Lierne kommune JULE VANNVERK 22.09.11
INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 3 3 EKSISTERENDE ABONNENTER OG VANNFORBRUK... 3 4 EKSISTERENDE ANLEGG... 4 5 FORSLAG TIL LØSNING... 5 5.1 BOREBRØNN... 5 5.2 HØYDEBASSENG... 5 5.3 VANNRENSEANLEGG... 6 5.4 DRIFTSKONTROLLANLEGG (SD-ANLEGG)... 6 5.5 LEDNINGSARBEIDER... 6 5.6 VEGARBEIDER... 7 6 KOSTNADER... 7 6.1 KOSTNADSOVERSLAG... 7 6.2 PREMISSER FOR KOSTNADSOVERSLAG... 8 Tegninger: 01 Ledningsplan datert 22.09.11 1
0 SAMMENDRAG Jule vannverk leverer i dag vann til abonnenter ved Jule i Lierne Kommune. Vannverkets abonnenter er boliger i området, Lierne Bakeri og Li-skifer. Det er en del utfordringer i forbindelse med kapasitet, kvalitet og forsyningssikkerhet knyttet til dette. Forprosjektet omfatter forslag til oppgradering av Jule vannverk som en løsning på dette. Forprosjektet skal brukes som beslutningsgrunnlag og dokumentasjon for å avklare omfang av videre oppgradering av vannverket. De totale prosjektkostnadene er beregnet til en sum på kr 3,05 mill inkl. mva og kr 2,45 mill eks mva. Av dette utgjør entreprenørkostnadene kr 2,0 mill eks mva, generelle kostnader kr 0,25 mill eks mva, marginer og reserver 0,2 mill eks mva. Forprosjektet er utarbeidet av ved Erlend Gystad og Jan Ola Ertsås. Steinkjer 22.09.11 Erlend Gystad 2
1 INNLEDNING Jule vannverk leverer i dag vann til abonnenter ved Jule i Lierne Kommune. Vannverkets abonnenter er boliger i området, Lierne Bakeri og Li-skifer. Det er en del utfordringer i forbindelse med kapasitet, kvalitet og forsyningssikkerhet knyttet til dette. Forprosjektet omfatter forslag til oppgradering av Jule vannverk som en løsning på dette. Forprosjektet skal brukes som beslutningsgrunnlag og dokumentasjon for å avklare omfang av videre oppgradering av vannverket. 2 BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD Området Jule ligger like ved innløpet til innsjøen Ulen i Lierne Kommune. Det antas at det generelt for området er et lag morene med varierende tykkelse (ref. kvartærgeologisk kart NGU) over fjell. Fjellet i det aktuelle området er av typen ryolitt, ryodacitt og/eller dacitt (ref. berggrunnskart NGU). 3 EKSISTERENDE ABONNENTER OG VANNFORBRUK Vannverkets kunder består i hovedtrekk av: - 10 husstander - Li-skifer med kontorer for 20 ansatte. Li-skifer har et forbruk av prosessvann på opptil 70 m 3 /døgn. Prosessvann forsynes fra eget anlegg/kilde. - Lierne Bakeri med forbruk på inntil 35 m 3 /døgn. Det planlegges sprinkleranlegg, men forsyningen til dette tas gjennom eget opplegg fra sjøen. Det er i tabell summert midlere vannforbruk Q midd fra abonnentene. Det er tatt utgangspunkt i oppgitt vannforbruk fra Lierne Bakeri og beregnet mengde for kontorer og boliger. Abonnent Antall pe Qmidd m3/time Qmidd m3/døgn Lierne Bakeri 2.00 25.00 Li-skifer (kontor) 8 0.07 1.60 Boliger 40 0.33 8.00 Sum 2.48 34.60 Det er i neste tabell summert maksimalt timeforbruk Q maks (m3/time), der det er lagt inn oppgitt maksimalt vannforbruk for Lierne Bakeri. I tillegg er det lagt inn maksimalt timeforbruk for kontorer og boliger. For boligene er det justert for maksimalt timeforbruk og døgnforbruk (Q maks = Q middel x f maks x k maks ). For maksimalt døgnforbruk Q maks (m3/time), er lagt inn oppgitt maksimalt døgnforbruk for Lierne Bakeri. I tillegg er det lagt inn døgnforbruk for kontorer og boliger. For boligene er det justert for maksimalt døgnforbruk (Q maks = Q middel x f maks ). 3
