innen hovednaturtypen ferskvann og våtmark. Dette gjelder hele strekningen av Leire øst for golfbanen. Lokalitetsverdien er Svært viktig (A) for dette området. Den sårbare arten elveperlemusling ble funnet på flere steder. Fiskearten bekkeniøye lever også på hele strekningen. Tabell 3: Oppsummerende fakta for naturtyper. I kolonne 4 (naturtype) er det angitt naturtype etter DN-håndbok 13. Lokalitet Verdi Hovedtype Naturtype H.o.h. 1 C Kulturlandskap Hagemark 140 160 2 C Skog Gråor-heggeskog 130 145 3 B Skog Gråor-heggeskog 125 150 4 B Skog Gråor-heggeskog 125 140 5 B Skog Gråor-heggeskog 125-155 6 B Skog Gråor-heggeskog 150-180 7 B Skog Gammel lauvskog 155-165 8 A Ferskvann/våtmark Viktig bekkedrag 125-130 -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 7-
-Biologisk viktige områder ved Lerberg golfanlegg, Nannestad- Figur 2: Viktige naturtyper i planområdet (rød strek) for Lerberg golfanlegg i Nannestad. Skravert område med hvit bakgrunn er avgrenset viktig viltområde. Målestokk ca. 1:10.000. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 8-
3.2. Andre naturverdier Kulturlandskapet ellers på golfbanen inneholder ikke interessante elementer som er særlig viktige for biologisk mangfold. Det finne ingen stor gamle trær, dammer eller engrester som ikke er gjødslet. 3.3. Karplanter Karplanter er benyttet som indikatorer for viktige naturtyper i kulturlandskapet samt for å identifisere vegetasjonstyper i skog. Mangfoldet av høyere planter innen planområdet er typisk for ravineområdene på Romerike. Det ble ikke gjort funn av sjeldne eller truede arter i utredningsområdet. Typiske karplanter er listet for hvert område. 3.4. Vilt Fugl Både bekkedalene og kantsonene til Leira er viktige fuglebiotoper. Skogtypen har meget høy produksjon og har en generelt meget høy hekketetthet av fugl. Til tross for mye egnet substrat ble dvergspett ikke registrert i området. Det bør imidlertid være potensial for denne arten på sikt. Følgende fugler ble observert og forventes og finnes hekkende i undersøkelsesområdet.: hagesanger, linerle, stær, trepiplerke, løvsanger, grønnsisik, rosenfink, lerke, ringdue, bokfink, svarttrost, gråtrost, munk, gulspurv, grønnfink, tornirisk, rødvingetrost, skjære, grønnspett. Annet vilt Det ble funnet gnagespor og fotavtrykk flere steder av elg og rådyr. Langs Nordbybekken og Leira ble det observert spor av mink. Spor av bever ble registrert langs Leira. På figur 2 er det avgrenset et skravert areal som synliggjør arealer som samlet utgjør et viktig viltområde for de nevnte artene. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 9-
3.5. Beskrivelse av naturtyper og viltobjekter Lokalitet 1: Viktig naturtype i kulturlandskapet Høyde ca 140-160 m.o.h. Naturtype (DN): Hagemark Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: 25.05.04 Areal: 9,9 daa Beliggenhet og topografi Biotopen utgjør markert haug med storstammet bjørk nord øst i utredningsområdet. Vegetasjon Vegetasjonen er blanding mellom tørr og noe mer fuktig lågurtskog med engpreg. I den vestvendte siden vokser det spredt med ballblom og en del hvitbladtistel som er typiske for fuktenger. Ellers vokser mer tørketilpassede arter. Vegetasjonen bærer stort sett preg av ikke å ha vært gjødslet. Følgende karplanter ble registrert: ballblom gjeldkarve beitesveve gulaks bringebær hundegras engknoppurt hvitbladtistel engsoleie hvitveis firkantperikum hårfrytle krattfiol liljekonvall maiblom markjordbær nyresoleie prestekrage skogfiol skogstorkenebb teiebær tepperot tveskjeggveronika vårpengeurt Tilstand og artsmangfold Det vokser en del gammel bjørk på haugen. Denne måler opp mot 