Myra Bråstad. Vann, avløp, overvann

Transkript

1 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 1 Myra Bråstad. Vann, avløp, overvann Sammendrag: Vann og avløp må ses i sammenheng med hele Stoa området. Vannforsyning: - Dagens anlegg (lokalt) er godt nok til daglig vannforsyning innen den foreliggende prognosen for utbygging for Myra Bråstad. - Ny skole og idrettsanlegg vil antakelig ha behov for etablering av sprinkleranlegg. For å oppnå god kapasitet til dette anbefales det å bygge nytt høydebasseng i perioden Dette øker sikkerheten og minker også risikoen for vannavbrudd. Bassenget kan betjene hele Stoa området. - Det anbefales å legge ny ringledning gjennom nytt boligfelt, som må ferdigstilles sammen med et visst antall boliger, for eksempel Dagens forsyningsledninger over Åsbieskogen og Klodeborg må oppgraderes/skiftes i perioden Det må settes av areal for fremtidig trase for vannforsynig (og kanskje andre infrastrukturoppgaver) gjennom området for fremtidig ny hovedledning Rore Steinsås. Kloakk: - Traseen som i dag går gjennom Østensbulia boligfelt må legges om før byggestart. - Traseen fra RV 42 til samlestasjonen ved Solborg, der anlegget er felles med Stoa må oppdimensjoneres ganske tidlig, og før boligområdet tas i bruk. - Traseen for øvrig langsmed RV 42 må også oppdimensjoneres, men kan prioriteres noe senere, men bør skje i løpet av utførelsen av boligfeltets første halvdel. Overvann: - Dagens bekkesystem som munner ut i vassdraget til Solborgvann og Longumvann bør benyttes. - Bekk mot sør, Heidalen må ikke benyttes. - Bekk mellom Daletjern og Solborgvann må antakelig utbedres. - Vann som føres mot Longumvann må antakelig fordrøyes før det slippes ut i bekkesystemet langsmed Myraveien. Vann, spillvann, generelt. Man må se hele Stoa området sammenhengende når vanntilførsel og kloakkanlegg skal utredes og planlegges. Hele området er i utvikling, og de rammer man etter hvert ser legges her kan lett få stor betydning både for vann (spesielt beredskap/brannvannsforsyning) og kloakkavløp.

2 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 2 Vannforsyning Hovedvannforsyningen som dekker det meste av kommunen henter vann fra Rore og ledes i en enkel vannledning via Hølen, Biejordene og ender i Steinsås høydebasseng. Stoaområdet er forsynt med en gjennomgående ledning som utgjør en sløyfe fra hovedledningen, med tilkopling på Biejordene og like før Steinsås. Det er også en forsyning til Stoa fra Hølen, med trase via Skrubbedalen. Denne ledningen er imidlertid stengt fordi den i dag betjener ulike trykksoner. Sløyfen gjennom Stoa ligger gjennom hele Myra-Bråstad veien, og er anlagt med tanke på den utviklingen som skal skje i Myra Bråstad området. Dagens vannforsyning

3 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 3 Kloakksystem Hovedkloakksystemet i kommunen transporterer kloakkvann til renseanlegget i Saulekilen. Fra Stoa området går kloakken felles fra en samlestasjon ved Solborg. Hit ledes kloakk fra Myra, som pumpes via Østensbulia og RV 42, og kloakk fra resten av Stoa området. Dagens avløpssystem

4 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 4 Overvann Hele området er preget av tre hovedvassdrag som til sammen tar unna det meste overvann som produseres her. I Myra Bråstad området ledes det meste via naturens egne vannveier til enten Solborgvann i øst, eller til Longumvann i vest. Dagens bekkesystem

