SAKSPROTOKOLL - HAUGALANDSPAKKEN AS Formannskapet behandlet saken den 02.10.2017, saksnr. 106/17 Behandling: Knutsen (KrF) stilte spørsmål ved sin habilitet jf fvl 6.2, og fratrådte under vurderingen av dette. 10 representanter tilstede. Ordfører foreslo at Knutsen ble vurdert som habil. Knutsen enstemmig vurdert som habil. Knutsen tiltrådte. 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vil imøtekomme planene om regionale bompengeselskap og tilhørende rabattstruktur, og gir følgende fullmakter til ordfører Jarle Nilsen eller den han bemyndiger til å representere kommunen i kommende generalforsamlinger i Haugalandspakken AS: a. At kommunens representant stemmer for at Haugalandspakken AS fusjoneres med overtakende selskap, Sørvest Bomvegselskap AS. b. At kommunens representant stemmer for at samtlige aksjer kommunen har i Haugalandspakken AS overføres til eierne av Sørvest Bomvegselskap AS i tråd med den modell statlige myndigheter anbefaler. Karmøy kommunestyre er oppmerksom på at aksjene i Hauglandspakken AS kan kreves overdratt vederlagsfritt. Eventuelt tap skal kostnadsføres som nedskrivning av finansielle verdier. Det skal likevel arbeides for at kommunen får oppgjør tilsvarende minimum bokført verdi, kr. 40.000. 2. Karmøy kommune anmoder om at ny takst- og rabattordning innføres i Haugalandspakken. Dagens tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt i avvikles. Det innføres en rabatt på 20 pst. for kjøretøy i takstgruppe 1 med elektronisk brikke og gyldig brikkeavtale. Det gis ikke rabatter for kjøretøy i takstgruppe 2. 3. Karmøy kommunestyre forutsetter at nødvendig saksbehandling og praktiske oppgaver knyttet til innfasingen, initieres og gjennomføres av det sittende styret og generalforsamling i Haugalandspakken AS.
SAKSPROTOKOLL - LOKALPOLITISK SAKSBEHANDLING AV TILTAK FOR Å ØKE INNTEKTENE TIL HAUGALANDSPAKKEN AS Kommunestyret behandlet saken den 02.05.2016, saksnr. 31/16 Behandling: Døsen (FrP) fremmet følgende forslag: Karmøy kommunestyre vedtar å ikke øke bompengetaksten. Karmøy kommunestyre forutsetter at staten som ansvarlig for veiutbygging finansierer resterende prosjekter i Haugalandspakken. Karmøy kommunestyre forutsetter at statens vegvesen tar en grundig vurdering av kostnadene på prosjektene med hensikt å redusere utgiftene. Forslaget fremmet av Døsen fikk 16 stemmer (FrP 9, KrF 3, H 3 og PDK 1). Innstillingen fikk 27 stemmer (Ap 15, KrF 4, H 5, SP 2, V 1). To stemte imot begge forslagene (SV 1 og MDG 1) Innstillingen vedtatt med 27 stemmer. Vedtak: De fleste prosjektene i Haugalandspakken har blitt vesentlig dyrere enn de første prognosene fra 2006. Karmøy kommunestyre er derfor innforstått med at Haugalandspakken må tilføres betydelig flere midler dersom alle prosjektene i pakken skal kunne gjennomføres innen utgangen av 2023, som er tidsrammen Stortinget har vedtatt for Haugalandspakken. Prosjektene Håvik- Eide, Eide-Vea og Vea-Åkra Sør vil alle falle ut uten mer inntekter til Haugalandspakken. I tillegg venter ny Eikjevei og flere gang- og sykkelprosjekter på finansiering. Karmøy kommunestyret mener at Staten har et klart ansvar for å tilføre flere midler til Haugalandspakken slik at deres relative andel blir minst like stor som i den opprinnelige pakken. Kommunestyret er kjent med forslaget som Statens Vegvesen har utarbeidet på vegne av styringsgruppen i Haugalandspakken. Dette forslaget innebærer bompengeavgift på 22 kr, 20 % rabattordning og etterskuddsbetaling som imøtekommer inntektskravet for realisering av alle prosjektene i pakken. Kommunestyret er også kjent med Statens vegvesen sine svar på tilleggsspørsmål fra politisk hold i Karmøy kommune. Av disse svarene fremgår det alternative løsninger for finansiering. Det alternativet som kommunestyret i Karmøy først og fremst ønsker skal bli vurdert nærmere er bompengesats på 18 kr, 20 % rabatt og toveis innkreving i alle bomstasjonene. Karmøy kommunestyre konkluderer med at bompengeinntektene må økes slik at alle prosjektene i Haugalandspakken kan realiseres innen utgangen av 2023. Kommunestyret forventer økt statlig finansiering, men er ellers åpen for forskjellige bompengemodeller og viser til den foretrukne løsningen i forrige avsnitt.
SAKSPROTOKOLL - LOKALPOLITISK SAKSBEHANDLING AV TILTAK FOR Å ØKE INNTEKTENE TIL HAUGALANDSPAKKEN AS Formannskapet behandlet saken den 18.04.2016, saksnr. 50/16 Behandling: Borg (FrP) foreslo at formannskapet ikke vedtar takstøkning. Knutsen (KrF) fremmet følgende fellesforslag fra KrF, Ap, V, Sp og H: De fleste prosjektene i Haugalandspakken har blitt vesentlig dyrere enn de første prognosene fra 2006. Karmøy kommunestyre er derfor innforstått med at Haugalandspakken må tilføres betydelig flere midler dersom alle prosjektene i pakken skal kunne gjennomføres innen utgangen av 2023, som er tidsrammen Stortinget har vedtatt for Haugalandspakken. Prosjektene Håvik-Eide, Eide-Vea og Vea-Åkra Sør vil alle falle ut uten mer inntekter til Haugalandspakken. I tillegg venter ny Eikjevei og flere gang- og sykkelprosjekter på finansiering. Karmøy kommunestyret mener at Staten har et klart ansvar for å tilføre flere midler til Haugalandspakken slik at deres relative andel blir minst like stor som i den opprinnelige pakken. Kommunestyret er kjent med forslaget som Statens Vegvesen har utarbeidet på vegne av styringsgruppen i Haugalandspakken. Dette forslaget innebærer bompengeavgift på 22 kr, 20 % rabattordning og etterskuddsbetaling som imøtekommer inntektskravet for realisering av alle prosjektene i pakken. Kommunestyret er også kjent med Statens vegvesen sine svar på tilleggsspørsmål fra politisk hold i Karmøy kommune. Av disse svarene fremgår det alternative løsninger for finansiering. Det alternativet som kommunestyret i Karmøy først og fremst ønsker skal bli vurdert nærmere er bompengesats på 18 kr, 20 % rabatt og toveis innkreving i alle bomstasjonene. Karmøy kommunestyre konkluderer med at bompengeinntektene må økes slik at alle prosjektene i Haugalandspakken kan realiseres innen utgangen av 2023. Kommunestyret forventer økt statlig finansiering, men er ellers åpen for forskjellige bompengemodeller og viser til den foretrukne løsningen i forrige avsnitt. Forslaget fremmet av Borg (FrP) fikk 2 stemmer (FrP), og falt. Fellesforslaget fremmet av Knutsen vedtatt med 9 stemmer mot 2 (FrP). Vedtak: De fleste prosjektene i Haugalandspakken har blitt vesentlig dyrere enn de første prognosene fra 2006. Karmøy kommunestyre er derfor innforstått med at Haugalandspakken må tilføres betydelig flere midler dersom alle prosjektene i pakken skal kunne gjennomføres innen utgangen
av 2023, som er tidsrammen Stortinget har vedtatt for Haugalandspakken. Prosjektene Håvik- Eide, Eide-Vea og Vea-Åkra Sør vil alle falle ut uten mer inntekter til Haugalandspakken. I tillegg venter ny Eikjevei og flere gang- og sykkelprosjekter på finansiering. Karmøy kommunestyret mener at Staten har et klart ansvar for å tilføre flere midler til Haugalandspakken slik at deres relative andel blir minst like stor som i den opprinnelige pakken. Kommunestyret er kjent med forslaget som Statens Vegvesen har utarbeidet på vegne av styringsgruppen i Haugalandspakken. Dette forslaget innebærer bompengeavgift på 22 kr, 20 % rabattordning og etterskuddsbetaling som imøtekommer inntektskravet for realisering av alle prosjektene i pakken. Kommunestyret er også kjent med Statens vegvesen sine svar på tilleggsspørsmål fra politisk hold i Karmøy kommune. Av disse svarene fremgår det alternative løsninger for finansiering. Det alternativet som kommunestyret i Karmøy først og fremst ønsker skal bli vurdert nærmere er bompengesats på 18 kr, 20 % rabatt og toveis innkreving i alle bomstasjonene. Karmøy kommunestyre konkluderer med at bompengeinntektene må økes slik at alle prosjektene i Haugalandspakken kan realiseres innen utgangen av 2023. Kommunestyret forventer økt statlig finansiering, men er ellers åpen for forskjellige bompengemodeller og viser til den foretrukne løsningen i forrige avsnitt.
SAKSPROTOKOLL - LOKALPOLITISK SAKSBEHANDLING AV TILTAK FOR Å ØKE INNTEKTENE TIL HAUGALANDSPAKKEN AS Formannskapet behandlet saken den 14.03.2016, saksnr. 38/16 Behandling: Gaard (H) fremmet følgende fellesforslag fra H, Ap, KrF, Sp og V: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget fremmet av Gaard vedtatt med 9 stemmer mot 2 (FrP). Vedtak: Saken utsettes.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 255 Q30 Arkivsaksnr.: 14/1990 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 02.10.2017 Kommunestyret 23.10.2017 BOMPENGEREFORMEN INNFASING AV HAUGALANDSPAKKEN AS I SØRVEST BOMVEGSELSKAP AS Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vil imøtekomme planene om regionale bompengeselskap og tilhørende rabattstruktur, og gir følgende fullmakter til ordfører Jarle Nilsen eller den han bemyndiger til å representere kommunen i kommende generalforsamlinger i Haugalandspakken AS: a. At kommunens representant stemmer for at Haugalandspakken AS fusjoneres med overtakende selskap, Sørvest Bomvegselskap AS. b. At kommunens representant stemmer for at samtlige aksjer kommunen har i Haugalandspakken AS overføres til eierne av Sørvest Bomvegselskap AS i tråd med den modell statlige myndigheter anbefaler. Karmøy kommunestyre er oppmerksom på at aksjene i Hauglandspakken AS kan kreves overdratt vederlagsfritt. Eventuelt tap skal kostnadsføres som nedskrivning av finansielle verdier. Det skal likevel arbeides for at kommunen får oppgjør tilsvarende minimum bokført verdi, kr. 40.000. 2. Karmøy kommune anmoder om at ny takst- og rabattordning innføres i Haugalandspakken. Dagens tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt i avvikles. Det innføres en rabatt på 20 pst. for kjøretøy i takstgruppe 1 med elektronisk brikke og gyldig brikkeavtale. Det gis ikke rabatter for kjøretøy i takstgruppe 2. 3. Karmøy kommunestyre forutsetter at nødvendig saksbehandling og praktiske oppgaver knyttet til innfasingen, initieres og gjennomføres av det sittende styret og generalforsamling i Haugalandspakken AS.
BOMPENGEREFORMEN INNFASING AV HAUGALANDSPAKKEN AS I SØRVEST BOMVEGSELSKAP AS Bakgrunn: Stortinget har vedtatt en reform som skal effektivisere innkrevingen av bompenger som i dag skjer gjennom ulike bompengeselskaper med ulike takstprofiler og rabattordninger. For å gjennomføre denne reformen er det opprettet fem regionale bompengeselskap. Som et virkemiddel ble det i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017, opprettet en post for «Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene». Bevilgningen i 2017 er på 502,8 mill. kr. Midlene ble stilt til disposisjon for Statens vegvesen og i brev datert 20.02.17 til Vegdirektoratet gir Samferdselsdepartementet føringer for hvordan midlene skal nyttes. Kort oppsummert vil tilsagn om tilskudd gis på bakgrunn av søknad fra bompengeselskapet. Tilsagn vil bli gitt dersom bompengeselskapet aksepterer at prosjektet går inn i ett av de regionale bompengeselskapene, at takst- og rabattstrukturen for prosjektet legges om og at gjennomsnittstakstene reduseres med minimum 10 prosent. Før tilskuddet kan utbetales må det foreligge entydige vedtak fra berørte kommuner og fylkeskommuner om at prosjektet skal legge om til ny takst- og rabattstruktur, vedtak fra selskapets eiere om at selskapet går inn i ett av de regionale bompengeselskapene og søknad fra bompengeselskapet om å sette ned takstene med minst 10 prosent. Søknaden om takstendring må være godkjent av lånegarantisten(e). (Rådmannens understrekning.) I brev datert 07.03.17 fra Vegdirektoratet til bompengeselskapene opplyses det at fristen for å søke midler er 1. april. For å få tilskuddet utbetalt, må det innen 1. november foreligge vedtak hos bompengeselskapets eiere om at de aktuelle bompengeprosjektene legges til ett av de regionale bompengeselskapene og at takstene og rabattene endres i tråd med det som er fastsatt av Stortinget. Styret i Haugalandspakken sendte søknad om tilskudd innen fristen 1. april. Det som gjenstår for å få utbetalt tilskudd for 2017, er eiernes vedtak om å gå inn i det regionale bompengeselskapet. Selskapet har ennå ikke sendt søknad om å sette ned takstene med minst 10 %. Dette fordi selskapet har bedt Vegdirektoratet om en nærmere redegjørelse for hvordan tilskuddet skal nyttes for å redusere gjennomsnittstakstene. Det er intensjonen fra Samferdselsdepartementets side at det i statsbudsjettet skal bli et årlig tilskudd som bompengeselskapene skal kunne søke om dersom vilkårene for tilskudd er oppfylte. Fylkestinget i Rogaland vedtok, etter forutgående høring i de enkelte kommuner, sammen med søknad om takstøkning et nytt takst- og rabattsystem i tråd med Stortingets vedtak. (Sak 94/16 25.10.2016). Denne saken ligger i Vegdirektoratet for oversendelse til Samferdselsdepartementet og etterfølgende behandling i Stortinget.
