RAPPORT: INNBYGGERUNDERSØKELSEN 2015. Rådmannen, 25.august 2015

RAPPORT: INNBYGGERUNDERSØKELSEN 2015 Rådmannen, 25.august 2015

Innhold Sammendrag...4 Innledning...5 Metode...6 Geografisk inndeling...6 Resultater og analyse...7 Bakgrunnsspørsmål...7 Aldersfordeling...8 Utdanning...9 Vet ikke... 10 Hovedresultater Temaene... 12 Overordnet tilfredshet... 13 Helhetsvurdering... 13 Totalt gjennomsnitt... 13 Tillit... 14 Møte med din kommune... 15 Kommunen som bosted... 16 Trygghet... 17 Utbygging og utvikling... 17 Kultur og idrett... 18 Boligtilbud... 19 Servicetilbudet... 20 Bomiljø og senterfunksjoner... 21 Levekår... 22 Natur, landskap og friluftsliv... 24 Klima og energi... 24 Transport og tilgjengelighet i kommunen... 26 Næring og arbeid... 27 Tjenester fra kommunen... 28 Omdømmegap... 30 Kommentarer... 32 Områder innbyggerne synes kommunen har lyktes... 32 2

Områder innbyggernes synes kommunen IKKE har lyktes... 32 Innbyggernes konkrete forslag til forbedringer... 32 Områder innbyggerne synes kommunen har lyktes 2010... 33 Områder innbyggernes synes kommunen IKKE har lyktes 2010... 33 Innbyggernes konkrete forslag til forbedringer 2010... 34 Vedlegg 1 Svarspredning... 35 Vedlegg 2 Kommentarer... 36 På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene?... 36 På hvilket område har kommunen IKKE lyktes de siste to årene?... 51 Har du noen andre konkrete forslag til forbedringer?... 79 3

Sammendrag Et tilfeldig utvalg på 8000 innbyggere i Gjøvik kommune fikk i mai 2015 tilsendt innbyggerundersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt ut i form av et brev hvor man ble invitert til å svare digitalt. Det ble gitt tilbud om å møte opp i kommunes servicetorg for de som ikke hadde tilgang til pc hjemme. Totalt 980 innbyggere svarte på undersøkelsen i løpet av de 3 uker undersøkelsen var tilgjengelig. Dette er ca 200 færre enn ved forrige gjennomføring i 2010. Undersøkelsen gjennomført i Gjøvik kommune tilfredsstiller bedrekommune.no sine krav til statistisk pålitelighet, og gir i så måte et representativt uttrykk for innbyggeres syn og opplevelser undersøkelsen tar opp på kommunenivå. Når det gjelder de enkelte geografiske områdene er utvalget på enkelte spørsmål så lite at det ikke er representativ for det geografiske område. I denne rapporten presenteres resultatene for Gjøvik kommune som helhet, samt at man ser på geografiske forskjeller ut i fra 4 definerte områder. Hensikten med denne rapporten er å gi alle i Gjøvik innbyggerne, politikere og ansatte i kommunen innblikk i resultatene. Disse resultatene blir i all hovedsak sett opp i mot de resultatene vi fikk i 2010. Når det gjelder landssnitt som det refereres til i rapporten består dette p.t av 7 andre kommuner som har gjennomført undersøkelsen så langt i 2015. Dette snittet er i så måte ikke et representativt landsnitt. Gjøviks innbyggere er generelt godt fornøyd med kommunen på de temaene som det blir spurt om. Totalt, når alle variabler er summert, scorer Gjøvik 4,2 mot 4,0 i 2010. Det er en økning på samtlige hovedtema med unntak av områdene; boligtilbud og kommunen som bosted. Her har vi tilsvarende resultater som i 2010 eller litt svakere. Det er positivt at på alle de andre temaene er det en økning i tilfredshet på 0,2 0,3. Mange av innbyggerne har engasjert seg i spørsmålene som omfatter hva kommunene har; lyktes med, ikke lyktes med og konkrete forslag til forbedringer/ endringer. Her har det kommet inn over 450 innspill. Disse er presentert i sin originale form som vedlegg til rapporten. 4

Innledning Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført våren 2015 og er en del av kommunens helhetlig styrings og kvalitetssystem. Undersøkelsen er et sentralt bidrag som underlag for drøfting og prioriteringer i kommende arbeid med kommunal planstrategi og kommuneplanrevisjon samtidig som den vil gi nyttige tilbakemeldinger som kommunen kan utnytte i videre kvalitetsutviklingsarbeid m.m. innenfor de ulike sektorer og tjenester, for målrettet arbeid med omdømmebygging og demokratiarbeid. Gjøvik kommunes deltagelse i KS nettverket bedrekommune.no gir tilgang til en standardisert undersøkelse som ble gjennomført. Gjennom dette nettverket kan Gjøvik kommune også sammenligne resultatene med andre kommuner som har gjennomført undersøkelsen. En slik sammenligning hjelper oss og synliggjøre våre kvaliteter og forbedringsområder. Undersøkelsen omfatter tre hovedtemaer: Kommunens omdømme som tjenesteleverandør. Kommunen som bosted. Befolkningens forhold til kommunen som lokaldemokrati. KS sin innbyggerundersøkelse søker å fange opp innbyggernes vurderinger, som brukere og som meningsbærere, om hvilket omdømme kommune har på forskjellige områder. Det gis anledning til å besvare en del spørsmål enten basert på erfaring dersom man har brukt tjenesten, eller etter inntrykk dersom man ikke har brukt tjenesten. Dette skiller undersøkelsen fra andre brukerundersøkelser, hvor man kun spør de som faktisk har mottatt tjenesten. Det er vanlig at innbyggere som ikke har brukt tjenesten, gir en lavere score enn innbyggere som har benyttet seg av tjenesten. Denne differansen definerer KS som omdømmegap. Undersøkelsens siste del er en del hvor den enkelte respondent har anledning til å uttrykke med egne ord, hva kommunen har lyktes med de siste to årene, hva kommunen ikke har lyktes med de siste to årene og konkrete forslag til forbedringer. Det ble i tillegg lagt til en del spesifikke spørsmål rundt klima. Disse gjelder kun Gjøvik kommune og vil bli presentert som en tilleggsrapport som et vedlegg til denne rapporten. 5

