Utsmykkingsted: Hegg skole



Like dokumenter
Årstall: granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr ,-

Utsmykkingssted: Gullaug skole

Midler til utsmykkingen: kr Midler til lysdesign kr Støttet av utsmykkingsfondet

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

ÅRSPLAN I K&H FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn 2019/2020

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering Bli kjent med faget. - Form - Farge - Bokmerke

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

ÅRSPLAN Laudal skole

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Utsmykkingssted: Lierbyen ungdomsskole

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk TRINN

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg kan tegne et bilde fra sommerferien min

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

HELÅRSPLAN I K&H HØSTEN 2019

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Vær sett med barns øyne

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Utsmykkingssted: Nøstehagen bo- og omsorgssenter Årstall: Avsatte midler: Kr ,-

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

DET SKAPENDE MENNESKE

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Designjungelen. Lærerveiledning

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Praktisk oppgave i gymsalen.

Lokal læreplan kunst og håndverk på 1.trinn

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Kunst & håndverk 1.trinn

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kunstplan for Kierulfs gate bo- og aktivitetssenter 1

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/12 Formannskapet Kommunestyret

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i Kunst og Håndverk for 1. trinn

kvalitet fra telemark

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Transkript:

Utsmykkingsted: Hegg skole Kunstner: Sophie Rodin Årstall: 2001 2002 Utsmykkingen består av: Naturstein i gulv Tegninger i linoleumsgulv Projiserte lysbilder på vegg Midler til utsmykkingen: kr. 170.000 Støttet av utsmykkingsfondet Innhold: Om kunstneren Om utsmykkingen Om ideer til egenaktivitet knyttet til L97 Ferdig utviklet undervisningsopplegg ligger i mappen Undervisningsopplegg

Kunstneren Navn: Sophie Rodin Født: 31.10.1965, Oslo Adresse: Drammensveien 294, 3420 Lierskogen Tlf.: 32 85 18 73 e-post: soph-ro@online.no web-side: www.tegnerforbundet.no/medlemmer/rodin Muligheter for besøk av kunstneren på skolen: Sophie Rodin bor på Lierskogen og tar oppdrag i skolene i Lier. Hun kan gå inn både i forhold til den konkrete utsmykkingen på Hegg og i andre sammenhenger. Hun har lang erfaring fra å jobbe med kunstprosjekter for barn og undervisning av barn; For eksempel fra Lier kulturskole, Nedre Stabekk barnehage, Gullaug skole og palestinsk flyktningleir i Libanon. Hun har hatt hovedansvar for å utvikle eget undervisningsopplegg knyttet til utsmykkingen på Hegg i samarbeid med 3 lærere ved skolen. Opplegget kan lett brukes ved andre skoler også. Utdannelse: Statens Håndverks- og industriskole, Oslo. Hovedfag 1987 1992 Arbeidsfelt: Utsmykkinger: Hegg skole i Lier, Posten DSD i Oslo, flerbrukshus i palestinsk flykningeleir i Libanon og i det siste har hun jobbet mye med utsmykkinger av gulv og som farge- og interiørkonsulent. Sophie er først og fremst tegner og medlem av tegneforbundet. Men hun jobber også i andre teknikker: Med for eksempel trykk og som vi ser på Hegg, jobber hun også med stein, lys og linoleum. Det har blitt en viktig del av Sophies arbeid å formidle kunst til barn og jobbe kunstnerisk sammen med barn.