60 cm i diameter. Området bærer preg av noe gjengroing etter at beite opphørte. Det finnes spredt med osp, selje, rogn og noe gran på lokaliteten. Total vurdering Figur 3. Utsnitt fra toppunkt med store gamle bjørker Lokaliteten har potensiale til å få tilbake en mer åpen struktur dersom det ryddes noe ungtrær og busker, samt settes inn beitedyr. En del av biotopens kvaliteter er knyttet til at beite blir reinført. Potensial både for beitemarkssopp og mykoriza arter knyttet til bjørk. Ballblomenger er blitt med og mer sjeldent i romerikslandskapet. Det vil derfor være positivt om den gamle hagemarka kommer i aktivt bruk. Dersom det skal anlegges dammer på banen bør det vurderes å legge en i tilknytning til denne lokaliteten så dyra kan gå ned til dammen. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 10-
Lokalitet 2: Viktig naturtype i skog Høyde ca 125-145 m.o.h. Naturtype (DN): gråor-heggeskog, liskog-ravine Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: 25.05.2004 Areal: 19 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger helt nord i utredningsområdet og utgjør en forholdsvis smal og lav ravineforsenkning med bekk som renner ut i Leira mot øst. Vegetasjon Vegetasjonen er forholdsvis frodig med hvitveis i våraspektet og en gradient fra fuktig gråorheggeskog i dalbunn til tørrere lågurtskog på kantene. Dominerende treslag er gråor med et lite innslag av andre løvtrær som hegg, rogn, osp og selje, samt noen grove graner i midtre del. Tilstand og artsmangfold Sammenlignet med skoglokalitet 3-7 er skogen i denne lokaliteten mindre grovvokst og inneholder lite liggende og stående død ved. Den er også noe påvirket av to kraftledninger som krysser dalen. Lokaliteten er likevel en viktig del av viltbiotop og har på noe sikt også mulighet for å huse arter knyttet til eldre skogøkosystemer. Det ble funnet en del forskjellige vårfluer i bekken, men det har ikke vært mulig å artsbestemme disse innenfor rammene av dette prosjektet. Total vurdering Lolkaliteten utgjør en helhetlig ravinedal uten graninnplantinger. Skogen er imidlertid ung og det er få nøkkelelementer. Potensialet på sikt er bra for en rekke arter som knyttet til høyproduktive skogøkosystemer. Dagens verdi er Lokal (C verdi). -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 11-
Lokalitet 3-6: Viktige naturtyper i skog Høyde ca 125-180 m.o.h. Naturtype (DN): Gråor-heggeskog, liskog-ravine Verdisetting: Viktig (verdi B) Besøkt dato: 25.05.2004 Areal: 101,5 daa Beliggenhet og topografi Tilstand og artsmangfold er forholdsvis lik for lokalitetene 3-6. De beskrives derfor samlet. Lokalitet 5 og 6 utgjør hele ravinedaler langs Nordbybekken, mens lokalitet 3 og 4 utgjør østvendt kantvegetasjon langs Leira som på grunn av elvas størrelse er mindre dalpreget enn lokalitetene langs Nordbybekken. Mellom lokalitet 5 og 6 er det kun en smal stripe med yngre kantvegetasjon ned mot bekk. Langs Leira er det partier med yngre skog eller kun smale kantsoner til elva. Disse kantsone er viktige men er ikke tatt med i denne beskrivelsen da de ikke kan sier å utgjøre enhetlige skogbestand eller kvalitetene som skog er små. Leiras kantsoner er ellers tatt med i lokalitet 8. Vegetasjon Alle lokalitetene er preget av rik og fuktig vegetasjon av gråor-heggeskog, storbregneskog og noe høgstaudeskog i forsenkninger og langs elv/bekkekant. Høyere oppe i dalsidene er det noe tørrere med småbregneskog og lågurtskog. Langs Leira er det innslag av en del villrips, trollbær, leddved og liljekonvall. Sølvbunke er hyppig representert og vitner om et tidligere større beitetrykk mange steder. Dette er arter som er knyttet til rikere edelløvskog av gråor-almeskogtypen. Gråor er generelt det dominerende trelsaget, men det er et rikt innslag av rogn, selje, hegg, osp, bjørk, samt større og mindre innslag av gran. På nordsiden av lokalitet 5 står det en del plantet gran. Her er det lite bunnvegetasjon. Følgende karplanter ble registrert: ballblom hvitveis bekkeblom jonsokkoll borre sp. korsknapp elvesnelle kratthumleblom engsnelle krypsoleie enhumleblom leddved firblad liljekonvall flaskestarr maigull fugletelg mannasøtegras gulldusk mjødurt hengeving myrfiol hundekjeks myrhatt hvitbladtistel nyresoleie ormetelg skogburkne skogrørkvein skogsivaks skogsnelle skogstjerneblom skogsvinerot sløke springfrø storklokke stornesle strutseving sumphaukeskjegg sumpmaure sølvbunke trollbær trådsiv tyrihjelm ugressløvetann vendelrot villrips vårkål åkersnelle åkertistel Tilstand og artsmangfold Skogen på disse lokalitetene er mange steder blitt så gammel at det er skapt mye liggende og stående død ved og mange trær er forholdsvis grove. Det finnes liggende død ved av løvtrær i alle nedbrytningsfaser. En del død ved av gran i skråningene ned mot Leira. Skogen er flersjketet med velutviklet bunnsjikt og busksjikt. Det er mye rødrandkjuke og knuskkjuke på liggende og stående død ved. På flatere partier er skogen nærmest forsumpet og det finnes mindre viersumpskoger. Skogbildet og de mange nøkkelelementene knyttet til gamle og døde trær gir grunnlag for en rekke arter av sopp, insekter, lav og moser. På sørsiden av Nordbybekken er det også en del utglidninger som skaper åpne leirflater med muligheter for -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 12-
etablering av pionerarter av sjeldne moser knyttet til et slikt habitat. Partier langs sørsiden av Nordbybekken (midtre deler) har yngres skog og lite død ved. Disse arealene er likevel valgt inn som en del av lokaliteten for å skape en helhetlig avgrenset biotop. Total vurdering Lokalitetene har begynt å utvikle en rekke kvaliteter som kjennetegner gamle skogøkosystemer av denne typen. Det finnes rikelig med død ved, skogen er flersjiktet, glennepreget og har et frodig bunnog busksjikt. Slike skoger er viktige for en rekke arter av vilt, insekter, sopp, moser og lav m. flere. Gråor-heggeskoger av denne typen skal i følge DN håndbok 13-1999 gis verdi som viktig (B verdi). Figur 4 og 5. Bildet over viser utsnitt fra Nordbybekken, lokalitet 5. Til venstre frodig del av Leiras kantsoner i lokalitet 4. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 13-
Lokalitet 7. Viktig naturtype i skog Høyde 155-165 m.o.h. Naturtype (DN): Gammel lauvskog Verdisetting: Viktig (verdi B) Besøkt dato: 25.05.2004 Areal: 5,6 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger i tilknytning til lokalitet 6 ved Nordbybekken rett sør for Nordby øvre. Lokaliteten ligger på en terskel der bekken stuper i små fosser i nordlig del. Vegetasjon Vegetasjonen utgjøres hovedsakelig av rik og frodig lågurtskog med innslag av blant annet grov nattfiol (Kåre Homble pers. med), firblad, kranskonvall, ballblom og liljekonvall. Enkelte steder i små forsenkninger og langs bekk finnes innslag av høgstaudeskog med vendelrot, mjødurt og tyrihjelm. Mange eng/beitetilnyttede arter fra en tid da lokaliteten var mer åpen og påvirket av beiting. Tresjiktet utgjøres i hovedsak av osp, men det er innslag av bjørk, rogn og selje. Følgende karplanter ble registrert: ballblom hvitmaure beitesveve hvitveis brunrot jonsokblom firblad knollerteknapp hengeaks korsved humle kranskonvall hundekjeks liljekonvall mjødurt myrfiol skogburkne skogrørkvein skogsivaks skogsnelle