Metode Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført i perioden 18. mai til 5. juni 2015. Utvalgte innbyggere fikk undersøkelsen tilsendt pr. post, og det ble i den forbindelse annonsert i lokalpressen og på kommunenes internettside. Det ble også skrevet et redaksjonelt innslag som fikk plass OA. Utvalget besto av et representativ og tilfeldig utvalg av befolkningen over 18 år. Dette utvalget ble generert av Evry med tillatelse fra Skatt Øst. Totalt antall i utvalget ble 8000, noe som tilsvarer ca hver 2. person i de spesifiserte områdene når man tar hensyn til at undersøkelsen ikke skulle sendes til flere personer i samme husstand. Undersøkelsen ble ikke distribuert i papirformat slik som ved forrige gjennomføring. De ble lagt opp til at den enkelt skulle benytte seg av egne pc. I tillegg ble det opplyst om at man kunne møte opp i kommunes servicetorg for å besvare undersøkelsen der. Dette er også grunnen til at vi økte utvalget mye i forhold til forrige gjennomføring da det var stor usikkerhet på hvordan dette ville gjøre seg gjeldene i antall svar. Dette gir en svært lav svarprosent på 12,5 %, men antallet svar på om lag 1000 gir et stort nok utvalg til at undersøkelsen er valid i forhold til det 0,2 på kommunenivå. Kun 7 andre kommuner har så langt i 2015 gjennomført innbyggerundersøkelsen. Slik at vi legger ikke stor vekt på landsnittet i denne rapporten. Det vil eventuelt være aktuelt å oppdatere resultatene ved årets slutt for å se om utvalget er større og kan gi relevante sammenligningstall. Geografisk inndeling Gjøvik kommune valgte å dele kommunen inn i fire områder, basert på valgkretser. Dette ble gjort for å se om der er forskjell på tilgangen, eller om der er forskjellig oppfatning av tjenestene i de forskjellige områdene i kommunen. De fire områdene er: Biri Gjøvik by Snertingdal Vardal : Biristrand, Biri og Redalen. : Gjøvik, Vindingstad, Fredheim, Kopperud og Blomhaug. : Snertingdal og Øvre Snertingdal. : Mustad, Grande, Skansen og Lundstein. 6

Resultater og analyse Statistiske analyser vil aldri gi et 100 % riktig bilde av de faktiske forholdene. For å bøte på dette operere man med en statistisk feilmargin. Denne er avhengig av flere faktorer, som utvalgsstørrelsen og at utvalget er representativt. KS har estimert denne feilmarginen ut i fra antall som har svart på undersøkelsen. For Gjøvik vil denne feilmarginen være 0,2. Et avvik på mindre en 0,2 fra gjennomsnittet til de deltagende kommunene regnes derfor ikke som en merkbar (signifikant) forskjell. Når det gjelder resultater som er brutt ned på områder, må man regne med en feilmargin på 0,3. Innbyggerne har svart på en 6-delt skala, der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Med Norge menes et samlet resultat fra de 7 kommunene som gjennomførte undersøkelsen så langt i 2015. Dette er et lavt antall og er i så måte ikke spesielt relevant å sammenligne seg mot. Det vil gjøres opp en ny status ved slutten av året for å se om flere kommuner da har gjennomført undersøkelsen. Bakgrunnsspørsmål Kjønn 100% 80% 62,3 % 60% 40% 37,7 % Undersøkelsen starter med noen demografiske spørsmål, dette gjøres av to grunner. Det ene er å finne ut om de som svarer på undersøkelsen utgjør et representativt utvalg av befolkningen. Det andre formålet er å bruke disse til å finnes ut om ulike innbyggergrupper har ulikt syn eller tilfredshet på ulike temaer og tjenester. 20% Av de som svarte var 62,3 % menn og 37,7 % kvinner. Dette 0% skiller seg noe fra den reelle 1. Mann 2. Kvinne fordelingen mellom kjønn i Gjøvik kommune hvor 49 % er menn og 51 % kvinner. Sett opp i mot undersøkelsen i 2010 var fordelingen 41,6 % menn og 58, 4 % kvinner. Det normale i spørreundersøkelser er at kvinner er noe overrepresentert. Det er uklart hvorfor vi nå har en overrepresentasjon av menn, men metodevalget kan kanskje tilskrives noe av dette. Resultatene i undersøkelsen må ses opp i mot dette utvalget. Og det kan argumenteres for at dette kan gi et noe skeivt bilde av virkeligheten. 7

Aldersfordeling 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Aldersfordeling 2015 60% 45% 34% 24% 20% 16% 18-39 år 40-66 år 67 år og eldre Virkelig Undersøkelsen Som det fremgår av figuren er den yngre del av befolkningen, de mellom 18 og 38 år, underrepresentert i denne undersøkelsen. Men gruppen fra 40 år er overrepresentert. Dette er for øvrig helt vanlig i slike typer undersøkelser. Dette bildet fant vi også når vi så på respondentene i 2010 som vi ser av figuren under. Aldersfordeling 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Undersøkelsen Virkelig 1929 eller tidligere 1930-1939 1940-1955 1956-1970 1971-1988 1989 eller senere Dette er også viktig å ha i tankene når man ser på resultatene. Metodevalget var valgt nettopp for og prøve og jevne ut denne forskjellen noe. 8

Utdanning Sammenligner en tall fra SSB (se tekstboks) med prosentandelen som har besvart undersøkelsen, ser en at de med grunnskole er underrepresenter, mens de med universitet / høyskole er overrepresentert. Dette mønsteret er også svært vanlig i slike undersøkelser. De med høyere utdannelse er ofte mer vant med slike undersøkelser, og kan derfor kanskje ha en lavere terskel for å besvare slike undersøkelser enn andre grupper. I tillegg vil metode valget kunne ha innvirkning på dette. I følge SSB (2014) er den faktiske fordelingen på utdanning blant innbyggerne i Gjøvik kommune: Grunnskole: 29,2 % Videregående skole: 42,6 % Universitet/høyskole 28,1 % 9

50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Grunnskole Videregående utdanning Universitet/høgskole Høyeste fullførte utdanning Ser man opp i mot tallene fra 2010 undersøkelsen så har kategorien Universitet/høgskole økt markant og andelen grunnskole falt tilsvarende. Alderssammensetningen i det reelle utvalget vil ha innvirkning på dette, samt at metodevalget som ble brukt kan også ha hatt noe innvirkning. I tillegg øker andelen med høyere utdanning litt fra år til år på et generelt grunnlag. Vet ikke Tabellen under viser andelen som har svart vet ikke i de ulike kategoriene i undersøkelsen. Denne andelen varierer veldig fra kategori til kategori og fra lav til svært høy. De kategoriene som skiller seg ut med en høy vet ikke andel er; Tjenester fra kommunen Inntrykk, Næring og arbeid, Klima og energi, Boligtilbud og Utbygging og utvikling. En kategori, eller enkelt spørsmål med høy vet ikke gir større usikkerhet i forbindelse med fortolkningen av resultatene. Man kan ikke med sikkerhet si hva denne store andelen er et uttrykk for og det er viktig å ha med seg kunnskap om vet ikke kategorien da den vil påvirke fortolkningen av et gjennomsnittstall. En annen faktor det også viktig å huske at det kan være en stor spennvidde bak et gjennomsnittstall. 10

Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbudet Servicetilbudet Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du Levekår Natur og landskap og friluftsliv Klima og energi Miljø i kommunen Transport og tilgjengelighet i kommunen Næring og arbeid 8,50% 8,87% 20,89% 1,77% 0,50% 27,38% 13,50% 2,17% 7,53% 22,80% 8,20% 1,98% 9,12% 38,97% 44,10% 46,40% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% På enkelte spørsmål hvor andelen av vet ikke besvarelser er høy, vil utvalget gjennomsnittet er målt ut i fra bli tilsvarende lavt. Snitt resultatene på disse spørsmålene blir dermed mer usikre enn der hvor andelen vet ikke er lav. 11