Abonnent Antall pe Qmaks (m3/time) Qmaks (m3/døgn) Lierne Bakeri 3.00 35.00 Li-skifer (kontor) 8 0.07 1.60 Boliger 40 3.00 24.00 Sum 6.07 60.60 I praksis vil det være sjelden at maksimalt timesforbruk fra boliger inntreffer samtidig med maksimalt timesforbruk fra Lierne Bakeri. I beregningen er det benyttet følgende forutsetninger: Q middel = 200 l/pe x antall pe Maksimalt døgnforbruk f maks = 3,0 Maksimalt timeforbruk k maks = 3,0 Antall pe pr bolig = 4 Antall pe pr kontor = 0,4 4 EKSISTERENDE ANLEGG Eksisterende vannverk har vannforsyning fra borebrønn 121 som er boret ned til ca. 95 meters dybde. Borebrønnen har en oppgitt kapasitet på ca. 3,5 m 2 /time. Vannet pumpes inn til hovedledning i kum 119. Overskuddsvannet pumpes fra brønn via en 350 m lang 6 ledning opp til høydebasseng 116. Bassenget består av en tredelt glassfibertank på 79 m 3 og ligger ca. på kote 380 moh. Det er opplyst om at eksisterende basseng er for lite og at det ikke er mulighet for rengjøring av bassenget uten total avstenging av vannet. Før vannet går ut til abonnentene går det gjennom en trykkøkningsstasjon som sørger for tilfredsstillende trykk på ledningsnettet. De fleste abonnentene ligger ca på kote 350-360 moh. Eksisterende trykkøkningsstasjon er etter opplysninger fra kommunen av god kvalitet, og det er ikke behov for renovering av stasjon. For å bedre driftssikkerheten bør vannverket ha reservepumpe og kritiske deler tilgjengelig som ekstra sikkerhet ved f.eks. havari på pumpe. Anlegget overvåkes over kommunens driftskontrollanlegg. Det er overvåkning av pumper i trykkøkningsstasjon, trykk på tur-ledning og bassengnivå. Det er også muligheter for start/stopp av borepumpa. Det er opplyst om at kapasiteten og driftssikkerhet på brønn er for dårlig. Samtidig er det for lite magasin i høydebassenget. Når det gjelder kvalitet på vannet så er det tilfeller av koliforme bakterier og tilfeller av høyt innhold av radon, mangan og fluorid. Det er ingen rensing av vannet. 4
5 FORSLAG TIL LØSNING 5.1 BOREBRØNN For å bedre kapasitet og driftssikkerhet på borehull foreslås det at det bores ny brønn et stykke fra eksisterende brønn som vist på tegning. Eksisterende borebrønn har en oppgitt kapasitet på 3,5 m3/t. Det er oppgitt at ved høyt forbruk går det meste av dette vannet rett på nett. Dette stemmer godt overens med beregnet forbruk. Dersom bassenget har stort nok magasin ser dette ut til å være tilstrekkelig mengde, men det er ikke mye å gå på. Dersom en borer en ny brønn bør denne ha kapasitet til å forsyne hele området alene, dvs. ca. 3,5 m3/t. Ved kortere perioder med høyere forbruk enn dette vil bassenget fungere som en buffer. Med dette vil en få en bedret situasjon med tanke på driftssikkerhet. Eksisterende brønn kan benyttes som reservekilde, evt. kan en vurdere om en vil alternere driften mellom de to brønnene. Dette vil kreve at begge brønnene har felles styring, noe som kan sikres ved å legge signalkabel fra eksisterende brønn sammen med ny vannledning opp til styringsenhet i ventilkammer. En kan også vurdere om det er mulig å øke kapasiteten på eksisterende brønn ved hydraulisk trykking. Dette kan utføres ved å presse vann ned i borehullet under høyt trykk. Vanntrykket kan utvide eksisterende sprekker eller åpne nye. Sannsynligheten for å oppnå god effekt av trykking er størst i brønner som gir lite vann, dvs. brønner som gir under ca. 0,5 m3/t (ref. norsk brønndatabase). Ettersom eksisterende brønn har en oppgitt kapasitet på ca. 3,5 m3/t vil hydraulisk trykking trolig ikke gi veldig stor effekt. Det er også mulig at dette også ble utført ved etablering av borebrønn. 5.2 HØYDEBASSENG Eksisterende høydebasseng foreslås lagt ned da det er vanskelig å drifte, med tanke på at det ikke er konstruert slik at det lar seg rengjøre uten total avstenging av vannet. I tillegg er tilgjengeligheten vanskelig da det ikke er kjøreveg fram til bassenget. Det foreslås at det settes ned to nye tanker der hver av tankene har en dimensjon på 75 m3, dvs. et totalt magasin på 150 m3. Ut i fra et midlere forbruk på 35 m3/døgn vil en ha en vannreserve på ca. 4 døgn. Når basseng skal rengjøres kan det ene bassenget tømmes og settes ut av drift, samtidig med at det andre er operativt. Likevel vil en i en slik situasjon ha en vannreserve på ca. 2 døgn. Basseng foreslås plassert som vist på tegning ved eksisterende veg på kote 366 moh. Vanntrykket fra basseng og ned til pumpestasjon vil ikke bli større enn ca 1 kg/cm 2, mot tidligere litt i overkant av 2 kg/cm 2. Dersom det er mulig å plassere basseng lenger opp langs vegen uten å komme i konflikt med eksisterende hytte ville dette ha vært gunstig. 5