Temaet for den foreliggende sak er dermed begrenset til en oppfølging av kravet om at det skal foreligge et vedtak hos bomselskapets eiere om at selskapet går inn i ett av de regionale bompengeselskapene. Alle andre forhold knyttet til bompengeordningen; det være seg takstnivå, endrede rabattordninger eller øvre tak for antall for fakturerbare passeringer, er ikke et tema for det som skal behandles nå. Om bompengereformen: Den nasjonale bompengereformen består av fem ulike tiltak som alle skal bidra til det samlede målet om mer penger tilbake til vei og økt brukervennlighet for trafikantene. De fem tiltakene er: 1. Overgang til fem regionale bompengeselskap 2. Utskilling av utstederfunksjonen 3. Ny rolle- og ansvarsdeling i sektoren 4. Forenklet takst- og rabattstruktur 5. Incentivordning med statlig finansiering (Tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene) 1. Overgang til fem regionale bompengeselskap Det er nå etablert fem regionale bompengeselskap i Norge, hvor Sørvest Bomvegselskap AS er det regionale bompengeselskapet for Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest- Agder. Selskapet er eid av de nevnte fylkeskommunene og skal ha hovedkontor i Bergen. Eierne i alle bompengeselskap må ta stilling til hvorvidt bompengeselskapet skal inngå i/overdras til et av de regionale bompengeselskapene. Dette er frivillig, men Vegdirektoratet anbefaler at alle bompengeselskaper tilsluttes et regionalt bompengeselskap. Stortinget har gitt sin tilslutning til at det er de fem regionale bompengeselskapene som skal stå for bompengeinnkrevingen i fremtiden, og bompengeselskap som velger å stå utenfor den regionale organiseringen må ta konsekvensen av dette. Gevinster av stordriftsfordeler i regionen vil ikke tilfalle lokale, frittstående bompengeselskap. De regionale bompengeselskapene vil i fremtiden heller ikke kunne yte tjenester til lokale bompengeselskap. 2. Utskilling av utstederfunksjonen Rollen som brikkeutsteder skal skilles ut fra bompengeselskapet. Dette betyr at utstedervirksomheten må skje i en organisatorisk enhet som ligger utenfor bompengeselskapet. Haugalandspakken har i dag utstedt om lag 80 000 egne brikker. 3. Ny rolle- og ansvarsdeling i sektoren Statens vegvesen har til nå ivaretatt mange av de operative oppgavene i bompengesektoren. Samferdselsdepartementet har bestemt at de regionale selskapene skal, så langt det lar seg gjøre, overta disse operative oppgavene fra Statens vegvesen. Statens vegvesens ansvar vil dermed bli å ha en myndighetsrolle overfor bompengeselskapene. 4. Forenklet takst- og rabattstruktur Stortinget har vedtatt å innføre et nytt takst- og rabattsystem for bompengeprosjekter. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter for hele landet og fjerning av lokale
særordninger. Særlig er forskuddsbaserte rabatter blitt identifisert som problematisk og Statens vegvesen anbefaler at alle eksisterende bompengeprosjekt avvikler ordningen med slike rabatter. Det nye takst- og rabattsystem gir en rabatt 20 pst. ved bruk av brikke for takstgruppe 1 (kjøretøy inntil 3500 kg). For takstgruppe 2 (kjøretøy over 3500 kg) faller rabatten bort siden det er innført brikkeplikt. Brikkerabatten for takstgruppe 1 skal gi et incentiv for bilistene til å benytte brikke. Passeringsavgiftene faktureres etterskuddsvis i motsetning til de forskuddsbaserte rabattene. 5. Tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene I Statsbudsjettet for 2017 ble det opprettet en tilskuddsordning for reduserte bompengetakster utenfor de største byområdene. Tilskuddet er videre ment å motivere bompengeselskapene til gjennomføring av bompengereformen. Tilskuddet skal være tilstrekkelig til å redusere takstene med 10 prosent. For Haugalandspakken er tilskuddet beregnet til 19 mill. kr for 2017. Konsekvenser for Haugalandspakken Bompengereformen vil få konsekvenser for de bompengeselskapene som velger ikke å inngå i et av de regionale selskapene. I forbindelse med avklaringen av roller og ansvar i bompengesektoren har Samferdselsdepartementet vært tydelige på at forholdet til et fåtall selskap som velger å stå utenfor den nye organiseringen en stund fremover «vil ikke være styrende for den nye rolle- og ansvarsdelingen. Disse selskapene må ta konsekvensen av å stå utenfor og får dermed ikke uten videre ta del i den samme effektiviseringen av sektoren». Bompengeselskaper som står utenfor de regionale bompengeselskapene, vil i fremtiden ikke tilfredsstille vilkårene for å drive utstedervirksomhet. Disse selskapene må derfor ta stilling til om de ønsker å overføre kundeforholdene til en annen utsteder/regionalt bompengeselskap, eller avslutte kundeforholdene. Dersom Haugalandspakken velger å stå utenfor det regionale bompengeselskapet er det viktig at selskapet så snart som mulig starter prosessen med avklaringer rundt fremtidig kundeforhold og avvikling av sin utstedervirksomhet for å sikre at avtalekunder ikke skal stå uten rabattordning eller gyldig brikke. Bompengeselskaper som står utenfor de regionale bompengeselskapene vil sannsynligvis få økte kostnader i og med at det blir langt færre selskaper igjen å dele kostnadene med. Det vil si at jo færre selskaper som står igjen utenfor den regionale strukturen og deler disse kostnadene, desto høyere vil kostnadene bli per selskap. Styret i Haugalandspakken AS mener at innfasing av selskapet i det regionale bompengeselskapet vil medføre at selskapet kan få del i stordriftsfordeler, effektive løsninger og mer profesjonell drift som vil føre til mer vei for pengene. Det kan nevnes at Rogaland fylkesting allerede i juni 2016, sak 60/16, ba om at arbeidet med å innfusjonere Rogfast AS og Nord-Jæren i det regionale bompengeselskapet, ble prioritert. Styret i Haugalandspakken har i brev datert 14.06.17 detaljert gjort rede for hvilke konsekvenser de ser bompengereformen vil få for selskapet. Rådmannens vurdering:
Det er tverrpolitisk enighet om at det er et mål at alle former for avgiftsinnkreving og skattlegging skjer på den mest kostnadseffektive og rasjonelle måten. Innkreving av bompenger er i denne sammenheng ikke noe unntak. Den statlige bompengereformen med etablering av regionale bompengeselskap er ett virkemiddel for å nå dette målet. Rådmannen deler i så måte styret i Haugalandspakken sin vurdering av at dette vil gi stordriftsfordeler, effektive løsninger og mer profesjonell drift som i neste omgang vil føre til mer veg for pengene. I forbindelse med at fylkestinget vedtok å søke om å øke bompengesatsene, vedtok en også endret takst- og rabattordning. Karmøy kommune anbefalte dette i sin høringsuttalelse. For oversiktens og klarhetens skyld, anbefaler rådmannen at dette også framgår av den foreliggende behandling. For øvrig er virkemidlet for å nå målet om at de etablerte bompengeselskapene skal slutte seg til de regionale selskaper, en blanding av pisk og gulrot i kjent statlig stil. En lokker med tilskudd som vil redusere takstene med minimum 10 % samtidig som det blir gjort administrative grep som gjør det vanskeligere og dyrere å videreføre driften som frittstående bompengeselskap. Samlet sett er dette forhold som gjør at rådmannen vil anbefale at Karmøy kommune som deleier i Haugalandspakken gir sin tilslutning til at selskapet innfases i Sørvest Bompengeselskap AS. Formelt er det generalforsamlingen i Haugalandspakken AS som må vedta dette. Kommunestyrets vedtak vil gi føringer for hvilke holdninger kommunens representanter skal ha når generalforsamlingen i Haugalandspakken AS skal behandle spørsmålet. Det er for øvrig sendt ut varsel om ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 30. oktober. Det er all grunn til å tro at det blir flere eksisterende bompengeselskap som ønsker å bli innfaset i Sørvest Bomvegselskap AS. I etterkant av et eventuelt vedtak om å innfase Haugalandspakken AS, må det derfor finnes løsninger for hvordan dette i praksis skal gjennomføres. Dette vil bli en oppgave for det sittende styret og generalforsamlingen i Haugalandspakken AS. Til slutt er det å bemerke at det antas at eierne av lokale bompengeselskap får oppgjør tilsvarende bokført verdi av aksjene, men dette er ikke avklart. Det kan i ytterste konsekvens komme krav om at aksjene overdras vederlagsfritt til eierne av de fem nye, regionale bompengeselskapene. For Haugaland Bompengeselskap AS, er selskapskapitalen kr. 320.000 (pålydende aksjeverdi). Av dette eier Karmøy kommune 12,5 prosent, og har bokført en aksjeverdi i kommunens balanse med kr. 40.000. Pr. 31.12.2016 har selskapet opparbeidet seg ytterligere egenkapital og samlet egenkapital i selskapet er nå kr. 360.000. Kommunens andel av denne papir gevinsten er kr. 5.000. Dette er ikke bokført i kommunens regnskap. Hvis kommunens aksjer må overføres vederlagsfritt, vil kommunens bokførte tap derfor være maksimalt kr. 40.000. På grunn av at det fortsatt er forhold som ikke er avklart, kan det forventes at selskapet må ha flere generalforsamlinger før prosessen er fullført. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at Karmøy komme gir sin tilslutning til at Haugalandspakken AS innfases i Sørvest Bomvegselskap AS.