Om utsmykkingen Hegg skole trengte mer plass. Kommunen bestemte seg for å bygge en paviljong som skulle gi plass til 2 klassetrinn. Det ble avsatt kr. 120.000,- til kunstnerisk utsmykking fra kommunens side. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg ga i tillegg en støtte på kr. 50.000,-. Hvordan er bygget som skal utsmykkes? Bygget er over to etasjer hvor etasjene er svært like. Begge har stort fellesrom i midten og tre klasserom plassert rundt dette. I tillegg kommer garderobe for hver klasse. Deler av felles-rommet kan gjøres om til klasserom. Alle klasser har adgang til uterom. 2. etasje er forskjellig fra 1. etasje med mer høyde under taket hvor lys kommer inn. Det er stor trappeoppgang mellom etasjene med vindusvegg med mye lys inn. Utsmykkingskomiteen bestemmer: Når kommunen bygger nye bygg og setter av penger til utsmykking, blir det alltid nedsatt en utsmykkingskomite. Det er disse som bestemmer hvilken kunstner som skal velges og forteller kunstneren hva de ønsker seg. En kunstner, en arkitekt, en som skal bruke bygget og en representant fra kommunen skal alltid sitte i komiteen. På Hegg skole var det disse som satt i komiteen og bestemte: Berit Myrvold (kunstner), Gaute Bergø (arkitektfirmaet Trond Fossen A/S), Helene Bartnes Anderson (rektor på Hegg skole og brukerrepresentant) og Hege Larsen (for Lier kommune) Valg av kunstner Utsmykkingskomiteen bestemte at de ville bruke en lokal kunstner denne gangen en som bor i Lier. 13 Lierkunstnere ble invitert til å komme med forslag. De fikk beskjed av utsmykkingskomiteen at de ikke ønsket kunst på veggene for de skulle barna kunne bruke selv. Så det måtte enten være i taket, på gulvet eller i trappeoppgangen. Eller kunstnerne kunne foreslå utsmykking utendørs. Flere kunstnere sendte inn skisser til utsmykking. Sophie Rodin fra Lierskogen ble valgt. Hennes skisser overbeviste utsmykkingskomiteen. Slik ble utsmykkingen: Sophie Rodins forslag besto av 3 ulike deler (hentet fra vedtatt utsmykkingsplan): 1. Steinmønstre lagt ned i skifergulvet i inngangen og trappgangen: Det er laget 3 ulike former i stein felt ned i et gulv av keramiske fliser i inngangsparti og trappegang. Formene består av sirkler, kvadrater og rektangler. Små uregelmessige biter av stein er lagt ned inni formene. Fargene er et viktig virkemiddel som skaper liv og kontrast til de lyse keramiske flisene. Kunstneren sier at plasseringen av elementene blir som en veiviser inn i bygget før du møter neste utsmykking. De 3 formene er laget av følgende materiale: Mørk og lys grå skifer med en rosa stein innfelt, 90x90cm Lys skifer og rombeporfyr (prikkete stein), 80x30cm Lys skifer og serpentin (grønn stein), 43x43cm

2. Figurer i linoleumsgulvene i fellesrommene i begge etasjene. De uregelmessige utskjæringene i steinene møter du igjen i linoleumsgulvene i fellesrommene. Båter, drager, mennesker, skyer, trær og fisker i en herlig blanding. Slik har kunstneren fått det til: Hun tegnet maler (mønstre) og valgte farger til spesialbestilt linoleumsgulvdekke fra Nederland: Det ble valgt gult i 1.etasje og grått i 2.etasje som gulvenes grunnfarger. Dette fordi 1. etasje hadde lite lys, 2. etasje hadde mye lys. 7 små og 3 store tegninger ble plassert i hvert av gulvene. Tegningene ble lagt ned i firkantede fliser med samme grunnfarge som gulvet ellers. Tegningene er skåret ut i linoleum og sveiset ned i flisene. Tegningene er figurative (du kan se hva de forestiller). Billedspråket (måten å tegne på) er lekende og ligger nært opp til barns eget billedspråk. Dette blir understreket av plasseringen som ikke følger noen historie, men ser ut til å være spredt tilfeldig utover. Uregelmessige streker er laget med vilje for å få til et levende uttrykk som bryter med det perfekte og regelmessige ellers i bygget og inviterer til lek og videre dikting i billedverdenen på gulvet. Figurene kan også brukes som samlingspunkter for elevene. 3. Bevegelig lysbilder på veggen i trappeoppgangen I trappeoppgangen vil du kunne se et lysbilde i bevegelse på veggen. Stadig nye motiver kommer til syne. Apparatet som viser bildene på veggen kalles en projektor (som en lysbildefremviser). Foran på projektoren er det montert et hjul med kunstnerens tegninger på. Dette hjulet går langsomt rundt. På veggen vil du da se et bilde/tegning som sakte går over til neste bilde på hjulet osv. Prosjektøren kan slås av og på etter ønske. Deler av trappeoppgangen er til tider på dagen sterkt opplyst. Den siden med mest lys har derfor blitt brukt til å feste projektoren, den mørkeste veggen til å projisere bildene. Som del av utsmykkingen og som kontrast er muren midt i trappeoppgangen malt i sterk gulgrønn farge. Veggene ellers er i brukket hvitt. Utsmykkingskomiteen syntes at akkurat denne delen av utsmykkingen var morsom fordi her kunne barna selv lære å lage bildehjul som fungerer i projektoren. Sophie Rodin har utviklet et eget undervisningsopplegg rundt utsmykkingen i samarbeid med lærere på Hegg. Her går bl.a. egenaktivitet i form av produksjon av billedhjul inn som en del av prosjektet. Hun har også laget et opplegg med utgangspunkt i at barna selv skal prøve seg som utsmykkere av rom. Elevene jobber i pappkasser, med figurer i riktig målestokk og med digitalkamera. Undervisningsoppleggene er prøvd ut i 3., 4. og 7. klasser på Hegg skole og revidert høsten 2004 (se disse under eget kapittel).

