OPPFYLLER DAGENS EGENKONTROLL KRAVA I HYGIENEPAKKEN? Grete Hamre Norway Pelagic AS Om Norway Pelagic AS Nytt selskap frå 1. juli 2007 Samanslåing av: Domstein Pelagic AS Global Fish AS Bergen Fiskeindustri AS Bernt Hansen Elf: AS Koralfisk AS 1
Om Norway Pelagic AS forts. Hovudkontor i Måløy Salskontor i Ålesund Tal på tilsette: ca. 750 Produksjonsverksemder frå Karmøy i sør til Sommarøy i nord Samla innfrysingskapasitet: 4770 tonn / døgn Samla filetkapasitet: 87 tonn / time Produsert kvantum 2. halvår 2007: Råstoff: 208 000 tonn Produkt: 176 000 tonn Produserer hovudsakeleg til eksport (ca. 95 %) Råstoff: Sild (NVG og NSS) Makrell Hestemakrell Lodde Vassild / stavsild 2
Produkt Rundfrosen pelagisk fisk Makrellfilet Sildeflaps (butterflyfilet) Sildefilet med skinn Skinnfri sildefilet Bitar av sild Dagens krav til vår produksjon mht. mattryggleik våre utfordringar Egenkontroll / HACCP ihht. Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer av 14. juni 1996 (myndigheitskrav) BRC (kunde- / marknadskrav) Spesifikke krav frå kundar / marknader / myndigheiter: Listeria monocytogenes i makrell til Kina Listeria monocytogenes i filetprodukt til kundar i Russland og andre marknader med nulltoleranse Histamin i sild og makrell 3
Egenkontroll Krav 1994 Krav om egenkontroll (EØS-avtalen) 1998 Ny veileder med fokus på mattryggleik 1998 Nye krav til HACCP basert på FDA s HACCP-forskrift for sjømat i USA (21 CFR 123) Erfaring Mest fokus på konkrete forhold som t.d. bygningsmessige forhold og basiskontrollar Detaljstyring ikkje heilskapleg vurdering Røynsle med HACCP i dagens egenekontroll HACCP: noko vanskeleg i tillegg til basiskontrollane HACCP ikkje sett på som integrert i egenkontrollen HACCP: ferdiglaga lite fleksibel Lite fokus på risikoanalyse (sannsynlighet konsekvens) Analyseskjema blir erfaringsmessig fylt ut meir eller mindre slavisk i tråd med veiledaren Pålagde kritiske styringspunkt (CCP) fordi Mattilsynet har gitt beskjed om det DET VISER SEG STADIG AT VI PÅ MANGE MÅTAR HAR LANGT IGJEN 4
Tilnærming til nytt hygieneregelverk kva informasjon er gitt Mai 2004: Første info på mattilsynet.no Mars 2005: Presentasjon av arbeidsmetodar i Mattilsynet i Mai 2005: Oppfordring til utarbeiding av bransjestandardar Juli 2005: Hygienepakka sendt på høyring Mars 2006: Norsk oversetjing av H1, H2 og H3 April 2006: Samannstilling av høyringsinnspel Juni 2007: Høyring om forordninga om mikrobiologiske kriteria i November 2007: Norsk oversetjing av veiledarar for H!, H2 og HACCP Desember 2007: Endringsforskrift (endringar av forordningar som enno ikkje har trådt i kraft i Noreg) Januar 2008: Møte i regi av FHL - Ålesund Februar 2008: Møte i regel av FHL Tromsø April 2008: Hygieneforordningane trer i kraft.. Endringar i forhold til dagens situasjon Frå detaljerte krav til rundare formuleringar som nødvendig, dersom føremålstenleg, egna, tilstrekkeleg ). i første instans opp til den driftsansvarlige å avgjere når dei ulike omgrepa skal nyttast.. Større grad av målstyring mht. mattryggleik heilskapstenking både bakover og framover i verdikjeda Dei nye forordringane rettar seg direkte til verksemdene. Ansvaret for å produsere helsemessig trygge varer er tillagt den ansvarlege for næringsmiddelføretaket HACCP-basert tilnærming Codex Alimentarius sine 7 prinsipp Ulike tilnærmingar til HACCP avhengig av bransje og type produksjon 5
