Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012"

Transkript

1 Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune

2 Sammendrag Nedre Eiker kommune gjennomførte i perioden 15. februar til 15. april 2012 en innbyggerundersøkelse basert på et opplegg fra bedrekommune.no. Målet var å få vite mer om hva innbyggerne mener om tjenestene kommunen leverer samt hvilket inntrykk de har av kommunen generelt innbyggere over 18 år ble tilfeldig trukket ut fra folkeregisteret og fikk et skjema med 75 spørsmål tilsendt i posten. 34 % valgte å svare, enten via post eller Internett. En sammenlikning viser at innbyggerne i Nedre Eiker sin vurdering av kommunen i stor grad samsvarer med gjennomsnittet i de andre kommunene som har gjennomført den samme undersøkelsen i Innbyggerne i Nedre Eiker er imidlertid mer fornøyd med blant annet kollektivtilbudet innenfor kommunen, næringsutviklingen og tilrettelegging for fotgjengere og syklister enn innbyggerne i de andre kommunene. På den annen side er de mindre fornøyd med blant annet muligheten til å skaffe seg tomt og de har dårligere inntrykk av hjemmesykepleien og legevakttjenesten. Undersøkelsen viser at innbyggerne generelt sett er fornøyd med mye. Gjennomsnittsskåren for alle spørsmålene er 4,2 av totalt 6 oppnåelige poeng. De tjenestene som får høyest skår av de som har benyttet tjenestene er biblioteket, fastlege, heldøgns omsorg og barnehage. Undersøkelsen viser at de som ikke har benyttet tjenestene generelt har et dårligere inntrykk av tjenestene enn de som har benyttet dem. Tjenestene har dermed et såkalt «omdømmegap». Spørsmålene i undersøkelsen er inndelt i kategorier. Det er i kategorien «Kommunen som bosted» at innbyggerne gir den høyeste skåren, med et gjennomsnitt på 4,9 av 6 oppnåelige poeng. Dette er 0,1 bedre enn snittet i de øvrige kommunene. Lavest skår får kommunen i kategorien «Møtet med din kommune». Her gir innbyggerne en snittskår på 3,5. Dette er 0,1 bedre enn snittet i de øvrige kommunene. Når man ser på enkeltspørsmål gir innbyggerne høyest skår på kvaliteten på drikkevannet (5,3), muligheten for sortering av avfall (5,2), luftkvalitet (5,1) og vurderingen av området der de bor (5,1). Lavest skår gis til muligheten til å skaffe seg tomt (2,7), muligheten til å påvirke kommunale beslutninger (3,0) og hvordan kommunen følger opp det som har blitt lovet (3,1). Undersøkelsen inneholdt også tre åpne spørsmål der respondentene med egne ord kunne beskrive på hvilke områder de mente at kommunen hadde lykkes, ikke lykkes samt komme med forslag til forbedringer. Svært mange benyttet anledningen til å kommentere, noe som gir en bedre forståelse av hva innbyggerne mener. Et utvalg av svarene ligger som vedlegg til rapporten. 2

3 Forord Nedre Eiker kommune har gjennomført en innbyggerundersøkelse for å kartlegge innbyggernes vurderinger av kommunen. Denne rapporten omhandler metode og analyse av resultatene. Undersøkelsen er gjennomført via bedrekommune.no et system for gjennomføring av undersøkelser utviklet av Kommuneforlaget. Fordelen med å benytte dette systemet er at resultatene kan sammenlignes med andre kommuner som har gjennomført den samme undersøkelsen. Arbeidet har vært gjennomført av en tverrfaglig prosjektgruppe i kommunen, bestående av Cathrina de Lange (informasjonsrådgiver, prosjektleder), Patricia Emeci (oppvekst og kultur), Richard Sletten Nilsen (teknisk) og Hege Henriksen (helse og omsorg). Mjøndalen 29. august 2012 Bengt Nystrøm Rådmann Cathrina de Lange Informasjonsrådgiver 3

4 Innhold 1. Gjennomføring av undersøkelsen Innledning Gjennomføring Svarprosent og representativitet Svarprosent ut fra geografisk område Undersøkelsens kvalitet Generalisering av resultatene Analyse av resultater Innledning Resultatene sammenlignet med øvrige kommuner Geografiske forskjeller Spørsmål om tjenestetilbudet Spørsmål om næring, arbeid, transport, miljø Spørsmål om klima, natur og landskap og levekår Spørsmål om bomiljø og senterfunksjoner i kommunen Spørsmål om utbygging og utvikling Spørsmål om kommunen som bosted Spørsmål om møtet med din kommune Spørsmål om tillitt Helhetsvurdering Analyse av åpne svar Bruk av resultatene til planlegging og styring Vedlegg Grafer og tabeller med detaljerte resultater 4

5 1. Gjennomføring av undersøkelsen 1.1 Innledning I dette kapittelet beskrives hvordan undersøkelsen er gjennomført. Det foretas også en analyse av bakgrunnsvariablene (kjønn, alder og geografisk fordeling) hos de som har svart. Disse sammenlignes med fordelingen hos resten av innbyggerne. 1.2 Gjennomføring Nedre Eiker kommune gjennomførte i perioden 15. februar til 15. april 2012 en innbyggerundersøkelse som omfattet tre hovedtemaer: tjenestetilbud, kommunen som bosted og demokrati. Undersøkelsen ble gjennomført via bedrekommune.no, som eies av Kommuneforlaget. Om innbyggerundersøkelsen (hentet fra bedrekommune.no): En innbyggerundersøkelse er forskjellig fra en brukerundersøkelse. Innbyggerundersøkelse, også kalt for borgerundersøkelser, søker å fange opp innbyggernes vurderinger som deltakere og meningsbærere om hvilket omdømme kommunen har på forskjellige områder. I innbyggerundersøkelsen er det stilt et begrenset antall spørsmål om kommunale tjenester. Det er ikke nødvendig med egen erfaring med tjenesten for å kunne svare på disse spørsmålene. Dette til forskjell fra en brukerundersøkelse hvor man spør brukerne hvordan de opplever ulike forhold ved tjenesten de har mottatt fra kommunen som bruker eller pårørende. Brukerne svarer på bakgrunn av egne erfaringer med tjenesten. Det er vanlig at innbyggerne gir lavere skår enn innbyggere med erfaring fra tjenesten. Differansen i skår mellom de to gruppene kalles for omdømme-gap. Undersøkelsen er gjennomført blant et utvalg av befolkningen over 18 år. Utvalget ble trukket tilfeldig fra Folkeregisteret, og omfattet personer (av ca innbyggere). Det er EDB Business Partner som har trukket utvalget. Spørreskjema (bokmål) ble sendt ut på papir via posten sammen med et informasjonsskriv. Innbyggerne kunne enten svare via Internett med et tilsendt passord, eller de kunne fylle ut skjemaet og returnere i en ferdig frankert svarkonvolutt. Et stort flertall (over 500 av 827) valgte å gjøre det sistnevnte, slik at det har vært en stor jobb å registrere alle svarene. Svarene ble lagt inn i systemet til bedrekommune.no av ansatte i kommunen. På Internett kunne man for øvrig få skjemaet på nynorsk og engelsk i tillegg til bokmål. Det ble ikke sendt ut purringer, men det ble satt inn en påminnelsesannonse i Eikerbladet, DT og Eikernytt den andre uken i mars. Undersøkelsen fikk også redaksjonell omtale i alle lokalmedier både da undersøkelsen ble sendt ut, og for å minne innbyggerne på å svare. I tillegg ble kommunens nettsider og intranett benyttet til å informere. Undersøkelsen var planlagt avsluttet 15. mars. Da det på dette tidspunktet viste det seg at svarprosenten var lav og at det fortsatt kom inn svarskjemaer ble det besluttet å utvide svarfristen en måned for å få med flest mulig svar. Endelig sluttstrek for mottak av svar ble satt 15. april. Det ble stilt i alt 75 spørsmål, samt at bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning ble registrert. I tillegg var utvalget delt inn i valgkretser, slik at man kan analysere svarene ut fra geografi. Det ble kun stilt spørsmål som er ferdig utformet av bedrekommune.no. Svaralternativene går fra 1-5

6 6, der 1 er «Svart misfornøyd» og 6 er «Svart fornøyd». I tillegg kunne respondentene svare «Vet ikke». Undersøkelsen omfattet tre åpne spørsmål. Svært mange benyttet anledningen til å fortelle med egne ord hva de mener kommunen har lykkes med, ikke lykkes med eller for å komme med konkrete forbedringsforslag. Disse svarene analyseres i kapittel Svarprosent og representativitet Svarprosenten ble 34 %, det vil si at 827 av 2300 spurte personer svarte. Dette tilsvarer 4,9 % av befolkningen over 18 år. Svarprosenten er lavere enn det man ideelt skulle ønske, dog er svarprosenten innenfor det normale for slike undersøkelser. Undersøkelsen kan derfor være en nyttig kilde for den videre utviklingen av kommunen. 1.4 Svarprosent ut fra geografisk område Utvalget ble delt inn i geografiske områder som tilsvarte kommunens valgkretser, som igjen ble samlet i kategoriene «Nordsiden» og Sørsiden». Slik var svarprosenten fra kategoriene: Tabell 1 Svarprosent ut fra geografisk område Antall innbyggere over 18 år Svar Svarprosent Totalt Nordsiden Sørsiden Undersøkelsens kvalitet Utdanningsnivå Tradisjonelt svarer en større andel med høyere utdanning på slike undersøkelser enn utdanningsnivået i kommunen tilsvarer, noe som også er tilfelle i vår undersøkelse. Innbyggere med høyere utdanning er derfor overrepresentert, noe som kan gi skjevhet i resultatene. I grafen under sees svarfordelingen sett opp mot SSBs tall for utdanningsnivået i Nedre Eiker i % 50% 40% 30% 20% I undersøkelsen I befolkningen 10% 0% Grunnskole Videregående Univ./Høyskole Figur 1 Utdanningsnivå hos respondentene sammenlignet med utdanningsnivå hos innbyggerne 6

7 1.5.2 Alder Det er også en skjevfordeling med hensyn til alder på de som har svart. Av tabell under ser man at det er prosentvis færre yngre enn antallet i befolkningen som har svart. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% I undersøkelsen I befolkningen Figur 2 Aldersfordeling hos respondentene sammenlignet med aldersfordeling hos innbyggere Kjønn SSBs statistikk for 2010 viser at det av den totale folkemengden er omtrent like mange menn og kvinner i kommunen. I undersøkelsen har 58 % kvinner og 41 % menn svart. Mennene er derfor trolig underrepresentert i undersøkelsen. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Menn Kvinner I undersøkelsen I befolkningen Figur 3 Kjønnsfordeling blant respondentene sammenlignet med kjønnsfordelingen blant innbyggerne Innflyttere De fleste som svarte på undersøkelsen har bodd minst 15 år i kommunen og er norske. I følge SSB var totalt 3360 innvandrere bosatt i kommunen i Vi kan derfor anta at nyinnflyttede og/eller innvandrere er underrepresentert Respondentene overså spørsmål En del av respondentene har kun svart på spørsmålene på oddetallssidene, trolig fordi de har oversett at undersøkelsen var tosidig. Mange har også latt være å svare på hvilket inntrykk de har av tjenestene. Dette kan skyldes at de ikke forsto at vi også ønsket svar fra de som ikke har benyttet en tjeneste eller at de syntes det ble for mange spørsmål å svare på Tvil om anonymitet Flere av svarskjemaene som ble returnert via posten var ferdig utfylt, men brukernavn og passord var sladdet. Disse skjemaene måtte forkastes siden det da ikke var mulig å vite i hvilken valgkrets respondenten hørte hjemme. Noen hadde også skrevet på skjemaet at de stilte seg tvilende til at 7

8 anonymiteten var ivaretatt når hver respondent hadde et eget brukernavn og passord. Det faktum at respondentene følte at anonymiteten ikke var ivaretatt kan ha påvirket svarprosenten. 1.6 Generalisering av resultatene Total svarprosent ble 34 % eller 827 av Dette tilsvarer 4,9 % av befolkningen. Dette er i utgangspunktet høy nok svarprosent til at funnene kan generaliseres til de øvrige innbyggerne i kommunen. Imidlertid har mange ikke svart på alle spørsmålene. Det finnes også skjevheter i utvalget, men dette kan vektes slik at respondenter fra de ulike strata (utdanningsnivå, kjønn, aldersgruppe) får den samme vekt som i befolkningen som helhet. Likevel blir konklusjonen at resultatene ikke kan generaliseres fordi det er for stor usikkerhet rundt resultatet. Undersøkelsen gir imidlertid kommunen svært nyttig informasjon som kan benyttes i den videre utviklingen av kommunen. Det er heller ikke foretatt signifikanstest, det vil si en test for å finne ut om funnene kan generaliseres fra utvalg til populasjon. 2. Analyse av resultater 2.1 Innledning Dette kapittelet inneholder en analyse av resultatene. De detaljerte resultatene følger som vedlegg til rapporten. 2.2 Resultatene sammenlignet med øvrige kommuner For de fleste spørsmålene i undersøkelsen er resultatene for kommunen på linje med landsgjennomsnittet (som benevnes som «Snitt land» i rapporten). På tidspunktet da rapporten ble skrevet var det kun sju kommuner som hadde gjennomført undersøkelsen i Det er disse kommunene som er med i sammenligningsgrunnlaget «Snitt land 2012». For å ha et sikrere sammenligningsgrunnlag er derfor også landssnittet for 2011 tatt med i en del tabeller og figurer. Dette landssnittet er basert på 18 kommuner. Det er imidlertid få avvik mellom landsnittet for 2012 og Tabell 2 Resultatene for Nedre Eiker kommune sammenlignet med landssnittet. Snitt Nedre Eiker kommune Snitt land 2012 Snitt land 2011 Tjenestene fra din kommune bruker 4,5 4,6 4,6 Tjenester fra din kommune inntrykk 4,0 4,1 4,2 Næring, arbeid, transport, miljø 4,3 3,9 4,0 Klima, natur og landskap og levekår 4,2 4,2 4,2 Bomiljø og senterfunksjoner i 4,0 4,0 4,1 kommunen der du bor Utbygging og utvikling 4,0 3,8 3,9 Kommunen som bosted 4,9 4,8 4,8 Møte med din kommune 3,5 3,4 3,4 Tillit 3,8 3,7 3,8 Snitt totalt 4,2 4,1 4,1 (Skalaen går fra 1-6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd) 8