Hovedresultater Temaene Spørsmålene i undersøkelsen er delt opp i 17 temaer. Resultatene fra de forskjellige temaene for Gjøvik kommune er presentert i tabellen under. Her kan man lese av forskjellene mellom de geografiske områdene i Gjøvik kommune, et samlet resultat for Gjøvik kommune 2015 og 2010 og et samlet gjennomsnitt fra de 7 andre deltakerkommunene i Norge. Det vil i den videre analysen legges mest vekt på forholdene mellom svar fra våre innbyggere i 2010 opp i mot 2015. Snitt Gjøvik Snitt Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Tjenestene fra din kommune - bruker 4,5 4,4 4,5 4,3 4,4 4,4 4,6 Tjenester fra din kommune - inntrykk 4,2 4 4,2 4 4 4 4,2 Næring og arbeid 3,9 3,8 3,6 3,7 4,2 3,3 4 Transport og tilgjengelighet i kommunen 3,6 3,3 3,1 3,2 3,2 2,5 3,7 Miljø i kommunen 4,9 4,7 5 4,8 4,9 4,8 4,9 Klima og energi 3,8 3,5 3,8 3,6 3,6 3,3 3,8 Natur og landskap og friluftsliv 4,5 4,3 4,5 4,2 4,6 4,2 4,6 Levekår 4,1 3,9 4,2 4 3,9 3,7 4,2 Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor 4,1 3,8 4 3,8 4,1 3,8 4,1 Servicetilbudet 4,4 4,2 4,1 4 4,5 4 4,4 Boligtilbudet 4 4,1 4 3,9 4 3,5 4 Kultur og idrett 4,6 4,4 4,4 4,3 4,4 4,1 4,6 Utbygging og utvikling 3,9 3,7 3,7 3,5 3,8 3,5 4 Trygghet 5 4,8 5 5 4,8 4,6 5,1 Kommunen som bosted 4,8 4,8 4,6 4,4 4,7 4,5 4,9 Møte med din kommune 3,5 3,2 3,4 3,4 3,4 3,2 3,5 Tillit 3,8 3,5 3,6 3,7 3,7 3,3 3,9 Helhetsvurdering 4,2 4 3,9 4 4,2 4 4,2 Snitt totalt 4,2 4 4,1 4 4,1 3,8 4,3 Snitt Gjøvik by 12

Overordnet tilfredshet Innbyggerundersøkelsen har målt innbyggernes tilfredshet på to måter; totalt gjennomsnitt og helhetsvurdering. Det totale gjennomsnittet kommer frem som et produkt av alle de andre temaene, mens helhetsvurderingen er knyttet til spørsmålet Tror du kommunen din har et godt omdømme? Grafene under viser at folks oppfatning av kommunens omdømme stemmer svært godt med deres egen opplevde tilfredshet med kommunen. Helhetsvurdering Som man ser av figuren ligger Gjøvik kommune over gjennomsnittet for de deltakende kommunene, med et positivt avvik på 0,3. Videre ser man også scorer høyere enn i 2010. Denne tendensen er uavhengig av hvilket geografisk område man tilhører i kommunen. 6 5 4 3 2 1 0 Tror du kommunen din har godt omdømme? 4,2 4 3,9 4 4,2 4 4,2 Tror du kommunen din har godt omdømme? Totalt gjennomsnitt Gjøvik kommune ligger likt med landet også når det gjelder det totale gjennomsnittet for undersøkelsen, mens Snertingdal har et avvik på 0,4. 13

Totalt gjennomsnitt 6 5 4 4,2 4 4,1 4 4,1 3,8 4,3 3 2 1 Totalt gjennomsnitt 0 Tillit Kategorien tillit tar for seg i hvilken grad en har tillit til at kommunene følger lover og regler som er gjeldene, samt behandler like saker likt. Videre blir det også spurt om man har tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste. Gjøvik kommune ligger på samme nivå som resten av landet, med unntak av Snertingdal som har et negativ avvik på 0,5. Det er en positiv forbedring fra 2010 på 0,3 på kommunenivå Tillit 6 5 4 3,8 3,5 3,6 3,7 3,7 3,3 3,9 3 2 Tillit 1 0 Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Det er ikke noe avvik når man tar hensyn til kjønn, mens alder skaper noen forskjeller. Det er de eldste og yngste som har minst tillit (de over 80 og de under 21). Med et avvik på 0,3 til 0,5 sett opp i mot de andre aldersgruppene. Men disse funnene er ikke signifikante og viser kun tendenser. 14

Møte med din kommune Som figuren under viser ligger Gjøvik kommune rundt landssnittet i denne kategorien, mens vi finner er negativt avvik i Snertingdal på 0,3. Det er en positiv utvikling fra 2010 for hele kommunen Møte med din kommune 6 5 4 3 3,5 3,2 3,4 3,4 3,4 3,2 3,5 2 1 Møte med din kommune 0 Innbyggerne ble her spurt om hvor fornøyd de var med: - hvordan de folkevalgte i kommunen lytter til innbyggerens synspunkter. - hvordan de løser lokale utfordringer. - muligheten til å påvirke kommunale beslutninger. - hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet. - hvor raskt de får hjelp/svar på sine spørsmål. - informasjonen fra kommunen. - serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen. På spørsmålet om serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen er det en positiv utvikling for hele kommunen sett opp i mot tallene fra 2010. Her er det ingen geografiske avvik, og Snertingdal har den mest positive utviklingen sett opp i mot 2010. 15

6 Serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen 5 4 3 2 1 4,1 4 3,9 4 4,1 4,2 3,7 3,8 3,8 3,7 3,4 3,8 2015 2010 0 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Kommunen som bosted Gjøvik kommune ligger på snittet i denne kategorien på spørsmålene som går på området du bor i og å bo i kommunen. På spørsmålet i hvilken grad du vil anbefale dine venner og bekjente å flytte til kommunen scorer vi høyere en landssnittet. Andelen svært fornøyd / fornøyd (5 eller 6) er 73 % på temaet. Når det gjelder de geografiske områdene er det noen avvik. Dette gjelder spesielt på Biri og Snertingdal på spørsmålene omkring å bo i kommunen og om du vil anbefale andre å flytte hit. 6 5 4 3 2 1 0 5 5 5,1 4,9 4,9 5 5,1 4,7 4,74,6 4,6 4,8 4,64,5 4,6 4,7 4,2 4,3 4,2 4,2 4,3 området der du bor? å bo i kommunen? I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til di... Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 16

Trygghet Temaet trygghet er også et område hvor folk er fornøyde, her svarer 80 % at de er svært fornøy /fornøyd. Gjøvik kommune scorer likt som snittet av de andre kommunene, og det er ingen store avvik internt i kommunen. Også her er det en positiv utvikling på 0,2 fra 2010. 6 5 4 3 2 1 0 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? 5 4,8 5 4,9 5 5 4,8 5,1 4,7 4,6 4,7 4,8 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 2015 2010 Utbygging og utvikling Gjøvik kommune scorer som gjennomsnittet av landet i denne kategorien. Den omhandler spørsmål om hvor fornøyd innbyggerne er med: - utviklingen av kommunesentret - utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen - næringsutvikling - bevaringen av dyrket mark - ivaretakingen av friluftsområder - leke- og aktivitetsområder 17

