Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no
Rett, politikk og kritikk
Rett, politikk og kritikk
Rett, politikk og kritikk
Rett, politikk og kritikk
Kritikk mer enn faktasjekk?
Opplegget 1) Hva menes med kritikk 2) Kritikk som ideal for akademisk virksomhet 3) Kritikk som krav for phd avhandlinger i rettsvitenskap 4) Hvilke redskaper kan brukes til kritikk i rettsvitenskapen?
1. Hva menes «kritikk»? Om termens historie Antikkens termer «Kritik» og «Krise»: Sondringen liv/død, frelse/fordømmelse og rettferdig/urettferdig Latinske critica Kriterier for evaluering av orignialitet og estetikk i tekst og kunst Opplsyningstidens kritikk: Utfordre etablerte oppfatninger for å frigjøre vitenskap, kunst, og politikk fra begrensninger Kritikk som forutsetning for bedre liv
Hva menes med kritikk? Utfordre det etablerte. «Vår tidsalder er kritikkens egentlige tidsalder som alt må underkaste seg. Religion i kraft av sin hellighet, og lovgivning i kraft av sin majestet, vil vanligvis unndra seg denne kritikken. Men da vekker de rettferdig mistanke mot seg og kan ikke gjøre krav på oppriktig aktelse, som fornuften bare innvilger det som har kunnet bestå dens frie og offentlige vurdering»
Utfordre det etablerte med fornuft, analyse og observasjon. Hva menes med kritikk?
Utfordre det etablerte med fornuft, analyse og observasjon. Hva menes med kritikk?
Hva menes med kritikk? Utfordre det etablerte med fornuft, og observasjon. «Alle Menneskets Gierninger ere Critiquer underkastede». «Jeg holder for, at det fornemmeligen er en Philosophi Pligt at examinere antagne Meeninger, om ere vel grundede eller ey».
2. Kritikk som ideal for akademisk virksomhet? Kunnskapsutvikling Etterprøvbarhet Refleksivitet
Kritikk som ideal for akademisk virksomhet? «Det er vel i det hele en nokså vanlig foreteelse at juridiske forfattere ikke har vesentlige motforestillinger mot de grunnleggende politiske prioriteringer som ligger bak reglene på de rettsområder de interesserer seg for.»
3. Kritikk som krav til Ph.d avhandlinger
4. Hvordan utfordre etablert kunnskap og praksis i rettsvitenskap? Intern juridisk kritikk: retten og rettsoppfatninger utfordres av argumenter og metoder som er tillatt innenfor rettssystemets rammer Akademisk kritikk: retten og rettsoppfatninger utfordres av argumenter og metoder som er etterprøvbare, bygger på klare premisser, og uavhengige av juridisk metode.
Nærmere om kritikk som akademisk disiplin - hvordan kartlegge disiplinen? Undersøke typer av argumenter i akademisk litteratur som utfordrer rett og makt bygger på begrunnede premisser gir mulighet for etterprøving.
Hovedtyper av kritiske argumenter Redskaper for kritikk: Empiriske observasjoner Formale systemer Normative målestokker Sammensatte verktøy Metakritikk
Empirisk kritikk Bygger retten på riktige forutsetninger om fakta? Naturvitenskaplige analyser Kvantitative og kvalitative undersøkelser Komparativ analyser
Formal kritikk Er retten forenlige med abstrakte systemer? Er argumentasjonen logisk? Er premissene for vedtak og avgjørelser matematiske holdbare?
Normative målestokker Er retten i strid med normative forventinger? Er det samsvar mellom positiv rett og allmenn rasjonalitet? Er retten begrunnet på måter som kan forsvares overfor alle berørte?
Sammensatt kritikk Er retten irrasjonell i forhold til samfunnsøkonomiske modeller Er retten i strid med tradisjoner som er vesentlige for samfunnet? Bygger retten på illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold?
Metakritikk Kan allment akspeterte forutsetninger være annerledes og tilfeldige? Bygger retten på uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og (selv)bevissthet Forutsetter retten uholdbare sammenhenger mellom språk og virkelighet? Er retten påvirket av kjønn, etnisitet, språk, historie mv.?
Oppsummering: fem former for akademisk kritikk uavhengig av rettssystemets rammer Akademisk kritikk Formal kritikk Normativ kritikk Empirisk kritikk Sammensatt kritikk Metakritikk
Avslutning Kritikk har vært sentralt for vitenskapelig virksomhet i århundrer Vitenskapelig kritikk av rett kan formuleres uavhengig av rettssystemets rammer og politiske preferanser. Mangfold av muligheter for kritikk Kritikk forutsetter mot til å stole på seg selv i analyser av rett og makt
Takk for oppmerksomheten!