E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7
RAPPORT 2017:2 K A R T L E G G I N G O G B E K J E M P E L S E A V Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Kristine Heistad Prosjektmedarbeider: Magnus Nygård Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Heistad, K. 2017. Kartlegging og bekjempelse av kjempespringfrø Ringebu kommune 2017. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017:2 Sammendrag: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS utførte i 2017 kartlegging og bekjempelse av kjempespringfrø rundt Fåvang naturreservat i Ringebu kommune på oppdrag fra Ringebu kommune. Arbeidet ble gjort som en oppfølging av tidligere tiltak utført i samme område. Rapporten gir en oversikt over hvilke tiltak som har blitt utført i 2017, med anbefalinger for videre arbeid. Hovedfokus var bekjempelse av allerede kjente lokaliteter, samt supperede kartlegging av sidebekker og elver ved grensen til reservatet. Metoden som ble benyttet var luking, og ved større forekomster der det ikke var hensiktsmessig å luke, blir det anbefalt mer omfattende tiltak som sprøyting og tildekking. EMNEORD: Kjempespringfrø, Ringebu, Bekjempelse, Impatiens glandulifera, 2
Innhold Del I Fakta om kjempespringfrø og bekjempelsesmetoder... 4 Innledning... 4 Fakta om kjempespringfrø... 4 Metode... 5 Luking... 5 Sprøyting... 7 Sprøyting med kokende vanndamp... 7 Del II Kartfesting og beskrivelse av lokaliteter... 8 Fåvang sentrum... 8 Sør for Fåvang sentrum... 14 Oppsummering og konklusjon... 17 Kilder... 18 3
Del I Fakta om kjempespringfrø og bekjempelsesmetoder Innledning Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) ble innført til Europa på 1830-tallet. Over tid har den forvillet seg og spredt seg i vegskråninger, langs bekker, på beitemark og i skogsområder. Evnen til å spre seg hurtig, samt utkonkurrere stedegne arter, har gjort at arten har blitt svartelistet. Landbrukskontoret i Midt-Gudbrandsdalen (MGL) besluttet i 2010 å igangsette et prosjekt for å forsøke å begrense spredningen, fjerne lokaliteter og hindre spredning i naturreservatene. Det ble funnet kjempespringfrø, både i Sør-Fron og Ringebu, men problemet er mest omfattende i Fåvang og sørover til Øyer. En del kartleggingsarbeid ble gjort høsten 2010. I 2011-13 har forekomster i begge kommuner blitt fulgt opp, samt at nye forekomster er kartlagt. De siste fire årene har Ringebu kommune hatt fokus på bekjempelse av kjempespringfrø, med gode resultater. Få kommuner har jobbet så tett med kjempespringfrø over flere år. Erfaringene som er samlet, vil være nyttige for andre kommuner som jobber med bekjempelsesarbeid. Fakta om kjempespringfrø Kjempespringfrø stammer fra Himalaya, der den vokser på 1800-4000 meters høyde. Den ble innført til Europa som prydplante. I Norge ble den første gang dokumentert en «forvillet» forekomst på 1930-tallet. I dag finnes den på Østlandet og nordover langs kysten til Tromsø. Kjempespringfrø er lett å kjenne igjen; den har hul stengel, som er lett å knekke, lite rotsystem og rosa blomst. Fra midten av juli utvikles frøkapsler. Modne frøkapsler eksploderer ved berøring. Frøene er brun-svarte. En plante kan produsere så mye som 4000 frø under gode forhold og kaste dem 6-8 meter. De siste årene har hatt fuktige somre, noe som har skapt svært gode vekstvilkår for arten og bidratt til at spredningen har gått mye raskere enn tidligere. Frø som ikke utsettes for frost, spirer som oftest etter ca. 4 uker. Kjempespringfrø er vanskelig å finne før i slutten av juni, da blomstringen starter i begynnelsen/midten av juli, avhengig av voksested og værforhold. Kjempespringfrø tilpasser seg omgivelsene på en utrolig måte. Det vanligste er 1-2 meter høye planter som vokser tett og støtter seg på hverandre eller annen vegetasjon. Enkeltplanter som har god tilgang på lys og vann, utvikler seg til en liten busk med forgrenet stengel og mange blomster. I tørrere områder med lite tilgang på lys, er planten tynn og uten forgreninger, ofte liggende langs bakken med bare et par blomster. Sent i sesongen er det vanlig å se planter som bare er 10-20 cm høye, men som likevel har utviklet 1-2 blomster. Kjempespringfrø tåler mye. Knekkes toppen av, kommer det raskt 3-4 nye toppskudd. Blir den lukt opp, men blir liggende hel på 4