6 Utbygging og utvikling 5 4 3 3,9 3,6 3,7 3,8 3,9 4 3,4 3,9 3,6 3,5 3,5 3,6 3,7 3,5 3,5 3,6 3,2 3,3 3,1 2,8 2,6 3,9 3,9 4 3,7 3,7 3,8 3,4 4,3 4,4 4,2 4 4 4,1 3,8 4,2 4,3 4,1 3,8 3,8 3,8 3,6 2 1 0 utviklingen av kommunesenteret? utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? næringsutviklingen? bevaringen av dyrket mark? ivaretakingen av friluftsområder? leke- og aktivitetsområder? Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Snertingdal har relativt store negative avvik på spørsmålene; utvikling av kommunesentret (0,5), utvikling av andre tettsteder/boområder i kommunen (1,0). Biri scorer også noe lavere på disse spørsmålene sammenlignet med Gjøvik totalt. På enkelt spørsmål er det en meget positiv utvikling på 0,3 sett opp i mot 2010. Dette gjelder utvikling av kommunesentret, ivaretaking av friluftsområder og leke og aktivitetsområder. Her ser vi også en spesielt positiv tendens hos de yngre som har svart på undersøkelsen. Kultur og idrett Denne kategorien inneholder spørsmål om hvor fornøyd en er med kulturtilbudet i kommunen, samt muligheten til å delta i idrett og andre fritidsaktiviteter. Gjøvik kommune scorer bra på dette området både opp i mot snittet i Norge og sett opp i mot Gjøvik 2010. Snertingdal scorer lavere enn resten av kommunen på samtlige spørsmål, og Biri scorer også lavere på kulturtilbud, samt andre fritidsaktiviteter. 18

6 5 4 4,5 4,24,3 4,4 4,1 4 4,6 4,84,7 4,8 4,6 4,6 4,6 4,3 4,44,34,3 4,4 4,5 4,1 3,9 Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 3 Snitt Norge Snitt Biri 2 Snitt Vardal Snitt Snertingdal 1 Snitt Gjøvik by 0 kulturtilbudet i kommunen? muligheten til å delta i idrett? andre fritidsaktiviteter? Boligtilbud Gjøvik kommune ligger på landsgjennomsnittet i kategorien boligtilbud. Sett opp i mot 2010 undersøkelsen er resultatene like. På spørsmålet om muligheten til å skaffe seg leilighet ligger kommunen noe over gjennomsnittet av de øvrige kommunene. Kommunen scorer under snittet på de andre kommunene på muligheten på å skaffe seg tomt, her ser vi også en svak svekkelse i resultatet opp i mot 2010 selv om dette ikke er signifikant. 6 5 4 3 2 1 0 4,2 4,2 4,3 4,3 4,4 4,4 4,1 4,2 4,24,1 3,9 3,9 3,6 3,7 muligheten for å skaffe seg leilighet? 3,9 3,63,7 3,73,6 3,5 3,2 muligheten for å skaffe segmuligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? tomt? Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 19

Servicetilbudet Denne kategorien omfatter spørsmål om tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv, bank, post, forsikring og butikker. Gjøvik kommune scorer omtrent som landssnittet på disse spørsmålene med et positivt avvik på spørsmålet om butikktilbud. Men som vi ser av figuren er det store forskjeller internt i kommunen. 6 5 4 3 4,2 4,3 3,9 4 3,7 3,7 3,5 4,3 4,4 5,1 4,5 4,9 Snitt Biri Snitt Vardal 2 1 Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 0 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? bank, post og forsikring? butikktilbudet? Snertingdal og Biri scorer markant lavere på spørsmålet om bank, post og forsikring, mens Vardal og Gjøvik by ligger høgest på spørsmålet om butikktilbudet. Tar man hensyn til alder i forbindelse med disse spørsmålene finner man at jo eldre man blir jo mer fornøyd er man med tilbudet. Men dette avviket er ikke spesielt stort (0,4). 20

Bomiljø og senterfunksjoner Denne kategorien omfatter spørsmål rundt tilfredsheten ved møteplasser der du kan treffe andre, folkeliv og aktivitet i kommunen samt ryddighet og renhold på offentlige steder. Gjøvik kommune ligger rundt landssnittet på disse spørsmålene. De interne forskjellene i kommune på disse spørsmålene er ikke store. Snertingdal har et lite negativ avvik på spørsmålet om møteplasser. Ellers så er det også på dette temaet en positiv utvikling fra 2010, og spørsmålet om ryddighet og renhold er det spørsmålet som øker mest. 6 5 4 3 2 1 4 4 4,1 4,2 4,3 4,1 3,9 4 4,1 4,1 4,2 3,8 3,9 3,7 3,8 3,8 3,9 3,8 3,9 4 3,6 Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 0 møteplasser der du kan treffe andre? folkeliv og aktivitet i kommunen? ryddighet og renhold på offentlige steder? 21

Levekår Dette er en av de kategoriene Gjøvik kommune scoret under gjennomsnittet av de andre kommunene i undersøkelsen fra 2010. Dette omfatter spørsmål rundt oppvekstmiljøet for barn og unge, kommunen som bosted for eldre, kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner og naboskap og sosialt fellesskap. 6 5 4 3 2 1 0 3,9 4,1 3,9 3,9 3,7 Gjennomsnitt Gjøvik Snitt Gjøvik by Vardal Snertingdal Biri 4 Ser man på resultatene fra 2015 så er disse bedre og tilsvarer snittet i Norge. 6 5 4 4,1 4,2 4 3,9 3,7 4,2 3 2 1 0 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Det er spesielt to spørsmål som gjør at Gjøvik kommune oppnår et lavere snitt enn resten av landet i 2010: 22

6 5 4 4 3,6 Kommunen som bosted for eldre 4,2 4,2 3,9 4,1 3,7 3,7 3,6 3,6 3,5 3,7 3 2 2015 2010 1 0 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 6 5 4 3 2 Kommunens hjelp til personer i vanskelig livssituasjoner 3,5 3,1 3,7 3,5 3,5 3,4 3,2 3,1 3 2,9 3,6 3,1 2015 2010 1 0 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Svarene viser at vi har en positiv utvikling på disse spørsmålene. Utviklingen i positiv retning er størst i Gjøvik by. Når det gjelder spørsmålet om kommunens hjelp til personer i vanskelig livssituasjon må man merke seg at dette har en vet ikke andel på 38,8 %. Eldreomsorg er et tema som opptar mange i kommune, og det er også det temaet som er høyest representert når innbyggerne kan komme med egen kommentarer. 23

Natur, landskap og friluftsliv Gjøvik kommune scorer likt med snittet av de andre kommunene i undersøkelsen. Spørsmålene spør hvordan kommunen tilrettelegger for friluftsliv og hvordan kommunen tar vare naturen og landskapet. Snertingdal har et negativt avvik på 0,5 på spørsmålet om friluftsliv, eller ser det ingen geografisk forskjeller på dette teamet. Det er viktig å påpeke at dette er svært gode resultater spesielt på spørsmålet for tilrettelegging av friluftsliv, og det er i den forbindelse litt merkelig at Snertingdal scorer markant lavere enn resten av kommunen når man ser på de geografiske områdene de har til rådighet. 6 5 4 3 2 1 0 4,8 4,5 4,7 4,8 4,9 4,5 4,3 tilrettelegging for friluftsliv? 4,3 4 4,2 3,9 4,4 4 4,3 hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Klima og energi Innbyggerne i Gjøvik kommune er omtrent like fornøyd med kommunens innsats for å møte klimautfordringene som resten av landet. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at vet ikke andelen på dette spørsmålet er høy. Det er noe variasjon internt i kommunen og det er kun Snertingdal som har en negativ tendens på spørsmålet. Det er gledelig å se at de andre områdene har en positiv utvikling og spesielt i Gjøvik by. 6 5 4 3 2 1 0 Kommunens innsats for å møte klimautfordringene 3,8 3,8 3,6 3,6 3,8 3,5 3,6 3,4 3,6 3,3 3,5 3,4 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 2015 2010 24