Endringar i forhold til dagens situasjon forts. Metodar for å oppfylle krav om HACCP: Retningsliner for god hygienepraksis vurdert ut frå type produksjon Generiske HACCP-planer for ein gitt produksjon Full HACCP-gjennomgang Større fleksibilitet for verksemdene til å finne praktiske løysingar Krav om dokumentasjon på at løysingane er tilstrekkelege for å oppnå målsetninga om produksjon av helsemessig trygg mat Krav om hygienedokumentasjon frå primærprodusentar. Mikrobiologiske retningslinjer (SNT 2002) blir oppheva og erstatta med forordning om mikrobiologiske kriteria for næringsmiddel. Krava er delt i to kategoriar: Kriteria for næringsmideltrygghet Hygienekriteria for prosessen Informasjon til bransjane korleis skal vi finne fram i det nye regelverket? Felles generell hygieneforordning for alle typar av næringsmiddelverksemd (H1) svært omfattande Felles hygienereglar for produkt med animalsk opphav (H2) vanskeleg å finne att krava som gjeld for fiskerinæringa For å få oversikt over kva krav som gjeld for fiskerinæringa må ein difor luke ut alt som ikkje er relevant. Dei ansvarlege ved verksemdene bør ha innsikt i regelverket som styrer aktivitetane deira, men forordningane slik dei føreligg er vanskelege å finne fram i og å lese. Det manglar.t.d. innhaldsliste i forordningar og veiledarar, ein må lese gjennom alt for å få oversikt Alle aktørane innan same bransje må i det minste få same informasjon om og tolking av regelverket som gjeld for bransjen Kva skjer med Kvalitetsforskrifta? KVEN HJELPER OSS MED DETTE? 6
Utfordringar for Mattilsynet Mattilsynet må sikre at alle næringar og verksemder blir vurderte etter same malen over heile landet (enhetlig og helhetlig tilsyn) Meir rom for skjønn kan føre til større fare for forskjellsbehandling sidan regelverket ikkje er så detaljert og konkret som tidlegare Forordningane set større krav til faglege kompetanse blant inspektørane i Mattilsynet mht å gjennomføre vurderingar i forhold til dei praktiske løysingane den enkelte verksemda veljer. Røynsle mht. forskjellsbehandling frå Mattilsynet si side Utforming av egenkontrollsystemet, nokre viser slavisk til veiledaren medan andre gir rom for fleksibilitet I forhold ti HACCP-analysen finst det ulike oppfatningar av korleis fare- og risikoanalysen skal utførast, dvs. kva farar som skal vurderast og kva farar det skal utførast risikoanalyse på Handtering av regelverket for histamin, spesielt mht. prøvetaking (kva er eit parti, kan ein ta ut samleprøver?) Ulik praksis mht. gjenbruk av isoporkassar Ulik praksis forbunde med førekomst av parasittar (kveis) Ulik frekvens for inspeksjonar og revisjonar ved anlegga Ulike former for rapportering 7
Oppsummering For ei bedrift med eit levande egenkontrollsystem vil dette langt på veg vere dekkande for det nye hygieneregelverket Dette føreset imidlertid at dagens krav knytte til mattryggleik blir overhaldne HACCP er kanskje den delen det står dårlegast til med, dette viser seg ofte under revisjonar frå oppegåande kundar. HACCP er eit godt verktøy ESA har bemerka at HACCP i dagens egenkontroll ikkje er tilfredsstillande, verksemdene har for lite fokus og det var heller ikkje utført tilstrekkelege risikoanalysar frå bedriftene si side. TAKK FOR MEG 8