bakken, utvikler den nye rotskudd. Legges en plante oppå en stein, lever den i ukesvis, dersom det er fuktig vær (Høitomt, 2013). Selv om kjempespringfrø sprer seg lett og har gode vekstforhold i Norge og Europa, er det likevel mulig å utrydde den. Grunnen til dette er: Selve planten er ettårig og det bare er frøene som overvintrer. Forskning viser at frøene bare overlever én vinter. Metode Luking Luking er en tidkrevende metode som ideelt sett må gjentas hver 3-4 uke, fordi det stadig spirer nye planter. Finansieringen ga i år ikke rom for å følge opp lokalitetene og gjenta lukingen. Det ble derfor kun utført én luking ved lokaliteter med få individer eller små tette lokaliteter. Det var viktig å få med hele planten, for å forhindre dannelse av nye skudd lenger ned på stengelen. Lukingen ble utført relativt tidlig på sesongen (5. og 6. juli), før blomstring, derfor kunne planteavfallet bli liggende på bakken. Det var imidlertid viktig at roten ikke ble liggende i direkte kontakt med jord, for å forhindre dannelse av nye rotskudd. 5
Figur 1: Luking av kjempespringfrø i Fåvang 05.07.2017 (Foto: Magnus Nygård, 2017). 6
Figur 2: Etter luking er det er viktig at roten ikke kommer i direkte kontakt med jord (Foto: Kristine Heistad, 2017). Sprøyting Det ble ikke utført sprøyting i 2017, men ved enkelte lokaliteter er dette å anbefale, da de ble for omfattende å luke. Det er behov for å sprøyte én til to ganger pr. sesong. Områdene må gås over noen uker etter sprøyting. Det er viktig at det ikke sprøytes i vann, noe som kan være en utfordring der kjempespringfrø vokser tett langs bekker. Aktuelle sprøytemidler vil være Roundup, Tomahawk, Spitfire eller Starane. Roundup er et systemisk middel. Det innebærer at det tas opp av planten gjennom blader og røtter og deretter fordeler seg til alle deler av planten. Roundup kan bare brukes tidlig i blomstringen, fordi det tar flere uker før det er en synlig effekt. Tomahawk/Spitfire/Starane er kontaktmidler som virker raskt og som derfor kan brukes senere i blomstringen. Virkningen synes etter bare noen timer. Disse sprøytemidlene tar ikke grasarter, dermed blir ikke området brunsvidd etter behandling. Sprøyting med kokende vanndamp Dette er en relativt ny bekjempelsesmetode som har vist seg å ha god effekt. Dette er et miljøvennlig alternativ til kjemisk sprøyting, og kan benyttes nært vann og vassdrag. 7
Del II Kartfesting og beskrivelse av lokaliteter Kartene viser områder i Ringebu kommune som ble kartlagt i 2017. - Røde polygoner viser områder med kjempespringfrø som ble helt eller delvis bekjempet med luking. - Lilla polygoner viser lokaliteter som var for store til å lukes. Her anbefales andre tiltak - Blå polygoner viser områder som ble kartlagt for kjempespringfrø uten funn. Fåvang sentrum 3 4 2 1 Figur 3: Lokaliteter med kjempespringfrø i Fåvang sentrum 5.-6.juli 2017 (Kartarbeid: Kristine Heistad, kartgrunnlag: norgeskart.no, 2017). Lokalitet 1 er en avfallsplass, hvor det nå bygges en flomvoll. Her er det stedvis svært store bestander av kjempespringfrø. Her gjennomfører Ringebu kommune tiltak i samarbeid med entreprenør. Det ble ikke gjennomført bekjempelse på lokaliteten. 8
Figur 4: Lokalitet 1 - ved avfallsplassen er det en stor forekomst av kjempespringfrø (Foto: Kristine Heistad, 2017). Figur 5: Lokalitet 1 Avfallsplassen (Foto: Kristine Heistad, 2017). 9
Lokalitet 2 er en relativt stor forekomst langs en tursti. Her vokser plantene tett ved elva Tromsa, og spredningsfaren anses derfor som svært stor. Det ble luket i området, men det var såpass mange individer at det var stor sannsynlighet for at det sto igjen individer. Befaring senere på året kunne bekrefte dette. Denne lokaliteten ligger for nær elva til å kunne sprøytes, så luking eller slått er de beste alternativene for bekjempelse. Det anbefales at denne lokaliteten prioriteres. Figur 6: Lokalitet 2 - Her vokser det kjempespringfrø langs elvebredden til elva Tromsa (Foto: Kristine Heistad, 2017). Lokalitet 3 er et område mellom en bygning og Brekkomsvegen. Dette var en stor forekomst, som ikke ble luket. Her er sprøyting et alternativ. 10
