Framtidsretta bustadplanlegging Utbygger mellom marknad og samfunnsmål Bergen 17. oktober 2017 Adm direktør Per Jæger
Velferdsstaten Pilarer Arbeid, Utdanning, Helse Bolig NOU 2011:15 Rom for alle
Vi er en samfunnsbygger Boligforsyning Gode boliger Profesjonalitetserklæring Kontrakter Seriøsitet Samspill myndigheter og næring Bare grådige kapitalister?
Infrastruktur T-Bane Oslo Veier Nøkkelpersonell Tog Skoler Miljø Syke- /hjelpepleiere Politi, Brann Lærere Passivhus Arbeidsvei TEK 10 Plan Nok regulert areal Saksbehandlings tid Rekkefølgebestemmelser Byråkrati / Regler Arbeid/ hjem Boligpriser / lønnspress Arbeidsplasser Tid / penger Endringstakt Naboer Offentlige kostnader
Olsen ramser opp en rekke årsaker til at boligprisene nå roer seg: Prisnivået er blitt så høyt at «nivået begynner å bite for de aller fleste av oss.» Etterspørselen avtar. Boligbyggingen har skutt fart og øker tilbudet betydelig. Befolkningsveksten avtar på grunn av lavere innvandring. Finansdepartementets forskrift for boliglån har gjort det vanskeligere å få lån, slik at etterspørselen blir dempet.
Salg siste 12. måneder på kvartalsbasis indeks 100 = 4. kvartal 2010 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Boliger totalt Hordaland
Igangsatt siste 12. måneder på kvartalsbasis indeks 100 = 4. kvartal 2010 160 Boliger totalt Hordaland 140 120 100 80 60 40 20 0
Boligbehov og bygging Årstakt boligbygging pr. sept mot årlig boligbehov neste 5 år (basert på lav netto innvandring MMML - for befolkningsendring) Kildedata boligbehov: SSBs befolkningsframskriving pr. juni 2016, SSBs befolkningsstatistikk pr. 01.01.2017, SSBs husholdningsstatistikk pr. 01.01.2016. Til å regne ut p/h-faktoren (personer per husholdning), brukes befolknings- og husholdningsstatistikk fra samme tidspunkt: 01.01.2016. P/h-faktoren holdes konstant de neste 5 årene. Vår befolkningsframskriving tar utgangspunkt i befolkningen 01.01.2017, og legger til årlige prosentvise endringer fremover fra SSBs siste befolkningsframskriving fra juni 2016. Avgangen er estimert til 5 000 boenheter nasjonalt årlig og er fordelt fylkesvis etter fysisk avgang, samt boligmassens alder.
Igangsetting vs. boligbehov 120 100 Hordaland 80 60 40 20 0 * Boligbehov endret
Digitalt Veikart
Utfordringer og muligheter I dag digitaliserer byggenæringen, staten, fylkeskommunen, kommuner hver for seg Hvor er byggenæringens digitale strategi og veikart?
Visjon En heldigitalisering av norsk BAE-næring innen 2025 skal sikre en konkurransedyktig, bærekraftig og seriøs næring
Hovedmålgrupper Bygg- og anleggseiere må stille krav til digital prosjektgjennomføring og digitale leveranser. Offentlige myndigheter må i større grad legge til rette for digitalisering av lover og regelverk Vareeiere gjennom i større grad å ta eierskap til egen vareinformasjon og dele denne på åpne formater Byggenæringens interesseorganisasjoner må sette digitalisering på agendaen og være en pådriver for sin bransje
Knutepunktsbygging Naboene vil ikke - Politikere våger ikke Kollektiv infrastruktur Høyhus, blokker Lavblokker, småhus Eneboliger
Hvordan realisere kommunale planer? Ås ønsker å tiltrekke seg «flinke utbyggere»: forstår og tar samfunnsansvar evner å føre dialog med kommunen og berørte kan planprosessen kan markedet kjenner sine økonomiske rammer Utbygger ønsker en «flink kommune» : forutsigbar svarer og er responsiv innenfor «normal forvaltningspraksis»
Boligbyggere ønsker standardisering Utbyggingsavtaler Reguleringsbestemmelser Overvann og tekniske krav Enklere planendringer
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.