Rådmannen i Karmøy, 15.09.2017 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet 20.02.17 Brev fra Vegdirektoratet 07.03.17 Brev fra Statens vegvesen 10.05.17 Brev fra styret i Haugalandspakken AS 14.06.17 Varsel om ekstraordinær generalforsamling
Vegdirektoratet Deres ref Vår ref Dato 16/1914-20.02.2017 Tilskuddsforvaltning - Tilskudd til reduserte bompenger utenfor de største byområdene Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 ble det på kap. 1330 opprettet en Post 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, jf. Prop. 1 S (2016-2017) og Innst. 13 S (2016-2017). Bevilgningen i 2017 er på 502,8 mill. kr. Midlene ble stilt til disposisjon for Statens vegvesen i tildelingsbrevet for 2017 (departementets brev av 4. januar 2017). I brevet opplyses det at departementet vil komme tilbake med nærmere føringer i eget brev. Målet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for bilistene. Tilskuddet er videre ment å motivere bompengeselskapene til gjennomføring av bompengereformen. Tilskuddet skal være tilstrekkelig til å redusere takstene med minimum 10 prosent. Tilskuddet omfatter riksvegprosjekter utenfor områdene/byene som i dag mottar tilskudd gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. (kap 1330, post 61) og Belønningsmidler til bymiljøavtaler (post 64). Det kan i hht. Prop. 1 S (2016-2017) kun gis tilskudd til bompengeprosjekter hvor bompengeopplegget er lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2016. Det vises for øvrig til mer detaljer i regelverk for tilskuddsordningen (vedlegg 1). Beregnet tilskudd til prosjekter som er aktuelle for ordningen er vist i vedlegg 2. Det stilles som krav for å omfattes av ordningen at bompengeselskapene går inn i ett av de regionale bompengeselskapene, at takst- og rabattstrukturen for prosjektet legges om, jf. Prop. Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 trafikksikkerhetsavdelingen Karin Johanne 0030 Oslo Org no. Jacobsen postmottak@sd.dep.no http://www.sd.dep.no/ 972 417 904 22248257
1 S Tillegg 2 (2015-2016), og at gjennomsnittstakstene reduseres med minimum 10 prosent. Tilsagn om tilskudd skal gis på bakgrunn av søknad fra bompengeselskapene. Før tilskuddet kan utbetales må det foreligge entydige vedtak fra berørte kommuner og fylkeskommuner om at prosjektet skal legge om til ny takst- og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-2016), vedtak fra selskapets eiere om at selskapet går inn i ett av de regionale selskapene og søknad fra bompengeselskapet om å sette ned takstene med minst 10 prosent. Søknaden om takstendring må være godkjent av lånegarantisten(e). Samferdselsdepartementet ber Vegdirektoratet om å forvalte tilskuddsordningen i tråd med vedlagte regelverk for tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Som tilskuddsforvalter skal Statens vegvesen ha rutiner for sin forvaltning av tilskuddsordningen, jf. pkt. 9 i Instruks om økonomistyring for Statens vegvesen og kap. 6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Vi ber om at Vegdirektoratet så raskt som mulig sender ut informasjon om ordningen til alle aktuelle bompengeselskap og fylkeskommuner. Bompengeselskapene gis en frist til 1. april 2017 for å søke om å bli omfattet av tilskuddsordningen. På bakgrunn av søknaden gir Vegdirektoratet tilsagn om tildeling. Tilsagn om årlig tilskuddsbeløp gis med forbehold om at selskapet oppfyller de endelige kriteriene for ordningen før utbetalingen vil skje. For nye bompengeselskaper kan det gis en frist til 1. juni 2017 for å søke om å bli omfattet av tilskuddsordningen. Departementet vil presisere at årlig ramme for tilskuddet ikke må overstige 502,8 2017-kr. Tilskuddet skal prisomregnes etter budsjettomregningsfaktoren. Med hilsen Ola Brattegard (e.f.) avdelingsdirektør Karin Johanne Jacobsen rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2
Vedlegg 1 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 ble det opprettet en ny post innenfor kap. 1330, post 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, jf. Prop. 1 S (2016-2017) og Innst. 13 S (2016-2017). Bevilgningen i 2017 er på 502,8 mill. kr. Vegdirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Mål med ordningen Målet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for bilistene med minst 10 prosent. Tilskuddet er videre ment å motivere bompengeselskapene til gjennomføring av bompengereformen gjennom å slutte seg til de nye regionale bompengeselskapene og legge om takst- og rabattstrukturen i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-2016). Målgruppe Tilskuddet omfatter riksvegprosjekter utenfor områdene/byene som i dag mottar tilskudd gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. (kap 1330, post 61) og Belønningsmidler til bymiljøavtaler (post 64). Det kan kun gis tilskudd til bompengeprosjekter hvor bompengeopplegget er lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2016. Tildelingskriterier Tilsagn om tilskudd gis på bakgrunn av søknad fra bompengeselskapet. Tilsagn vil bli gitt dersom bompengeselskapet aksepterer at prosjektet går inn i ett av de regionale bompengeselskapene, at takst- og rabattstrukturen for prosjektet legges om, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-2016) og at gjennomsnittstakstene reduseres med minimum 10 prosent. Før tilskuddet kan utbetales må det foreligge entydige vedtak fra berørte kommuner og fylkeskommuner om at prosjektet skal legge om til nytt takst- og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-2016), vedtak fra selskapets eiere om at selskapet går inn i ett av de regionale bompengeselskapene og søknad fra bompengeselskapet om å sette ned takstene med minst 10 prosent. Søknaden om takstendring må være godkjent av lånegarantisten(e). Beregning av tilskuddsbeløp Tilskuddet skal være tilstrekkelig til å redusere takstene med 10 prosent. For prosjekter der innkrevingen er startet, legges det til grunn at tilskuddsbeløpet for å kunne redusere gjennomsnittstakstene med minst 10 prosent fastsettes på grunnlag av dokumenterte bompengeinntekter i 2015. Det vil også bli tatt hensyn til at lavere takster vil gi økt trafikk og at framtidige tildelinger av hele beløpet tidlig på året vil redusere rentebelastningen. For prosjekter der innkrevingen ikke var igangsatt pr 1.1.2016, eller det ikke var innkreving i hele beregningsåret (2015), beregnes tilskuddet ut fra de forutsetningene for bompengefinansiering som er lagt til grunn i de respektive bompengeproposisjonene. Side 3
Det fastsatte tilskuddsbeløpet gis hvert år innkrevingen pågår. Beløpet justeres med prisveksten og blir som hovedregel ikke beregnet på nytt. Det vil si at beregnet tilskuddsbeløp vil være utgangspunkt for senere års utbetalinger. Det tas likevel sikte på at ordningen evalueres etter en tid og at tilskuddsbeløpet da kan justeres ut fra nye vurderinger av faktisk nødvendig tilskuddsbehov for å kunne redusere takstene med minst 10 prosent. For prosjekter der det blir flere eller færre innkrevingspunkter framover i tid, slik at inntektene endres betydelig, må tilskuddsbeløpet justeres. Dette bør skje gjennom behandling av nye takstsøknader eller ved nedlegging av innkrevingspunkter. Dersom ordningen helt eller delvis faller bort, gis bompengeselskapene mulighet til å øke takstene til samme nivå som takstene var før tilskuddsordningen ble innført. Takstøkninger må behandles i tråd med gjeldende retningslinjer. Kunngjøring og frister Det gis en frist til senest 1. april 2017 for bompengeselskaper å søke om å bli omfattet av tilskuddsordningen. Denne fristen vil gjelde for både prosjekter der innkrevingen er igangsatt og andre prosjekter. For prosjekter som ikke har et fungerende bompengeselskap ennå, kan fristen forlenges til 1. juni 2017. Det legges ikke opp til senere søknadsrunder. Tilsagn vil bli gitt gjennom behandling av søknad om å bli innlemmet i tilskuddsordningen og i utgangspunktet gjelde for alle gjenværende år der innkrevingen er i gang under forutsetning av Stortingets vedtak om bevilgninger til tilskuddsordningen. Tilskudd det aktuelle året vil kun gis til prosjekter der innkrevingen pågår. For å få utbetalt tilskudd for 2017, må søknad om takstendring med tilstrekkelig dokumentasjon være sendt Vegdirektoratet innen 1. november 2017. Dersom kriteriene for ordningen ikke blir fulgt opp av selskapene kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. Oppfølging og kontroll Selskap som mottar tilskudd, skal gjennom den årlige oppfølgingen av bompengeselskapene vise dokumentasjon på hva takstene ville vært uten tilskuddsordningen og på den måten synliggjøre at gjennomsnittstakstene er minst 10 prosent lavere enn de ville vært uten tilskuddet. Side 4
Klagebehandling Vedtak om tilskudd i henhold til dette regelverket er å regne som et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven (fvl) 2 første ledd bokstav b. Det er således klageadgang, jf. fvl 28. Klagefristen er 3 uker fra man mottar vedtaket, jf. fvl 29. Klageinstans er Samferdselsdepartementet, jf. fvl 28 første ledd. Klagen framsettes for Vegdirektoratet, jf. Fvl 32. Forøvrig gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak. Side 5
Vedlegg 2 Bompengeprosjekter som inngår i tilskuddsordningen - beregnet årlig tilskudd Akruelle prosjekter Innkrevingsstart Beregnet tilskuddsbeløp (Mill. 2017-kr) Førstegangsutbetaling, forutsatt tilslutning (år) Utbetalinger i 2017, forutsatt tilslutning (Mill. 2017-kr) E6 Trondheim - Stjørdal 1995 23 2017 23 E6/E18 Østfoldpakka 2001 35 2017 35 Listerpakken 2003 7 2017 7 Fv 7/R v13 Hardangerbrua 2006 9 2017 9 Haugalandspakken 2008 19 2017 19 Rv 19 Kirkebakken - Re grense 2009 6 2017 6 E6 Gardermoen - Dal og Skaberud - Kolomoen 2009 24 2017 24 E18 Langåker Bommestad 2009 7 2017 7 Vossapakko 2010 8 2017 8 Rv 80 Røvika - Strømsnes 2011 3 2017 3 E6 Dal Boksrud Minnesund 2011 17 2017 17 E6 Øyer - Tretten 2012 6 2017 6 E18 Ski - Langangen 2012 7 2017 7 Rv 80 Løding - Vikan (Tverlandsbrua) 2013 5 2017 5 Rv 7 Sokna - Ørgenvika 2014 8 2017 8 E16 Fønhus - Bagn 2014 3 2017 3 E134 Stordalstunnelen 2014 2 2017 2 E6 Minnesund - Skaberud 2015 15 2017 15 E6 Korgen - Bolna (Helgeland nord) 2015 4 2017 4 E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen 2015 7 2017 7 E16 Kongsvinger - Slomarka 2015 11 2017 11 Bypakke Bodø 2015 20 2017 20 E6 Hålogalandsbrua 2015 8 2017 8 E18 Gulli - Langåker 2015 25 2017 25 Førdepakken 2016 10 2017 10 Vegpakke Harstad 2016 11 2017 11 E6 Nord-Trøndelag gr. - Korgen (Helgeland sør) 2016 6 2017 6 E18 Riksgrensen - Ørje og Knapstad - Retvet 2016 11 2017 11 E6 Frya-Sjoa 2016 26 2017 26 Rv 4 Lunner grense - Jaren og Lygna sør 2017 14 2017 14 E18 Bommestad - Sky 2017 33 2017 33 Rv 13 Ryfast 2018 42 2018 - E18 Tvedestrand - Arendal 2019 18 2019 - E134 Damåsen-Saggrenda 2019 24 2019 - Rv 36 Slåttekås - Årnes 2019 3 2019 - E16 Bagn - Bjørgo 2020 5 2020 - E18 Rugtvedt - Dørdal 2020 16 2020 - Side 6
Rv23 Dagslett - Linnes 2021 13 2021 - E6 Kolomoen - Moelv 2021 40 2021 - E39 Svegatjørn - Rådal 2021 22 2021 - E16 Bjørum - Skaret 2022 18 2022 - SUM 390 Side 7
Likelydende brev. Se vedlagte adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Konstantin Stensbak-Friesen / 17/17796-5 07.03.2017 41104865 Tilskudd til reduserte bompenger utenfor de største byområdene Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017, jf. Prop. 1 S /Innst. 13 S (2016-2017), ble det på kap. 1330 opprettet en ny post 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Bevilgningen i 2017 er på, 502,8 mill. kr. Forvaltningen av ovennevnte tilskuddsordningen er delegert til Vegdirektoratet. Ordningen er søknadsbasert. Målgruppen for ordningen er bompengeprosjekter på riksveg med unntak av områdene/byene som i dag mottar tilskudd gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. (kap. 1330, post 61) og Belønningsmidler til bymiljøavtaler (kap. 1330, post 64). Det kan kun gis tilskudd til bompengeprosjekter hvor bompengeopplegget er lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2016. Målet med ordningen er å redusere gjennomsnittlig bompengetakst med minimum 10 prosent i de prosjektene som mottar tilskudd. Tilskuddet er videre ment å motivere bompengeselskapene til gjennomføring av bompengereformen. Frist for å søke tilskudd er 1. april 2017. Søknad sendes til Vegdirektoratet. Søknadsfristen for etablerte bompengeselskaper gjelder selv om innkrevingen ikke vil starte før om flere år. For nye prosjekter der bompengeselskapet ennå ikke er etablert, kan det gis en frist til 1. juni 2017 for å søke om å bli omfattet av tilskuddsordningen. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Org.nr: 971032081 9815 Vadsø
2 Tilsagn om årlig tilskudd setter krav til at bompengeselskapene gir sin tilslutning til følgende: Det aktuelle bompengeprosjektet legges til ett av de regionale bompengeselskapene Takstene og rabattene for bompengeprosjektet legges om i tråd med den nye takstog rabattstrukturen som ble fastsatt ved stortingsbehandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-2016)/Innst. 13S (2015-2016) Gjennomsnittstakstene reduseres med minimum 10 prosent Før tilskuddet kan utbetales må det foreligge entydige vedtak fra berørte kommuner og fylkeskommuner om at prosjektet skal legge om til ny takst- og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-2016), vedtak fra selskapets eiere om at selskapet går inn i ett av de regionale bompengeselskapene og søknad fra bompengeselskapet om å sette ned takstene med minst 10 prosent. Søknaden om takstendring må være godkjent av lånegarantisten(e). Det vil bli gitt nærmere føringer for disse kravene i tilsagnsbrevene. For det enkelte året vil det kun bli gitt utbetaling av tilskudd til prosjekter der innkrevingen pågår. Det betyr at prosjekter som er gitt tilsagn om tilskudd men der innkrevingen ennå ikke har startet opp, vil få første utbetaling ved oppstart av innkrevingen. For å få utbetalt tilskudd for 2017, må kopi av ovennevnte vedtak og godkjent takstsøknad være sendt Vegdirektoratet innen 1. november 2017. Det vises for øvrig til vedlagte brev av 20. februar i år med vedlegg fra Samferdselsdepartementet med nærmere beskrivelse av tilskuddsordningen og beregnet tilskudd til prosjekter som er aktuelle for ordningen. Kontaktperson for ordningen i Vegdirektoratet er Konstantin Stensbak-Friesen. Med hilsen Jane Bordal direktør Åge K. Jensen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.
