Naturvernforbundet møte 10/10-17 : Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Arthur Wøhni kommunaldirektør Samfunn
i = 1000 innbyggere 1872 1. verdenskrig fra 6-14.000 Fossum Lommedalen Skui Eiksmarka Østerås Bærums Verk Hosle Øvrevoll Rykkinn Kolsås Haslum Nadderud Jar Bekkestua Lysaker Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Rud Løkeberg Blommenholm Evje Fornebo Høvik Jong Sandvika Snarøya iiii iiiiii iiii Slependen
Mellomkrigstiden fra 14-30.000 Lommedalen Fossum iiiiii iiii Skui Eiksmarka Østerås Bærums Verk Hosle Øvrevoll Rykkinn Kolsås Haslum Nadderud Jar Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Rud Lysaker Løkeberg Blommenholm Evje Fornebo Høvik Sandvika Jong Snarøya Slependen i = 1000 innbyggere
Etterkrigstiden 1945 1965 fra 30 60.000 Lommedalen Fossum Skui Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Kolsås Haslum Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Fornebo Evje Høvik Sandvika Jong Slependen i = 1000 innbyggere
Planlegging i bilens tidsalder 1965 1985 fra 60 85.000 Fossum iiiii Skui i = 1000 innbyggere Lommedalen Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Kolsås Haslum Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Fornebo Evje Høvik Sandvika Jong Slependen
Etter 1985: Private initiativ fra 85 123.000 Lommedalen Fossum i = 1000 innbyggere Skui Eiksmarka Østerås Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Kolsås Haslum Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Fornebo Evje Høvik Sandvika Jong Slependen
Status 2017 : Spørsmål: Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Svar: Natur og kulturlandskapet vinner mye, men taper også litt Viktig premiss arealplanlegging: Kommuneplanens arealdel er styrende for utviklingen i Bærum
Hva er en kommuneplan? Et krav i Plan- og bygningsloven ( 11-1) Samfunnsdel med handlingsdel Arealdel Planen bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen Samfunnsdel og arealdel skal vurderes revidert hvert 4. år (planstrategi) Handlingsdel rulleres årlig Planstrategi for Bærum vedtatt i juni 2016
Plansystemet (forenklet) Kommuneplanens arealdel Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring av tiltak
Kommuneplanens arealdel Viser sammenheng mellom samfunnsutvikling og arealbruk Angir hovedtrekkene i arealdisponeringen Gi rammer og betingelser for nye tiltak Viktigste dokumenter: Plankart Bestemmelser og retningslinjer
Hvorfor er kommuneplanens arealdel viktig? Med unntak av Fornebu kommer all ny utbygging i Bærum i allerede bebygde områder Ny utbygging starter som oftest med arealdelen Når et område er godkjent i arealdelen, må det lages reguleringsplan. Spørsmålet om utbygging eller ikke er avgjort. Reguleringsplanen bestemmer detaljene.
Bærum i verden - utfordringsbildet Regionen vokser 300 000 nye innbyggere i Oslo og Akershus innen 2030 Bærum vokser 40 000 nye innbyggere i 2040 Klimautfordringen 40% kutt i CO2 innen 2030 Klimatilpassing Økt transportbehov veksten skal tas ved hjelp av «grønn mobilitet» - kollektiv, sykkel og gange Trengsel på transportnettet Arealknapphet behov for nye (bymessige) løsninger Demografiske endringer Folkehelse muligheter for fysisk aktivitet Veksten utfordrer vern kulturvern, jordvern, vern av grønnstruktur
Regional plan for areal og transport Prioriterte vekstområder i Bærum - Regional by (Sandvika) - Prioritert lokal by (Fornebu) - Regionalt område for arbeidsplasskrevende virksomheter (Sandvika, Fornebu, Lysaker) - Bybåndet (del av byggesonen med god kollektivdekning) - Mål: 90% av veksten skal til prioriterte vekstområder
Fordeling av veksten Fornebu + Lysaker 40% Sandvika 30% Bekkestua + Høvik 10% Fossum 5% Sentre og knutepunkter i bybåndet 10%
Hvordan styres arealutviklingen 1. målrette ny utbygging i - og nær sentrumsområdene, 2. krav til minimum tomtestørrelse for ene- og tomannsboliger, 3. en svært streng praksis med hensyn til videre fortetting i allerede utbygde områder med konsentrert småhus- og blokkbebyggelse 4. klare grenser mellom sammenhengende landbruks- og naturområder og byggesonen og de nye vekstgrensene Dette er de 4 viktigste grepene, - som alle er nedfelt i kommuneplanen og som blir strengt praktisert i enkeltsaksbehandling.
Boligbygging perioden 2000-2011 Kun ca 30% av boligbyggingen innenfor hovedutbyggingsretningene Kun 23% av boligbyggingen innenfor gangavstand (500 meter) fra en banestasjon
Boligbygging innenfor knutepunktsområdene 2014 : 66% 2015 : 83% 2016: 70%
Styre veksten til knutepunkt - pågående større områdeplaner Fossum Bekkestua Sør Ballerud Kleivveien Lysaker - VPOR Franzefoss Sandvika Øst Industriveien Hamang Stabekk E18 Fornebu: Rev KDP 2 Flere områdeplaner
Langsiktig vekstgrense Oppfølging av regional plan for areal og transport Gjelder hovedutbyggingsretningene Viser hvor den langsiktige by- eller tettstedsveksten i hovedutbyggingsretningene bør komme Fortetting i sentre og knutepunkter utenfor grensen anses for å være i tråd med RATP Sandvika Grensen vurderes ved revisjon av arealdelen
Østre Jong/Bjørnegård innsigelse fra Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune
Styrke den blå-grønne strukturen Arealstrategien: Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres
Styrking av vern i forslag til ny arealdel (2017): 16 biologisk viktige områder foreslås sikret som grønnstruktur 10 høydedrag foreslås sikret som landskapsområder 10 områder foreslås for bekkeåpning 4 områder foreslås sikret som smett/snarvei
SANDVIKA Områder med særlige landskapshensyn
Områder med særlige landskapshensyn LYSAKER HOSLE JAR
Stille områder Et stille område er et areal som i dag har verdifulle kvaliteter for rekreasjon, friluftsliv og/eller kulturaktiviteter i omgivelser som er skjermet eller i god avstand fra dominerende lydkilder. De stille områdene er allment tilgjengelige rekreasjonsområder som vi ønsker skal forbli stille også i framtiden
Bedre vern av grønnstrukturen I 2015 planen ble grønnstrukturen kartlagt og vist i arealplanen 20 nye arealer vist som grønnstruktur Viktige turveier vist på kartet Markagrensa ivaretatt (med 2 unntak) Omfattende innspill fra Naturvernforbundet langt på vei tatt inn i planen
Kulturvern Kulturminneverdier sikres gjennom bruk av hensynssoner 7 kulturlandskap og 13 større kulturmiljøer er avgrenset i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Disse er avsetta som hensynsoner i arealdelen Kulturminnene gis sikring i bestemmelsene (generelle bestemmelser + retningslinjer for hensynssoner)
Strandsonen Kommuneplanen legger opp til økt vern av strandsonen mot nedbygging Dagens byggegrense mot sjø (30 meter) videreføres. Byggegrensen i KP gjelder foran byggegrense i eldre reguleringsplaner (eldre enn 1993 - ikrafttredelse av RPR for Oslofjorden). For nyere planer (etter 1993) gjelder byggegrense i reguleringsplan. Forslaget vurderes som nødvendig for å oppfylle Statlige planretningslinjer for strandsonen (SPR)