Byggekostnader av interesse? Tomtepris + Byggekostnad (huskost, infrastruktur, utomhus) + Finansieringskostnad + Salgskostnad + Fortjeneste = Boligpris
De 1000 innsigelsers land Norske byer har vokser sterkest i den vestlige verden Urbanisering Innvandring Høye fødselstall Å eie egen bolig er den ultimate drømmen Manglende boligpolitikk 22 instanser kan stoppe deg, men ingen har et entydig ansvar for å hjelpe deg Ingen tar ansvar for å se sammenhengen mellom tiltak og krav på mikronivå og konsekvenser på makronivå RESULTAT Byggetakten holdes nede Regning skyves over til boligkjøpere 23
Hva er det med naboer? NIMBY NIMN NIABY NAMBI BANANA SOBBY - Not In My Back Yard - Not in My Neighborhood - Not In Anyone's Backyard - Not Against My Business or Industry - Build Absolutely Nothing Anywhere Near Anything - Some Other Bugger's Back Yard
Planlegging er: Fastlegging av arealbruk og utforming ut fra en samfunnsmessig ønsket utvikling (makro) Vurdering av fordeler/ulemper for berørte (mikro), de konkrete fordelingsvirkninger av planen, utbygger, grunneiere, naboer mv.
Mer ensartede reguleringsbestemmelser Enklere for alle hvis dette var mer ensartet for like reguleringshensyn: Mer entydig juss for saksbehandler på plan og byggesak Enklere for bedrifter som opererer i mange kommuner Grunnlag for digitalisering av bestemmelser
Tekniske krav Behov for grenseoppgang mellom krav som blir håndtert i teknisk forskrift og krav som kan reguleres i reguleringsbestemmelser. Moderniseringsministeren forsøker å lempe på tekniske krav kommunene gjør det motsatte? Virkning av tekniske krav er et forhøyet kostnadsnivå som flytter grensen for områder som er markedssvake og ikke kan bygges ut.
Os kommune Radøy Øygarden Meland Lindås Voss Askøy Osterøy Vaksdal Granvin Ulvik Fjell Bergen Samnanger Kvam Sund Os Fusa Jondal Ullensvang Eidfjord Austevoll Tysnes Kvinnherad Fitjar Odda Bømlo Stord
BA 17.3.2015
Korleis får vi det til? Os inspirerer Samarbeid politikk, administrasjon, tillitsvalgte Kreative medarbeidarar som får lov å tenke utanfor boksen Torer å prøve ut «uferdige» løysingar Aksept for å bomme/gjere feil Utfordrar «systemet» Tett samarbeid politikk, administrasjon, tillitsvalgte
Oppsummering: Alt kan ikkje løysast gjennom lovverket Avklar tidleg kva vi MÅ ha på plass og kva vi ØNSKJER å få på plass Velg dine kampar Bruk kreftene på dei som vil få noko til Sjekk ut at vi snakkar om det same kommunikasjon
Felles regulerings praksis Hvorfor ikke følge OS istedenfor Bergen? Kompetanse tiltak?
Kostnader fra storsamfunnet Hvordan ser dere på muligheten for bruk av ny bestemmelse om planendringer? Utbygningsavtaler? MVA refusjon? Endring av planloven Positivt eller negativt?
EVAPLAN2008 er et evalueringsprosjekt som skal studere hvordan plandelen i plan- og bygningsloven (PBL) fungerer. Hovedspørsmålet er om loven fungerer etter intensjonene, og hva som kan identifiseres som forbedringspunkter. Prosjektet skal også vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et internasjonalt komparativt perspektiv.
3-parts samarbeid: stat-kommune-private staten setter mål og rammer, kommunene har ansvar for areal/samfunnsplanlegging private bygger (og fremmer planforslag). ved å drive forretningsmessig, skape felles verdier, i et system som det er bred politisk enighet om. Vi også forstå og respektere hverandres roller.