Likelydende brev - se vedlagte liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Vegdirektoratet Jon - Terje Bekken / 24058368 1 6/70462-21 1 0.05.201 7 Konsekvenser av bompengereformen regionale bompengeselskapene for bompengeselskaper utenfor de Dette brevet beskriver hvordan en del forhold planlegges håndtert ovenfor bompengeprosjekt som i fremtiden ikke inngår i den regionale organiseringen og/eller viderefører takstopplegg som avviker fra føringene for fremtidig takst - og rabattordning, herun der viderefører forskuddsbetaling. Brevet sendes alle bompengeselskapene inkludert de regionale bompengeselskapene og fylkeskommunene. Bakgrunn Meld. St. 25 (201 4-201 5) På rett vei reformer i veisektoren setter rammene for bompengereformen som nå er under gjennomføring. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for reformen, mens Vegdirektoratet er ansvarlig for at den gjennomføres på en koordinert og hensiktsmessig måte. Bompengereformen består av fem ulike tiltak som alle skal bidra til det samlede målet om mer penger tilbake til vei og økt brukervennlighet for trafikantene. Videre omtales hver av disse tiltakene og hvordan de skal gjennomføres i praksis. De fem tiltakene er: - Overgang til fem regionale bompengeselskap - Utskilling av utste derfunksjonen - Ny rolle - og ansvarsdeling i sektoren - Forenklet takst - og rabattstruktur - Incentivordning med statlig finansiering (Tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene) Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 81 42 Dep Postboks 702 0033 OSLO Org.nr: 971 032081 981 5 Vadsø
2 Parallelt pågår det også et løp med utvikling av nye syste mløsninger som skal overta for CS Norge. Dette arbeidet ledes av Statens vegvesen, men med aktiv deltagelse fra de regionale bompengeselskapene. Overgang til fem regionale bompengeselskap Beskrivelse: Stortingsmeldingen legger til grunn at det skal etableres tre til fem regionale bompengeselskaper eid av fylkeskommunene. I den påfølgende prosessen har Stortinget gitt tilslutning til at det skal etableres fem regionale bompengeselskaper: Nord: Finnmark, Troms, Nordland Midt: Sør - Trøndelag, Nord - Trønde lag, Møre og Romsdal Sørvest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust - Agder, Vest - Agder Øst: Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold Fjellinjen: Oslo, Akershus De regionale bompengeselskapene står fritt til å velge hvorvidt d e skal organisere de underliggende bompengeprosjektene som rene prosjekter under det regionale bompengeselskapet, eller om bompengeprosjektene skal være egne aksjeselskap som eies av et regionalt morselskap. Det legges uansett til grunn at alle oppgaver s kal utføres av det regionale selskapet, ikke de underliggende prosjektene/selskapene. I brev fra Samferdselsdepartementet av 16. mars 201 7 med Orientering om ny rolle - og ansvarsdeling i bompengesektoren, er forholdet til et fåtall selskap som velger å s tå utenfor den nye organiseringen en stund fremover omtalt. Samferdselsdepartementet uttrykker at dette «vil ikke være styrende for den nye rolle - og ansvarsdelingen. Disse selskapene må ta konsekvensen av å stå utenfor og får dermed ikke uten videre ta de l i den samme effektiviseringen av sektoren». Status: Bompengeavtalene med de nye regionale selskapene er nå utarbeidet og vil signeres i løpet av de nærmeste månedene. De fem selskapene vil da være formelt etablert som regionale bompengeselskap Alle nye bompengeprosjekt blir forutsatt lagt inn under et regionalt bompengeprosjekt. For eksisterende bompengeprosjekt må de underliggende avtalene (finansieringsavtale og prosjektavtale) være på plass og ha overtatt for eksisterende bompengeavtaler for at det re gionale selskapet skal kunne tre inn som juridisk eier av bompengeselskapet. Konsekvenser for bompengeselskapene: Eierne i alle bompengeselskap må ta stilling til hvorvidt bompengeselskapet skal inngå i/overdras til et av de regionale bompengeselskapene. Dette er frivillig, men Vegdirektoratet anbefaler at alle bompengeselskaper tilsluttes et regionalt bompengeselskap. Stortinget har gitt sin tilslutning til at det er de fem regionale bompengeselskapene som skal stå for bompengeinnkrevingen i fremtiden, o g bompengeselskap som velger å stå utenfor den regionale organiseringen må ta konsekvensen av dette. Gevinster av stordriftsfordeler i regionen vil ikke tilfalle lokale, frittstående bompengeselskap. D e regionale bompengeselskapene vil i fremtiden ikke ku nne yte tjenester til lokale bompengeselskap
3 som har valgt å stå på utsiden av den regionale strukturen. Disse selskapene får heller ikke samme innflytelse over hele verdikjeden, slik som de regionale bompengeselskapene får gjennom overtakelse av oppgaver fra Statens vegvesen. Utskilling av utstederfunksjonen Beskrivelse: Stortingsmeldingen legger også til grunn at rollen som brikkeutsteder skal skilles ut fra bompengeselskapet. Formålet med dette er å legge til rette for en brukervennlig, effektiv og sikk er betalingsløsning gjennom avtalen med en utsteder. Dette betyr at utstedervirksomheten må skje i en organisatorisk enhet som ligger utenfor bompengeselskapet. Utstederen skal være økonomisk uavhengig av bompengeselskapet. Utstederens inntekter vil best å av en sentralt fastsatt prosentsats av de transaksjonene utstederen håndterer på vegne av bompengeselskapene (utstedergodtgjørelse). I tillegg vil utstederen stå fritt til å utvikle andre inntektsområder. Utstederen vil imidlertid ikke kunne finansiere s in drift ved hjelp av bompengemidler (utover utstedergodtgjørelsen). Utstederen vil ikke være underlagt bompengeavtalen, og således heller ikke de restriksjonene som gjelder for bompengeselskaper (forbud mot utbytte, annen næringsvirksomhet mv.). Overor dnede krav til å drive utstedervirksomhet vil fastsettes i en egen forskrift, og detaljerte vilkår vil innarbeides i en standard utstederavtale som inngås mellom utstederne og bompengeselskapene. Vegdirektoratet vil stå ansvarlig for å godkjenne utsteder e for virksomhet i Norge, basert på krav til blant annet teknisk utstyr, relevant erfaring og økonomisk soliditet. Utstedere kan være dagens regionale bompengeselskaper som skiller ut sin utstederfunksjon, eller private selskaper som ønsker å drive utstede rvirksomhet. Status: Forskriften som regulerer utstedervirksomheten er planlagt sendt på høring høsten 201 7, med ikrafttredelse tidligst i januar 201 8. Når utstederforskriften trer i kraft kan nye selskaper godkjennes som utsteder. Bompengeselskaper som vil drive med utstedervirksomhet i overgangsperioden vil måtte følge nærmere fastsatte overgangsregler. Det er kun for bompengeselskap i den regionale strukturen det vil være aktuelt med en midlertidig integrert utsteder. Konsekvenser for bompengeselskapene: Bompengeselskaper som står utenfor de regionale bompengeselskapene vil i fremtiden ikke tilfredsstille vilkårene for å drive utstedervirksomhet. Disse selskapene må derfor ta stilling til om de ønsker å overføre kundefo rholdene til en annen utsteder/regionalt bompengeselskap, eller avslutte kundeforholdene. Eventuelle lokale rabattordninger må i så fall ivaretas gjennom at trafikantene tegner en lokal tilleggsavtale som er knyttet til en annen utsteders brikke. For at bompengeselskapets avtalekunder ikke skal stå uten rabattordning eller gyldig brikke, er det viktig at bompengeselskap som velger å stå utenfor den regionale strukturen så snart