Miljø i kommunen I denne kategorien ligger Gjøvik på sammen nivå som resten av landet med et unntak. Det er spørsmålet som går på henting av husholdningsavfall, dette gjorde vi også i 2010. Her scorer Gjøvik kommune 4,5 mot 4,8 som er Landssnittet. Gjøvik er denne kommunen som scorer lavest av samtlige kommuner i hele undersøkelsen. Det er allikevel gledelig å se at det er en positiv utvikling fra 2010 tallene. På resten av spørsmålene er det svært gode resultater med høy tilfredshet. 6 5 4 5,1 5,1 5,2 4,9 5 4,8 4,9 4,7 4,7 4,8 4,9 4,7 4,8 4,6 4,7 4,5 4,64,7 4,5 4,3 4,3 5,2 5,2 5,3 5 5,1 4,8 4,9 4,9 4,9 5 4,8 4,9 5 4,9 3 2 1 0 kvaliteten på drikkevannet? muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? henting av husholdningsavfall? luftkvaliteten? støynivået der du bor? Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Gjøvik kommune har også en lite negativt avvik på luftkvalitet, og her er det Gjøvik by som scorer dårligst. Den samme geografiske avviket har vi også på spørsmål om støynivå. Begge disse resultatene kan man antar henger sammen med det at det er forskjell på by/tett bebyggelse og spredt bebyggelse som man finner mer av i de andre områdene. 25

Transport og tilgjengelighet i kommunen Dette er det andre teamet hvor Gjøvik kommune scorer bedre enn gjennomsnittet fra de andre kommunene. Men det er store variasjonen innenfor de forskjellige spørsmålene ut i fra geografisk tilhørighet. 6 5 4 3 2 1 0 4,1 3,9 3,8 3,8 3,5 3,6 3,4 3,5 2,9 3 3 2,4 kollektivtilbudet innenfor kommunen? 3 3,9 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Men her finner man store forskjeller på de geografiske områdene, spesielt på spørsmålet som omfatter tilbudet innenfor kommunen. Her er det 1,0 i avvik mellom Gjøvik by og Snertingdal. Når det gjelder det andre spørsmålet så er forskjellene mindre, men også her er det relativ store avvik (0,5) mellom Gjøvik by og Snertingdal. 6 5 4 3 2 2,9 2,8 2,8 2,5 2,6 2 3 3,8 3,3 3,5 3,4 3,5 2,7 4 3,4 3 3,2 3,1 3,3 3,5 2,5 1 0 standard på veier og gater? tilrettelegging for fotgjengere? tilrettelegging for syklister? Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by På de andre spørsmålene er tendensen klar. Snertingdal scorer generelt lavere enn de andre geografiske områdene i kommunen. Det er gledelig å se utveklingen i spørsmålene knyttet til forgjengere og syklister. Her er det en markant økning i fornøydhet fra forrige undersøkelse. 26

Næring og arbeid Denne kategorien består av spørsmålene, muligheter til å få arbeid innenfor rimelig avstand fra hjemmet og muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune. 6 5 4 3 2 4,3 4,3 3,9 4,1 4,4 3,5 4,4 3,5 3,3 3,4 3,3 3,9 3,1 3,6 Snitt Gjøvik Gjøvik 2010 Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal 1 Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by 0 muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? Som figuren viser scorer Gjøvik bedre enn gjennomsnittet av de andre kommunene på spørsmålet om arbeid innen for rimelig avstand. Men på det andre spørsmålet er man likt med snittet. Snertingdal har negativt avvik på begge spørsmålene. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at spørsmålet om etablering av egen virksomhet har en vet ikke andel på hele 67,4 %. Dette er også noen av de spørsmålene som er på samme nivå som 2010. 27

Tjenester fra kommunen Som en ser av figuren under så er Gjøviks innbyggere like fornøyd med de kommunale tjenestene som gjennomsnittet av de andre kommunene i undersøkelsen. 6 Tjenester fra kommunen - bruker 5 4,5 4,4 4,5 4,5 4,3 4,4 4,4 4,3 4,4 4,2 4,6 4,5 4 3 2 2015 2010 1 0 Snitt Gjøvik Snitt Norge Snitt Biri Snitt Vardal Snitt Snertingdal Snitt Gjøvik by Innbyggerne har et bra inntrykk og erfaring (score over 4) med; servicetorget, barnehagetjenesten, grunnskolen, hjemmesykepleietjenesten, fastlegetjenesten, legevakttjenesten og bibliotek/bokbuss. Når det gjelder tjenester som de internettbaserte tjenestene, fritidstilbud til ungdom, hjemmehjelptjenesten og heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemstjenesten så scorer disse over 4 på erfaring men inntrykket av tjenestene er lavere. Gjøvik kommune scorer over snittet når det gjelder grunnskole. Videre scorer vi under snittet på tre tjenester, detter er hjemmehjelp-, hjemmesykepleier- og heldøgns omsorgstjenesten. Når vi ser på den geografiske inndelingen av kommunene så tendere er de som tilhører Gjøvik by å være mest fornøyd, mens de som bor i Snertingdal er minst fornøyd med de kommunale tjenestene. Men det finnes noe avvik fra denne tendensen. Dette samsvarer med undersøkelsen i 2010, hvor vi fant de samme geografiske forskjellene. Dette gjelder også for områdene Vardal og Biri. 28

Tjenestetilbudet i kommunen? Bibliotek/bokbussen? Legevakttjenesten? Fastlegetjenesten? Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjen... Hjemmesykepleietjenesten? Hjemmehjelpstjenesten? Fritidstilbudet til ungdom? Grunnskolen? Barnehagetjenesten? Internettbaserte tjenestene? Servicetorget? 3 3,4 4,4 4 4,2 4 4,3 4,2 4,3 5,1 4,4 5,1 5,3 5,2 5,1 5,1 4 3,9 3,8 4,2 4,4 4 4,8 5 4,7 4,6 4,6 4,7 4,8 4,3 5 4,3 3,8 4,3 4,1 4,3 4,8 5,3 4,3 4,5 4,7 4,3 4,8 4,4 4,5 4 4,3 4,2 4,2 4,5 4 4,8 4,3 4,4 4,4 4,5 4,4 4,1 4,6 4 4,4 4,6 4,4 4,8 4,3 4,9 4,7 4,7 4,8 4,8 4,2 4,3 4,2 4,1 4,1 4 4,2 4,9 4,7 4,7 4,4 4,6 4,5 4,8 0 1 2 3 4 5 6 Snitt Gjøvik by Snitt Snertingdal Snitt Vardal Snitt Biri Snitt Norge Gjøvik 2010 Snitt Gjøvik 29