9 Nedre Eiker kommune skårer lavest i kategorien «Møte med kommunen», mens høyest skår er gitt for «Kommunen som bosted». Dette er også er tilfellet på landsbasis. Ser man på enkeltspørsmål finner man noen betydelige avvik i forhold til landssnittet, i enten positiv eller negativ retning. Tabellene under sammenfatter disse: Positive avvik vs. landssnittet i 2012 og ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 Kollektivtilbudet innenfor kommunen (3,9) Næringsutviklingen (3,6) Tilrettelegging for fotgjengere (3,7) Tilrettelegging for syklister (3,3) Inntrykk av fastlegetjenesten (4,0) Mulighet for å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet (4,2) Kollektivtilbudet inn og ut av kommunen (4,1) Butikktilbudet (5,0) Figur 4 Positive avvik i skår for Nedre Eiker kommune sammenlignet landssnittet i 2012 og Landsnittet for 2012 utgjøres av 7 kommuner. Landsnittet for 2011 utgjøres av 18 kommuner. Negative avvik vs. landssnittet i 2012 og ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Muligheten for å skaffe seg tomt (2,7) Inntrykk av hjemmesykepleietjenesten (3,8) Inntrykk av legevakttjenesten (3,4) Inntrykk av helgdøgns omsorgstj/sykehjemstj (3,7) Hvor fornøyd var du med hjemmehjelpstjenesten (3,9) Hvor fornøyd var du med hjemmesykepleietjenesten (4,4) Inntrykk av hjemmehjepstjenesten (3,7) Hvor fornøyd var du med legevaktstjenesten (3,9) Figur 5 Negative avvik i skår for Nedre Eiker kommune sammenlignet landssnittet i 2012 og Landsnittet for 2012 utgjøres av 7 kommuner. Landsnittet for 2011 utgjøres av 18 kommuner. 9

10 2.3 Geografiske forskjeller Svarene fra de fem geografiske områdene (valgkretsene) i kommunen følger i stor grad de samme trekkene som for kommunen som helhet. Det er imidlertid enkelte vesentlige avvik. Det interessante er at de tre største utslagene er på spørsmål der det positive avviket fra landssnittet er stort: På spørsmålet om tilrettelegging for fotgjengere gir innbyggerne enn totaltskår på 3,7, noe som er 0,6 bedre enn snittet i de øvrige kommunene som har gjennomført undersøkelsen. Innbyggerne på nordsiden er mer fornøyd enn dem på sørsiden (3,9/3,5). På sørsiden er innbyggerne på Ytterkollen desidert minst fornøyd (2,6), deretter følger Åsen (3), Mjøndalen (3,4) og Steinberg (4). På spørsmålet om tilretteleggingen for syklister gir innbyggerne skåren 3,3, noe som er 0,5 bedre enn snittet i de øvrige kommunene som har gjennomført undersøkelsen. Her er innbyggerne på sørsiden minst fornøyd. I likhet med punktet over skiller Ytterkollen seg ut (2,2) også her, deretter følger Åsen (2,7), Mjøndalen (3,3) og Steinberg (3,7). På nordsiden er innbyggerne mest fornøyd i Krokstadelva (3,6), mens innbyggerne i Solbergelva gir 3,2 i skår. Det er også store geografiske forskjeller på hvor fornøyd innbyggerne er med kollektivtilbudet innenfor kommunen: Innbyggerne i Åsen gir lavest skår (2,9), deretter følger Steinberg (3,5), Ytterkollen (3,7), Krokstadelva (4,0), Mjøndalen (4,1) og Solbergelva (4,1). 2.4 Spørsmål om tjenestetilbudet Bruk av tjenestene Av respondentene er det mange som ikke har brukt tjenestene våre. Antallet som har brukt dem samsvarer likevel forholdsvis godt med antallet som mottar tjenestene. Under listes det opp hvor mange som har svart at de har benyttet tjenestene: Servicetorget 24 % (177 personer) Nettsider 42 % (295 personer) Barnehage 20 % (138) Grunnskole 31 % (222) Fritidstilbud 16 % (110) Hjemmehjelp 9 % (61) Hjemmesykepleie 11 % (86) Heldøgns omsorg 6 % (51) Fastlegen 81 % (660) Legevakt 38 % (305) Bibliotek 35 % (283) Det er hyggelig å kunne konstatere at de som har brukt tjenestene har skåret dem forholdsvis høyt. De tjenestene som får høyest skår er biblioteket, fastlege, heldøgns omsorg og barnehage. Skalaen går fra 1-6, der 1 er «svært misfornøyd» og 6 er «svært fornøyd». Servicetorget 4,6 Nettsider 4,3 Barnehage 4,7 Grunnskole 4,3 Fritidstilbud 4,4 Hjemmehjelp 3,9 Hjemmesykepleie 4,4 Heldøgns omsorg 4,7 Fastlegen 4,8 Legevakt 3,9 Bibliotek 5,4 10

11 2.4.2 Inntrykk av tjenestene og omdømmegap Svært mange har svart «Vet ikke» der vi har spurt om hvilket inntrykk de har av tjenester de ikke selv har brukt. Basert på dette kan vi slå fast at tjenestene ikke har et dårlig omdømme, men heller et nøytralt omdømme. Tabell 3 Tabellen viser hvor mange av respondentene som har svart "Vet ikke" av dem som ikke har brukt tjenesten Inntrykk av tjeneste Prosentandel som har svart «Vet ikke» Antall respondenter som har svart «Vet ikke» Servicetorget 73 % 358 Internettbaserte tjenester 76 % 276 Barnehagetjenesten 71 % 350 Grunnskolen 68 % 289 Hjemmehjelpstjenesten 72 % 406 Hjemmesykepleietjenesten 63 % 353 Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemstj. 69 % 393 Fastlegetjenesten 64 % 80 Legevaktstjenesten 64 % 201 Bibliotek/bokbussen 76 % 308 Velger man likevel å studere hvordan de som har svart annet enn «Vet ikke» har bedømt tjenestene, ser man at de som ikke har benyttet tjenestene generelt har et dårligere inntrykk av tjenestene enn de som har benyttet dem. Tjenestene har dermed et såkalt «omdømmegap». Det er verdt å merke seg at heldøgns omsorg får hele 1 poeng lavere skår. Tabell 4 Sammenligning av skår fra respondenter som har benyttet tjenesten og respondenter som ikke har brukt tjenesten Tjeneste Karakter fra de som har benyttet tjenesten Karakter fra de som ikke har benyttet tjenesten Servicetorget 4,6 4,3 Nettsider 4,3 4,2 Barnehage 4,7 4,4 Grunnskole 4,3 4,4 Fritidstilbud 4,4 3,6 Hjemmehjelp 3,9 3,7 Hjemmesykepleie 4,4 3,8 Heldøgns omsorg 4,7 3,7 Fastlegen 4,8 4,0 Legevakt 3,9 3,4 Bibliotek 5,4 4,6 (Skalaen går fra 1-6, der 1 er «svært misfornøyd» og 6 er «svært fornøyd».) 2.5 Spørsmål om næring, arbeid, transport, miljø Spørsmålene i denne kategorien handler om: Transport og tilgjengelighet i kommunen Miljø i kommunen 11

12 I denne kategorien skårer kommunen godt på mange av spørsmålene. Snittet for kategorien er 4,3. Best fornøyd er innbyggerne med kvaliteten på drikkevannet (5,3) og muligheten for gjenvinning (5,2). Dårligst skår gir innbyggerne for standard på veier (3,2) og tilrettelegging for syklister (3,3). Når det gjelder standard på veier er dette et spørsmål hele 809 innbyggere har besvart, og kun 16 har ingen mening. Det er derfor verdt å merke seg at 56 % litt misfornøyd/misfornøyd/svært misfornøyd. Innbyggerne på sørsiden er mest misfornøyd. Prosentvis er innbyggerne i Åsen mest misfornøyd (66 %). Når det gjelder tilrettelegging for syklister er 47 % litt misfornøyd/misfornøyd/svært misfornøyd. Her er det store geografiske forskjeller. Se kapittel 2.3 for mer informasjon. Det er for øvrig på en del spørsmål innenfor denne kategorien at de største positive avvikene fra landssnittet finnes. Det største positive avviket fra landssnittet finnes på spørsmålet om kollektivtilbudet innenfor kommunen. Her får kommunen en skår på 3,9, mens landssnittet var 3,1 i 2012 og 2,8 i Det er for øvrig store geografiske forskjeller på hvordan innbyggerne svarer på dette spørsmålet. Se kapittel 2.3 for mer informasjon. 2.6 Spørsmål om klima, natur og landskap og levekår I denne kategorien oppnås best skår på spørsmålet om tilrettelegging for friluftsliv (4,7). Lavest skår oppnås for kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner (3,5). Snittet for kategorien er 4,2. Innbyggerne vurderer for øvrig at kommunen er et forholdsvis godt bosted for eldre (4,0) og at oppvekstmiljøet for barn og unge er godt (4,4). 2.7 Spørsmål om bomiljø og senterfunksjoner i kommunen I denne kategorien handler spørsmålene om møteplasser, servicetilbud, boligtilbud, tilbud innen kultur og idrett. Som en handelskommune er det ingen overraskelse at innbyggerne gir best skår for butikktilbudet (5,0). Nest best skår oppnås på spørsmålet om mulighet til å delta i idrett (4,8). Dårligst skår gir innbyggerne for på spørsmålet muligheten til å skaffe seg tomt (2,7). Dette er heller ingen overraskelse, da det er mangel på byggeklare tomter i kommunen. Dette er for øvrig det spørsmålet totalt i undersøkelsen der skåren er lavest. Snittet for kategorien er 4, Spørsmål om utbygging og utvikling Denne kategorien inneholder spørsmål om utvikling av kommunen som bosted samt trygghet. Best skår oppnås på spørsmålet om hvor trygt det er å bo i kommunen (4,9), mens lavest skår gis for næringsutviklingen (3,6), noe som likevel er 0,6 bedre enn landssnittet. Snittet for kategorien er 4, Spørsmål om kommunen som bosted Kategorien «Kommunen som bosted» er det området der innbyggerne gir kommunen høyest skår, med et gjennomsnitt på 4.9. Dette er 0,1 bedre enn landssnittet. Kategorien inneholder imidlertid kun 3 spørsmål. 12

13 2.10 Spørsmål om møtet med din kommune Det er i denne kategorien innbyggerne gir kommunen lavest skår (3,5). Det er for øvrig ingen geografiske forskjeller på måten innbyggerne svarer. Kategorien består av 7 spørsmål. Av oversikten under ser man at det er spørsmålene om muligheten til å påvirke kommunale beslutninger og hvordan kommunen følger opp det som har blitt lovet som trekker snittet ned. Tabell 5 Tabellen viser de spørsmålene som utgjør kategorien "Møtet med din kommune". Det er i denne kategorien kommunen skårer lavest. «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt Nedre Eiker kommune Snitt land 2012 Snitt land 2011 Hvor fornøyd er du med Hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 3,4 3,2 3,4 Hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 3,4 3,1 3,3 Muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? 3,0 2,9 2,9 Hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? 3,1 3,0 3,1 Serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 4,0 4,1 3,8 Hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? 3,8 3,8 3,5 Informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,8 3,7 3,6 Snitt 3,5 3,4 3, Spørsmål om tillitt Undersøkelsen inneholder også spørsmål om hvilken tillitt innbyggerne har til kommunen. På dette området skårer kommunen forholdsvis bra (3,8), bortsett fra på spørsmålet om innbyggerne tror at kommunen behandler alle saker likt (3,3). Dette har for øvrig mange også kommentert i de åpne svarerne Helhetsvurdering Undesøkelsen avsluttes med at innbyggerne blir spurt om de tror kommunen har et godt omdømme. Til sammen svarer ca. 20 % at de ikke synes kommunen har et godt omdømme, 13 % svarer at de ikke vet, mens ca. 56 % synes kommunen har et godt omdømme. 3 Analyse av åpne svar Undersøkelsen inneholdt tre åpne spørsmål som innbyggerne kunne besvare med egne ord: På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene? På hvilket område har kommunen IKKE lyktes de to siste årene? Har du noen andre konkrete forslag til forbedringer? Mange benyttet anledningen til å svare på disse spørsmålene. Dermed har vi fått inn nyttige kvalitative tilleggssvar i forhold til de kvantitative spørsmålene der innbyggeren måtte svare via en skala. De åpne spørsmålene gir en større forståelse for hva innbyggerne faktisk er opptatt av. Samtidig er det viktig å huske på at disse svarene ikke nødvendigvis er representative for hva innbyggerne mener. 13

14 Svarene på de åpne spørsmålene er kategorisert etter temaer. Siden to av svarene handler om områder der det er muligheter for forbedringer, er disse slått sammen. En opptelling viser at det er samfunnsutvikling, helse og veivedlikehold (inkludert brøyting) innbyggerne er mest opptatt av når det gjelder forslag til forbedringer. På spørsmål om hvilke områder kommunen har lyktes trekker flest frem utviklingen av samfunnet og kulturtilbudet. I vedlegg 3 og 4 er det satt opp en oversikt over svar. Like svar er utelatt, slik at dette ikke er en totaloversikt, men en oversikt over de ulike temaene innbyggerne har tatt opp. 4. Bruk av resultatene til planlegging og styring Et formål med undersøkelsen er å bruke den til å vurdere mulighet til forbedringer. Resultatene fra undersøkelsen vil derfor bli tatt i betraktning når kommunen og de ulike etatene planlegger sitt fremtidige tjenestetilbud og ved videre planlegging av Nedre Eiker-samfunnet. Innbyggerundersøkelsen har for eksempel vært en primærkilde ved utarbeidelsen av ny kommunikasjonsstrategi for Nedre Eiker kommune. 14