Hegg skole utsmykkingen konkrete ideer til egenaktivitet - Steiner i naturen, du finner disse i utsmykkingen: mørk og lys skifer, rombeporfyr og serpentin. Geometriske figurer - Mønstre i linoleum: linoleumstrykk, historiefortelling (lag historie til hver tegning i gulvet) Stilisering, grunnformer i naturen. Hva gjør at vi ser en tegning av båt/tre som båt og tre? - lysbildeprojektor: Kunstnerens bevegelige billedhjul tas ut. Barna får hjelp til å lage og montere sine egne hjul med bilder. Eget undervisningsopplegg rundt hjulet er utviklet i samarbeid med kunstner, se dette. Knytte hjulet opp mot andre enkle animasjonsopplegg. - Å jobbe med å smykke ut rom se også eget undervisningsopplegg utviklet i samarbeid med kunstneren. Utsmykkingen er egnet til samtaler og aktiviteter rundt det å smykke ut og innrede rom. På Hegg fikk kunstneren bare lov å bruke gulv, tak og trappe-oppgangen til utsmykkingen, elevene selv skulle disponere veggplassen. Se hvordan hun løste dette. Hvordan ville elevene løst dette eller utsmykket eget rom? -Å møte kunstneren bak utsmykkingen: Ved denne utsmykkingen har vi alle muligheter til å møte kunstneren og få høre hennes tanker og ideer bak utsmykkingen. Hun bor i kommunen og er villig til å stille opp ved forespørsel. Lærerplan for kunst og håndverk fra 1997 og noen flere ideer: 1. KLASSE: LP. s195..fantasi og skaperglede i bilder: tegne, male, lime, klippe med utgangspunkt i egne opplevelser, musikk, eventyr, fortellinger og aktuelle temaer i nærmiljøet. Arbeide med egnede materialer, redskaper og teknikker gjennom eksperimenterende lek med form og farge. Høre eventyr, lage fantasi-/eventyrfigurer, bli inspirert av kunstnerens utsmykking i gulvet. Samtale om hvordan forenkle figur og samtidig kunne kjenne den igjen. Forenkle figurene og klippe ut silhuett (stilisering/forenkling av form. 2. KLASSE: LP: s. 195: Prøve ut enkle trykkteknikker, med stempel og sjablong Dikte eventyr. La barnas fantasi komme frem. Lage enkle tegninger som klippes ut og brukes som stempler eller sjablonger se 1. klasse 3. KLASSE: LP: s. 196: Utvide sine egne erfaringer med å bruke ulike materialer, redskaper og teknikker og eksperimentere med ulike papirkvaliteter i arbeid med tegning, maling og enkle trykkteknikker.

(som 1. klasse) høre eventyr, fantasere og lage sine egne eventyr med fantasifigurer. Lage enkle figurer som kan gjøres om til stofftrykksjablonger 4. KLASSE: LP: s. 196-197 Lære om symboler og bilder i egen og andres kulturer. Uttrykke fantasi og følelser gjennom skapende arbeid med bilder og tegneserier Eksperimentere med grunnformer og rytme 5. KLASSE: LP s. 198: Prøve ut og arbeide mer bevisst med ulike papirkvaliteter og enkle trykkteknikker, f.eks. høytrykk. Øve seg i å forenkle form gjennom arbeid med skulptur, bruksformer og dekor og få mulighet til å hente impulser fra ulike kulturer. Tegneserier der man trykker figurene med sjablonger og stempel. Bla-bok som primitiv tegnefilm. 6. KLASSE: L97: s 199 Undersøke lysets egenskaper ved praktiske eksperimenter Eksperimentere med lys som stemningsskapende virkemiddel Ellers: I natur- og miljøfag: 5. -8. klasse: Bli kjent med vanlige mineral og bergarter I matte hele grunnskolen: Geometriske figurer lek med å stille sammen, lage figurer, former, mønstre 8.KLASSE: L97. s 201 Få erfaring med proporsjoner og innbyrdes størrelsesforhold og trene seg i å vurdere sammenheng mellom form, farge og funksjon i forhold til tredimensjonale former. Jobbe med utsmykking av rom i riktig målestokk på alle komponenter. Se eget undervisningopplegg.