For tjenestene internett og tjeneste tilbudet i kommunen er det ingen signifikante forskjeller mellom de geografiske områdene. For tjenestene hjemmesykepleien og sykehjem er de som bor i Snertingdal mest fornøyd med positive avvik på 0,5 og 0,7 i forhold til Gjøvik. Folk som bor i Gjøvik by er mest fornøyd med servicetorget, mens Biri og Vardal ikke skiller seg nevneverdig ut i fra resten på noen områder. Vardal har et stort negativt avvik på hjemmehjelpstjenesten. Omdømmegap Spørsmålene om de kommunale tjenestene skulle besvares basert på erfaring dersom man hadde brukt tjenesten, eller som inntrykk av tjenesten dersom man ikke hadde benyttet seg av den. Differansen mellom disse to scorene blir av KS kalt omdømmegap. Omdømmegapet ses i sammenheng med det man kan kalle forventings gap, som er forskjellen mellom det brukere av kommunale tjenester og folk flest ønsker, og det som kommunen er i stand til å tilby. Jo mindre denne forskjellen er jo bedre klarer man å møte opp de krav og forventninger kommunes innbyggere har. Dette kan gjøres i gjennom god og klar informasjon om tjenestenivå og hva man kan tilby. Det er viktig å jobbe men en slik forventningsavklaring slik at innbyggere har et realistisk inntrykk av tilbudet I Gjøvik kommune var et stort antall svært fornøyde/ fornøyde blant de som hadde brukt tjenestene (65 %). Når det kommer til de som ikke hadde brukt tjenestene og ble bedt om inntrykk, svarte 52,3 % vet ikke. Dette medfører en større usikkerhet ved svarene, og dette omdømmegapet må ses på som en indikasjon. Samtlige tjenester har fått større score av brukere enn av ikke-brukere. Slik det fremgår av figuren under. Dette kan bety at tjenestene er bedre enn sitt rykte, noe som kan gi kommune spillerom for å kommunisere og forbedre informasjonen ut til sine innbyggere. Dette gjelder spesielt tjenestene servicetorg, hjemmesykepleien og fritidstilbud til ungdom. Det er kun legevakten som har et bedre omdømme enn de reelle brukertilbakemeldinger. 30

Bibliotek/bokbussen? 4,3 4,7 5,1 5,1 Legevakttjenesten? 4 4,2 4,4 4,1 Fastlegetjenesten? 4,3 4,3 4,8 4,7 Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjen... 3,4 4,3 3,8 4,1 Hjemmesykepleietjenesten? Hjemmehjelpstjenesten? 4,1 4,3 4 4,2 4 4,2 3,8 4,8 Fritidstilbudet til ungdom? Grunnskolen? 3,4 3,6 4,5 4,4 4,4 4,2 4,6 4,2 Barnehagetjenesten? Internettbaserte tjenestene? 4,4 4,4 4,2 4,1 4 3,8 4,8 4,8 Servicetorget? 4,8 4,3 4,5 4,1 0 1 2 3 4 5 6 Innbyggere som har brukt tjenesten 2015 Innbyggere som ikke har brukt tjenesten (intrykk) 2015 Innbyggere som har brukt tjenesten 2010 Innbyggere som ikke har brukt tjeneste (intrykk) 2010 31

Kommentarer Avslutningsvis fikk innbyggerne anledning til å uttrykke sin opplevelse av kommunen. De skulle gi uttrykk for sine synspunkter på hvilke områder de synes kommune har lyktes med, og hvilke områder kommunen ikke har lyktes med de siste årene. De fikk også anledning til å komme med konkrete forslag til forbedringer. Det er i den forbindelse viktig å huske når undersøkelsen ble gjennomført slik at en har dette som bakteppe når en ser på utsagnene. Det var mange av temaene og problemstillingene som gikk igjen, og som da er svært verdifull og nyttig informasjon for kommunen. Noen av synspunktene og forslagene blir her presentert, mens komplett liste ligger som vedlegg til denne rapporten. Dette er direkte sitater fra innbyggerne. Områder innbyggerne synes kommunen har lyktes Bygd Skatepark og forbedret skysstasjonen Gartneravdelingen gjør en imponerende jobb med blomsterutsmykking i sentrum (muligens andre steder også). Næringsutvikling, tilflytting, høgskoletilbudet, kulturtilbudene (fantastisk bra), turmuligheter (skiløypene - det er bare å takke). Bysentrum har blitt fantastisk flott. Etablering av fjernvarmeanlegg for det har gitt betydelig bedre luftkvalitet. Bra sosiale tilbud, form av arrangementer som folk kan være med på. Byfest Tilrettelegging av sykkelveier har vært bra. Områder innbyggernes synes kommunen IKKE har lyktes Kommunale veger i utkantene av Gjøvik og distriktet rundt Det blir veldig mye fokus på Gjøvik by, og tilsvarende lite fokus på områdene utenfor byen! Helse og omsorg, stadig reduseringer av bemanning. Stor mangel på sykehjemsplasser og delvis uverdige forhold ved omsorgssentrene. Plassering av Fjernvarmeanlegg nær boligområde! Næringsutvikling. Kommunen er alt for passive til å gripe de muligheter som finnes. Innbyggernes konkrete forslag til forbedringer Bedre parkeringsregler og -muligheter Parkering ved skysstasjonen for enkeltreiser Flere kommunale tomter. Ikke det kun skal være mulig å kjøpe tomt gjennom utbyggere. Gratis parkering i sentrum Ønsker flere gang og sykkelveier, men ikke glem bygda! Legge bedre til rette for adgang og bruk av strandsonene. Både nordover og sørover bør gjøres tilgjengelig for alle. Mye kraftigere engasjement i sykehussaken Tilbud for ungdommer, tilbud for å skape mer integrering mellom innvandrere og fastboende Få flere populære butikker/kjeder til gågata. Bind sammen cc og gågata med tak! 32

Disse områdene var de som gikk igjen i 2010: Områder innbyggerne synes kommunen har lyktes 2010 Positivt med bygging av nytt kulturhus. Flott beplantning i Gjøvik sentrum om sommeren. Oppgradering av vann- og avløpssystemet var/er viktig. Syntes kommunen har lyktes godt for kulturlivet i kommunen. Skolefornyelse og gode forhold på skolene gir meget bra tilbud til elevene. Nytt tinghus, nytt kirkeorgel, nytt krematorie, masse veier slik som tobru-haug tobru- vardalsåsen. Gangvei fra bondelia. Gjøvik stadion med varme under kunstgresset. Flott møtested for unge. Gjøvik greier å tiltrekke seg nyetablerere - veldig positivt. Gjøvik har lyktes med å lage et attraktvt studiemiljø på Campus Kallerud, og få til et samarbeid med næringslivet - veldig positivt. Det er fokus på å utvikle Gjøvik til et attraktivt sentrum - noe som er helt avgjørende for å få unge mennesker til å ville bosette seg her og for at vi som bor her opplever tilbudet som tilfredsstillende. Områder innbyggernes synes kommunen IKKE har lyktes 2010 Storgaten i Gjøvik er en tragedie. Dette viser at kommunen er svært dårlig til å handtere prosjekter. Eldreomsorgen - ikke riktig å legge ned sykehjemsplasser. Skatbord anlegget må på plass nå!! Men hvorfor ikke bruke jernbaneparken?? Standpromenaden Nordover fra Engelandsvika ligger der fortsatt uten at noe har skjedd. Dette oppleves som handlingslammelse. Plassering av forbrenningsanlegg/bibrenselanlegg Tømming av søppel skjer alfor sjeldent. Det flyter over de fleste stedene. Tøm oftere!!! CC får bygge ut igjen!! Krise!! For dårlig engasjement vedrørender utbygging av idrettshaller, kunstgressbaner Ny skysstasjon har tatt altfor lang tid. Kommunale veier må få asfalt!! 33