5 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 5 Vann Kapasitetsutvidelse og forsyningssikkerhet: Usikkerhetsmomenter: - Forsyning inn i Stoa området. Denne foregår i dag via to ledningsstrenger, samt en som er stengt slik det er beskrevet ovenfor. Den ene ledningen som er i drift går fra Biejordene, gjennom Åsbieskogen og frem til Stoa. Denne er usikker mht til sikkerhet og funksjon. Den andre går fra Steinsås via Myra Bråstad og frem til Stoa, denne er i god stand. Foreløpig konklusjon er at området i fremtiden bør forsynes via to hovedledninger, en fra Biejordene, og som da blir en oppgradering av dagens ledning over Åsbieskogen. Den andre bør bli den ledningen som ligger fra Hølen, via Klodeborg og til Stoa. Denne er avstengt på grunn av trykksonedelning, men bør settes i drift som en av hovedforsyningene. Dette vil medføre en del ombyggings og fornyingsarbeid. Den tredje ledningen som går fra Steinsås gjennom Myra Bråstad området, og frem til Stoa har god kapasitet til forsyning av Myra Bråstad, forutsatt at Stoa ikke bygges ut ytterligere før de to andre ledningene er satt i drift som beskrevet. Denne ledningen bør i fremtiden ha internforsyning som hovedfunksjon. - Nødvendig kapasitet. Siden det foreligger mange løse planer i Stoa området, og siden Myra Bråstad kun er tidlig i planfasen, vet man ikke konkret om hvilke behov som skal dekkes. Det er krav til brannvannsdekning som antakelig blir avgjørende. Og her er det viktig å ha en kommunal holdning til hva kommunen skal kunne tilby. Dersom det bygges store og høye varehus/lager med store sprinklingsanlegg krever dette svært mye vanntilgang, som kan få store konsekvenser for anleggets utforming. Også videregående skole vil antakelig ha slikt behov. - Tilgjengelig trykk. Trykkforholdene i området er i dag regulert fra Steinsås høydebasseng vil medføre for dårlig trykk for eventuell bebyggelse i de høyeste områdene. Foreløpige prognoser for utbygging i Myra Bråstad området: - Videregående skole med ca 1000 elever tatt i bruk innen Idrettsanlegg i samme byggeperiode, ukjent omfang. Det arbeides med tennisanlegg, 2 3 haller inkl. ishall. - Mulig badeanlegg - Ca boliger årlig fom Tabell for fremtidig forbruk utarbeidet av Asplan Viak: Antall i 2020 Spesifikt Forbruk Normalt Forbruk l/s Maks fakt Maks Forbruk Boliger 2730 personer 150 l/p*d 4,75 2,5 11,85 Videregående skole 1000 elever 30 l/elev*d 0,35 3 1,04 Idrettsanlegg 2000 personer 30 l/p*d 0,69 3 2,08 Badeanlegg 600 besøk/dag 150 l/besøk 1,04 3 3,13 Sum økt forbruk 6,82 18,10 Langs hovedtraseen (gjennom Myra Bråstad området) vil man i dag kunne ta ut i overkant av 100 l/s basert på beregninger. Vi ser ikke behov for å øke kapasiteten for å dekke ordinært vannbehov. Imidlertid vil beredskap/brannvann være et usikkert moment i hele området.