4 som mulig starter prosessen med avklaringer rundt fremtidig kundeforhold og av vikling av sin utstedervirksomhet. Ny rolle - og ansvarsdeling i bompengesektoren Beskrivelse : Stortingsmeldingen la til grunn at dagens ansvarsdeling i bompengesektoren skulle revurderes i lys av overgang fra dagens mange bompengeselskap med tidsavgrense t varighet til et fåtall, permanente bompengeselskaper. Bakteppet for dette var at Statens vegvesen tradisjonelt har ivaretatt mange av de operative oppgavene i bompengesektoren. I brev til fylkeskommunene og de regionale bomp engeselskapene av 16. mars 201 7 fastsetter Samferdselsdepartementet at de regionale selskapene så langt det lar seg gjøre skal overta de operative oppgavene. Dette gjelder på kort sikt ansvaret for vegkantutstyret med tilhørende systemer, utenlandsinnkreving, og på lengre sikt også sen trale og lokale I T - løsninger. De regionale bompengeselskapene oppfordres til å samarbeide om å finne gode løsninger innenfor rammene av bompengeavtalen, blant annet for å ta ut ev. stordriftsfordeler. Brikkene vil ivaretas av utsteder. Statens vegvesens ansvar vil primært bli å ha en myndighetsrolle overfor bompengeselskaper og utstedere. Statens vegvesen vil også sørge for nødvendig samordning av sektoren gjennom å forvalte felles kravspesifikasjoner og sørge for samordning mellom aktørene gjennom AutoPA SS Samordnet Betaling. Samtidig er Statens vegvesen gjennom bompengeavtalene som er inngått med dagens bompengeselskap i utgangspunktet forpliktet til å stille innkrevingsutstyr til rådighet for bompengeselskapene. Dersom ikke avtalene reforhandles vil S tatens vegvesen fortsatt ha dette ansvaret mot de selskapene som ikke inngår i regionale selskap. Dette skaper en situasjon der Statens vegvesen i en avgrenset periode vil kunne måtte beholde en viss kapasitet og kompetanse til å ivareta de operative oppga vene for selskapene som velger å stå utenfor de regionale selskapene, samtidig som store deler av arbeidsmengden flyttes til de regionale selskapene. Status: Samferdselsdepartementet har fattet sin beslutning knyttet til rolle - og ansvarsdeling i sektore n. Statens vegvesen arbeider med å detaljere hvordan overføringen av oppgaver kan skje, i samarbeid med de regionale selskapene. Statens vegvesen vil gjøre en vurdering av hvordan egen organisasjon skal håndtere endrede arbeidsoppgaver. Konsekvenser for bompengeselskapene: Bompengeselskaper som står utenfor de regionale bompengeselskapene vil sannsynligvis få økte kostnader i og med at det blir langt færre selskaper igjen å dele kostnadene med. Kostnader forbundet med innkrevingsutstyret (både Statens vegvesens arbeidsinnsats og eksterne tjenestekjøp) vil trolig bli noe lavere totalt sett, men vil ikke reduseres proporsjonalt med antall selskaper som er med og deler kostnadene. Det vil si at jo færre selskaper som står igjen utenfor den regionale strukturen og deler disse kostnadene, desto høyere vil kostnadene bli per selskap.
5 Forenklet takst - og rabattstru ktur Beskrivelse: Stortingsmeldingen legger også til grunn at takst - og rabattstrukturen i bompengesektoren skal gjennomgås for å gi lavere driftskostnader for bompengeselskapene og økt brukervennlighet. I den forbindelse har særlig forskuddsbaserte rabatter blitt identifisert som problematisk. Med forskuddsbaserte rabatter menes rabatter som gis under forutsetning av at brukeren har innbetalt et forskudd til bompengeselskapet. Det er vedtatt ny takst - og rabattstruktur som mellom annet innebærer at ingen nye prosjekt skal ha forskuddsbaserte rabatter. Statens vegvesen anbefaler at eksisterend e prosjekt også avvikler ordningen med forskuddsbaserte rabatter. Det er flere årsaker til å gå bort fra slike typer rabatter: - Måten disse avtalene er innrettet på gir høy systemmessig kompleksitet, noe som øker kostnader og omfang på nødvendige systemløsn inger. Dette blant annet fordi: o rabatter utsteder skal gi er avhengig av et forskudd innbetalt til bompengeselskapet o innretningen skaper stor etterspørsel etter tilleggsavtaler og rekke forretningsregler knyttet til dette o en rekke utfordringer knyttet til avtaler som går tomme og derfor midlertidig må skifte status - Videresalg av forskuddsbaserte rabatter øker i omfang og undergraver langt på vei formålet bak ordningen. Dette betyr at høye rabatter innrømmes til et langt større antall trafikanter enn det de faktiske forskuddene skulle tilsi. - Forskuddsavtaler er mer administrativt krevende å håndtere i forhold til etterskuddsavtaler i en driftssituasjon. - Ordningen gjør det krevende å gjennomføre et ryddig skille mellom bompengeselskap og utsteder i tråd med bompengereformens målsetning. - I og med at bompengeselskaper som står utenfor de regionale selskapene ikke vil ha mulighet til å videreføre sin utstedervirksomhet vil forskuddsavtaler måtte håndteres som tilleggsavtaler tilknyttet en annen utsteders brik ke. Dette vil gjøre at brukerne vil måtte bli fakturert både fra sin utsteder og fra bompengeselskapet hvor tilleggsavtalen er tilknyttet. En slik utvikling er i strid med målet om økt brukervennlighet. Status: Forskuddsbaserte rabatter har en rekke ulemper og vil ikke bli videreført for prosjekter tilknyttet de regionale bompengeselskapene. I de nye systemløsningene som er under utvikling, vil mulighet for forskuddsbaserte rabatter derfor ikke inngå som funksjo nalitet. Prosjekt som viderefører forskuddsbaserte avtaler må dekke hele kostnaden ved å ivareta muligheten for forskuddsbaserte rabatter. Forskuddsbaserte rabatter er en ordning som ikke vil eksistere i fremtiden. Passeringstak og timesregel kan benytte s for å skjerme lokale trafikanter. Prosjekt med forskuddsbaserte rabatter kan få en betydelig økt andel trafikanter med full rabatt gjennom ordninger som videreselger rabatter, ref. Abax - ordningen.