15 Vedlegg 15

16 Vedlegg 1 Gjennomsnittlig brukertilfredshet NEK 2011 (1-6) muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand 4,2 muligheter til å etablere egen virksomhet i din standard på veier og gater? 3,3 3,2 tilrettelegging for fotgjengere? 3,7 tilrettelegging for syklister? 3,3 kollektivtilbudet innenfor kommunen? kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 3,9 4,1 kvaliteten på drikkevannet? muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 5,3 5,2 henting av husholdningsavfall? luftkvaliteten? støynivået der du bor? 4,9 5,1 4,9 kommunens innsats for å møte 3,9 tilrettelegging for friluftsliv? 4,7 hvordan kommunen tar vare på naturen og oppvekstmiljøet for barn og unge? 4,4 4,4 kommunen som bosted for eldre? 4,0 kommunens hjelp til personer i vanskelige 3,5 naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 møteplasser der du kan treffe andre? folkeliv og aktivitet i kommunen? ryddighet og renhold på offentlige steder? 4,0 4,0 4,0 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,7 bank, post og forsikring? 4,3 butikktilbudet? 5,0 muligheten for å skaffe seg leilighet? muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 3,7 3,9 muligheten for å skaffe seg tomt? 2,7 kulturtilbudet i kommunen? 4,1 muligheten til å delta i idrett? 4,8 andre fritidsaktiviteter? 4,3 utviklingen av kommunesenteret? utviklingen av andre tettsteder/boområder i næringsutviklingen? bevaringen av dyrket mark? 3,8 3,7 3,6 3,9 ivaretakingen av friluftsområder? 4,3 leke- og aktivitetsområder? 3,8 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i området der du bor? å bo i kommunen? 4,9 5,1 5,0 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og 4,7 hvordan folkevalgte i kommunen lytter til hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale 3,4 3,4 muligheten for å påvirke kommunale hvordan kommunen følger opp det som er blitt 3,0 3,1 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 4,0 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? informasjonen fra kommunen/bydelen? har du tillit til at politikerne i kommunen 3,8 3,8 3,9 har du tillit til at kommunen behandler like saker 3,3 har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 4,2 Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har 3,

17 Vedlegg 2 Gjennomsnittlig skår på alle spørsmål, inkludert sør og nordsiden Tjenestene fra din kommune innbyggere som har brukt tjenestene «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Hvor fornøyd var du med servicetorget? 4,6 4,8 4,6 4,6 4,6 Hvis ja, hvor fornøyd var du med de internettbaserte tjenestene? 4,3 4,3 4,2 4,3 4,4 Hvis ja, hvor fornøyd var du med barnehagetjenesten? 4,7 4,8 4,8 4,7 4,7 Hvis ja, hvor fornøyd var du med grunnskolen? 4,3 4,2 4,4 4,6 4,1 Hvis ja, hvor fornøyd var du med fritidstilbudet til ungdom? 4,4 4,3 4,4 4,3 4,5 Hvis ja, hvor fornøyd var du med hjemmehjelpstjenesten? 3,9 4,3 4,4 4,0 3,8 Snitt 4,4 4,5 4,5 4,4 4,3 Tjenestene fra din kommune innbyggere som har brukt tjenestene (forts.) «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Hvis ja, hvor fornøyd var du med hjemmesykepleietjenesten? 4,4 4,8 4,7 4,3 4,4 Hvis ja, hvor fornøyd var du med heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjenesten? 4,7 4,7 4,5 4,5 4,9 Hvis ja, hvor fornøyd var du med fastlegetjenesten? 4,8 4,6 4,7 4,8 4,9 Hvis ja, hvor fornøyd var du med legevakttjensten? 3,9 4,2 4,3 3,7 4,0 Hvis ja, hvor fornøyd var du med bibliotek/bokbussen? 5,4 5,3 5,1 5,4 5,3 Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestetilbudet i kommunen? 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 17

18 Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Snitt 4,6 4,6 4,6 4,5 4,6 Tjenester fra din kommune innbyggere som ikke har brukt tjenestene «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden servicetorget? 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 de internettbaserte tjenestene? 4,2 4,1 4,0 4,3 4,1 barnehagetjenesten? 4,4 4,5 4,4 4,3 4,5 grunnskolen? 4,4 4,6 4,2 4,3 4,5 fritidstilbudet til ungdom? 3,6 3,5 3,4 3,7 3,6 hjemmehjelpstjenesten? 3,7 4,1 4,2 3,6 3,8 Snitt 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Tjenester fra din kommune innbyggere som ikke har brukt tjenestene (forts.) «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt Innbygger Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden hjemmesykepleietjenesten? 3,8 4,3 4,3 3,8 3,8 heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjenesten? 3,7 4,0 4,1 3,7 3,6 fastlegetjenesten? 4,0 3,6 4,0 3,8 4,1 legevakttjenesten? 3,4 3,9 4,1 3,2 3,5 bibliotek/bokbussen? 4,6 4,6 4,4 4,8 4,5 Snitt 3,9 4,1 4,2 3,9 3,9 18

19 Næring, arbeid, transport, miljø «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 4,2 3,8 4,0 4,3 4,2 muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? 3,3 3,1 3,4 3,3 3,3 standard på veier og gater? 3,2 2,9 2,9 3,1 3,3 tilrettelegging for fotgjengere? 3,7 3,1 3,2 3,4 3,9 tilrettelegging for syklister? 3,3 2,8 2,8 3,2 3,4 kollektivtilbudet innenfor kommunen? 3,9 3,1 2,8 3,7 4,1 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 4,1 3,7 3,3 4,1 4,2 kvaliteten på drikkevannet? 5,3 5,3 5,1 5,2 5,3 muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 5,2 5,0 4,9 5,3 5,2 henting av husholdningsavfall? 4,9 4,9 4,8 4,9 4,9 luftkvaliteten? 5,1 5,3 5,1 5,0 5,1 støynivået der du bor? 4,9 5,1 5,1 4,8 5,0 Snitt 4,3 4,0 4,0 4,2 4,3 Klima, natur og landskap og levekår «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden kommunens innsats for å møte klimautfordringene? 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 tilrettelegging for friluftsliv? 4,7 4,6 4,6 4,6 4,8 hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? 4,4 4,3 4,1 4,4 4,4 oppvekstmiljøet for barn og unge? 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 kommunen som bosted for eldre? 4,0 4,2 4,3 4,0 4,0 19

20 Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,5 3,7 3,6 3,6 3,5 naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 4,5 4,6 4,4 4,6 Snitt 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden møteplasser der du kan treffe andre? 4,0 3,7 3,7 4,0 4,0 folkeliv og aktivitet i kommunen? 4,0 3,9 4,1 4,0 3,9 ryddighet og renhold på offentlige steder? 4,0 4,1 4,1 4,1 4,0 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,7 3,5 3,4 3,9 3,6 bank, post og forsikring? 4,3 4,0 4,4 4,7 3,9 butikktilbudet? 5,0 4,6 4,5 4,8 5,1 muligheten for å skaffe seg leilighet? 3,7 3,6 3,5 3,8 3,7 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 3,9 3,9 3,9 3,8 3,9 muligheten for å skaffe seg tomt? 2,7 3,4 3,6 2,6 2,7 kulturtilbudet i kommunen? 4,1 4,1 4,3 4,2 3,9 muligheten til å delta i idrett? 4,8 4,6 4,7 4,8 4,8 andre fritidsaktiviteter? 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Snitt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 20

21 Utbygging og utvikling «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden utviklingen av kommunesenteret? 3,8 3,6 3,7 4,0 3,8 utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? 3,7 3,5 3,5 3,7 3,7 næringsutviklingen? 3,6 3,0 3,4 3,7 3,5 bevaringen av dyrket mark? 3,9 3,8 3,7 4,0 3,9 ivaretakingen av friluftsområder? 4,3 4,2 4,1 4,3 4,3 leke- og aktivitetsområder? 3,8 3,6 3,7 3,8 3,7 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? 4,9 5,0 5,0 4,9 5,0 Snitt 4,0 3,8 3,9 4,1 4,0 Kommunen som bosted «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden området der du bor? 5,1 5,1 5,1 5,1 5,2 å bo i kommunen? 5,0 4,8 4,9 4,9 5,0 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? 4,7 4,5 4,5 4,6 4,8 Snitt 4,9 4,8 4,8 4,9 5,0 Møte med din kommune «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 3,4 3,2 3,4 3,4 3,5 hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 3,4 3,1 3,3 3,3 3,4 21

22 Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? 3,0 2,9 2,9 2,9 3,0 hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? 3,1 3,0 3,1 3,1 3,1 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 4,0 4,1 3,8 4,1 4,0 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? 3,8 3,8 3,5 3,9 3,8 informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,8 3,7 3,6 3,7 3,8 Snitt 3,5 3,4 3,4 3,5 3,5 Tillit «Snitt land 2012» er basert på til sammen sju kommuner. «Snitt land 2011» er basert på 18 kommuner. Spørsmål Snitt NEK Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? 3,9 3,7 3,8 3,8 3,9 har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? 3,3 3,1 3,2 3,2 3,3 har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 4,2 4,0 3,9 4,2 4,2 Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har godt omdømme? 3,9 3,8 4,1 3,8 3,9 Snitt 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Snitt Innbygger Snitt land 2012 Snitt land 2011 Sørsiden Nordsiden Snitt totalt 4,2 4,1 4,1 4,2 4,2 22

23 Vedlegg 3 På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene? Skole Innbyggers tilbakemelding 1. Ny ungdomsskole på Veiavangen 2. Nytt kunstgress og uteplass SFO Solberg 3. Utbygging av skoler 4. Positivt med IFO tilbud på SFO Kollektivtransport Innbyggers tilbakemelding 1. Bra med stopp for timeekspressen 2. Bra kollektiv busstransport (Steinberg området) 3. OK å bo i NE og pendle til Kongsberg, Drammen eller Oslo. God kommunikasjon. 4. Togstasjonen er blitt mer moderne og mer informativ Kultur Innbyggers tilbakemelding 1. Ny stadion i Mjøndalen 2. Vassenga 3. MIF-hytta 4. Portåsen Golfbanen 5. Åpnet for isbane v/ Mjøndalen skole 6. Veldig fornøyd med kunstgressbane på Årbogen selv om det kanskje ikke er kommunens fortjeneste. 7. Ballbinge Årbogen 8. Kartlegging av kulturminner 9. Tilrettelegge for leke/aktivitetsplass i sentrum 10. Folkelige førjulsarrangement 11. Et bredt aktivitetstilbud til barn og unge på fritida 12. Mer aktivitet i Mjøndalen sentrum 13. Mange bra og ulike kurstilbud til barn og unge gjennom kulturverkstedene på Down Under 14. Hagatjern 15. Årbogen 16. Løypene rundt Mif-hytta er fantastisk bra 17. Portåsen 18. Idrettstilbudet 19. Flotte friluftsområder og turstier 20. Positivt for hygge for eldre: konserter osv på Bråta 21. Løypekjøring, sykkelveier 22. Veldig bra skiløyper på Krokstad-siden 23. Fantastisk serviceinnstilt gjeng på biblioteket!! 24. Bra med et variert kulturtilbud på ulike kulturarenaer i kommunen i løpet av året. 25. Folkets hus Krokstadelva 23

24 Helse og omsorg Innbyggers tilbakemelding 1. På rett vei innen psykiatrien 2. Har kjøpt tomt til nytt sykehjem (eldresenter) 3. Omorganisering av helsesektoren i Nedre Eiker 4. Berggården 5. Kommunen er veldig tilrettelagt for de eldre 6. Må virkelig skryte av barneverntjenesten i Nedre Eiker kommune. Vi har hatt mye med de å gjøre grunnet vår adopsjonsprosess. Vi ble tatt godt imot, veiledet godt og det var alltid noen der som kunne svare på vår spørsmål. Og at kommunen har ansatt egne personer som kun jobber med adopsjonssaker er fantastisk flott. Takk for det 7. Kommunen har gjort en flott jobb, ut ifra de ressursene de har hatt. Bare se på eldreomsorgen. 8. Veksthuset og psykiatri. 9. Helsestasjonen har gode tilbud og god oppfølgning. 10. Satsing på eldre, spes er Bråta meget bra. 11. Har lyktes med lindrende enhet på Bråta 12. Fastlege 13. Eldreomsorgen virker veldig bra, bortsett fra at det har vært en del forandring for de gamle veldig ofte nå. Dagsenteret på Bråta er et supert tilbud for oss som er demente og enslige. Jeg er 84 år og bruker det 4 dager i uken. 14. Satsing på eldreboliger 15. Rusomsorgen Politikk Innbyggers tilbakemelding 1. Positivt med partiskifte i ledelsen 2. Kommunepolitikken er jo svært bra 3. Unngått å innføre eiendomsskatt Barnehage Innbyggers tilbakemelding 1. Bedre barnehagedekning Veier og parkering Innbyggers tilbakemelding 1. Det er ingen bomstasjoner i kommunen. Bra! 2. Redusere trafikken langs Gamle Riksvei 3. Stoppet gjennomkjøring i nedre del av Gamle Riksvei (eller er dette fylkets beslutning?) 4. Gode sykkel- og gangveier som gir muligheter for gode turer på tvers i kommunen. 5. Ved å utvide parkeringsplassen ved jernbanestasjon, samt satsing på utbygging nå som Drammen er fylt 6. Den nye rundkjøringen ved Solbergelva er bra 7. Rundkjøringer i vanskelige kryss 24

25 8. Oppussing Mjøndalen bru 9. Gang og sykkelvei langs elva 10. Fortauene - og bedre sykkelveier Teknisk Innbyggers tilbakemelding 1. Svært fornøyd med snøbrøyting og salting 2. Overraskende gode kjøreforhold opp Stenseth 3. Veldig fornøyd med byggesaksavdelingen i kommunen - supre folk! 4. Ta hånd om avfall/renovasjon 5. Mile gjenvinding, inkludert åpningstider 6. Positivt at det blir satt opp trafikklys ved Solberg skole 7. Opprettholdt et godt brannvesen 8. Søppeltømming 9. De har lagd bedre vanngjennomstrømning ved Herstrøm og rundkjøringene 10. Reparasjon av vei i nærmiljø utføres raskt etter at jeg har informert kommunen om hull i asfalt 11. Etter å ha bodd i Drammen i 35 år før jeg flyttet til Nedre Eiker må jeg si meg meget godt fornøyd med vedlikehold av veier, både sommer og vinter i forhold til det jeg var vant med i Drammen. All honnør til Teknisk Etat. 12. Veldig god hjelp i forbindelse med spørsmål/installasjon av vannmåler!! 13. Opprusting av hovedfartsårer 14. Lys på strekningen Herstrøm-Krokstadelva 15. Gode skispor 16. Godt vann 17. Rehabilitering av vann (kloakk) Samfunnsutvikling Innbyggers tilbakemelding 1. Sykehusplaner i orden på Ytterkollen 2. Synes Bukta på Solbergmoen med ny rundkjøring var et veldig bra tiltak. Her kunne dere skapt litt aktivitet. 3. Torget i Mjøndalen har blitt flott, for både barn og voksne 4. Oppussing av kirken 5. Utbygging av næringsparken Orkidehøgda 6. Opprusting av Mjøndalen sentrum 7. Utredning Buskerud Handelspark 8. Har lyktes med leilighetene i Kiwi-kvartalet, en god investering 9. Samarbeid med handelsstanden i Mjøndalen 10. Wildenveis plass 11. Boligbygging/utbygging i Krokstadelva 12. Utbygging av nye boliger og leiligheter 13. Mange flytter til kommunen, bedrifter etablerer seg (Orkidehøgda) 14. Gode priser/godt tilbud på eiendommer hvilket trekker unge og barnefamilier til seg. Befolkningen øker ifht antall innbyggere/tettsted. 15. Utbygging og innflytting 16. Fint torg/lekeapparat - ungene nyter det 25

26 17. Næringsutvikling 18. Utvikling av Solbergsenteret 19. Bygger mange nye, fine leiligheter 20. Får flere bedrifter og arbeidsplasser til kommunen 21. Lagt ut attraktive boligområder 22. Fortetting i Mjøndalen med leiligheter 23. Synes at kommunen har løst problemene med arbeidsplasser etter at cellulose- og papirindustrien ble borte. Orkidehøgden er et fint eksempel. Diverse Innbyggers tilbakemelding 1. Bedre økonomistyring. Viktig for at framtidige generasjoner skal takle gjeldsbyrden også når rentene øker i framtiden. 2. Raskere og mer effektiv service 3. Satset på barn og unge 4. I mine møter med kommunens instanser personlig og gjennom jobb har jeg alltid fått rask og god hjelp. Servicenivået oppleves som høyt. 5. Familien vår har ikke bodd her så lenge. Vi er fornøyd med alt. Høye skatter, tror vi, men vi får hva vi trenger: gode gater, raske svar på spørsmål. 6. Dette er en veldig god kommune og bo i. Men kommunen SKAL HA SKRYT for å ha klart å blåse liv i kommunen igjen. En periode virket det som kommunen var i ferd med å dø ut Beholde lensmannskontoret 8. Fin holdning til samarbeid med de som tar "initiativ" (les: Handelsstandforeningen). 9. Kommunens ansatte oppleves som svært imøtekommende, hjelpsomme og løsningsorienterte 10. Greit å være realistiske i forhold til hva man har av ressurser for å løse oppgaver 26

27 Vedlegg 4 På hvilket område har kommunen ikke lyktes, samt forslag til forbedringer Skole På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Opplever store forskjeller innad i kommunen. F.eks: Steinberg skole har alle digitale tavler, på Solberg er det 2-3 klasser. Urettferdig fordeling av ressurser både skole og barn og unge. Mye bra skjedd siste to år, men jeg frykter at det stopper opp med nytt politisk styre. Solberg skole (deretter Krokstad) står for fall, utrolig at barn må ha slike helseskadelige arealer med elendig luft, sanitær og fysiske omgivelser. 2. Dårlig renhold på skoler og andre offentlig steder 3. Utviklingen på plan av Åsen skole i forbindelse med utbyggingsplaner i Åsen. Dette gjelder også vei/ gangvei i Åsen. 4. Bygge ferdig Veiavangen ungdomsskole. 5. For dårlig svømmetilbud til barn i grunnskolen, bør være 2 t pr uke. 6. Mer fysisk aktivitet i grunnskolen. 7. Bygge ut og bedre skoletilbudet på barne- og ungdomsskolenivå 8. Ikke nok bøker til alle elever i alle fag 9. Forbedring av Solberg skole. De har kuttet hjelp av datamaskiner til barn med dysleksi og andre problemer (alle har ikke råd til å kjøpe ny maskin til barna sine, og de bruker de hele tiden på skolen) 10. I satsningen på skole og barnehage som et prioritert område, som nå har fått mindre budsjett i Skole/ lærere må lære ungene hvordan de ikke må kaste fra seg søppel overalt! 12. Har lest det skal bli brukt masse penger til belysning på Mjøndalsbrua, den gamle, smale. Mens på Veiavangen står de og lager mat (heimkunnskap) i rotte- og museavfall (bæsj). masse bakterier de står oppi hver dag, men ingen gjør noe med det, skulle ikke vært lov å lage mat oppi noe sånt. 13. For store klasser i grunnskolen 14. Oppussing av Krokstad skole og Eknes ungdomsskole 15. Blir ikke hørt hvis problemer i grunnskolen. Lite hjelp å få. 16. Utbyggingen av Solberg skole har vært lovet X antall ganger uten at noe har skjedd! Vårt barn begynner på ungdomsskolen høsten 2013, det har vært snakket om siden hun begynte i 1 klasse. 17. Har erfaring med at PPT fungerer dårlig. Det er altfor stor gjennomtrekk av ansatte og de har for få ressurser. Ett menneske har ansvar for hele Veiavangen ungdomsskole! Det er MANGE som har spesielle behov. Da blir hjelpen basert på skjemaer. Eleven som trenger hjelp blir bare et navn på et papir, med en sakkyndig rapport skrevet av en som aldri har møtt eleven personlig. 18. Standarden på bygg og uteområdet ved Mjøndalen skole er tragisk, vedlikeholdet er elendig. 19. Forferdelig arbeidsmiljø for elevene på mange barneskoler. Skole Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Skolegården ved Mjøndalen skole bør få flere lekeapparater. Dette forhindrer mobbing osv. Den store sklia i skolegården bør bli satt en annen retning siden det gir mye støy til omegn. Kveldstid/natt brukes skolegården mye til hundelufting og kamerat gjenger. Dette 27

28 skaper også mye bråk. 2. Flere lærere på alle barne- og ungdomsskoler! 3. Jeg vet at kommunen har dårlig råd. Det virker bare så urettferdig at unger i andre kommuner i samme fylke har en helt annen hverdag. Dette er selvfølgelig ikke kommunens skyld, men det er frustrerende for oss som bor her. Gi skolene vaktmesteren tilbake! Det er ufattelig trist hvordan uteområder og bygninger forfaller ved skolene. La skolene sjøl bestemme hva som er viktig å få gjort på sin skole, ikke en sjef som sitter bak et skrivebord i Teknisk etat. 4. Ny barneskole i Solbergelva 5. Pusse opp skolene før kostnadene blir større 6. Skole/SFO må satses på. Barns oppvekstsvilkår ifht læring, sosial aktivisering etc. utenom det familie/foreldre kan tilby. 7. Bedre SFO på Solberg skole, den er elendig!! 8. Solberg skole! Stenge Mix-kiosken på Solbergsenteret som selger "Burn battery Red Bull" til barn helt ned i 2. klasse. Endre åpningstidene på Mix-kiosken til etter at skolen har startet for i Solbergelva starter mange barn dagen med godteri og ostebrics til frokost. Hvordan skal det gå med folkehelsen? Når skolen åpner kl 07. Etter skolen spiser ungene mer godteri og kebab fra Bergs på skoleveien! Dette er urovekkende. La ungene få frokost på skolene (og lunsj) Bedre tilbud til ungdommen i elva slik som i Mjøndalen - Down Under. Bibliotek til Solberg skole 9. Gi skolene penger til vikarer ved sykdom. Lærerne gjør en kjempeinnsats, men det er ikke gitt at de blir. 10. Skolene bør ha dugnad jevnlig for å rydde søppel. Spesielt om våren- helt til snøen kommer holder det ikke med kommunens innsats her. 11. Bygge ut skolen, sfo i forbindelse med Vikåsen il. 12. Styrk skolen. Ungene våre skal overta Ønsker en videregående skole. Kan øke tilhørigheten for de unge her i kommunen. 14. Mer idrettsaktivitet i skolen/barnehage/sfo Kollektivtransport På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Vedtaket om nedlegging av Steinberg stasjon er et stort nederlag for kollektivtilbudet i Nedre eiker kommune. Kommunen burde tatt mer ansvar for å bevare stasjonen, som har en kjempeverdi for Steinbergs fremtid. Det er viktig å ha knutepunkt også i mindre tettsteder. Tenk på pendlere, barn og andre som ikke har bil. Tog er fremtiden! 2. Offentlig transport om man jobber i Drammen i helgene. Det er helt umulig. 3. Kollektivtilbudet ut av Eikerbygdene på kveldstid og i helgene. 4. Dårlig busstilbud til/fra Hovjordet 5. Kommunen har ikke lykkes å bidra til at Buskerudbyen skal bli en suksess. De har i liten grad klart å få innbyggerne til å engasjere seg i bl.a. økt satsing på kollektivtrafikk. Kollektivtransport - Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Bedre kollektivtilbud på kveldstid til Steinberg 2. Ang kollektivet - hvorfor må bussene være så store/dyre/plasskrevende? Se f.eks timesbussene på Notodden, små busser, som går i smågater/gater, stopper der folk står. Suverent, godt og punktlig opplegg. Brukte det som student og det var topp - så også mye 28

29 eldre folk som da stadig var på farten. Knutepunktet var torvet hvor bussene møttes til faste tider for overganger og slikt. 3. Ønsker bedre tilrettelegging for busstider på søndager. Slik at dette korresponderer med kirketidene. Viktig for eldre uten bilmuligheter! 4. Buss fra Mjøndalen til Åsen etter kl Bedre samarbeidet mellom NSB og Nettbuss slik at buss/tog korresponderer bedre og man slipper en times venting på vei hjem om kvelden 6. Bedre busstilbud opp og ned til Hagatjern. 7. Bedre kollektivtilbud til Drammen og Oslo. 8. Utbygging av parkeringsplasser i Mjøndalen forbeholdt pendlere 9. Opprettholde kollektivtrafikken her ved å beholde Steinberg stasjon, oppgradere plattform og planfri kryssing av jernbanelinjen. Spesielt må mange barn til og fra skole og barnehage krysse jernbaneovergangen. 10. Kollektivtilbudet må bli bedre for de som bor i utkanten av kommunen. Særlig på kveldstid og i helgene. 11. Bedre kollektivtilbud etter kl til 54 bussen 12. Sørge for mer bussforbindelse mellom Konnerud Mjøndalen 13. Bussholdeplass Herstrøm rasteplass for timeekspressen linje 1 (pluss gangvei til tverrveien) 14. Bedre busstilbud i Åsen 15. Innfartsparkering for timeekspressen 16. Bedre og billigere kollektivtrafikk + togforbindelser inn og ut av kommunen 17. Mer avganger for 53 bussen generelt, spesielt i helgene. 18. Forbedre kollektivtilbudet ut av kommunen 19. Billigere buss 20. Hyppigere bussavganger til/fra Hovjordet, senere på kveldene, - også i helgene. 21. De (oss) som jobber i Lier, Asker og Bærum har ingen alternativer til kollektivtransport utenom toget. Og jobber man ikke i Asker eller Sandvika, får men et togbytte ekstra. Ekspressbusser får ikke stoppe før Høvik. Lokale bussruter tar alt for lang tid og har for mye bytting til at de kan brukes til det formål. Så hvis kommuneansatte / politikere kan jobbe mot å gi pendlere (før oslo sentrum) bedre muligheter her vil det være en STOR hjelp. Her vil det jo være snakk om å utnytte bedre noe som allerede er her. 22. Offentlig kommunikasjon som korresponderer med tog 23. Better and more affordable public transport NAV På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. NAV fungerer overhodet ikke på noe av det de skal! 2. Tilbud til de som er arbeidsledige. Jeg har min mann som er arbeidsledig. Ønsker og få tilbud av kurs fra NAV. 3. Booppfølging i boliger for de vanskeligstilte på boligmarkedet som trenger oppfølging av NAV i boligene. 4. NAV sine ansatte har ALT for mye å gjøre. (Men det er vel like mye NAV sin skyld som kommunen sin.) Uansett noe som påvirker mange i kommunen negativt. 5. Ansatte ved Nav feilinformerer, har ved flere anledninger møtt opp for å få informasjon i forhold til foreldrepermisjon. Har ikke fått levere inn papirene slik at de kan bli behandlet etter tidsfrist. 6. Nav er en katastrofe. De takler ikke mennesker som ikke er "friske" nok til å fylle ut skjemaene deres eller på andre måter passer inn i deres rigide system. En skal være bra frisk og oppegående i møte med Nav i Nedre Eiker. Faglig og menneskelig kompetanse i møte 29

30 med vanskeligstilte og ressurssvake er skremmende dårlig. NAV Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Bedre sosialhjelp for fattige barnefamilier og minstepensjonister hvor trygden ikke strekker til for å leve et normalt daglig liv. 2. Støtte og plasser (leiligheter) for handicappede og utviklingshemmede som har gått på skoler og derfor ikke har hatt samme sjans til å tjene penger for å få lån i bankene til eget bosted. Det skorter på dette området med mange nok leiligheter til de som vil egen leilighet. 3. Kommunen må stille større krav til sysselsetting av arbeidsledige. Men for å klare dette så må NAV styrkes. Det er også enorm manko på booppfølging og samordning av tjenester for rusmiddelavhengige. Igjen, her må NAV styrkes. Det vil lønne seg på sikt, og ikke minst av hensyn til livskvalitet for de det gjelder. 4. Kjøre sosiale ytelser ned til minimum. Skal lønne seg å jobbe. Være aktive for å få folk ut i arbeid. Skal ikke være mulig å være frisk å gå på NAV i mange år. Disse ler av dere. 5. Jeg har ikke bodd her lenger enn et år så det er vanskelig å gi forslag til forbedringer. Men jeg synes at Nedre Eiker kommune ikke behandler flyktninger så bra. Det må dere tenke dere litt om flyktninger. Se til andre kommuner og gjør noe forandringer for flyktninger. F.eks. jobb, bosted og tilbud på buss og andre ting. Takk for at jeg får denne muligheten til å skrive mitt forslag! 6. Sørg for at folk på Nav som ikke gjør jobben sin får sparken Kultur På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Musikkutdannelse av barn/unge. 2. Ballbingesaken ved Mjøndalen skole er latterlig. Den hadde aldri kommet opp uten driftige foreldre. Her har kommunen vist lite initiativ. 3. Har inntrykk av at det er intriger og samarbeidsproblemer i kulturetaten. Det virker som folk sitter på hver sin haug og verner om sitt, og vegrer for å samarbeide og inkludere. F.eks. Kulturskolen og Down Under. 4. Forvaltning av svømmehall. 5. Fritidsklubber. 6. Kunstis flere steder, for eksempel Solberg. 7. Bruke mye penger på å lyssette gml. Mjøndalen bro 8. Tror kommunen har tenkt /satser alt for lite på de yngste i kommunen. Driver ikke de yngste med enkelte idretter som fotball, bandy så har ikke kommunen det helt store tilbudet til de yngste. 9. Dårlig fritidstilbud for voksne i kommunen. Kultur Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Kunstis Solbergelva 2. Få på plass kulturhus (ink kino). Konsert-tilbud! 3. Tilrettelegging for skigåing m/hund 30