6 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 6 Høydebasseng Som konsekvens av utviklingen i hele Stoa området (inkl Myra Bråstad) kan nytt høydebasseng med lagringskapasitet i nærområdet bli nødvendig for å øke sikkerheten. Som nevnt ovenfor tyder foreløpige beregninger på at kapasiteten til ordinær forsyning er god, men basseng vil få betydning for brannberedskap/sprinkling av store bygg og sikkerhet mot avbrudd i forsyningen. Et basseng vil øke kapasiteten i Myra Bråstad området med ca 50 % når det tappes så mye at nivået faller til 95 moh. Normalt vil trykknivået være opp mot 105 moh. Vurdert sammen med Stoa området for øvrig anbefales at basseng kommer på plass i området i perioden En god plassering synes å være Haugåsen, med en bassengstørrelse på ca 8000 m 3 for tilfredsstille fremtidig behov i området. Plassering her vil kunne få god kommunikasjon med ny utbygging på Stoa Vest, og også mot Myra Bråstad. Tilknytningsmuligheter til eks nett. I Myra Bråstad området ligger vannledningen med dimensjon 300 mm langsmed hovedvei, der flere tilkoplingspunkter er klarlagt og kartfestet. Disse kan benyttes til videreføring inn i fremtidige utbyggingsområder. Det er en forutsetning at det utføres beregninger på tappepunkter i hvert felt, og at det fremføres tilstrekkelig dimensjoner internt. For øvrig anbefales det å anlegge en ny intern ringledning med stor dimensjon for å øke sikkerheten mot avbrudd. Eventuell høydebegrensing på ny bebyggelse Tilgjengelig vanntrykk er bestemt av Steinsås høydebasseng, og et eventuelt nytt basseng i lokalområdet må tilpasses dette. Statisk trykk under normale forhold vil være ca 105 moh, og trykket ved det enkelte tappepunkt fremkommer da som differansen mellom dette og den aktuelle kotehøyde der tappingen finner sted. Så må trykktapet i ledningsnettet trekkes fra. I henhold til kommunens norm skal abonnenten ha tilgjengelig trykk tilsvarende min 25 meter vannsøyle. I moderne boliger forventer man nok høyere trykk, og vi anbefaler en nedre grense på 35 mvs. Det anbefales derfor ikke bebyggelse høyere enn kote 70 uten at trykket økes. Siden store deler av Heidalsplatået ligger betydelig høyere enn dette, må enten bebyggelse planlegges nøye og lavt i terrenget, eller man må bygge trykkøkningstasjoner for å øke trykket lokalt. Alternativt kan høydebasseng/tårn bygges for å løse dette. Et tårn kan da plasseres på terrengkote tilsvarende 110 meter over havet, og dersom man skal forsyne boliger opp til kote 85, må tårnet være mer enn 10 meter høyt. Dette vil kunne dekke daglig forsyning uten stor risiko, men brannvannsdekning må tas ut fra ordinært ledningsnett. Det bør likevel innføres en høydebegrensing fordi man må fremføre brannvann via ledningsnettet utenom trykkøkningstasjoner eller vanntårn, og en brannpumpe må da kunne suge vann fra nettet uten at dette bryter sammen. En praktisk høydebegrensing må settes ut fra flere vurderingsforhold, men forhold til vannforsyning bør veie tungt. Vi foreslår at man etablerer trykkforsterkere eller vanntårn for å betjene bebyggelse mellom kote 70 og 85, og at man unngår bygging over denne høyden. Fremtidig trase I fremtiden vil det bli nødvendig å legge ny deler av hovedvannforsyningen fra Rore til Steinsås. Det vil være en fordel å kunne etablere denne gjennom Stoa og Myra-Bråstad området, både fordi man her kan finne gode traseer, men også fordi man da får gode tilkoplingsforhold for å betjene industri og næringsliv. Areal for dette bør medtas i fremtidige reguleringsplaner, og vil også berøre Myra-Bråstad, der en korridor gjennom Heidalsplatået er ønskelig.

7 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 7 Kostnader og fordeling, rekkefølgetiltak. Prinsipp: Fornying, sanering og eventuell forbedring av de i dag eksisterende hovedanlegg belastes kommunens investerings eller driftsbudsjett. For Myra Bråstad medfører dette at den gjennomgående vannledningen ligger der klar til bruk for videre utbygging, og at tilførselsledninger oppgraderes uten at utbyggingsområdene belastes. Ny bebyggelse må da dekke: - Forsyning av nye byggeområder, ny bebyggelse - Eventuelle nye tilkoplingspunkter til hovedledningen. - Eventuelle trykkforsterkere eller vanntårn som nødvendiggjøres av ny bebyggelse. - Fremføring av anlegg for brannvannsforsyning for ny bebyggelse. - Andel i nytt høydebasseng Stoa. Kostnader er foreslått i eget kapittel samlet for vann, kloakk og overvann. Konklusjon og rekkefølge Vann: - Dagens anlegg er godt nok til daglig vannforsyning innen den foreliggende prognosen for utbygging. - Ny skole og idrettsanlegg vil antakelig ha behov for etablering av sprinkleranlegg. For å oppnå god kapasitet til dette, anbefales det å bygge nytt høydebasseng i perioden Dette øker sikkerheten og minker også risikoen for vannavbrudd. Bassenget kan betjene hele Stoa området. - Det anbefales å legge ny ringledning gjennom området, som må ferdigstilles sammen med et visst antall boliger, for eksempel Dagens forsyningsledninger over Åsbieskogen og Klodeborg må oppgraderes/skiftes i perioden Det må settes av areal for fremtidig trase for vannforsynig (og kanskje andre infrastrukturoppgaver) gjennom området for fremtidig ny hovedledning Rore Steinsås. Eksempel på et mindre prefabrikkert vanntårn Avløp Dagens avløpsystem ligger stort sett langs med hovedveien, men ved Østensbulia Boligfelt dreier traseen mot nordvest, går delvis gjennom del av boligfeltet, før den igjen dreier mot syd og går mot Frolandsveien (RV 42).

