Jakten på det ene tallet: Økonomisk (u)trygghet C H R I S T I A N P O P P E, S I F O

Jakten på det ene tallet: Økonomisk (u)trygghet C H R I S T I A N P O P P E, S I F O

Oppdraget Levere ett tall én indeks..på økonomisk utsatthet..som viser utvikling over tid..som det kan styres etter (?) Et politisk sansebedrag? Jakten på det ene tallet kompleksitet variasjon Et forbruksbasert perspektiv på velferd Velferden er markedsbasert Velferden er lånefinansiert Husholdene er forventet å balansere investeringer og forbruk Økonomisk utsatthet økonomisk trygghet

Norsk lånekultur

Den norske «forbrukspakka» Pakker = kulturelle koder for sosialt akseptabelt forbruk Forventninger til hvordan knappe ressurser omsettes i sosial prestisje Dette er koder som..læres i sosiale kontekster..varierer systematisk mellom sosiale grupper..gir symbolkunnskap for markering av sosial tilhørighet..gir føringer om langsiktig investering og sparing Legitimerer boligkarrierer med lånte penger Gir føringer om kortsiktig forbruk Legitimerer lånefinansierte livsstiler Matches av en særegen bankstruktur

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Utlån til hushold i Norge 1987-2016 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Samlet utlån Usikrede lån (SSB) Usikrede lån (FinFo) Kilde: Statistisk sentralbyrå & FinFo

Utlån til hushold i Norge 2016 30 Alle hushold: Lånefaktor alle lån (Gj.sn.: 2,14) Aldersgrupper Median lån (låntakere) Median lånefaktor (låntakere) 25 18-30 1.345.000 2.5 20 15 10 5 0 0 0.1-0.9 1.0-1.9 2.0-2.9 3.0-3.9 4.0-4.99 5+ 31-50 1.600.000 2.0 51-65 950.000 1.3 66+ 600.000 1.1 Alle (64%) 1.250.000 1.7 SIFO-survey 2016 SIFO-survey 2016

Noen spiser av egenkapitalen BELÅNING MED SIKREDE LÅN Bruksområde for sikrede lån siste 5 år Låneformål siste 5 år Leietakere Selveiere u/ sikrede lån Selveiere m/sikrede lån Rammelån 13 % N=273 Nedbetaling av annen gjeld Uforutsette utgifter 3 8 16 15 21 % Boliglån N=858 Varekjøp 6 2 66 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Reise 8 1 N=1774 Bare investering Investering & forbruk Bare forbruk Bilkjøp 17 33 Oppussing 27 40 92% Kjøp av bolig/hytte 24 51 0 10 20 30 40 50 60 Rammelån Boliglån Kilde: SIFO-survey 2016 N=289 N=847

Noen tar opp usikrede lån (2016) 8% har forbrukslån Gj.sn.: 132.000,- Max 750.000,- 19% har kredittkortgjeld Gj.sn.: 44.000,- Max 550.000,- 3% har konto-overtrekk Gj.sn.: 17.000,- Max 200.000,- 0 200000 400000 600000 800000 Forbrukslån Kontoovertrekk kredittkortgjeld Kilde: SIFO-survey 2016

og noen får betalingsproblemer 14 12 10 8 6 4 2 0 Betalingsproblemer 160.000 hushold 7% 1985 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Tilbakevendende betalingsproblemer: Om husholdningen De siste 12 mnd Av og til eller ofte ikke har kunnet betale regninger, renter, avdrag på lån ved absolutt siste forfall Alder Yngre 50+ =65+ Gjeld Lånefaktor Bekymringsnivå Inntekt Lav Endringer Inntekts-sjokk Ingen buffer Topp 4 misligholdte krav Forbruksgjeld Strøm NRK Privat gjeld Kilde: SIFO-survey 1985-2016

Økonomisk trygghet?

Hvorfor er økonomisk trygghet viktig? HUSHOLDSNIVÅ Nødvendig forutsetning for å handle rasjonelt Nødvendig forutsetning for å bygge en bærekraftig pakke Nødvendig forutsetning for en positiv velferdsspiral POLITISK NIVÅ Et mål for velferdsstaten Trygghet skaper tillit Trygghet er ulikt fordelt og må korrigeres Ulike former for korreksjon: Brannslukking Problemorientert sikkerhetsnett Skape trygghet Forebygging Systemtiltak

Økonomisk trygghet - definisjon Trygg på at økonomien er bærekraftig framover Trygg på at man kan betale for seg Trygg på at man har handlefrihet

Økonomisk trygghet objektivt mål 80 16% 12% Hvor ofte penger til overs Hvor ofte mangel på penger til mat/utg. Hvor stor evne til å betale regninger Hvor ofte betalingsproblemer Hvor stor buffer man har Hvor mye man trenger å låne Hvor mye man sparer Hvor lenge uten å låne hvis inntekten faller med 1/3 Vurdering av egen økonomi Trygg på øk. situasjonen om ett år Følelse av øk. kontroll Gj.sn.: 80, SD=13 SIFO 2016

Tre trygghets-nivåer Hvor ofte mangel på penger til mat/utg. Hvor stor evne til å betale regninger Hvor ofte betalingsproblemer Hvor ofte penger til overs Vurdering av egen økonomi Trygg på den øk. sit. om ett år Følelse av øk. Kontroll Hvor stor buffer man har Hvor mye man trenger å låne Hvor mye man sparer Hvor lenge uten å låne hvis inntekten faller med 1/3

Økonomisk trygghet - årsaker

Basis-trygghet: betalingsevne

Å fokusere på trygghet er unorsk ØKONOMISK RÅDGIVNING Brannslukking = skape trygghet Få brukerne til å handle fornuftig Atferds-orientering Hindre marginalisering på arbeidsmarkedet Spisse verktøykassa i forhold til utsatte grupper Forebygging Være der hvor problemene oppstår Er NAV dårlige på forebygging fordi det er en problemorientert virksomhet? VELFERDSSTATEN Legge til rette for sparing Regulere tilgangen på usikret kreditt Behersket forbruk Ikke låne til daglige utgifter Regulere boligmarkedet Holde husholdningenes lånenivå innenfor akseptable grenser Osv