Figur 7: Lokalitet 3 -Stor forekomst av kjempespringfrø (Foto: Magnus Nygård, 2017). 11
Lokalitet 4 strekker seg fra bygningen og langs stien mot fossen. Dette er også en stor lokalitet med betydelig spredningsfare, da den ligger tett ved Tromsa. Her ble alle synlige individer luket, men befaring i august viste at det likevel var kommet opp mange nye individer. Her er det risikabelt med sprøyting. Våtmarkssenteret planlegger i 2017 og teste bekjempelse med kokende vanndamp, lokalitet 4 er godt egnet for dette da den er tett ved vei. Et annet alternativ er tildekking av arealet langs stien, kombinert med et infoskilt om hva som foregår. Figur 8: Lokalitet 4 - Mange individer langs stien ned mot fossen i Tromsa (Foto: Kristine Heistad, 2017). 12
Figur 9: Lokalitet 4 - Det vokste kjempespringfrø langs elvebredden. Her er det stor fare for spredning (Foto: Kristine Heistad, 2017). 13
Sør for Fåvang sentrum 5 6 7 8 Figur 10: Kartlagte lokaliteter sør for Fåvang sentrum 5.-6. juli 2017 (Kartarbeid: Kristine Heistad, kartgrunnlag: norgeskart.no, 2017). Lokalitet 5 er en åkerkant ned mot reservatgrensen. Her ble det kartlagt, uten funn av kjempespringfrø. Lokalitet 6 var en lokalitet hvor det har blitt observert kjempespringfrø i 2013. Dette området ble kartlagt i 2017 uten funn. Her har tidligere bekjempelsesarbeidet hatt effekt. Lokalitet 7 er en lokalitet rundt et skur. Her ble det registrert kjempespringfrø i 2013, og det ble også registrert mange individer under årets kartlegging. Hele lokaliteten ble luket og alle synlige individer ble fjernet. 14
Figur 11: Lokalitet 7 - Rundt skuret vokste det flere titalls individer med kjempespringfrø (Foto: Kristine Heistad, 2017). Lokalitet 8 er en form for skrotemark mellom E6 og Tromsnesvegen. Her var det to tettstående lokaliteter, som ble luket for alle synlige individer. Figur 12: Lokalitet 8 - Mellom E6 og Tromsnesvegen var det to små lokaliteter med kjempebjørnekjeks (Foto: Kristine Heistad, 2017). 15
9 Figur 13: Lokalitet langs Tromsnesvegen (Kartarbeid: Kristine Heistad, kartgrunnlag: Norgeskart.no). Lokalitet 9 består av flere enkeltindivider langs veien. Disse ble alle luket, men det er sannsynlig at det står igjen individer andre steder langs Tromsnesvegen, som har blitt oversett (planten var ikke i blomst i tidspunktet feltarbeidet ble utført). Figur 14: Lokalitet 9 - Noen enkeltindivider ble registrert langs Tromsnesvegen (Foto: Kristine Heistad, 2017). 16
Oppsummering og konklusjon Kjempespringfrø har etablert store bestander på østsiden av naturreservatet. Inne i selve reservatet ser det foreløpig ikke ut til å være noen store forekomster (kun funnet på to adskilte lokaliteter; begge med få individer. Disse er luket årlig). Det er et mål å holde kjempespringfrø utenfor reservatet, men for å oppnå dette må bestanden følges opp tett. Det anbefales på det sterkeste at Ringebu kommune iverksetter tiltak på avfallsplassen ved den nye flomvollen (lokalitet 1). Ringebu kommune har opplyst om at hageavfallsplassen vil bli asfaltert, og alt som er gjort rundt flomvollen, inkludert arealene på og rundt hageavfallsplassen, vil bli fulgt opp av anleggsfolk med sprøytesertifikat, med fokus på kjempespringfrø. Dette gir mulighet for å få bukt med en stor forekomst, noe som vil ha mye å si for den videre spredningen av arten. Ut over dette anbefales det at lokalitetene nærmest elva prioriteres høyt, da disse har svært stort spredningspotensiale. Her vil luking eller sprøyting med kokende vanndamp være den anbefalte bekjempelsesmetoden. 17
Kilder Høitomt, G. (2015) Fremmede arter. Gjennomførte tiltak i og ved 9 verneområder i Oppland 2015 Kistefos Skogtjenester. Rapport nr. 16-2015 Høitomt, G. (2013) Bekjempelse av kjempespringfrø 18
Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Ved Dokkadeltaet naturreservat ligger Våtmarkssenteret, med rullerende utstillinger og åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: +47 46 80 64 23 E-mail: post@dokkadelta.com www.dokkadeltaet.no 19