Innbyggernes konkrete forslag til forbedringer 2010 De konkrete forslagene til forbedringer består i all hovedsak av det som allerede er blitt kommentert i de to foregående avsnittene. Her er et utvalg av noen mer spesifikke kommenterer. Se vedlegg 6 for flere. Skateområdet må legges til jernbaneparken, høgge de gamle lerketreene. Ungdommen fortjener å bli sett Det må bli gratis parkering i 2 timer pr parkeringssted i sentrum. Gratis parkering fram til kl 9 hver dag. Slutt å komme med nye restriksjoner ved bruk av Gjøvik Gård, som feks ved sommerslagere og Gjøvik marken Ingen skam og snu, bygg sykehjemsplasser og ikke omsorgsboliger, det er det folk vil ha og trenger Polet til sentrum (Storgata 10?)! Lytt til folks meninger. For mange prinsippsaker, kan ikke snu! Legges betydelig større fokus på hallsituasjonen i Gjøvik Mjøsstranda må utnyttes bedre. Er jo så store muligheter til å lage en slags strandpromenade med forretninger. restauranter, brygger o.l. Opprett en bedre publikumskontakt mellom politikerne/ administrasjonsmedarbeidere f.eks. ved å tilrettelegge for en lavterskel kontaktmulighet på rådhuset som ikke er en typisk kontorsituasjon der publikum skal ha ""lua i hånden"". Vær oppfinnsomme, spandèr gjerne en kaffekopp og et wienerbrød ved et uformelt møte med publikum! 34

Vedlegg 1 Svarspredning muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? standard på veier og gater? tilrettelegging for fotgjengere? tilrettelegging for syklister? kollektivtilbudet innenfor kommunen? kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? kvaliteten på drikkevannet? muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? henting av husholdningsavfall? luftkvaliteten? støynivået der du bor? kommunens innsats for å møte klimautfordringene? tilrettelegging for friluftsliv? hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? oppvekstmiljøet for barn og unge? kommunen som bosted for eldre? kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? naboskap og sosialt fellesskap? møteplasser der du kan treffe andre? folkeliv og aktivitet i kommunen? ryddighet og renhold på offentlige steder? tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? bank, post og forsikring? butikktilbudet? muligheten for å skaffe seg leilighet? muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? muligheten for å skaffe seg tomt? kulturtilbudet i kommunen? muligheten til å delta i idrett? andre fritidsaktiviteter? utviklingen av kommunesenteret? utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? næringsutviklingen? bevaringen av dyrket mark? ivaretakingen av friluftsområder? leke- og aktivitetsområder? Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? området der du bor? å bo i kommunen? I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? informasjonen fra kommunen/bydelen? har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? har du tillit til at kommunen følger lover og regler? Tror du kommunen din har godt omdømme? Svarspredning 1 2 3 4 5 6 35

Vedlegg 2 Kommentarer På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene? Aktivitets parken ved tog stasjonen, Meget bra!! God utvikling av ny næring og butikker. Aktivitetstilbud på dagtid for psykisk helse, stolpejakt Aktivtetstilbudet i Gjøvik sentrum. Ansette forhåpentigvis en kvalifisert rådmann. Arbeidet med å gjøre sentrum mer atraktivt. Arr. aktiviteter tilpasset innbyggere med interesser i musikk og andre kulturelle områder. Samt bygging av haller/lokaler til sportslige aktiviteter. Barnehagedekning, skoleutvikling Barnehageutbyggingen er bra Bedre markedsføring av Gjøvik som by Bedre på profilering som en hel kommune, bygdene inkl, uten at det framstår som enten eller, men heller både og. Bedre samarbeid med næringsliv og idrett for å fornye bygg og realisere kultur/fritids tilbud. Bedre sentrumsområdet arealmessig Bedre sykkelvei og alltid gode service når det gjelder Helse! Bedret kårene for barn og ungdom i organisert idrett Betydelig forbedring av deler av sentrum, bl.a Storgata, skateparken og skysstasjonen. Bibliotektilbudet, oppkjøring av skiløyper, Bli litt mere synlig, gode tiltak for barn og unge (skateparken) bli synlig som politisk organ Blomster i gatene, opprusting av gågata og jernbane/bussterminal samt arealet utenfor, miljøgate, elvelangs, Blomsterdekorasjoner i sentrum + skateboardanlegget Boligbygging i Gjøvik sentrum. Godt tilbud av leiligheter i Gjøvik sentrum, og godt tilbud av sentrumsnære eneboliger og rekkehus. Styrking av bysentrum har vært bra. Fin utvikling av HIG. Etablering av samarbeide HIG og NTNU. Etablert samarbeide mot Oslo-regionen, i stedet for mot Hamar og Lillehammer. Flott utvikling av Tranberg Videregående skole.. Bra kulturliv i byen. Bra oppustning av sentrum. Virker som kommunen har satset på gode skolebygg. Mange kulturtilbud. Bra bybusstilbud. Fin utbedring langs Mjøspromenaden Svært bra med nydelige blomster i sentrum Bra satsing på Hovdetjernet med anlegg Supert anlegg for barn og ungdom (og andre) ved Gjøvik skysstasjon, både utforming og beliggenhet. Fortau ved Mølla og Vitensenteret er flott. Fornying av rørsystem i sentrum er bra. Fjernvarme bra. Plassering av forbrenningsanlegg kanskje IKKE. Bra sosiale tilbud, form av arrangementer som folk kan være med på. 36

Bra utvikling i byen mtp. aktiviteter til barn/unge. Skate park, ny håndballhall, kunstgressbane o.l. Konserter og festivaler. Bruken av høgskulen som noko positivt, med etableringa av CCIS, lang tids vekst i søkartala og generelt god tilfredshet. Sterkt IT-næringsliv. Brukt masse penger på sentrum! By- og sentrumsutvikling. By utvikling Byen har blitt veldig fin med ny gågate og skatepark. Flotte blomster arangement rundt omkring Byen utvikler seg positivt med nye områder til fysisk aktivitet. For eksempel skateparken og stolpejakten. Byfest Byfornyelse Byfornyelse Positiv bidragsyter til HIG slik at de ble fusjonert med NTNU, en fusjon som vil gi stimulering til næringsutvikling i regionen Byfornyelse, miljøgate, Jernbaneparken Bygd Skatepark og forbedret skysstasjonen. Fått fjernvarmeanlegg. Positiv utvikling når det gjelder sykkelbyprosjektet. Utvikling i Kallerudområdet og Høgskolen. Bygge leke plass til barn. 2. Integrering innvandrer. 3. Bygging av miljøgate, men... se forslag under. Etablering av skatepark, kjempebra!!! Bysentrum har blitt fantastisk flott. Skateparken er et paradis for barn og ungdom - og har blitt et positivt samlingspunkt! Hurra for byfesten, la den bestå! Byutvikling Byutvikling Byutvikling er godt i gang. Selv om det er mye som gjenstår, er det som er gjort svært bra. En del større bedrifter har etablert seg i kommunen. Høgskolen gjør det glimrende - men vet ikke hvor mye av det som skyldes kommunal innsats/tilrettelegging. Byutvikling, Byutvikling, sentrum begynner å bli flott Byutvikling, skateparken og området rundt skyss stasjonen. Noe er på gang her. Byutvikling. Veldig bra. Mer liv i sentrum. De fleste kommunale tilbud er bra. De følger Eidsiva sine ønsker, med plasseringene av forbrenningsannlegg. Dette forsurer bomiljø og kvaliteten for de som bor i næromerådet. De har ingen ønsker om å følge folkets ønsker. De har fått til en del bra med oppgradering av gater i sentrum. Stort sett er mitt inntrykk at kommunen har et middels til godt tjenestetilbud og velferdssatsning. Godt tiltak med innbyggerundersøkelse! De har fått til noe mer tilbud til de unge De har klart å bevare Fastland/Hovdekjernet som et fritt bad for alle. Bygget ny skatepark for ungdom - med flott beliggenhet! De har lykkes i å lage Gjøvik til en fin by. Masse blomster, trappa, storgata, og jernbaneparken. 37

