EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU»
Disposisjon 1. Europautredningens observasjoner 2. Utviklingen etter rapporten (Norge/EU) 3. Ny regjering: Hva må/kan gjøres?
EU NORGE: STADIG FLERE AVTALER ANTALL GJELDENDE AVTALER MED EU, ETTER INNGÅELSESTIDSPUNKT (KUMULATIV OVERSIKT) 80 70 60 50 40 30 20 10 0
Stadig flere stater
1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 FLERE RETTSAKTER FIGUR 6.3 UTVIKLINGEN AV ANTALL RETTSAKTER I EØS OVER TID 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Direktiver Forordninger Beslutninger Annet
EØS-midlene 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1994-1998 1999-2003 2004-2009 2009-2014
EFTA/EØS-deltakelse i EUprogrammer og byråer 300 250 200 150 100 50 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Ingen deler av samarbeidet er reversert
Både utenriks- og innenriks Utenrikspolitisk avtaleverk Forholdet til EU, til 27 EU-land og 2 EFTA-land Store innenrikspolitiske virkninger av avtalene Bredde: Påvirker nesten alle samfunnsområder Dybde: EU-tilpasningen hverdagsliggjort Omfattende europeisering av Norge 1992-2011
CA 1/3 AV ALLE NORSKE LOVER ER ENDRET PGA EU/EØS
Samlet tilpasning? Overtatt anslagsvis 3/4 av EU-samarbeidet (sammenlignet med de som er med på alt) Gjennomført EU-forpliktelsene effektivt
Ivaretatt norske interesser og verdier Fast og forutsigbar ramme for forholdet til EU Ulike virkninger på ulike områder Bedre passform over tid Betydelig handlingsrom hvis kunnskap og kompetanse
Demokratiske problemer Avtalene med EU er demokratisk forankret, men: Lite representasjon og deltakelse Lite kontroll og ansvarliggjøring Lite åpen og opplyst samfunnsdebatt Rettsstat og rettigheter styrket Relativt få konflikter
Utvalgets forslag til endringer innenfor dagens tilknytningsform (flertallet) En felles ramme rundt Norges avtaler med EU? Rundt alle avtalene, eller rundt deler av avtalene? Utvikle det strategiske samarbeidet Finansieringsordningen gjøres mer varig eller permanent Styrke Stortingets kontrollfunksjon
ETTER FREMLEGGELSEN
Noe debatt rundt fremleggelsen Høring > 100 uttalelser St.melding nr. 5 Går rundt mange av de problemene som ble identifisert Men holdt regjeringen sammen
EUs respons - evaluering av EØS «Protecting the integrity of the internal market» Ensartethet, relevans, få unntak Redusere mulighetene for «gratis passasjer» Rettidighet Unngå disintegrasjon. Ikke gi noe til de utenfor. Utvide EØS til andre (Sveits, mikrostater, andre naboland)
HVA NÅ? Endringer på marginen eller større løft?
Ny regjering ny europapolitikk? 1. Tilknytningsformen 2. Europapolitikk og kunnskapsbygging 3. Sterkere politisk koordinering 4. Påvirkning og medvirkning 5. Bedre gjennomføring 6. Utvikling av strategisk samarbeid
1. Tilknytningsform? Ligger fast Ingen selvmordklausul Kan man videreføre den spesielle «norske modellen»? Løsningen på krisen i EU skaper problemer i Norge Tilsyn med mer Migrasjon Sosiale dimensjon Andre lands tilknytningsformer (UK, mikrostatene) 2. eller 3. divisjon
2. Europapolitikk og kunnskapsgrunnlaget Europapolitikken tilbake i Stortinget Økt mobilisering, men kan opposisjonen vende ryggen til det de selv har gjort? Europa et sted for shopping og rekreasjon Investere i kunnskap. Forskning. Utdannelse. Nordmenn kan LITE om Europa, EU og Norges tilknytningsform
3. Sterkere politisk koordinering? Positivt at politikere tar ansvar for Europapolitikk Mer tyngde og mulighet til å prioritere og utøve press. Koordinere. Mer attraktivt for forvaltningen. Øke synligheten, ansvarliggjøring Men det er et motbakkeløp: Ofte tekniske saker, kommer sent inn, stort sett enige, det er vanskelig og krevende, sakene tar tid media dekker det ikke velgerne forstår, eller liker det ikke. Tilknytningsformen gjør at Norge ser teknikk og ikke politikk
4. Påvirkning og medvirkning? Ambisjoner om å medvirke. Stort og dyktig apparat: Delegasjonen, utestasjonene, forvaltningen hjemme Mesteparten er etterretning og informasjonsinnhenting - ikke påvirkning. Medvirkning der vi er enig er ikke så vanskelig. Men stadig vanskeligere å få oppslutning om noe der det er ulike interesser eller verdier.
5. Bedre gjennomføring? Gjennomføringsdato i EU og EØS. Avvik i måneder (oppdelt hver 3. måned). Frekvensfordeling. N=4700 rettsakter.
Unntak? Norge er gitt få unntak fra reglene. På de fleste områdene ønsker ikke Norge unntak. På de områder Norge har ønsket unntak har dette viste seg vanskelig. Tunneldirektivet?
Handlingsrom kunnskap og kreativitet
6. Strategisk samarbeid Mye Europa i norsk innenrikspolitikk, men hvor er Europa i norsk utenrikspolitikk? Norge har ikke noen strategisk dialog med EU i dag Ikke noe egnet organ for å adressere ulike tema. Bygg ut dette! Det haster. TTIP Midtøsten og Nord-Afrika Forsvars- og sikkerhetspolitikk Russland - EURASIA - EU Asia Global styring. Europas rolle i verden.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN