Anestesisykepleie I Emnekode: VAN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Ragna Kleppa (Emneansvarlig) Introduksjon Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i anestesisykepleie. Emnet skal være grunnlaget for at studenten forsvarlig kan utføre anestesiologisk arbeid og spesialsykepleie knyttet til dette. Emnet skal bidra til at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres i behandlende, lindrende og forebyggende tiltak. Pasienten og pårørende er i en situasjon som ofte er preget av angst og usikkerhet. Studenten skal derfor gjennom dybdekunnskap og handlingskompetanse i teori og praksis kunne iverksette relevante handlinger og ivareta pasienten og pårørendes behov for trygghet og omsorg, både i og utenfor sykehus. Emnet består av teoretiske og kliniske studier. Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha sykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper kunne reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og død, kirurgisk undersøkelse og behandling kunne kommunisere og samhandle med mennesker som opplever akutt og kritisk sykdom, sorg og død Ferdigheter kunne anvende relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kunne kommunisere og samhandle med mennesker som opplever akutt og kritisk sykdom, sorg og død kunne gi omsorg til pasient og pårørende i et høyteknologisk miljø side 1
VAN141_1 - Anestesisykepleie I ha utviklet evne til å observere, vurdere og handle i forhold til målgruppen anvende kunnskaper om hvordan man kan redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag. kunne vurdere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt /kritisk sykdom, undersøkelse, behandling kunne overholde hygieniske prinsipper og kan ferdes i et aseptisk miljø beherske kontroll og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr som benyttes ved anestesi kunne gjennomføre aktuell anestesisykepleie innen eget kompetanseområde kunne administrere og overvåke medisinsk behandling forordnet av lege kunne samhandle i team på tvers av faggrupper og nivå Generell kompetanse kunne støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse kunne vise forståelse for pasientgruppens spesielle situasjon ut fra alder, kultur og omgivelser kunne ta utgangspunkt i pasientens reaksjoner og opplevelser samtidig som hun/han gjennomfører anestesi og overvåker pasienten på en forsvarlig og sikker måte. kunne samarbeid tverrfaglig i pasientbehandlingen Læringsutbytte blir også beskrevet under PRAKSIS. Innhold Sentrale tema vil være: Anestesisykepleie i et historisk perspektiv Funksjon og kompetanseområder Forberedelse av ulike pasientgrupper til anestesi Mottagelse av pasient i operasjonsavdelingen side 2
Innledning, vedlikehold og avslutning av generell anestesi Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak Ulike pasientgrupper i alle aldre. Pasientens opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi Omsorg for den våkne operasjonspasient Pasienter med spesielle angsttilstander (pasienter som for eksempel har opplevd tortur/mishandling) Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag Smertebehandling og smertelindring Postoperativ overvåkning og sykepleie Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner Forberedelse og oppfølging av dagkirurgiske pasienter Bruk av medisinsk utstyr knyttet til anestesi, kontroll og rengjøring Forebygging av postoperative smerter Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sykehus Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse. Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok /loggbok, fag- og refleksjonsnotater, veiledet klinisk arbeid samt utviklingsarbeid. Praksis Kliniske studier I er en del av emnet De kliniske studiene vil bli gjennomført ved Stavanger Universitetssykehus og vil ha et omfang side 3
VAN141_1 - Anestesisykepleie I på 13 uker. Disse ukene vil være veiledet praksis ved forskjellige seksjoner ved anestesiavdelingen. Studenten vil få tildelt kontaktsykepleier. Minst 50 % av vaktene skal være sammenfallende med kontaktsykepleiers vakter i perioden. De kliniske studiene er obligatoriske. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studiene. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer i uka. Vurderingsuttrykk: Bestått - Ikke bestått. Videreutdanningen organiserer de kliniske målsetninger ut i fra følgende områder: Holdninger og etisk funksjon Klinisk sykepleieutøvelse Kommunikasjon og samarbeid Ansvar for egen læring og faglig utvikling Disse områdene danner også grunnlag for evaluering/vurdering av studentenes kliniske ferdigheter. I vurdering av kliniske studier I inngår en praktisk /muntlig test og et refleksjonsnotat. Fokus for Kliniske studier I er grunnleggende anestesisykepleieferdigheter. Studenten skal etter fullførte kliniske studier I kunne : - overholde hygieniske prinsipper og kan ferdes i et aseptisk miljø - klargjøre og kontrollere anestesiapparat - holde frie luftveier og ventilere pasienter - dekke opp og assistere ved regional anestesi - legge inn venekanyle - de viktigste medikamentene i forbindelse med anestesi (dosering, virkning og bivirkning). - føre anestesijournal, elektronisk og manuell - observere pasienten under generell anestesi - intubere og ekstubere voksne pasienter - overvåke pasienter som får regional anestesi og iverksette relevante tiltak side 4
- innhente data og samtale med pasienten - rapportere, skriftlig og muntlig - anvende tekniske hjelpemidler og overvåkningsutstyr - vite egne grenser for eget kompetanseområde og når en skal tilkalle medisinsk ekspertise. I kliniske studier I forventes det at studenten: A: Holdninger og etisk funksjon Utøver sykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer Identifiserer etiske og juridiske problemstillinger og etter hvert delta aktivt i etiske diskusjoner Kjenner egne begrensninger og går ikke ut over sitt kompetanseområde. Kjenner pasientens rettigheter og kan foreta etiske og juridiske vurderinger av disse Tar ansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser B : Klinisk sykepleieutøvelse Forbereder og mottar pasient på en forsvarlig måte (etter avdelingens prosedyre) Observerer pasient på bakgrunn av praktisk og teoretisk kunnskap Videreutvikler klinisk vurderingsevne Er kjent med medisinsk teknisk utstyr og kan klargjøre og kontrollere anestesiapparat Dokumenterer anestesisykepleie (etter avdelingens retningslinjer) Observerer og handler i forhold til sirkulasjon - hjerte og lunger Observerer og handler i forhold til væske og eliminasjon Observerer og handler i forhold til temperatur og varmekonservering Forebygger komplikasjoner (eksempel: leirer pasienten slik at trykk, klem og vridning unngås) Kan observere og tolke pasientens signaler på sykdom og smerte Foretar selvstendige vurderinger av pasienten og iverksette relevante tiltak Assisterer ved prøver og undersøkelser Påtar seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, deltar etter hvert aktivt i akuttsituasjoner Administrerer eget arbeid slik at pasientens helse ivaretas. side 5
VAN141_1 - Anestesisykepleie I C: Kommunikasjon og samarbeid Kommuniserer og samhandler med pasienter på alle alderstrinn og fra ulike kulturer Samarbeider med pårørende, kolleger og andre yrkesutøvere Har en empatisk holdning til pasient og pårørende Bidrar til et godt faglig og sosialt miljø Samarbeider i sykepleiefaglige og tverrfaglige team D: Ansvar for egen læring og faglig utvikling Oppsøker og tar initiativ til læresituasjoner Tar initiativ til veiledning og evaluering, evaluerer seg selv fortløpende Samarbeider med kontaktsykepleier og UiS sin lærer om målrettede kliniske studier Reflekterer over egen praksis, integrerer og bruker teori i alle aspekter av fagutøvelsen Differensierer og prioriterer egne læringsbehov Bruker "ekspertsykepleiere" og litteratur for å utvikle egen kompetanse Utvikler identitet som anestesisykepleier Har kunnskaper om arbeidsmiljøet i avdelingen Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra 2005. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen 1/1 4 dager A - F Alle. Kliniske studier I 0/1 13 uker Bestått - Ikke bestått Alle. side 6
Vurderingsuttrykk samlet karakter: A til F. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. For å bestå KLINISKE STUDIER I må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle evalueringer. Disse gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden. I kliniske studier I skal studenten ha en praktisk muntlig test i tilknytning til midtevalueringen. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført og for den endelige godkjenning/ikke godkjenning av studentens arbeid i praksis. Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for vurderingen. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er studiets målsetting og faglige innhold slik det uttrykkes under emnet og studentens egen målsetting for kliniske studier. Vurdering til ikke beståtte kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: Utøver anestesisykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare Innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder Svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten Viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker Viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering Brudd på taushetsløftet Ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon Har vist grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø Tar ikke ansvar som forventet i akutte situasjoner Fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov Tar ikke ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veiledning i kliniske studier Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 side 7
VAN141_1 - Anestesisykepleie I uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om skriftlig melding ikke er gitt. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: Nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer Konkretisering av arbeidsområder. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig. Alle obligatoriske undervisningsaktiviteter må være innfridd for å kunne gå opp til eksamen. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Anestesisykepleie (VANP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Anestesisykepleie (VANP11_2) 5 Anestesisykepleie II (VAN110_2) 5 Anestesisykepleie - Kliniske studier I (VANP20_1) 10 Anestesisykepleie I (VAN140_1) 10 Åpen for Anestesisykepleie - videreutdanning Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. side 8
Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Det forventes at studenten supplerer denne listen med relevante artikler og forskningsbasert kunnskap. Informasjon om litteratur vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Pensum Viby Mogensen, J., Rasmussen, L. S. & Vester-Andersen, T. red. (2007) Anæstesi. 3. utg. København, FADL. Kap 2,3,5,7,9,12,13,19,22,24 Hovind,I.L (Red ) (2011 ) Anestesisykepleie Oslo.Acribe Forlag. (550 s) Nagelhout, J. J. & Plaus, K. L. red. (2010) Nurse anesthesia. 4. utg. St. Louis, Mo., Saunders/Elsevier. Kap. 6-13, 16-24, 27-54 (1046 s) Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere http://www.alnsf.no Idegrunnlag og funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere. http://www.alnsf.no Norsk anestesiologisk forening & Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2010) Norsk standard for anestesi ALNSF. http://www.alnsf.no Anbefalt litteratur Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, 781-783. Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7. Bøe, A. H. (2006); Luftveismonitorering. Inspira. 2, 9-11 Callesen, T. & Antonsen, K. red. (2010) Den akutte patient. 2. utg. København, Munksgaaard Duke, J. red. (2010) Anesthesia secrets. 4. utg. New Haven, Pa., Mosby Elsevier. Dorges, V. (2005) Airway management in emergency situations. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology. 19, (4), 699-715, Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81. side 9
VAN141_1 - Anestesisykepleie I Grieve, R.J. (2002); Day surgery preoperative anxiety reduction and coping strategies. British Journal of Nursing. 11(10), 670-678 Haljamåe, H, (2001); Lustgas - på gott och ont?. Ventilen, 1. 14-16 Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 5, 503-506. Himes, M. K. Munyer, K. Henly, S. J. (2003); Parental presence during pediatric anesthetic inductions. AANA Journal. 71, (4) 293-298 Hustad, J. (2008); Hva anestesisykepleiere opplever som stressfylt i sitt arbeid. Inspira. 1,5-8 Kjeilen, G. Puntervoll, A. Sørensen, A. Gran Bruun, A.M. Larsen, A. Guttormsen, T. (2007); Anestesisykepleierens en viktig del av det prehospitale team. ALNSF. Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27(5), 36-42 Lavery, G. G. McCloskey, B.V. (2008); The difficult airway in adult critical care. Critical Care Medicine. 36, (7), 2163-2173 Lindwall,L. og Von Post I (2000) Perioperativ vård den perioerative vårdprosessen Lund.Studentlitteratur Lindwall, L. Von Post, I. Bergbon, I. (2003); Patients and nurses experiences of perioperative dialogues. Joumal of Advanced Nursing. 43(3), 246-253 Lindwall, L. (2005); Kroppen som barare av hålsa och lidande i det perioperativa vårdandet. Ventilen. 1, 21-23 Mauleon, A.L.(2004); Nyutexaminerade anestesisjukskoterskors beskrivningar av vårdande - En fenomenografisk studie. Ventilen. 1. 26-28 McIntosh, L. W. red. (2007) Essentials of nurse anesthesia. New York, McGraw-Hill Health Professions Division. Nannestad Jörgensen L, Ravlo O, Richelsen B : Den adipöse patient. (2006). Den adipøse pasient.i Ugeskrift for Laeger, 2006;168(49) 4303-5 Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81. Pamell, D. Mills, J. (2006); Awake intubation using a fast-track laryngeal mask airway as an alternative to fiberoptic bronchoscopy: A case report. AANA Journal. 74, (6), 429-431. Pudner, R. red. (2010) Nursing the surgical patient. 3. utg. Edinburgh, Elsevier. Romundstad, L. Breivik, H. Stubhaug, A. (2005); Glukokortikoider reduserer akutte postoperative smerter. Tidskriftet for den norske legeforening. 18, (125), 2507-2508 Ræder, J. (2005); Postoperativ kvalme og oppkast. Tidskriftet for den norske legeforening. 12-13. (125), 1831-1832. side 10
Røste, I. Blixt, J.P. (2006); Forekomst av hypotermi etter operativt inngrep. Inspiria. 3. 12-15. Servant,C. & Purkiss,S.(2002) Positioning patients for surgery. London. Greenwich Medical Media Sigalovsky, N. (2003); Awareness under general anesthesia. AANA Journal. 71, (3). 373-379. Stewart, S.L. Secrest, J.A. Norwood, B.R. Zachary, R. (2003); A comparison of endotracheal tube cuff pressures using estimation techniques and direct intracuff measurement. AANA Journal. 71, (6), 443-447 Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, Thomsen, M.W. (2007); Skader ved anestesi. Inspira. 1, 12-15 Tinnfålt, I. (2005); Bedømning av neuromuskular blokad under generell anestesi. Ventilen. 1, 11-15 Welliver, M. (2006); New drug sugammadex: A selective relaxant binding agent. AANA Journal. 74, (5) 357-363 Åkeson, J. (2008); Pain on injection of propofol - why bother? Acta Anaesthesiologica Scandinavica. 2008; 52: 591-593 http://www.legemiddelhandboka.no I tillegg kommer aktuelle artikler / oppdatert kunnskap / forskning som blir presentert i forelesninger. Se også VAIOB 10,VAIOB20 og VAN 130. side 11