6 Konsekvenser for bompengeselskapene: Bompengeselskap so m beslutter å videreføre forskuddsbaserte rabatter vil behøve en alternativ løsning for å håndtere dette når dagens CS Norge kontrakt utløper. Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart hvordan dette skal løses og hva kostnaden knyttet til dette vil være. I tråd med prinsippet om at det ikke skal forekomme kryss - subsidiering mellom bompengeprosjektene, vil kostnadene knyttet til denne løsningen i sin helhet måtte dekkes av de selskapene/prosjektene der ordningen med forskuddsbaserte rabatter videreføres. De tte vil trulig medføre økte driftskostnader når det blir færre å dele de faste og løpende systemkostnadene med. Vegdirektoratet anbefaler derfor alle bompengeselskaper å erstatte forskuddsbaserte rabatter med etterskuddsavtaler. Vegdirektoratet ønsker å gå i dialog med selskapene om hvordan dette kan gjøres, og vil kunne vurdere alternative virkemiddel for å ta hensyn til lokale brukere i den gjenstående innkrevingsperioden for disse prosjektene. Det må senest 1.9.201 7 avklares hvor mange som vil sitte igjen med forskuddsbaserte rabatter og hvor lenge, slik at arbeidet med å håndtere dette eventuelt kan iverksettes. Oppsummering Bompengereformen vil få konsekvenser for de bompengeselskapene som velger å ikke inngå i et av de regionale selskapene. I fo rbindelse med avklaringene av roller og ansvar i bompengesektoren har Samferdselsdepartementet vært tydelige på at forholdet til et fåtall selskap som velger å stå utenfor den nye organiseringen en stund fremover «vil ikke være styrende for den nye rolle - og ansvarsdelingen. Disse selskapene må ta konsekvensen av å stå utenfor og får dermed ikke uten videre ta del i den samme effektiviseringen av sektoren». Noen av de viktigste konsekvensene ved å ikke gå inn i den regionale organiseringen og/eller viderefø re forskuddsbaserte rabatter slik vi nå vurderer det er oppsummert under. - Gevinster av stordriftsfordeler vil ikke tilfalle lokale, frittstående bompengeselskap. Og de regionale bompengeselskapene vil i fremtiden ikke kunne yte tjenester til lokale bompen geselskap som har valgt å stå på utsiden av den regionale strukturen. - Innkrevingsutstyret for de som velger å stå utenfor de regionale bompengeselskapene, vil fortsatt ivaretas av Statens vegvesen, men kostnadene for dette vil øke fordi det er færre selska per igjen til å dele kostnadene. - Selskap utenfor den regionale strukturen kan ikke drive utstedervirksomhet i fremtiden, slik at kundeforholdene enten må overføres til et av de regionale bompengeselskapene eller avvikles. - Forskuddsbaserte rabatter vil ikk e være en funksjonalitet i den nye systemløsningen som anskaffes av Statens vegvesen og de regionale bompengeselskapene. Statens vegvesen vil om nødvendig sørge for en alternativ løsning, men kostnaden for dette vil i sin helhet måtte dekkes av bompengesel skapene/prosjektene som velger å
7 videreføre ordninger med forskuddsbaserte rabatter, noe som må forventes å gi øke driftskostnader. - Mulighetene for videresalg av forskuddsbaserte rabatter kan i fremtiden gi en betydelig større andel passeringer med den hø yeste rabatten og dermed reduserte inntekter i de aktuelle bompengeprosjektene. - Selskaper/prosjekt med forskuddsbaserte rabatter inviteres til å gå i dialog med Statens vegvesen for å finne andre løsninger som tar hensyn til lokale brukere, selv om forsku ddsbaserte rabatter avvikles. På bakgrunn av dette anbefaler Vegdirektoratet alle bompengeselskaper å: - Tilslutte seg et av de fem regionale bompengeselskapene - Starte prosessen med å avvikle utstedervirksomheten dersom de ikke ønsker å inngå i et regional t bompengeselskap - Gå i dialog med Statens vegvesen for å finne løsninger som gjør det mulig å gå bort fra forskuddsbaserte rabatter der dette er en problemstilling Veg - og transportavdelingen Med hilsen Jane Bordal Direktør Åge K. Jensen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Samferdselsdepartementet, Postboks 801 0 Dep, 0030 OSLO
Fylkeskommunene Sogn og Fjordane fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Østfold fylkeskommune Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Akershus fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Nordland fylkeskommune Finnmark Fylkeskommune Troms fylkeskommune Regionale bompengeselskap Fjellinjen Øst Sør/ Vest Midt Nord postmottak.sentraladm@sfj.no firmapost@rogfk.no hfk@hfk.no postmottak@bfk.no post@t-fk.no firmapost@vfk.no postmottak@vaf.no postmottak@austagderfk.no sentralpost@ostfoldfk.no postmottak@oppland.org postmottak@hedmark.org postmottak@afk.no postmottak@ntfk.no postmottak@stfk.no post@mrfylke.no post@nfk.no postmottak@ffk.no postmottak@tromsfylke.no Anne Karin.Sogn@fjellinjen.no nils.christian.helgesen@vegfinans.no paul.nilsen@bybanen.no M.M@tbom.no Erling.bortne@bomveinord.no Bompengeselskap AtlanterhavstunnelenAS SykkylvsbruaAS Namdal Bomveiselskap AS Trøndelag BomveiselskapAS(E6Øst Trh Stjørdal) Trøndelag BomveiselskapAS(MiljøpakkenTrondheim) TrøndelagBomveiselskapAS(Fv714Lakseveien) BomvegselskapetE39Øysand Thamshamn AS EksportvegenAS Fosenvegeneei tim 'te by'n AS Veipakke Salten AS Helgeland Veiutvikling as RyaforbindelsenAS HålogalandsbruaAS Aust-Agder Vegfinans AS Lister Bompengeselskap AS Nye Kristiansand Bompengeselskap AS E18 Vestfold AS Vegfinans Hallingporten AS Horten Bompengeselskap Rv19 AS Voss og omland Bompengeselskap AS Bergen Bompengeselskap AS Kvam bompengeselskap AS Hordaland Fylkeskommune, Økonomiavdelinga Fastlandssamband Halsnøy AS krifast@online.no snordmo@gmail.com randi.dille@ntn.nt.no m.m@tbom.no m.m@tbom.no m.m@tbom.no arne.gronset@online.no torgeir.stene@eksportvegen.no knut@fosenvegene.no owegunnar@gmail.com bhh@hel.no kolbeinsen.kjell@gmail.com post@haalogalandsbrua.no jan.petter.roinaas@austagderfk.no JanOtto.Hansen@vaf.no JanOtto.Hansen@vaf.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no geir@kalheimconsulting.no arild.rogde@accountor.no jan otto.evjen@bergen.kommune.no Oddvar.brakestad@hardangervidda.org Ingvar.Skeie@hfk.no post@halsnoysambandet.no hans.inge.myrvold@kvinnherad.kommune.no JondalstunnelenAS HardangerbruaAS BømlovegselskapAS Nord-Jæren Bompengeselskap AS Haugalandspakken AS Finnfast AS Haugaland Bompengeselskap AS Gjesdal Bompengeselskap AS Rogfast AS Askøy Bompengeselskap AS E16 Kongsvingervegen AS E6 Gardermoen-Moelv AS Gausdalsvegen AS E6 Oppland AS Fv34OpplandAS Svinesundsforbindelsen AS Vegfinans Østfold Bompengeselskap AS Nedre Glomma Bompengeselskap AS E16 Oppland AS Fjellinjen AS Troms Bompengeselskap Nordland Bompengeselskap AS Førdepakken Bomselskap AS Vegfinans Bypakke Grenland AS Bompengeselskap Nord AS E6 Ringebu - Otta AS Fv 33 Skreifjella - Totenvika AS Sørvest Bomvegselskap AS Ryfast AS Bergen-Os Bompengeselskap AS jondalstunnelen@outlook.com hardangerbrua@lofthus.no post@bomlovegselskap.no dio@vegfinans.no haugalandspakken@tveit.no finnfast@tveit.no hbs@tveit.no post@gjesdalbompengeselskap.no post@rogfast.net od magu@online.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no geir@kalheimconsulting.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no anne karin.sogn@fjellinjen.no post@bompengertroms.no erling.kvig@gmail.com oddvarfl@gmail.com dio@vegfinans.no erling.bortne@bomveinord.no dio@vegfinans.no dio@vegfinans.no paul@bybanen.no post@ryfast.net post@lysevegen.no