KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund
KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel av total 11 % 2
KILDER TIL METAN OG LYSTGASS Stor sikkerhet
TILTAK MOT KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Praktisk gruppering av tiltak: Langsiktige tiltak Kortsiktige tiltak i planteproduksjon Tiltak i husdyrproduksjonene
LANGSIKTIGE TILTAK Valg av driftsform Unngå nydyrking av myr Restaurering av dyrket myr Biogass av husdyrgjødsel Drenering Beslutninger vil få store konsekvenser for klimagassutslipp i flere 10-år
KORTSIKTIGE TILTAK I PLANTEPRODUKJSON Balansert N-gjødsling Spredemetoder for husdyrgjødsel Kalking Dyrking av høstkorn Produksjon og bruk av energi Produksjon og bruk av biokull Kortsiktig effekt: Ca 1 år
LANGSIKTIGE TILTAK 07.12.2015 7
VALG AV DRIFTSFORM Velg produksjoner som gir lave klimagassutslipp. Større variasjoner i utslipp mellom produkter enn mellom metodene for å produsere dem. 07.12.2015 8
UTSLIPP FRA ULIKE KJØTTSLAG g CO 2 -ekv/ Type kjøtt kcal i mat Spesialisert kjøttfe 20 Sau/lam 17 Komb. melkeprod. 10 Svin 1 Fjørfe 1 Kg kjøtt/dekar høstet areal 22 39 46 104 173 Dekar korn/ tonn kjøtt 13 5 7 10 6 Kornområder må utnyttes til korn, ikke til gras Økt norsk kornproduksjon er det sikreste tiltaket for å redusere import av kraftfôr 9
UTVIKLINGEN I NORGE Kjøttproduksjon basert på ammeku har økt på bekostning av korn Omlegging fra ammeku til korn vil føre til reduserte klimagassutslipp og økt matproduksjon 07.12.2015 10
UNNGÅ NYDYRKING AV MYR Dyrket myr: 7 % av jordbruksarealet i Norge 27 % av klimagassutslippene fra jordbruket 1,5 mill tonn CO 2 280 tusen tonn lysgass (CO 2 -ekv)
KLIMAGASSER FRA MYR Myr inneholder store mengder organisk karbon Naturlig myr er kilde til utslipp av metan: 10-20 kg CH 4 (250-500 kg CO 2 -ekv. dekar -1 år -1 ) Drenering og dyrking fører til: Redusert utslipp av metan Raskere nedbryting av organisk materiale Utslipp av klimagasser: Ca 1,25 kg lystass (390 kg CO 2 -ekv.) dekar -1 år -1 Ca 2 tonn CO 2 dekar -1 år -1 Netto utslippsøkning Opphever hverandre
EFFEKT AV STANS AV NYDYRKING AV MYR 110 000 dekar 250 000 tonn CO 2 ekv. 4 % av dagens utslipp Årlig nydyrking 200 000 dekar 440 000 tonn CO 2 ekv. 7 % av dagens utslipp Arealet av dyrket myr reduseres med 1-1,5 % i året som følge av myrsynkingen
DYRKING AV MYR VED OMGRAVING Torva legges i bunnen, mens mineraljord blandet med torv legges på toppen. Fører til reduserte utslipp av CO 2 og lystgass
Restaurering av myr: Tilbakeføring til naturtilstand Tiltetting av grøfter og heving av vannstand Gjeninnføre myrvegetasjon Aktuelt for: Dyrket myr som er tatt ut av produksjon: Grunn myr over fjell Lite fall for drenering Problemer med pakking og dårlig bæreevne Djup myr som krever ny grøfting eller profilering
EFFEKTER AV RESTAURERING På klimagassutslipp: Redusert C-tap/økt C-bindingen Redusert N 2 O-utslipp Økt CH 4 -utslipp Andre effekter: Økt biologisk mangfold Skogreising kan være et alternativ Mindre CH 4 -utslipp Fortsatt C-tap, men kompenseres av C-binging i skog
BIOGASS AV HUSDYRGJØDSEL Effekter Reduserte utslipp av CH 4, N 2 O og NH 3 fra lager Effekt av biogass av 50 % av all husdyrgjødsel, andel av jordbrukets utslipp 2,6 % Produksjon av biogass (CH 4 ), kan erstatte fossilt C 1,8 % Sum 4,4 % 07.12.2015 17
DRENERING Først og fremst et jordforbedringstiltak Mer luft i jorda Bedre: Jordstruktur Bæreevne Utnyttelse av næringsstoffer Avlinger Klimagasseffekter: Reduserte utslipp av lystgass under normale nedbørsforhold (Økte utslipp under svært fuktige forhold) Redusert utslipp per produsert enhet som følge av høyere avling (kan måles i form av redusert forbruk av N-gjødsling)
KORTSIKTIGE TILTAK I PLANTEPRODUKSJON 07.12.2015 19
BALANSERT N-GJØDSLING N-gjødsel Viktig faktor for god avling Kilde til utslipp av N 2 O Høyt forbruk Optimalt Intensiv drift høy avling og N 2 O- utslipp Lavest utslipp/produsert enhet mat Lavt forbruk Ekstensiv drift lavere avling, større arealbehov, mer nydyrking, redusert C-binding i skog
Forbruket av N-gjødsel redusert med 15 % de siste 20 årene Mulig med ytterligere reduksjon gjennom: Bedre gjødslingsplanlegging Presisjonsgjødsling Bedre utnytting av husdyrgjødsel Eksempel: 5 % redusert N-forbruk uten avlingsnedgang: Redusert N 2 O-utslipp fra min. N i jord og avrenning: 50 tusen tonn CO 2 -ekv. 1 % av jordbrukets utslipp N-gjødsling < enn optimalt nivå: Lavere avlinger Behov for nydyrking for å opprettholde matproduksjonen Redusert C-binding er større enn redusert lystgassutslipp Større netto utslipp av klimagasser
PRODUKSJON OG BRUK AV ENERGI Jordbruket kan bidra til lavere klimagassutslipp gjennom Økt produksjon av energi Redusert forbruk av energi Økt andel fornybar energi Bioenergi (halm, husdyrgjødsel, restavlinger) Vind- og vannkraft Optimalisering av transport og kjøremønster for maskiner Bioenergi til oppvarming Egenprodusert elektrisitet Bruk av biogass som drivstoff i jordbruket Redusert utslipp fra jordbruket, men ikke totalt Billigere å bygge om et fåtall busser enn et stort antall traktorer Biogass gir bedre luftkvalitet i byer Mer kostnadseffektivt å bruke biogass i andre sektorer
BIOKULL - GAMMELT PRODUKT I NY INNPAKNING Syngasser Pyrolyse Kullmile Tjære Trekull Bioolje Biokull stabil mot nedbryting
DEN GLOBALE KARBONBALANSEN C i atmosfæren: økt med 24 % de siste 50 årene 7 Gt C år -1 90 Gt C år -1 Hav Fotosyntesen respirasjonen Karbon i biomasse Karbon i jord 60 Gt C år -1 http://www.ibi2010.org/wp-content/uploads/masek.pdf Fossilt karbon
VIRKNINGEN AV PYROLYSE Prosessen er karbon-negativ CO 2? 7 Gt C år -1 Fotosyntesen > respirasjonen Karbon i biomasse Energi Substitusjon Jordforbedringsmiddel: Bindingsevne ph- kalkingseffekt Redusert N 2 O-utslipp 60 Gt C år -1 Karbon i jord? Pyrolyse Biokull Fossilt karbon http://www.ibi2010.org/wp-content/uploads/masek.pdf
POTENSIAL Halm: 0,9 million tonn per år i Norge 0,4 millioner tonn C Total utslippsreduksjon (C-lagring og substitusjonseffekt: 850 000 tonn CO 2 14 % av jordbrukets utslipp Usikkerhetsfaktorer: Muligheter til å raffinere fullverdig drivstoff av biooljen Effekten som jordforbedringsmiddel Kostnadene til pyrolyseanlegg for storskala produksjon
OPPDRAG FOR MILJØDIREKTORATET: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Scenarier for jordbruksutvikling (2020-2050) med konsekvenser for klimagassutslipp Effekter av: Endret kosthold (kjøttforbruk) Redusert matsvinn Stans i nydyrking av myr Biogass fra husdyrgjødsel 30
KALKULATOR FOR KLIMAGASSUTSLIPP Andel norsk produsert Produksjon i norsk jordbruk - vekster og husdyr Matforbruk på engrosnivå Befolkning Forbruksmønster Matsvinn Klimatiltak Husdyravl Fôrkvalitet Fôrforbruk - fôrnormer Avlingsnivå Jord - Klima Agronomi Jordbruksarealer Klimagassutslipp 07.12.2015 31
KAN BEREGNE EFFEKTER AV MANGE FAKTORER Melkeytelse per ku Forbruk av matvarer (kornprodukter, poteter, grønnsaker, frukt og bær, melk, storfekjøtt, sauekjøtt, svinekjøtt, fjørfekjøtt, egg) Matsvinn Klimatiltak (reduser nydyrking av myr, biogass av husdyrgjødsel, produksjon av biokull Effektiviteten i jordbruket (avlingsnivå, gjødselforbruk, metanutslipp fra drøvtyggere) 32
MELKEPRODUKSJON OG FORBRUK I NORGE Melkeytelse per ku øker Melkeforbruk/innbygger går ned Færre kuer for å dekke behovet for melk Mindre kjøtt i kombinasjon med melkeproduksjon Forventet nedgang i 2030: 26 % i forhold til 2012 (4 kg kjøtt/innbygger) 07.12.2015 33
HVORDAN SKAL DENNE NEDGANGEN KOMPENSERES? Økt kjøttproduksjon av kjøtt fra ammeku? Eller økt forbruk av vegetabiler, fisk eller kjøtt av svin og fjørfe 07.12.2015 34
07.12.2015 35
NOEN SCENARIER 07.12.2015 36
Klimagassutslipp Mill tonn CO 2 -ekv. % av utslipp i 2012 2012, 5 mill innb. 6,0 Dagens melkeytelse og forbruk 6,8 13 % Dagens melkeytelse og forbruk, 50 % redusert matsvinn 6,7-2 % 2030, 6 mill innb. 14 % økt ytelse og 16 % redusert melkeforbruk 80 % økning av kjøttfe 6,6 11 % Utfasing av kjøttfe, 20 % økning av svin og fjørfe, uendret totalt kjøttforbruk 5,4-9 % Utfasing av kjøttfe, 25 % redusert kjøttforbruk 5,1-14 % 37
Åker Jordbruksareal, mill dekar Høstet eng Innm.- beite Andre vekster Sum 2012, 5 mill innb. 3,0 5,0 1,6 0,3 9,9 2030, 6 mill innb. Dagens melkeytelse og forbruk 3,5 5,9 1,9 0,4 11,7 Dagens melkeytelse og forbruk, 50 % redusert matsvinn 3,4 5,8 1,8 0,4 11,4 80 % økning av kjøttfe 3,5 5,5 1,8 0,4 11,1 14 % økt ytelse Utfasing av kjøttfe, 20 % og 16 % redusert økning av svin og fjørfe 3,4 4,1 1,3 0,4 9,2 melkeforbruk Utfasing av kjøttfe, 25 % redusert kjøttforbruk 2,9 4,0 1,2 0,4 8,5 38
MYTER OG FAKTA OM KJØTTPRODUKSJON Myte 1 Norge er et grasland med fantastiske muligheter for grasbasert kjøttproduksjon Norge er et fjelland og et vinterland med kort beitesesong. 70 % av fôret må høstes. Myte 2 Ved å utnytte norske grasressurser kan vi redusere kraftfôrimporten Storfe og sau spiser: omlag like mye kraftfôr som svin og fjørfe gras i tillegg til kraftfôr ikke i stedet for kraftfôr Myte 3 Svin og fjørfe spiser korn som kunne vært brukt til mat til mennesker Norge produserer 3 ganger så mye korn som det vi forbruker av matkorn. Mesteparten er ikke egnet til menneskemat.
HVA HAR VI MULIGHETER TIL Å PRODUSERE? Melk og kjøtt som biprodukt av melkeproduksjon. Så lenge fôret må høstes, er ikke beitesesongen noen begrensning. Sau bedre muligheter enn kjøttfe Kan utnytte utmarksbeite, bruker mindre kraftfôr Korn-, olje- og proteinvekster begrensede muligheter, men mulighetene bør utnyttes fullt ut Poteter og mange typer grønnsaker, færre skadegjørere, mindre sprøytebehov Bær god smak og aroma på grunn av lang dag og lav temperatur 07.12.2015 40