De jobber med å få et bedre gjøvik for innbyggere generelt, syklister og fotgjengere. Intensjonen er tydelig De lykkes i å bruke skattepengene på Gjøvik sentrum, på bekostnig av utkantene i kommunen. Trusler om å legge ned små skoler til fordel for de store. Ansette ny eiendomsjef ved å ta en stilling fra vaktmestrene. Dette er gjøvik kommune flinke til, og har lyktes med de to siste årene. delvis med gågata, men det bør gjøres mer Delvis ved tilrettelegging for barneidrett, friluftsliv, stolpejakt Den lykkes bestandig å få ting tregt igjennom når det gjelder byggesaker Den nye hjemmesiden er svært bra. Det er gjort mye bra i sentrum. Fint at ungdommen har fått et sted å boltre seg i jernbaneparken Det er mye bra innen tilbud til yngre, både innen idrett og fritid. Det har blitt penere i sentrum, og bra at det satses på sykkelstier og lignende. Veldig bra at området rundt skyssstasjonen ble opprustet. Veldig bra at det ble anlagt en skate- og aktivitetspark midt i sentrum. Positivt at det satset såpass på ungdom. Kulturhuset og kino er også veldig bra. Jeg er veldig fornøyd med blomstene og grøntområdene om sommeren. Det har blitt veldig mye penere i sentrum. Gågate, skatepark, kulturtrapp etc. Det har skjedd mye på kulturfronten med god variasjon av ulike kulturtilbud. Byen er blitt mer levende og vi er blitt mer stolte av byen vår igjen. Det ruller og går og kommunen holder seg flytende, det er jo positivt, men ikke noe spes som stikker seg ut. Det skjer mye positivt, sommerhalvåret med flott beplanting i byen og ellers i kommunen. Bygd skoler,opprusting/bygging av aldershjem og aldersboliger. Earth hour! Skateparken. Begynt med gratis parkering noen steder. Endelig og svært sent kommet i gang med litt byutvikling Et positivt bybilde, ryddig og innbydende strandgate Etablering av et fint parkområde /jernbaneparken Etablering av internasjonal skole Fag- og høyskolemiljøet blomstrer på Gjøvik! Her har kommunens innsats vært viktig. Kommunen har også vist vilje til å ta grep innenfor barneskolesektoren, særlig der hvor utfordringene har vært store. Familievernkontoret, jubileumsfeiring, å binde sammen jernbanen med storgata, liv i storgata. Delvis gratis parkering i sentrum. Fantastisk skatepark, Fastland, Nydelig på Gjøvik gård, bra kulturtilbud, mye som skjer på våren og sommeren, utbedring av mlijøgate i Strandgata, Feil å bygge ut varmeanlegg der det nå er plassert (Fjernvarm9 Ferdigstillelsen av området ved skysstasjonen har vært vellykket. Gartneravdelingen gjør en imponerende jobb med blomsterutsmykking i sentrum (muligens andre steder også). 38

Festivaler. Positive arrangementer bor Gjøviks befolkning. Positivt med konkurransedyktige private bedrifter som gjør det bra. Drift og bruk av penger har kommunen mye å lære av det private. Fin og kompakt bysentrum med kort vei til kjøpesenter. Ideelt med Skysstasjon mellom disse. Skysstasjonen er blitt veldig flott Ryddig, ren, kjempeflinke med brøyting av snø og strøing på vinteren. Fantastisk dyktige gartnere som pynter opp overalt om sommeren!! Hele Mjøspromenaden med servering og sittegrupper er så fin Fin planlegging rundt stasjonsområdet. Det foreligger ingen plan for god utvikling av områdene langs mjøskanten - her må kommunen sikre at området tilfaller fellesskapet og ikke industri og næringsutvikling. Fin skatepark ved jernbanestasjonen. Fin skatepark. Fint den ble reaslisert. Stolpejakten er et strålende tiltak. Finere bysentrum, spesielt strandgaten fra Gjøvik gård til cc. - Byarrangementet ved åpningen av stasjons/skateområdet. - Supert barnehagekontor med stort fokus på at gjøvikbarnehagen skal være et bra sted for barn og være. - Beholdt kinoen kommunal - Fokus på fastland som et spesielt og viktig friluftsområde. Bra med tilrettelegging av utvikling på hovdetoppen. - Supert at kommunen tar vare på kulturskatter: gjøvik gård, maleriet som ble flyttet til kulturhuset, bilde som nå skal tas ned for lagring til man finner egnet sted. Fint sentrum Kulturelle arrangementer Fint å få bundet sammen jernbaneområdet med CC og sentrum Å sette lys på mangler ved barnevernet Fjernvarmeutbygging Tilrettelegging for bygging av boliger på kommunale tomter Flere gode kulturelle arrangementer som samler folk - både store og mindre skala arrangemetner. Bedre parkeringsvilkår i sentrumsgatene. Støtter godt opp i forhold til utdanning, forskning, næringsutvikling og tilrettelegging ift Campus Gjøvik. Flink bygartner Bra skole. Flinke med å lage skiløyper, skøyteiser. Bra skatepark. Flinke til å gjøre det pent ute om sommeren. Gjort Storgata fin. Jeg har ikke PC og greier ikke å følge med hva som skjer i politikken utenom det som står i avisen, men det er heller ikke mye om lokalpolitiske saker. Flott aktivitetspark ved skysstasjonen på Gjøvik :-) Flott at kommunen har laget skatepark i sentrum. Håper politi og barnevern hjelper til å beholde et trygt og godt miljø for alle som har lyst til å benytte seg av tilbudet. Flott skatepark i Gjøvik sentrum. CC generer mye trafikk til Gjøvik for handel. Opprustingen av Strandgaten gir en fin link mellom CC og Gjøvik sentrum. Satsing på el-sykkel. Flott tilbud for de unge i Byparken. FOR UNGDOMMEN -Forbedret sykkel mulighetene. - Lagt til rette for barn og ungdom i sentrum ( skate parken) på en veldig bra måte. - Stolpejakten er et bra initiativ for å få barn og voksne ut. ( trim / bli kjent i området) Fjernvarme 39