31 4. Skate omr. gjerne ved Wildenvays plass? 5. Utsett alt som har med kultur å gjøre (ting som er til å "se på") inntil man har sykehjem og skole som er til å leve med. 6. Bruk pengene til noe nyttig, ikke til dyr belysning av Mjøndalen bro. 7. Nedre Eiker trenger sårt et kulturhus. Vi har ingen scene som egner seg til små og store teaterforestillinger og konserter. Samfunnshuset er gammeldags og lite egna. Kanskje det kunne bygges om? En slik scene hadde garantert stimulert kulturlivet i kommunen. 8. Gi Nedre Eiker Svømmeklubb mer og bedre tilgang til svømmeanlegg! NESK gjør et veldig viktig arbeid med svømmeopplæring for barn, ungdom og voksne. 9. Forbedre fritidstilbud/aktiviteter for voksne i kommunen (eventuelt informere bedre om eksisterende tilbud) 10. Bedre skilting av stier i skogen. Utvide oppkjørte skiløyper på flata. 11. Ishockeyhall ved rundkjøringen til avkjøring Solbergelva som skrevet i avisen 12. Lage ting/opplevelser med andres kultur/bli kjent med. 13. Flere aktiviteter i sentrum uten alkohol 14. Det burde ha eksistert flere tilbud til ungdommer som ikke er opptatt eller kan delta i idrett. 15. Åpne et stort hobbyverksted for all ungdom som ønsker å skape noe framfor å drive med idrett. 16. Si ja til etablering av klatrepark i kommunen. 17. Hall i Åsen 18. Øke innsatsen for å få barn/ungdom inn i organiserte aktiviteter sport/kultur. 19. Fritidstilbud for ungdom, mer samarbeid mellom idrettsklubber 20. Sats mer på de yngre. Slutt å klage på støy fra de, de er her for å bli (forhåpentligvis)... De kunne kanskje hatt behov for f.eks. rullebrettpark, godt preparerte lysløyper for skigåing, klubbaktiviteter, område der de kan samles å drive med aktiviteter som ikke har med fotball og bandy å gjøre. 21. Øke støtten til idretten. Kontingenter er i ferd med å bli skyhøy Helse og omsorg På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Å beholde et akseptabelt legevaktstilbud i kommunen. 2. For få sykehjemsplasser 3. Arbeide mer forebyggende i forhold til eldreomsorgen. 4. Ruste opp fysioterapitjenesten. 5. Hjemmesykepleien: Folka ute prøvde å gjøre noe, så OK, men systemet og ressurser rundt er dårlig. 6. Trenger mange forskjellige alternative boformer. 7. Avlastningsplasser for korttidspasienter 8. Enkelte fastleger er umulige å få time hos. 9. Stadig ombygginger i helsevesenet gjør at etaten aldri får roet seg. Det går 2 år. så skal noen "revolusjonere" igjen. 10. Gått fra å jobbe 4. hver helg til 3. hver helg i eldreomsorgen. 11. Dårlig tilbud fra hjemmesykepleien til de som bor hjemme. For korte besøk. 12. Lovpålagte tjenester (logoped). Voksne. Afasi. 13. Eldreomsorgen har de siste årene gått fra brukbar til elendig. To store omorganiseringer de siste årene har tilsynelatende tatt motivasjonen fra de ansatte. Bortsett fra noen få hederlige unntak, virker det som de ansatte er mest opptatt av at bli fort ferdig. Forskjellen på de ansattes innsats er himmelvid i forhold til de som jobber på institusjonene. 14. Hjemmesykepleien kutter tydeligvis ned på ansatte, så blir dårligere med "service". Blir satt 31

32 opp på to timer renhold hos gammel dame, bruker bare en time, kjapper seg, er ikke nøye, men skriver likevel opp at de har vært der to timer. 15. Hjemmetjenesten har ALTFOR liten tid til de eldre, i tillegg til at sentralen for trygghetsalarm til tider er meget frekk og har dårlig holdning til å hjelpe de som faktisk trykker på knappen. Min nabo på 94 år tør nesten ikke å trykke lenger i frykt for nok engang å bli skjelt ut og behandlet som et barn av den som svarer på nødanropet. 16. Altfor lang ventetid hos fastlegen 17. Fastlegeordning fungerer ikke. Ikke interessert i individ. For mange pasienter. Følger ikke opp. 18. Sykefraværet i helsesektoren har ikke gått ned i stor grad. 19. Behandlingstilbud for mennesker med mentale helseproblemer er alt for dårlig. For slike er det ekstremt viktig og få hjelp med en gang. Ventetid pr. i dag er ca. 1/2 år 20. Ikke lyktes i utbygging av omsorgsboliger. De er nå uten omsorg. Mangelfull utbygging av sykehjemsplasser. 21. Gi tilstrekkelig god informasjon for prioritering av plasser innen helse/omsorg. 22. Eldreomsorg. Solberglia bo- og aktivitetssenter fungerer bare som et bo- og passiviseringssenter, hvor målet synes å være at beboerne skal passiviseres slik at de sløves og dør raskest mulig. Det forekommer ikke aktivisering, og graden av empati fra personalet er minimal. Det finnes heller ingen rutiner for informasjon og kontakt med pårørende, og ledelsen av senteret synes svært mangelfull. Et uverdig tilbud til de gamle. En nær slektnings korttidsopphold på Bråta var en mye mer positiv opplevelse. 23. Hjemmehjelpen er tydeligvis veldig dårlig tid da de som kjører som noen griser, veldig ekkelt når jeg er ute og går tur spesielt med barnevogn. 24. Bedre sosialhjelp til fattige barnefamilier og minstepensjonister. 25. Pengestøtte til barnefamilier som trenger hjelp til eget bosted. 26. Barnevernsarbeider 27. Mer forebyggende arbeid rundt barn/unge før de har fått for store utfordringer 28. Kommunen har et stort og raskt voksende problem med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner (sosiale problemer, rus, vold, diagnoser) som ikke får tilstrekkelig god oppfølging. Helse og omsorg Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Legevakta må tilbake 2. Inngangen på Legesenteret er veldig vanskelig med tunge dører. Det er vanskelig når du kommer med krykker, stokk, rullator. Jeg selv har prøvd med dårlig arm. En automatisk døråpner hadde gjort seg, med nye dører selvfølgelig. 3. Åpen barnehage/babykafe for barn Veksthuset og psykiatri har lykkes, men trenger større hus og flere ansatte for å gi et større tilbud og fange opp alle de som trenger det. Alt for mange sitter alene. 5. Den nye felles legevakten er et bra tiltak, men spørs om den har for dårlig kapasitet til å møte behovene til så mange mennesker. Syke mennesker kan ikke vente i flere timer for å komme til en lege. 6. Satsing på forebyggende arbeid, barns psykiske helse. Tidlig intervensjon. 7. Flere helsesøsterstillinger i skolen. 8. Samarbeid helsestasjon/barnehage. 9. Større jordmordekning 10. Solberglia bør utarbeide skriftlig informasjon til pårørende/nye beboere, og det bør organiseres kontaktmøter minimum 2 ganger i året. Uteområdene bør tilrettelegges slik at 32

33 det er mulig for brukerne, inkludert de som er avhengig av rullestol, å komme ut på turer i frisk luft. Det kan enkelt gjøres ved å anlegge asfalterte stier rundt senteret og opp til lysløypa. I dag er parkeringsplassen eneste mulighet. Hele senteret trenger oppgradering, særlig når det gjelder farger på interiøret i beboerrommene. I dag går det i mørke brunt, grått og skittentgult, og er ikke egnet til å skape optimisme og en god alderdom. Mye av møblementet er forøvrig helt utslitt og/eller grått/brunt og trist (selv det som er nytt). 11. Sykehjemsplasser er umulig å oppdrive med mindre man er dement eller ligger for døden. Det er en SKAM at eldre skal tvinges til å være hjemme, REDDE OG UTRYGGE, på sine eldre dager. BYGG NYTT SYKEHJEM ASAP! Og bygg det stort nok! For det blir bare fler og fler av oss med et slikt behov. Det med å liksom skulle få hjelpen man trenger hjemme er en fadese som ikke holder mål. 12. Bygge 3-roms rekkehus/leiligheter (med ev innskudd) for eldre som er i stand til stort sett å klare seg selv og som har mye besøk av familie og venner. Bør også være med garasje, da mange kjører bil og er mye "på farta". Mange er med i div foreninger og lag, drar på turer, henter barnebarn i barnehagen osv + handle. Med pensjon har en ingen mulighet til å kjøpe hus/rekkehus. "Kommunalt borettslag for eldre" kan da være løsningen. Kan være stor belastning psykisk for eldre, oppegående/aktive å være "stuet sammen" i en (liten) blokkleilighet! Der er som regel mye uro rundt en! Både dag og natt! Eldre kan også ha behov for et rom til overnattingsgjester (evt barnebarn). 13. Besøke de eldre i kommunen for å se hva som kan tilrettelegges i deres hjem, mange ganger kan det være helt enkle knep som kan gjøre hverdagen enklere 14. Tilby billigere transport for eldre til lege og fysikalske behandlinger, skulle vært en frikortgrense der 15. Sosiale tilbud til mennesker med psykiske lidelser/problemer. 16. Flere plasser samt lettere for å få avlastningsplasser slik at pårørende også får muligheter til å få en liten pause i hverdagen. 17. Gjøre noe for de eldre (hente/bringe dem litt rundt) uten at de må betale for alt. 18. Politikere må slutte å presse helsesektoren med sparing pga negative innvirkning i tillegg til stort press på selve daglig arbeidsmengde. 19. Flere leger på legesentrene slik at man slipper å vente 1-2 måneder for å få time når man må sjekkes og så man slipper å vente opptil en time for å komme inn til de. 20. Jobbe mere mot ungd. psykiatri, rus. 21. Fange opp alle som har problemer m/dørstokkmila. 22. Flere "hender" i eldreomsorgen 23. Satse mer på forebygging innen eldreomsorgen, ruste opp fysio/ergo tjenesten i eldreomsorgen. 24. Sykepleiefaglige ressursgrupper i forhold til forebyggende arbeid i forhold til eldre. 25. Bidra til en bedre helse og livsstil for sine innbyggere for å forebygge livsstilssykdom. 26. Bygge flere eldreboliger med døgnbemanning. 27. Gi mer støtte til idrett for å bedre barn og ungdoms fysiske og psykiske helse 28. Alle eldre må få et verdig liv på institusjon! 29. Slutt med å diskutere sykehjem på Brekke. Bare kjøpe. 30. Bygge flere rimeligere leiligheter til eldre 31. Flere omsorgsboliger 32. La helsevesenet få gå seg til. IKKE prøv å snu rutinene på hode annet hvert år. DET KOSTER PENGER! 33. Savner vi barselgrupper på Helsestasjonen hvor dette er en god måte å komme i kontakt for tilflyttere til kommunen. 34. Mindre bruk av hjemmesykepleie som både er arbeidstidsbruk ineffektivt og miljøskadelig med bilforbruk og utslipp. 35. Avskaffe borettslaget på Bråta. Kommunalt eierskap. 33

34 36. Bygg sykehjem på Stenberghaugen. 37. Bedre og mer variert hjelp til familier med barn m nedsatt funksjonsevne. 38. Utvide tjenestevalg hos hjemmesykepleie. Forbedre kompetanse til hjemmetjeneste ved å ansette folk med helsefaglig bakgrunn. 39. Framover håper jeg at det blir et ambulerende team inne psykisk helse. 40. Eldre bør få legetilbud hjem til seg, som lovet tidligere. 41. Det må bli bedre med flere døvetolker i Buskerud fylke og Drammen. Det er veldig få tolker pr i dag. Spesielt stort behov om ettermiddagen/kveld/helger. 42. Bør kanskje være flinkere til å engasjere/motivere de senile/demente så de ikke bare sitter og sløver. 43. Støtteordning til bolig for handicappende som ikke har tjent penger ennå på grunn av utdanning. 44. Grensen på bostøtte er uriktig den bør forandres Politikk På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. En høyt lønnet varaordfører i en fattig kommune er uhørt. 2. Det politiske sjølvbildet er for dårlig. Er de i media er det bare syting over dårlig økonomi. Hvem vil da flytte hit? 3. Det virker fortsatt som om det er forskjellsbehandling av innbyggere. Har man et "kjent" navn får man saken sin godkjent. 4. Kommunestyret gjenspeiler ikke valgresultatet ved siste kommunevalg. De enkelte partier burde gå ut med hvem de vil samarbeide med før valget så velgerne vet hva de stemmer på. 5. Ser ut som nytt kommunestyre igjen låner opp penger og skyver problemene foran seg. Ønsker mer kontinuitet og forutsigbarhet. 6. Sunn økonomi. 7. Omdømme 8. Det er skapt et inntrykk av rot og kortsiktig tenkning blant politikerne etter valgresultatet. Lite tillitsvekkende at de folkevalgte stiller seg slik med åpen skittkasting seg i mellom for å sikre seg posisjoner som ikke gjenspeiler det reelle valgresultatet. 9. Det store og altoverskyggende for administrasjonen og politikerne er å få utvidet kjøpesenteret. Langt viktigere ting å fronte og kjempe for i denne kommunen. Barnehage På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Dårlige barnehager, som har lite utstyr, personale som ikke passer til jobben. 2. For lite barnehageplasser 3. Barnehager i områder der folk bor er totalt fraværende. 4. Barnehagebudsjettet Å fjerne vikarbudsjettet vil gi barna ett dårligere tilbud. Barna trenger de omsorgspersonene som er der i dag. Å si at dette ikke skal gå ut over barna er naivt! At det har fungert på skolene er heller ingen grunn. Barna i barnehage skal skiftet på, legges, mates og underholdes. Dette gjør barna på skolen selv. I tillegg har lærere og elever ferie likt. Det skjer ikke i barnehagen. Dårligere tilbud da ferie avvikles. 5. Svært misfornøyd med barnehagedekningen, mulighet for åpen barnehage, sanggrupper for barn/baby mfl. Generelt tilrettelegging for aktiviteter med småbarn som er hjemmeværende og ikke i barnehage. 34