8 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 8 Sentralt i avløpsystemet er pumpestasjonen på Fredly, som pumper avløpsvann fra store deler av det eksisterende Myra området, via anlegget som beskrevet ovenfor. Vannet transporteres så felles med vann fra Stoa og andre tilstøtende områder via pumping/trykkledninger til renseanlegg. Behov for kapasitetsutvidelse. Det har vært avdekket begrenset kapasitet ved pumpeanlegget, og luktproblemer der ledningene passerer bebyggelse i Østensbulia. Dette er dokumentert i rapport fra Asplan Viak datert Rapporten, sammen med observasjoner indikerer at det er nødvendig å øke kapasiteten i dette området, og legge om deler av dagens trase slik at denne følger hovedveien helt ut til Frolandsveien. Traseen videre mot Solborg er usikker fordi utbyggingsprognosene gir vannføring svært tett på teoretisk kapasitet. Da legges samme prognose til grunn som for beregning av vanntilførsel. Antall i 2020 Spesifikt Forbruk Normalt Forbruk l/s Maks Fakt Maks Forbruk Boliger 2730 personer 150 l/p*d 4,75 2,5 11,85 Videregående skole 1000 elever 30 l/elev*d 0,35 3 1,04 Idrettsanlegg 2000 personer 30 l/p*d 0,69 3 2,08 Badeanlegg 600 besøk/dag 150 l/besøk 1,04 3 3,13 Sum økt forbruk 6,82 18,10 Det antas at dagens belastning på ledningen utgjør i underkant av 20 l/s. Sammen med fremtidig økning vil belastningen bli i størrelsesorden l/s. Kapasiteten er beregnet til ca 30 l/s. Det er da nærliggende å anbefale at traseen mot Solborg også må oppdimensjoneres. Deler av denne traseen er felles med avløp fra resten av Stoa, og vil følgelig belastes opp til grensen fortere, og vil være helt nødvendig å oppdimensjonere relativt tidlig i utbyggingsfasen. Kloakkeringssoner, traseer, pumpestasjoner. Terrenget i hoveddelen av området er kupert, og det er vanskelig å planlegge traseer før reguleringsplanen er under utarbeiding. Noen prinsipper må imidlertid ivaretas: - Avløpet fra størst mulig del av feltet må samles og tilkoples slik at det renner mot Stoa, og ikke mot Myra. Dette for å hindre belastning av eksisterende anlegg mer enn absolutt nødvendig. - Traseer må planlegges slik at de faller sammen med veier i størst mulig grad. Der dette ikke kan skje, må det reguleres egne infrastrukturtraseer som båndlegges og der det sørges for adkomst. - Området må planlegges med færrest mulig pumpestasjoner, og de som bygges må ha god adkomst og plassering. - I området er det ikke mulig å bygge anordninger for nødutslipp. Pumpestasjoner må derfor bygges med buffervolum for å kunne ivareta driftstans. Kostnader og rekkefølge Det må lages en overordnet plan som dekker hele området slik at man ikke senere får problemer med at mindre områder detaljprosjekteres for seg uten at helheten ivaretas. Prinsipp for kostnadsfordeling:

9 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 9 Dagens hovedanlegg, oppgradering/renovering belastes kommunens investerings eller driftsbudsjett. Intern ledningsføring inklusive pumpestasjoner, buffertanker, nye tilkoplingspunkter etc belastes utbyggingsområdene. I kostnadsoverslaget er det tatt med spillvannsrør i samme omfang som vannledninger, og det er lagt inn tre stk pumpestasjoner. Vi regner med at eventuell pumping ut over dette fra skole og idrettsanlegg løses internt her. Rekkefølge: - Traseen som i dag går gjennom Østensbulia boligfelt må legges om før byggestart. - Traseen fra RV 42 til samlestasjonen ved Solborg, der anlegget er felles med Stoa må oppdimensjoneres ganske tidlig, og før boligområdet tas i bruk. - Traseen for øvrig langsmed RV 42 må også oppdimensjoneres, men kan prioriteres noe senere, men bør skje i løpet av utførelsen av boligfeltets første halvdel. Overvann Overvann fra området følger i dag flere bekker. Mesteparten av arealet føres ut i bekken mellom Daletjern og Solborgvann, altså vest for området. Mye føres også til Longumvann mot øst. En del vann føres også mot syd, og renner via bekker og rør gjennom Heidalen og videre mot Høgedal. Både vassdraget mot Daletjern/Solborgvann og mot Longumvann ser ut til å være godt egnet til å føre bort overvann fra området. Vassdraget mot syd, gjennom Heidalen bør imidlertid ikke benyttes. Dette er hovedsakelig lagt i rør i til dels vanskelige traseer, og man har ikke oversikt over kapasiteten. Observasjoner tyder på flere forholdsvis store problemstillinger knyttet til rørsystemet. Disse bør løses først, og da primært med tanke på å kun betjene dagens behov. Traseen mot Daletjern/Solborgvann: Det er flere bekketraseer som fører hit. Disse bør beholdes åpne i størst mulig grad. Det er observert problemer nedstrøms ved utløpet av Daletjern og i deler av bekken videre. Dette må undersøkes nærmere, og tiltak i denne bekken må påregnes. Videre nedover i vassdraget er det antakelig så stor volumbuffer i Solborgvann, at kapasiteten ikke utgjør noe problem. Traseen mot Longumvann: Det fører noen mindre bekker og drag denne veien, og disse samles i bekk og bekkelukking som går langsmed Myraveien. Denne har nok begrenset kapasitet, og bør derfor brukes med forsiktighet. Lokal fordrøyning bør etableres. Myraveien skal bygges ut med gang/sykkelvei i regi av Statens Vegvesen, og kommunen må da passe på å ivareta bekker/vannveier. Fra området nord for Myra-Bråstadveien går det et eget bekkesystem som munner ut i Longumvann litt lenger nord. Dette er nok begrenset der det krysser Myraveien, men ser ellers ut til å kunne benyttes.

10 Myra Bråstad, Vann, avløp og overvannshåndtering i planfasen s 10 Økonomi I boligfeltet vil kostnadsnivået være svært avhengig av hvordan planene utføres. Det er i hovedsak kostnadene til infrastruktur og mengden pr boligenhet som blir avgjørende. Det er vanlig å beregne ca 20 lm tekniske anlegg pr bolig, men dette utgjør også en anbefalt øvre grense for akseptable kostnader. Mengden bør ned mot 15 lm pr bolig, noe som med tradisjonelle utbyggingsmønstere kan være vanskelig å oppnå. Som regneeksempel har vi tatt utgangspunkt i Engene Boligfelt, der man beregnet 20 lm vei og VA pr bolig. Det gjøres oppmerksom på at følgende tall og eksempler er basert på nivået fra 2006, og er svært omtrentlig og skissepreget lm vei utgjør pr bolig ca: kr , lm VA utgjør pr bolig ca: kr ,- Det må også regnes inn andeler av fellesanlegg, og vi har her tatt med: - Hovedfremføring av VA med gjennomgående ledninger: 7 mill kr - Andel i høydebasseng Stoa 5 mill kr - To stk trykkforsterkere 3 mill kr - Opparbeiding av bekker, magasiner etc (overvann) 4 mill kr - Prosjektering av tekniske anlegg og adm 2 mill kr - Diverse 3 mill kr SUM 24 mill kr Investering pr bolig (tomteomkostninger) Dersom det bygges 500 boliger: - Tekniske anlegg pr bolig, kr ,- - Andel i fellesomkostninger kr ,- Sum kr ,- Dersom det bygges 750 boliger: - Tekn anlegg pr bolig kr ,- - Andel i fellesomkostninger kr ,- Sum kr ,- Totalinvestering 500 boliger utgjør ca 85 mill kr 750 boliger utgjør ca 115 mill kr Mai 2007 M.Jessen