Basseng kan styres fra et ventilkammer med overbygg, der det alterneres mellom de to bassengene for å hindre at vannet blir gammelt. 5.3 VANNRENSEANLEGG Alt vann fra borebrønn bør pumpes opp i basseng og ikke direkte ut på nettet, slik at en har kontroll med kvaliteten på vannet. I forbindelse med høydebassenget foreslås det å montere rensing av vannet før vannet sendes ut til abonnentene. Det foreslås at det opprettes lufting, UV-filtrering og nødkloranlegg i høydebasseng/ ventilkammer. Lufting vil kunne redusere mengden av radon, mangan og evt. lukt og smak. Ved høye manganverdier (og jernverdier) vil lufting kunne oksidere noe av dette. For å unngå evt. problemer med utfellinger av jern og mangan i høydebassenget og rørledning bør filter monteres. Det er registrert høye verdier av mangan, så filter bør vurderes og er tatt med i kostnadsoverslaget. Lufting kan f.eks. sikres ved å dusje vannet fra brønn og inn i høydebasseng. UV-filter vil fungere som desinfeksjon for å drepe bakterier, virus og øvrige uønskede mikroorganismer. UV-filter kan f.eks. monteres direkte på vannledning i ventilkammer. Kloranlegg kan installeres i ventilkammer som en reserveløsning for desinfeksjon. 5.4 DRIFTSKONTROLLANLEGG (SD-ANLEGG) SD-anlegg kan monteres i ventilkammer. SD-anlegg har styring og overvåkning av drift borebrønn og høydebasseng. Det bør legges med signalkabel fra eksisterende borebrønn, slik at en har mulighet for å overvåke og styre denne fra SD-anlegget. 5.5 LEDNINGSARBEIDER Alt vann fra eksisterende brønn og ny brønn bør pumpes direkte opp til høydebassenget. Ut fra høydebassenget bør det legges en forsyningsledning fram til eksisterende nett. Forslag til løsning er vist på tegning. Ledningsarbeider utgjør ca. 150m ny ledningsgrøft (antatt i fjell) med de nødvendige tilkoplinger til eksisterende anlegg. Forsyningsledningen kan legges med 160mm PVC, mens pumpeledningen kan legges med mindre dimensjon. I kostnadsoverslaget er denne foreslått med 110mm PVC. På en strekning på 120m vil det bli et ubetydelig trykktap. Eksisterende høydebasseng skal fjernes, mens eksisterende ledninger som blir nedlagt opp til høydebasseng kan bli liggende i grunnen. 6
5.6 VEGARBEIDER Det må påregnes kostnader for opprusting av ca. 100m eksisterende veg. 6 KOSTNADER 6.1 KOSTNADSOVERSLAG Kostnader for prosjektet er ført opp i tabell. Kostnader er vurdert ut i fra erfaringstall og innhentede budsjettpriser. De reelle kostnader etter en anbudsprosess vil kunne variere alt etter konkurransesituasjonen. Merverdiavgift er ført under post for spesielle kostnader, øvrige poster er angitt eks mva. Marginer og reserver 10 % uforutsette kostnader 200 000 Sum marginger og reserver 200 000 Entreprenørkostnader Borebrønn 200 000 Høydebasseng 1 200 000 Vannrenseanlegg 150 000 Driftskontrollanlegg 100 000 Ledningsarbeider 300 000 Vegarbeider 50 000 Sum entreprenørkostnader 2 000 000 Generelle kostnader Prosjektering 150 000 Byggeledelse 100 000 Sum generelle kostnader 250 000 Spesielle kostnader Mva ihht regelverk 600 000 Sum marginger og reserver 600 000 Sum prosjektkostnader 3 050 000 7
6.2 PREMISSER FOR KOSTNADSOVERSLAG - Borebrønn o Komplett borebrønn o Pumpe o Overbygg o Framføring av strøm - Høydebasseng o To stk høydebasseng på 75m3 hver, dvs. totalt 150m3 magasin o Ventilkammer komplett med kum og armatur o Overbygg ventilkammer o Gravearbeider/sprengning, nedsetting, gjenfylling o Framføring av strøm - Vannrenseanlegg o UV-filter o Lufting o Nødkloranlegg o Filter for uttak av utfelt mangan o Røropplegg og montering - Driftskontrollanlegg o Komplett SD-anlegg - Ledningsarbeider o 150m ledningsgrøft i fjell o 230m vannledning o Tilkoplinger o Sanering av eksisterende høydebasseng - Vegarbeider o Opprusting av 100m grusveg 8