35 Barnehage Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Åpen barnehage 2. Mer penger til barnehagene! De siste kuttene har medført at turdagene i bhg til sønnen vår ofte ikke kan gjennomføres. Ved sykdom blandt personalet har de ikke råd til å sette inn vikarer. Kuttene ble gjort med lovord om at barnas tilbud og sikkerheten skulle stå trygt. TRAGISK! 3. Mer kompetanse i barnehager, mindre vikarbruk. 4. Det er bra med barnehageplasser, men det pedagogiske innholdet og dagsplanen for bhg er meget varierende. Trenger større oppfølgning og bedre kompetanse på bhg-ansatte. 5. Åpningstidene i barnehagen bør være lengre. Feks fra eller eller Ikke store barnehager for små barn - dette kan ikke være utviklingsfremmende for barn fra 1-3 år - da de har stort behov for få og nære omsorgspersoner. 7. Savner en "bondegårdsbarnehage" i Mjøndalen. Det er viktig å ha et godt tilbud for småbarnsfamilier for å få økt tilflytting, og riktig sammensetning av befolkningen. Og spesielt savner jeg det når vi bor så landlig til og m/så mange gårder rundt oss. 8. Bygge flere barnehager Veier og parkering På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Å holde en forsvarlig standard på fortauene. 2. Veistandarden er for dårlig 3. Dårligere brøyting de siste årene 4. Fortau/skolevei fra Ryghgata til kommuneskillet. 5. Flytting av busstopp ut i veien og for høye fortauskanter, husk at alle er ikke unge 6. Gangvei med lys ned fra åsen. nå er det livsfarlig å gå ned Orkidehøgda. Ikke noe har skjedd på 25 år. Andre steder i bygda vrimler det med gangveier. 7. Veinettet, især vinterstid i visse boligområder 8. Gang, sykkelsti, brøyting og strøing av gangveier er elendig på Stenseth. 9. Det blir ikke måkt og strødd alle veier. En må ringe og be de komme. Mye juks blant sjåførene. 10. Veiene er dårlige Stor trafikk/særlig over Hagatjernsveien Dårlig sikring/farlig å gå langs veien. 11. Brøyting og strøing på vinteren. Det kan gå to døgn før det brøytes ved store snøfall. Dette er helt uakseptabelt i boligområder med bratt adkomst. Opplevde ved siste snøfall at noen i mitt nærområde ikke kom frem med bilen og måtte ta taxi hjem. Når det gjelder strøing er dette også så sparsomt på veiene at det er lik null. I dagens samfunn der man kjører piggfritt, av miljømessige årsaker, bør det strøs bedre. 12. Vei/ fortau trygg skolevei skal være trygt for alle spesielt over Hagatjern som er en meget trafikert strekning, som benyttes av turgåere og Mif- VIL samt badestrender der barn ferdes dette er en skam og ikke sikre barn/ unge/ turgåere i Sikkerheten i Hagatjernveien, både nede ved 7-Eleven og ved Spenst ift. skolebarn som går til SFO. Trøsten er at de ofte går der når det er mindre trafikk. Noe av det samme i Ringveien for de som leverer/henter i barnehage og SFO. 14. Stelle grøfter og rundkjøringer, for gress og søppel. 15. Fortau blir brøytet for dårlig og med traktor blir det skjevt. Helling mot veibanen. Ingen strøing av vei og fortau. Solbergelva. 35

36 16. Lagde fartshumper i Ollevn og Blåfjellvn 17. Tetting av busslommer. Forårsaker blant annet farlige forbikjøringer i Solbergelva. 18. Vedlikehold av veier og grøfter Kapping av vegitasjon langs veier som skygger for veilys Utskifting av ødelagte pærer på veilys 19. Veinettet forfaller. Det blir lappet på her og der, men det er brukbart noen uker, så blir lappverket til skarpe humper som banker i stykker understellet på bilene. 20. Hullete asfalt, spesielt på vegne ved Steinberg St. Ikke før er hullene fylt igjen før det er like galt. 21. Å legge til rette for funksjonshemmede å ta seg frem på fortau 22. Skape trygghet ved det nye torget. Fint brosteinlagt felt i forbindelse med det nye torget. Er dette ment som "gågate" for kryssing av veien? Da er dette mislykket. Krysser her selv morgen og kveld i forbindelsen med bruk av tog. Farlig å krysse veien mellom alle parkerte biler og biler som har dårlig tid. Max 30 km pr time - veldig mange har tydeligvis ikke oppfattet dette. 23. Trafikken som går gjennom kommunen er håndtert på en dårlig måte 24. Parkeringsmuligheter/kjøring ved Mjøndalen barneskole! Gode og trygge gangveier. 25. Parkeringsplasser. 26. Gangveier og gangfelt uten om sentrum. 27. Utbygging av rundkjøring ved Herstrøm 28. Tilrettelegge ferdsel for myke trafikanter og syklister 29. Dårlig med fotgjengerfelt i Åsen (fra Toppen) Veier og parkering Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Vedlikehold av fortau/sideveger i Mjøndalen (spesielt vinter-rydding) 2. Måking av snø, strøing av gangveier og veier på boligområdet (Langeløkka). Må måke alle gangveier. 3. Holde fortauene bedre i orden 4. Holde bedre rydding av gang/sykkelvei, som noen steder er dårlig fremkommelig til tider. Tenker bl.a. på ting som "lett å punktere ved å sykle noen steder". 5. Strø og måke alle veier 6. Bedre brøyting av snø/is i vinterhalvåret i boligområder - salting/strøing. 7. Rydde langs veier/gangveier i hele kommunen. Ikke bare i Mjøndalen sentrum 8. Oppgradere veinettet i Åsen 9. Brøyting og strøing av veier og fortau er for dårlig. Vi har i vinter hatt ett stort snøfall, der veiene i ettertid IKKE har blitt brøytet langs fortauene flere steder. Dette gjør at allerede smale veier blir enda smalere. Fortau blir ofte brøytet lenge etter veien noen steder, og med redskap som gjør at de heller ut mot veibanen. Når det da blir glatt, sklir man ut mot veibanen. Noen steder blir det ikke brøytet eller strødd hele vinteren, slik som undergangen under Langrand og bort mot Eknes skole. Her ferdes mange mennesker daglig til og fra skolen, med risiko for å skade seg. IKKE BRA Parkeringen her i kommunen er nokså "vill vest" en del steder, særlig den utbredte parkeringen på og rundt gangfeltet ved hallen/inngangen til treningssenteret. Hadde vært greit å få ryddet opp i det :) 11. Undergang/gangbro ved Hagatjernveien og Spenst i ringveien, eventuelt bruke noe av gresset på utsiden av barnehagen til parkeringsplass/kort stans 12. Veiene i Solbergelva/Krokstadelva er elendige 13. Flere fartskontroller over Hagatjern. 36

37 14. Sikre veiene bedre med gangfelt 15. Inngang til Mjøndalen sentrum ned Drammensveien er i dårlig forfatning og lite innbydende estetisk. Stygge fortauer m/ steiner er ikke noe pent. Har inntrykk av at denne gaten er helt glemt ved all annen utsmykking av Mjøndalen 16. Lyspærer blir ikke skiftet for gatebelysning. Eksempel er Storgata. 17. Elendige fortau og biler som står parkert og tar nesten hele fortauet. Vi fotgjengere må ofte ut i veien 18. Lysregulering ved gamle Mjøndals brua 19. Sikre overgangen ved MIF huset i treningstider. Mange som parkerer der. 20. Lage undergang fra samfunnshuset, så foreldre kan slippe av barna som skal til Vassenga etc der. 21. Stadiongata bør bli stengt for alle unntatt de som bor der. Farlige situasjoner ukentlig. Evt lage en kjøre retning med farts dumper 22. Bedre mulighet for sikker vei for barn og andre gående/ syklende fra Åsen ned til Mjøndalen 23. Fotgjengeroverganger ved butikkområdet ved Mile. 24. Kaos på veien fra brannstasjonen retning Gulskogen. Mye tungtrafikk kjører denne veien. Ønsker støyskjerm, fartsdumper o.l. mellom brannstasjon og fram til 70-sonen starter før sandtaket. Dette er en skolevei!! Nedfart fra mototveien til Gulskogen hadde vært supert. 25. Asfaltere Strandveien på nytt. 26. Veistandard. Spes på mindre veier. Nevner spesielt Olleveien fra Bergveien til Tunvollveien. Har så store huller/skader at bilder kjører midt i veien for å unngå dem - noe som fører til farlige situasjoner. 27. Ny rundkjøring på E-134 Nedre Steinberg snarest 28. Håper det kommer en ny vei til Trelleborg det trengs. 29. Få ned mengde trafikk og trafikkhastighet på Gamle Riksvei - 40 km/t overholdes svært sjelden på denne skoleveien! 30. Lag påkjøring til 134 v/plantasjen. Lag avkjøring fra 134 til Christoffer Ryghs vei. Dette trafikkbildet er hver dag kaos i rundkjøringer. 31. Dårlige kommunale veier, Spesielt korvaldveien. 32. Flere sykkelstier langs veiene 33. Få en helhetlig plan på veinettet i kommunen- herunder overta ansvaret for private veier. 34. Bedre veistandard Solbergelva. Mye bygging av hus og dermed dårligere veier 35. Merke fotgjengeroverganger bedre 36. Bedre fortau, "ta" bilene som parkerer på fortau 37. Jeg har flere ganger krasjet bilen min pga veien. Sånne ting burde kommunen være bedre. Det er farlig, det er mange skolebarn som går, benytter veien der vi bor. Kneika veien det er veldig bratt der. 38. Utvide gjennomfartsveiene gjennom kommunen 39. Få opp og håndheve parkering forbudt på den brolagte delen av Arbeidergata. Skilting at dette er kryssing av "torget" da mange her krysser over til butikkene her etter at de har gått over torget fra ankomst av tog/buss. Alternativt må det settes opp fartsdumper på begge sider av brosteinsdelen. Må også få satt stopper for all ulovlig parkering v/ og oppe på gangfeltet ved Mif-huset. Har sett nesten-påkjørseler flere ganger. Barn og fortumlede trimmere stuper ut i veien ved gangfeltet mellom parkerte biler. Dette er uholdbart. For de som har lovlig førerkort bør kunne alt om avstand til fotgjengerfelt ved parkering samt hva vanlige skilter betyr. Har registrert imidlertid at Politi hadde vært der (1 gang) og bøtelagt flere. I en periode bør de ta en tur hver kveld til folk som er så spreke og trimmer orker å gå fra "lovlig parkeringsplass". Håper noe av dette kan settes ut i livet før noen får sine liv ødelagt eller mister noen de er glad i. 40. Fortau langs Saturnveien. 41. Gjør gamle Mjøndalsbrua mer hundevennlig. 37

38 42. Ny vei til Trelleborg for å få vekk tungtrafikken. Teknisk På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Dårlig standard på en del krakker rundt omkring. 2. For lang behandlingstid i enkeltsaker. Og for min egen del har jeg opplevd beslutningsvegring i forhold til en sak i min gate 3. Vann og avløp 4. Reparere skiløyper når helgen kommer 5. Forespørsel om rydding av trær langs vei, blir ikke gitt tilbakemelding og blir heller ikke gjort noe med. Da en på våren må holde dører og vinduer igjen pga pollen/frø som kommer fra træra. 6. Lar Drammen Hundepark drive ulovlig! Kommunen respekterer ikke lover og regler. Kommunen behandler saker/søknader feil. Når de får refs fra fylket gjør de ingen ting. 7. Personlig har jeg ved to tilfeller hatt helt unødvendige konflikter med byggetjenesten vedr søknad om å bygge på huset. Jeg har sjelden eller aldri møtt maken til innstilling i negativ forstand. Regler og skjønn må kunne håndteres til det bedre for kommunen sine innbyggere. Denne avdelingen av kommunen trekker voldsomt ned på det totale omdømme og inntrykk. Mye annet er bra, men hvordan byggetjenesten behandler innbyggere i byggesaker er meget kritikkverdig - hvor man virkelig treffer byråkratene hvor man ikke blir veiledet men snarere motarbeidet. Dette er en utfordring som NEK snarlig må ta på alvor. 8. Jeg bor på Kalosjejordet og har ikke mottatt noe informasjon om hvorfor arbeidene med vann avløp og overvann ikke har startet. Var på informasjonsmøte i mars 2010 og sitter med fremdriftsplanen i handa. Arbeidet skulle starte våren 2010 og ut 2011, men har ikke begynt. Det startet fint med masse informasjon og samarbeid ble vi lovet. Oppleves som stor arroganse fra kommunens side å ikke få en mail engang. Beboerne sitter på vent med sine planer om terrasser etc. som må vente for vi vet at det skal graves inn til husene. 9. Jeg har en følelse av at det generelt er forskjellsbehandling når det gjelder søknader av oppstart for byggeprosjekter. Jeg har fulgt med gjennom flere år og jeg har vært forundret over hva noen får igjennom og andre ikke. Dette gjelder spesielt for Mjøndalen sentrum. 10. Saksbehandlingstida byggesak. Bortforklaringer på saksbehandlingstida v/ purring på tilbakemeldinger fra enkelte saksbehandlere. 11. Vedlikehold av f.eks. veier, lekeplasser, renhold av f.eks. turveier og gater. 12. Behandling av byggesaker, både bolig/forretningsbygg har i flere tilfeller blitt meget slett behandlet, til dels meget vinglete og uforstående avgjørelser. Gamle, vedtatte lover blir frafalt etter press. Enkelte entreprenører virker som kan gjøre hva de vil til tross for at de ved flere anledninger ikke følger reglene. 13. Brøyte/vanne lokale skøytebaner 14. Godkjenning av høyden på Kiwi bygget 15. Byggesaksavdelingen driver forskjellsbehandling, lar seg kjøpe. 16. Synes at lekeplasser/områder hvor barn og unge oppholder seg forsøples og forringes på Stenseth. 17. Lekeplasser og lekeapparater til barn og ungdom. 18. Støymåling på Steinberg rett og slett neglisjert 38