skogstorkenebb sølvbunke teiebær trollbær tyrihjelm vendelrot Tilstand og artsmangfold Ospetrærne måler fra 20-35 cm i diameter. Det finnes noe død ved av osp i partier, men det er generelt lite død ved. Gamle ospesuksesjoner er viktige for en rekke arter i skog og det er generelt lite gammel osp i landskapet. I nordre del finnes et større revehikompleks. Det ble observert revevalper der under feltarbeidet Total vurdering Verdien av denne biotopen må sees i sammenheng med lokalitet 6 som den henger sammen med og overlapper med. Lokaliteten er rik og med stor potensiale på sikt til å huse sjeldne arter knyttet til gammel ospeskog på noe sikt. Det anbefales ikke å gjenåpne lokaliteten for beiting selv om dette hadde vært en mulighet. Totalt sett vurderes lokaliteten sammen med lokalitetet 6 til å være viktig (B verdi). Figur 6. Ospeskog på rik grunn. Revehi med revunge innfelt. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 14-
Lokalitet 8. Viktig naturtype i ferskvann Høyde 155-165 m.o.h. Naturtype (DN): Viktige bekkedrag, ferskvannsforekomst med rødlisteart. Verdisetting: Svært viktig (verdi A) Besøkt dato: 25.05.2004 Areal: 75,6 daa Beliggenhet og topografi Utgjør elvestrekningen av Leira elva på østsiden av utredningsområdet. Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Elva ble undersøkt på en rekke punkter. Det ble brukt stangsil fra land for å få oversikt over eventuelle verdier. På tre steder ble det påvist elvemusling som i følge den norske rødlisten er sårbar. Elvemusling ved PM1171 7329 (1 levende), PM 1163 7340 (12+ døde), PM1131 7347 (5 døde). Bekkeniøye, samt larver av elve-/bekkeniøye ble funnet flere steder. Det var forholdsvis lite vegetasjon i elva. Kantsonene er leirholdige med arter som stornesle, skogrørkvein, enghumleblom, sølvbunke, skogsivaks og elvesnelle. Total vurdering Hele Leirelva er vurdert som svært viktig (A verdi) gjennom naturtypekartlegginga. Den undersøkte delstrekningen viser seg å inneholde noe av det samme artsmangfoldet som i resten av vassdraget og bør følgelig ha samme verdi og prioritet for biologisk mangfold. Figur 7. Typisk landskapsutsnitt fra den undersøkte delen av Leirelva ved Lerberg. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 15-
4. Total vurdering Det er fult mulig å utnytte arealer innenfor planområdet på en måte som tilgodeser det biologiske mangfoldet på en tilfredsstillende måte. For lokaliteten hvor beiting bør innføres for å styrke de biologiske verdiene kan økt aktivitet og ny fokus på områdene være av det gode for å utvikle de biologiske kvalitetene. En styrking av det biologiske mangfoldet knyttet til skog kan skje ved generelt å sørge for at flersjiktet løvskog med innslag av gran og med gamle trær får utvikle seg. Det kan vurderes å rydde noe gran der denne er plantet tett. Ved å anlegge dammer spredt i landskapet vil den totale artsdiversiteten øke en del. Dette vil være positivt i en kommune som har svært få dammer igjen i kulturlandskapet. Det bør tas sikte på å plante stedegen vegetasjon i dammene å sørge for at disse får en tilfredsstillende kantsone hvor vegetasjonen ikke klippes. Dersom det er aktuelt å pumpe opp vann fra Leira bør det gjøres en nøyere undersøkelse av de områdene som omfattes av dette tiltaket for å unngå å ødelegge særlig viktige naturverdier. 5. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere., s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DNrapport 1999-3. 161 s. Moen, A., 1998. Najonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kateori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. -Siste Sjanse - notat, 2004-10, side 16-