39 Teknisk Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Ønsker flere søplebøtter langs gangveiene og stiene. Blir mye hundebæsj og poser liggende. 2. Kommunen kan begynne å behandle alle likt. Ikke godkjenne ukorrekte søknader, som fylket må gå inn å rette opp. Og når fylket avslår bør de sørge for at f eks Drammen hundepark opphører. 3. Utbedre med sand på badeplassen på Årbogen 4. Benker ved skuta på torvet hadde vært mer behagelig for både store og små enn de stein blokkene. 5. Farlig at søppelbilen kommer, i tidspunkt som barna blir levert på Mjøndalen skole. 6. På Mile burde det være en bod hvor vi kunne sette fra oss brukbare ting i stedet for å kaste det. Dette har de andre steder. 7. Strø tursti langs elva ved Steinberg 8. Kommunen kan bli bedre på å ha interesse av å bygge eller holde i orden lekeapparater til barn rundt i kommunen og byggefelt. Eller hvis kommunen kan betale for lekeapparatene så kan de som bor i byggefeltene sette de opp og holde de vedlike med midler fra kommunen. 9. Slutte med å være så strenge i byggesaker, og fire litt på reglene. Litt mer smidighet ovenfor søkerne. 10. Forskjønnelse av grøntområdene med plenklipp også langs fylkesvei, evt. beplantning. Bidra til at folk kan vise frem Nedre Eiker med stolthet. 11. Lettere å skille ut private tomter. Møter ikke hjelp men byråkrati. 12. Vi har veldig lyst på å kjøpe tomt i Mjøndalen for å bygge, gjerne større muligheter her/tilbud! 13. Vedlikehold på fellesarealer, klippe gress i veikant. 14. Byggesak må bestrebe seg på likebehandling og overholde fastsatte regler 15. Opprensking av vassdrag i forbindelse med flomsikringer 16. Gjør noe med den gamle vannledningen oppover Steinberg. Mange husstander har hatt store utgifter med å legge nye rør bare for å oppleve at vannet blir styggere og styggere. 17. Kortere behandlingstid for byggesaker 18. Godt gjennomtenkte reguleringsplaner for boligformål 19. Kommunen bør fjerne avløpsavgiften på "utevann". Det er helt urimelig at innbyggere skal betale avløpsavgift på vanning og f.eks. bilvask. 20. Oppgradering av toalettforhold og bedre rutiner for henting av avfall på offentlige badeplasser. 21. Vedlikehold av bygninger. 22. Jeg ønsker at lysløypa v/ Årbogen skal lyse til eller og at den slår seg automatisk på når det blir mørkt.( Nov- des- er det mørkt lenge før lyset er på) 23. Følge opp mørke lyktestolper i lysløypene. Egen nettside hvor folk kan melde inn småting som dette. 24. Overrasket og skuffet over den etaten i kommunen som gir byggetillatelser og setter høyder på hus i eksisterende boligområder. Dette står ikke i forhold til eksisterende bebyggelse. Det er dessverre ikke mulig for menigmann å lese og forstå høyder i situasjonskart. 25. Søpla blir tømt sjelden har vi inntrykk av 26. Dugnad med søpleplukking. Sett opp flere søppelekasser. Kampanje særlig på vei til ungdomsskolene. Flaut mye søppel. Hvem kaster? 27. Sett opp badebrygge på Årbogen. Stor skam at det er bare Hagatjern som har. 28. Gjøre Drammensveien mer innbydende m/blomster og trær. 29. Stelle grøfter og rundkjøringer, for gress og søppel. 39

40 Samfunnsutvikling På hvilket område har kommunen ikke lyktes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Det er en for dyr kommune å bo i, særlig når man er enslig. 2. Kunne heller ivaretatt/pusset opp i stedet for å rive f. eks. Munkhaughjørnet 3. Bevare arbeidsplasser. Clausen. EB osv. Dårlig kontakt med grasrota (jobb, arbeidsplasser) 4. Solbergelva/Solbergmoen 5. Orkidehøgda: Alle butikker har vokst for fort i forhold til trafikktetthet. 6. Tilpassing av nye regler til utbygging av hytter i marka. 7. Boligutbygging og veiløsninger 8. Bebyggelse i Mjøndalen sentrum. Altfor høyt i den trange gaten. Mjøndalen er nesten blitt et gamlehjem. Ikke uten grunn at det kalles rullatorgata. 9. Når vi fikk fiber skulle alle ledninger blitt lagt i bakken. 10. Utvikle boligtomter 11. Legge Vinmonopolet på Buskerud Storsenter og ikke i f.eks. Mjøndalen sentrum. 12. Munkhaughjørnet og Veiatun som står og forfaller. 13. Private og kommunale skoger er tragisk. Marka er snart ødelagt. 14. Tilegne seg nye og yngre innbyggere 15. Utbyggingen i Solbergelva står ikke i forhold til skole/bhg. Det står for meg som underlig at det tillates utbygging i så stor grad når skolen ikke har plass til å ta imot elever. Barnehagene er også fulle. 16. Utsetter byggestarter av diverse bygg 17. Å beholde Mjøndalen som sentrum i kommunen. Alt for mye positivt om Buskerud Storsenter (som vil gjøre dette til sentrum i kommunen). 18. Nytt innebad 19. Bevaring av dyrka mark har ikke kommunens ansatte eller politikere skjønt noe av. De bør absolutt skolere seg bedre på landbruksnæringen og bevaring av de gode stedene å produsere mat i kommunen. 20. Tilrettelegger i liten grad ifht at befolkningen øker/tettsted. Skole, f.eks., er svært dårlig tilrettelagt ifht antall barn, vedlikehold utv. ifht fysisk forstring etc. Dette skaper konflikter blant barn/voksne, "tilrettelegger for destruktiv atferd"/mobbing etc. 21. Å få gjennomslag for Buskerud Park. 22. Oppussing av gamle Mjøndalsbrua 23. Kommunen har ikke lyktes med boligpolitikk, hvis de i det hele tatt har noen, dette gjelder alle typer bolig, men spesielt for unge og nyetablerte. Trist og lite fremtidsrettet. Syntes det er mange likhetstrekk med dette og etablering av næringstomter. 24. Bygge flere boliger til unge og flere utleie boliger for de med liten inntekt. 25. Bygges alt for mye ut i området ved Solberg terrasse/ovenfor Spinneriet. Solberg skole har ikke plass til særlig flere, og skolen må utbedres. 26. Gjøre det mer attraktivt for folk som bidrar til økonomien i kommunen og flytte hit. 27. Har ikke lyktes med veiplanene for utbygging av Åsen 28. Mangler spisesteder 29. Jeg har inntrykk av det bare satses på kjøpesenter. Kommunen har blitt en kjøpesenterkommune. 30. Tenker for lite langsiktig i forhold til befolkningsvekst og utbygging. Det gjør at det blir trafikkproblemer og kapasitetsproblemer(i skoler/barnehager/pleie/ omsorg). 31. Kommunen er overfylt av kjøpesenter og matbutikker av middelmådig kvalitet. Plassen kunne ellers bruke til boliger. Det blir ikke tatt vare på tradisjonelle bygninger. Alt blir revet til fordel for blokker. 32. Det må gjøres noe i Krokstadelva også, få til et sentrum med cafe eller lekeplass eller noe 40

41 som gjør Krokstadelva mer attraktivt og fint. 33. Utbygging av Buskerud storsenter med kulturhus og badeland. 34. Høye boligpriser presser oss ut. 35. Hastigheten på utbygging av leiligheter og nye boliger virker lav. 36. Sentrum virker veldig sprett med Mjøndalen sentrum, Buskerudsenteret og Krokstadelva. 37. Med å gjøre det mulig for butikkene i Mjøndalen å overleve/ta opp konkurransen med kjøpesentra. 38. Man har ikke lykkes med å tilrettelegge for innflytting av barnefamilier, spesielt er det store mangler rundt SFO-tilbud og barneskolene i kommunen. 39. Næringsutbyggingen er fokusert for mye på handelsbedrifter og småindustri som skaper få arbeidsplasser. 40. Hvorfor bare eldreboliger i sentrum fra SRA? 41. Mangel på estetisk og god arkitektonisk planlegging og gjennomføring av Mjøndalen sentrum. 42. Her på Steinberg har det ikke skjedd noe. Skulle tro at vi på Steinberg ikke var en del av Nedre Eiker. Vi bidrar bare med å betale skatt. Nå som stasjonen også nedlegges er det snart umulig å bo her. Dette skjer uten at noen i kommunen har løftet en finger i forkant av avgjørelsen. Alternativet er å flytte til Øvre Eiker som er mer attraktivt. 43. Hadde vært fint hvis ikke alle nybygg ble malt grått. 44. Tilrettelegging av industri - etablering (verdiskaping) 45. Kommunen kan ikke la andre bestemme bygging for eksempel av Buskerud Storsenter 46. Få muligheter for personer med høyere utdanning (5 år+). 47. Enkelte utbyggere truer seg fram. Kommunen dilter med (gir etter) 48. Satsning i de ulike "bydelene" 49. For høyt sykefravær blant ansatte og befolkning 50. De som flytter herfra er faktisk de som er i jobb og betaler skatt. Er det god reklame for en kommune som blir presentert som landets fattigste? Samfunnsutvikling Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Brannstasjon og politi må bli i kommunen 2. Wildenveys plass. Er litt skuffet over at lekeplassen på Wildenveys Plass ikke er tatt med i den nye planleggingen. Med noen krakker, noen lekeapparater, nytt gjerde kunne det blitt en fin møteplass. Kanskje med ei bru over Veia som går under Nedbergkollveien. Ellers er det en glede å se barna boltre seg der på skøyteisen om vinteren. 3. Utbedre lekeplassen ved Veiabekken. Ta bort asfalt, så plen. Sette opp noen enkle apparater. Lykke til!! 4. Lekeplass i Krokstadelva 5. Flere "offentlige" lekeplasser. Bedre informasjon om hvilke tilbud som fins 6. Bygge flere lekeplasser/møteplasser for barn og foreldre. 7. Fiks opp kommunale/frie lekeplasser i Nedre Eiker 8. Pusse opp en del bygninger i steden for å bare tenke nytt med å rive og la andre bygge nytt. I store ord: restaurering 9. Utbedre langs elva. Få til gangvei, sitteplasser også på krokstadelva-siden av elva (gjøre noe ut av det som i Drammen). 10. Legge til rette for cafe og restaurantliv! 11. Markagrensa må ikke være mer hellig enn grensene mot dyrka jord. 12. Utvikle tusenårsstedet til det som var meningen ved opprettelse av plassen. Dette stedet er i dag bare en stusselig plass, hvor stort sett ingen ting foregår uten en samlingsplass for

42 maitoget i Krokstadelva. Dette skulle bli en grønn lomme med ulike aktivitetstilbud i dag står det en skateboardrampe i et hjørne - dette er alt. Det er ikke en gang en krakk å sitte på. 13. Ønsker flere aktiviteter v/ torget f.eks. "bondens marked". Folkedebatter ang. kommunen og hva vi kan gjøre/bidra med. 14. Inngjerdet hundeluftegård, f. eks. i parken mot Hyttebutikken. 15. Skatteinntektene må økes ved å få bemidlede mennesker til å bosette seg her. Utvinning av attraktive eiendommer - gjerne på bekostning av reguleringer som umuligjør dette nå. 16. Spre handelsvirksomheten på forskjellige steder. Flere butikker til Mjøndalen. Mindre handlesentre. Disse blir mye "treffsteder" for mange. 17. Få N. Eiker ut av "Buskerud-byen samarbeidet" - ser flere bakdeler enn fordeler med dette! 18. Bedre tilbud til barn på Ytterkollen, leikeplass f eks. 19. Skape interessante tomter el. leiligheter for å få innbyggere med høyere inntekt. Markedsføre kommunen bedre som bosted. Satse mer på parker med servering for barnefamilier, gjerne med minigolf ol. 20. Bevare post og bank i Krokstadelva. 21. Endre strategien for Mjøndalen sentrum. Slik det er nå virker sentrum som et gamlehjem. Bygg student boliger og øk kollektiv trafikken til spesielt høyskolene i Buskerud. Fattige studenter vil bruke sentrum og utesteder mer enn rike gamle mennesker. 22. Mangler nesten alt på Steinberg, må reise for å komme til v g skole, arbeidsplass, forretninger, post, bank, lege, aptotek. 23. Legge bedre til rette for industri-arbeidsplasser. 24. Ikke gi opp utbygging på Sandstranda 25. Steinberg blir ofte glemt i kommunen. For eksempel: Bygge sykkel og gangsti forbi Steinberg stadion til Øvre Eiker grense, der det nylig er anlagt ny sti. Denne strekningen brukes ofte av folk på Øvre Steinberg. 26. Bygge rimelige leiligheter til trygdede/lavlønte 27. Bygge ut sentrum med 7 etg. pga nær tog, buss 28. Politikerne bør ha baller nok til å bremse kjøpesentrene og prioritere tradisjoner, kunst og kultur på en måte at det blir en attraksjon å spasere gjennom landsbyene (litt som Røros!) og ikke som en stor rundkjøring mellom kjøpesentrene som det er nå. 29. Sikrere skolevei 30. Torget i Mjøndalen bør brukes mye mer. Steng veien, sett opp boder med frukt og grønt, blomster, la det bli et møtested hele året. 31. Større mulighet i boligmarkedet for ungdom og førsteetablerere 32. Utbedre Herstrøm øya til badeplass og andre aktiviteter. 33. Ta vare på bygdas særpreg, i både inn/utmark 34. Å samle Mjøndalen og Krokstadelva til Nedre Eiker tror jeg vil styrke kommunen. Hvorfor er det 2 barnetog 17. mai i samme kommune? Elven renner gjennom Drammen også uten at byen er delt der. Det er ingen som bor i Nedre Eiker, men mange bor i Mjøndalen, Krokstadelva osv. 35. Kommunen har faktisk noe som skjer på andre siden av elven, ikke bare i Mjøndalen. Det er noe som heter Solberg også. Vi kan også få noe av kommunen til en krone og selge det til 15 mill. Heia Mjøndalen. Hva med ny skole? Hva med hjelp til kunstis? 36. Flytte markagrenser og benytte dyrket mark som ligger sentralt til, skal man kunne utvikle tomter for bolig og næring kan man ikke ivareta alt slik man har i dag. Utvikling må noen ganger komme først. 37. Videreutvikling sentrum estetisk 38. Hjelpe de som ønsker å starte egen butikk/cafe 39. Øke tilrettelegging for videre næringsutvikling i kommunen 40. Flere turområder som Årbogen 42

43 41. Stopp utbygging av Buskerudsenteret. Ca 50% av arbeidsplassene går til nabokommuner. Bygda blir ødelagt av biltrafikk. 42. Av- og påkjøring fra E123 direkte til Åsen i Mjøndalen. Gjør trafikkavviklingen i sentrum bedre, og gir mulighet for utbyggingsfelt i Åsen. 43. Bygge masse nye boliger. Ikke kun i Mjøndalen sentrum. Eneboliger. Få masse unge mennesker hit. Så stiger overføringen. 44. Hovedveiene i kommunen føles som de er bygd for å skape kø og kaos. Veistandaren på de mindre veiene har for dårlig kvalitet. 45. I en tid som denne hvor det er så mye fokus på helse ifm høyere livskvalitet, burde det være mange fler restauranter hvor man kan få vegetarisk mat. 46. Ute - spisesteder for voksne!!! 47. Stopp planleggingen av utbygging i Grønlia. 48. Bedre tilgang på rimelige tomter i områder passende for barnefamilier kan tiltrekke flere med høye utdanning fra Oslo-området. 49. I bomiljø som feks. Langeløkka kunne kommunen bidratt mad hjelp til utbedring av fellesområder. 50. Prioritere ting på Krokstad siden, og ikke bare bruke penger på torg, brygger, blomsterbed og statuer i Mjøndalen. Det bor faktisk flere skattebetalere her! 51. Tilrettelegge for salg av nye hyttetomter i Finnemarka. 52. Se mot Drammen og hva de har fått til i utviklingen av "Byen vår Drammen" 53. Legge til rette for handel-/servicenæringer i sentrum, blant annet bedre parkeringsforhold. 54. Kommunen/Mjøndalen vil ha mye igjen for å bygge videre på det gode arbeidet i sentrum. Men muligens spisse ytterligere på nisjer, f eks butikker som Marita-butikken, Dryss, Kamille Blomster og Cafe etc. Dette er butikker m/særpreg. 55. Dropp planene om storutbygging av Buskerud Storsenter. Sats heller på Mjøndalen sentrum for oss som bor i kommunen. Kan ikke forstå hva vi skal med enda flere handlesentere og massevis av butikker. 56. Søke råd hos fagpersoner for at Mjøndalen sentrum og kommunen forøvrig framstår mer estetisk. 57. Vær tett på sykehusbyggingen. Kommer den til Ytterkollen så se å starte en plan mht å etablere et universitet eller en høyskole i nærheten. Dra med næringslivet. Uansett mener jeg man bør satse på et universitet. Forskning og industrien i forbindelse med helse og generell legevitenskap er god butikk. 58. Ikke lyssette Mjøndalen bru som planlagt. Elva og brua har et godt samspill og endres av det naturlige lyset og mørket. Brua er en av få "perler" som er igjen i kommunen. Kan sammenliknes med å drysse glitter på en diamant. 59. Tilrettelegge og tilby gunstige næringseiendommer til kunnskapsbedrifter. Tilrettelegge og tilby attraktive boligtomter til ansatte i bedrifter som flytter til kommunen. 60. Finn løsning på trafikkaoset i Mjøndalen. 61. Bygge leiligheter, butikk m/post, cafe (Steinberg) 62. Flere parkeringsplasser til bank, apotek og legesenter 63. Ungdommen i Solbergelva vil ha stort utbytte av ballbinge, både sportslig og sosialt. Dette burde være høyt prioritert! Diverse På hvilke områder har kommunen ikke lykkes? Nr. Innbyggers tilbakemelding 1. Fint at lederne skjønner når de bommer og tar hatten og går. 2. Svare på henvendelser jeg har gjort skriftlig. Alt tar for lang tid. 3. Lite behjelpelig og serviceinnstilt ansatte på Innbyggerkontakten ved personlig fremmøte. 43

44 4. Er selv ansatt i kommunen og bruken av lange permisjoner vikariater og midlertidige stillinger skaper en del misnøye hos meg som egentlig elsker jobben min, men ikke betingelsene. 5. Det er en for slavisk bruk av regler. Diverse Konkrete forslag til forbedringer Tilbakemelding 1. Jeg foreslår at rette vedkommende i kommunen svarer på skriftlige henvendelser som omhandler forhold i kommunen. 2. Jeg er veldig misfornøyd med hogst i området rundt lysløypa i Solbergelva. Nærmere bestemt området fra Solbergbekken i retning Drammen og et område på oversiden av veien til skytebanen. Områdene er viktige rekreasjonsområder og det er rett og slett tragisk at disse flotte områdene har blitt ødelagt. 3. Informasjon til tilflyttere om kommunens tilbud. 4. Undergang under usikrede jernbaneoverganger. 5. Politikere må tørre å ta upopulære beslutninger og tenke utover inneværende valgperiode for å utvikle kommunen til innbyggernes beste. 6. Samlokalisering av tjenesten til barn 7. Ta gjerne med innbyggerne på "avstemming" via internett i enkeltsaker. (Type avkryssing som dette skjemaet her.) 8. Det er vanskelig å orientere seg om hva som egentlig foregår politisk i kommunen i en travel hverdag. Bruk internett mest mulig og for alt det er verdt, slik at folk blir engasjerte. 9. Flere folk i jobb i kommunen for å unngå sykemeldinger 10. De fleste ansatte i kommunen gjør en fenomenal jobb og er hjelpsomme og hyggelige. Men som alle andre steder er det veldig personavhengig. Det gir en utrolig god følelse å bli møtt med et smil og en vilje til å strekke seg for å få til ting. Det gir en følelse av å bety noe og ha tilhørighet. Da trives man også:) % av kommunelånet er for lite. Bør heves til 85 % - 90 % 12. Strengere regler for permisjoner og flinkere til å holde på gode ansatte 13. Privatiser servicetjenestene- renhold- vaktmester ol. 14. Forbedre serviceinnstilte yrkene, være mer imøtekommende og behjelpelige. 15. Null info da jeg flyttet til kommunen. Bør lages en "velkommen til Nedre eiker" - perm som innflyttere får i posten. 16. Ønsker sted hvor man kan bli kjent med andre mennesker. Ønsker bedre muligheter for å få arbeide. Ønsker at kommunen er flinkere til å benytte mennesker fra andre nasjoner i kommunale stillinger når de ansetter. Har opplevd at kommunale arbeidsplasser har sagt at det ikke er behov for ansatte, men senere har det vist seg at dette ikke var tilfelle. 17. Bruke mer penger på skole og eldreomsorg i stedet for utsmykking av brua og dyr oppussing av rådhuset. 18. Mer privatisering! 19. Prioritere universell utforming 20. Voksenopplæring/skole 21. Tørre å ta ansvar. Mye ledere - (svake) Dårlig resultat 22. Å få en egen musikkbutikk på enten Buskerud Storsenter eller Krokstad senteret. Som for eksempel Platekompaniet. 23. Slå seg sammen med Drammen (eller Ø. Eiker) utbytte stordriftsfordeler. 24. Sørge for bedre parkeringsmuligheter i Marsfeltet! Fjerne parkering forbudt skilt der det er mulig å gi tillatelse til gateparkering. Besøkende til beboere i området finner ingen lovlig parkeringsplass som er ledig. Alle gjesteparkeringsplasser må benyttes av de fastboende. 44

45 Det er for få parkeringsmuligheter for familier som har 2 biler i hver familie! 25. Tidligere tilbakemeldinger fra administrasjonen 26. Få ned råkjøringen av fartsgale (kanskje spesielt de unge). Bråk, akselerering, kappkjøring, både biler og motorsykler. Svært merkbart i Nordlysveien opp til Stenseth Terrasse. 27. Utmelding fra Buskerudbyen som går ut på å verne om handelsstanden i Drammen og Drammen by. 28. At kommunen holder det de lover 29. At forespørsler blir bedre fulgt opp, gitt tilbakemelding 30. Behandle alle innbyggere likt 31. Lytt til innbyggerne og bruks oss! Her i bygda bor det mennesker med gode egenskaper og ressurser. 32. Få mer fart på gjennomføring av tiltak! 33. Samarbeide mer med Øvre Eiker. Vi har en felles historie. F.eks. kan vi ha felles legevakt, ambulanse, spesialhelsetjenester som er overført til kommunene, politi osv. (Sentrale trygghets- og lovpålagte tjenester). 34. Gjerne informasjonsbrev i posten e.l. angående aktiviteter i kommunen 35. Ulike kommunale etater og deres underavdelinger må samarbeide bedre til beste for innbyggerne og antakeligvis økonomisk gevinst for kommunen. - Imøtekommenhet og tjenesterollen må i fokus hos kommunale etater, slik at de blir samarbeidspartnere og ikke motparter for innbyggerne. 36. Forsøke å bli en JA kommune 37. Bedre tilgjengelighet til saksbehandlerne i kommunen. Vanskelig å oppnå kontakt med disse. 38. Beholde lensmannskontoret eller samlokalisere Øvre og Nedre Eikers lensmannskontorer i Nedre Eiker 39. Slå sammen lensmannskontoret i Nedre og Øvre Eiker. Hør på de som kan politiarbeid. Det er politifolk! 40. Fortsett den stødige og fornuftige kursen som det er nå. 45

Skaun/Innbyggere Skaun

Skaun/Innbyggere Skaun Innbyggerundersøkelse 2012 Skaun/Innbyggere Skaun http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 15.02.12 Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Dimensjoner (1-6) Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014 Rapport fra innbyggerundersøkelsen i 2014 13. januar 2015 2 1. Innledning...3 2. Gjennomføring av undersøkelsen...3 3. Selve undersøkelsen...3 3.1 Bakgrunnsopplysninger...3 3.1.1 Svarfordeling fordelt

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE

INNBYGGERUNDERSØKELSE INNBYGGERUNDERSØKELSE Lørenskog kommune Presentasjon av rapport Ingjerd Astad Seniorrådgiver KS-Konsulent as Veien videre Om KS innbyggerundersøkelse Lørenskog Resultater Oppdraget til KS- Konsulent as

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017 Arbeidslag 7 Innbygger og brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017 De første resultatene Formannskapet 3. mai 2017 Side 1 Innbyggerundersøkelsen 2017 Side 2 Innbyggerundersøkelsen 2017

Detaljer

Søndre Land levende og landlig

Søndre Land levende og landlig Søndre Land levende og landlig Rapport fra innbyggerundersøkelsen 2014 03.02.2015 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 3. Hvor representativ er undersøkelsen... 4 4. Resultater på temanivå...

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2011

Innbyggerundersøkelsen 2011 Innbyggerundersøkelsen 2011 Undersøkelse gjennomført for Oppdal kommune Oslo, september/oktober 2011 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgsområde/univers Utvalgstrekking

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE

INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE SAMMENDRAG Nes kommune gjennomførte for første gang en innbyggerundersøkelse i april/mai 2012. Undersøkelsen følger et standard undersøkelsesopplegg utarbeidet av

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen i Ullensaker kommune KS-K Rapport nr. 4/ 2015

Innbyggerundersøkelsen i Ullensaker kommune KS-K Rapport nr. 4/ 2015 Innbyggerundersøkelsen i Ullensaker kommune 2014 KS-K Rapport nr. 4/ 2015 Januar 2015 1 Forord Som et ledd i sin strategi for dialog med sine innbyggere gjennomfører Ullensaker kommune annet hvert år en

Detaljer

Rådmann Ragnar Christoffersen

Rådmann Ragnar Christoffersen Rådmann Ragnar Christoffersen 1 Lørenskog kommune Ca. 37 000 innbyggere Ca. 110 nasjonaliteter Ca. 20 000 arbeidsplasser Ca. 70 km² areal, herunder: o o o 49 km² skog 7 km² dyrket mark 12 km² urbant område

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSEN Foreløpig rapport.

INNBYGGERUNDERSØKELSEN Foreløpig rapport. INNBYGGERUNDERSØKELSEN 2012 Foreløpig rapport. 1 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag... 3 1.1. Bakgrunn.... 3 1.2. Sammendrag.... 3 2. Gjennomføring og tilbakemelding.... 3 2.1. Utsending og svarprosent....

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Kommunestyremøte 5. februar 2014 Martin W. Kulild Bakgrunn og hensikt Ønsker å få vite hva innbyggerne mener om kommunen Medvirkning: Innbyggerne skal få mulighet til å være med

Detaljer

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn Marlene Blomstereng Karlsen Folkehelserådgiver Folkehelsekonferansen 23. oktober 2017 Barn og unges stemme i Meløy med fokus på nærområdene til Ørnes og

Detaljer

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune [vår 215] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 214 Storfjord kommune Innhold Innledning...2 Sammendrag...2 Gjennomføring...3 Besvarelsene...3 Kommunal tjenesteproduksjon:...3 Tabell 1 a oversikt over

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem 2006 Innhold: Om undersøkelsen... 3 Del 1 Helhetlig vurdering av Lillehammer sykehjem... 5 Del 2 Vurdering av trivsel... 6 Del 3 Behandling og omsorg...

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018

Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 1200 personer over 18 år i Stavanger (730), Rennesøy (248) og Finnøy (221).

Detaljer

Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018

Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 1200 personer over 18 år i Stavanger (730), Rennesøy (248) og Finnøy (221).

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november 2017. Utvalget

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009

Innbyggerundersøkelsen 2009 SAMMEN OM BEDRE TJENESTER Innbyggerundersøkelsen 2009 Sluttrapport Februar 2010 INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring av undersøkelsen... 3 3. Hovedresultatene... 4 4. De ulike delresultatene...

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport skole Antall besvarelser: 113 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen skole OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 16 Svarprosent: 39% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 16, og er gjennomført

Detaljer

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 128 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer