RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN HURDAL KOMMUNE 2013-2016 1

Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING...3 1.1 LOVGIVNING...4 1.2 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN...5 1.3 PLANFORANKRING...5 2.0 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN...5 2.1 UTVIKLINGEN AV ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORBRUKET I NORGE...7 2.1.1 Alkoholkonsum i Norge... 7 2.1.2 Illegale rusmidler i Norge... 8 2.2 UTVIKLING AV ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORBRUK I HURDAL KOMMUNE...9 2.3 STATUS OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN PR. 011212...10 3.0 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER... 11 3.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIER...11 3.2 KOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER...11 4.0 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅLENE... 12 4.1 FOREBYGGENDE OG HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK...12 4.2 BEHANDLING OG ETTERVERN...14 4.3 KONKRETE TILTAK OG AKTØRER...14 4.3.2 Helsetjenester i det rusforebyggende arbeidet...15 4.3.3 Barneverntjenesten...15 4.3.4 Hurdal kommune som arbeidsgiver...16 4.3.5 Alkoholpolitiske retningslinjer for Hurdal kommune...16 5.0 RAMMEBETINGELSER FOR GJENNOMFØRING... 16 5.1 KOMPETANSE...16 5.2 SAMARBEID...17 5.3 ØKONOMI...17 5.4 EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN...18 6.0 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER... 18 7.0 BIBLIOGRAFI... 19 2

1.0 INNLEDNING Etter Alkoholloven 1-7 d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan, men slik forskrift er ikke utarbeidet. Sosial- og helsedirektoratet har imidlertid gitt ut Veileder for kommunal ruspolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Det anbefales derfor at kommunen utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Alkoholloven ble revidert i 2005, og ga da kommunene større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold. Dermed har kommunenes rusmiddelarbeid blitt enda viktigere enn før, for å nå, så vel lokale som nasjonale målsettinger. Rusmiddelproblemene er sammensatte, og dette tilsier at planen bør være tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som for eksempel bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige. Hensikten med en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan er at alt av kommunens rusmiddelarbeid ses i sammenheng. Den 29.11.2011 vedtok Levekårsutvalget i Hurdal kommune at det skulle utarbeides en helhetlig kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Formål med rusmiddelpolitisk handlingsplan: Tydeliggjøre kommunens strategier for å motvirke at rusmiddelproblemer oppstår og negative konsekvenser av rusmiddelbruk og avhengighet Fremme en strukturert og helhetlig innsats på rusmiddelområdet Øke kunnskapen og kompetansen om rusmiddelproblematikk hos ansatte i kommunen Styrke muligheten for at barn og unge vokser opp uten alkohol- eller narkotikabruk Gi tidlig og tilstrekkelig hjelp til den som har utfordringer i forhold til rusmidler Langsiktig ressursforskyvning fra rehabiliterende innsats til forebyggingsstrategi, tidligere intervensjon og lokal samordning 3

1.1 LOVGIVNING Kommunene i Norge er gjennom ulike lover pålagt å gjennomføre en rekke oppgaver innenfor rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989, revidert 1. juli 2005. Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992. Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999, nr 63. Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994, nr. 55 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999, nr 62 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011, nr. 30 Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011, nr. 29 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999, nr. 61. Lov om helsepersonell av 2. juli 1999, nr 64. Lovbestemmelsen om barn som pårørende rundskriv 15-5/2010. I januar 2004 ble det i Norge gjennomført en rusreform. I praksis betyr dette at ansvaret for å tilby behandling for rusmiddelmisbruk ble overført fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene. Statlige myndigheters mål er at behandling av rusmiddelavhengige skal utvikles til en tverrfaglig spesialisttjeneste, som fokuserer på helhetlig og individuell basert tilnærming, der både sosialfaglige og helsefaglige perspektiver skal vektlegges. Rusavhengige ble også gitt samme rettigheter som andre pasienter, etter pasient- og brukerrettighetsloven. Denne gruppen fikk også lovfestet rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i NAV. Sosialtjenestens ansvar ble ikke endret, og tjenesten har fortsatt ansvaret for å tilby og å iverksette tiltak utenfor institusjon. Kommunen har videre ansvaret for å henvise rusmiddelavhengige til behandling og helsetjenester ved behov. Det skal også tilbys hjelp til nærmiljøet til den rusavhengige, og vedkommende sin familie. I perioden 2007 til 2010, med forlengelse til 2012, har det foregått en opptrapping innen for rusfeltet, kalt opptrappingsplanen. Denne planen omfatter hele rusområdet, og inneholder tiltak innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Gjennom opptrappingsplanen skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for ut fra de fem hovedmålene i planen: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mer forpliktende samhandling Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 4

1.2 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN Hurdal kommunes rusmiddelpolitisk handlingsplan har gått ut, og det ble behov for å utarbeide en ny plan. Hovedarbeidet har pågått i 2011 og 2012. Saken legges frem politisk i januar 2013. Det ble opprinnelig satt ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra servicetorget, oppvekst og kultur, og helse og omsorg. I arbeidsprosessen ble det besluttet å splitte arbeidet, da det hastet mest med å få vedtatt alkoholpolitisk handlingsplan. Den ble vedtatt politisk den 29.11.2011. Dette førte til en endring i arbeidsgruppa som i resten av utarbeidelsen har bestått av helsesøster, rusansvarlig innen psykisk helse, forebyggende barnevern, kommuneoverlege, rektor, politi og sektorleder helse og omsorg. Kultursekretær har fungert som sekretær for arbeidsgruppa og har deltatt i ferdigstillelsen av planen. 1.3 PLANFORANKRING Regjeringen la 05.10.2007 fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Folkehelseperspektiv og solidaritet ble nevnt som viktige grunnsteiner for rusmiddelpolitikken. Rusfeltet skulle kvalitetsheves og styrkes. Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram for Stortinget som en del av St.prp. nr. 1 (2007 2008) for Helse- og omsorgsdepartementet. Kommunens rusforebyggende arbeid skal være langsiktig og systematisk, og forankres i øvrig kommunalt planverk. Rusmiddelarbeidet bør ses i sammenheng med det lokale og regionale folkehelsearbeidet, og den kommunale og regionale planleggingen etter Plan - og bygningsloven. Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusmiddelproblemer. Ansvaret følger av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. En del av tidligere øremerkede tilskudd fordeles nå i form av økt rammetilskudd. Kommunen må derfor prioritere dette arbeidet i budsjettprosessen. 2.0 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN Å følge med i befolkningens rusmiddelbruk er viktig både ut fra et helsemessig og et sosialt perspektiv. En forutsetning for å kunne finne fram til riktige tiltak for å redusere rusmiddelbruk og dens skadevirkninger, er å kunne beskrive rusmiddelsituasjonen med tanke på tilgjengelighet, forbruk og rusmiddelskader. Alkohol Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for den norske alkoholpolitikken. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Alkoholpolitikken har som overordnet mål å begrense alkoholrelaterte problemer, sykdommer og skader gjennom å begrense totalkonsumet av alkohol. Det er lang tradisjon i Norge for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet, lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa. Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste 10-15 årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i 5

aldersgruppen 15-20 år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang (http://www.sirus.no/) i forbruket blant ungdom. Økningen er en utfordring og det er viktig og stadig utvikle nye tiltak ved siden av å videreføre de tiltakene som vi vet virker. Forebygging er et sentralt tema i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Narkotika I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika. Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusmiddelavhengige. Politikken tar også sikte på å redusere illegal bruk av legemidler. Gjennom den norske narkotikapolitikken arbeides det for å redusere tilgjengeligheten til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innføring og omsetning av narkotika. Dette gjøres på nasjonalt plan, for eksempel gjennom politi- og tollmyndigheter, og gjennom et bredt internasjonalt engasjement. Illegal bruk av legemidler En betydelig andel av de som misbruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotikaklassifiserte legemidler). Legemiddelloven gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler, og Legemiddelloven 22 regulerer hvilke stoffer som regnes som narkotika. I forskriftene kan det fastsettes at visse stoffer, droger eller preparater alltid skal regnes om legemidler uansett om de også har en annen anvendelse. Hjelpeapparatet og politi- og tollmyndigheter rapporterer om omfattende illegal bruk av legemidler. Dette gjelder både legemidler som er smuglet inn i landet, og legemidler foreskrevet av leger. Det er et behov for økt bevissthet i befolkningen og blant legene om dette problemet, ikke minst fordi omsetningen av morfin, buprenorfin og metadon har økt betydelig de siste årene. Dette fører også til en økning i den illegale bruken av disse legemidlene. I tillegg misbrukes en del av de vanedannende medikamentene ved tyveri fra produsent eller distributør, ved ulovlig produksjon eller ved ulovlig import. Doping som samfunnsproblem Misbruk av anabole steroider kan ha alvorlige bivirkninger og medføre skader. Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer departementenes arbeid rettet mot doping utenfor organisert idrett. Dopingtelefonen er en landsdekkende informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping. Informasjonstjenesten ligger på Hormonlaboratoriet ved Aker universitetssykehus HF. Tjenesten skal bidra til å redusere dopingmisbruket i samfunnet ved å drive et aktivt informasjons-, undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg er målet å øke den generelle kunnskapen om bivirkninger, skader og andre konsekvenser av et dopingmisbruk. Dopingtelefonen tilbyr derfor blant annet kurs for leger om bivirkninger ved dopingmisbruk. 6

2.1 UTVIKLINGEN AV ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORBRUKET I NORGE SIRUS utgir årlig statistikkheftet Rusmidler i Norge, om alkohol og andre rusmidler. Slik følges status for og endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Her er tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkoholbruk og narkotikabruk, jf www.sirus.no. Faktakunnskapen er også hentet fra andre nasjonale forskningsenheter for rusrelatert problematikk som NOVA, FAFO og Norsk pasientregister. 2.1.1 Alkoholkonsum i Norge Salget av alkohol i Norge øker år for år, og er nå målt til 6,46 liter ren alkohol pr år pr innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. Dreiningen mot større forbruk av vin fortsetter, og utgjør ca 30 % av omsetningen. Ølsalget endrer seg lite og utgjør 50 % av omsetningen. Spritsalget holder seg konstant, men er redusert fra 40 % av omsetningen i 1980 til ca 20 % i 2006. Rusbrus er stabilisert på nær halve nivået sammenlignet med toppåret 2003, da den ble introdusert i dagligvarehandlene. Salget utgjør mindre enn 2 % av total omsetning. Det uregistrerte forbruket anslås å utgjøre mellom 1/3 og 1/4 av totalkonsumet. Legger en dette til grunn, anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca 10 liter ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol, brukes hjemmelaget og smuglet sprit i mindre grad enn tidligere, mens taxsfri- og grensehandel øker. Det norske drikkemønsteret med relativt stort konsum for beruselse i helgene vedvarer. Nær 2/3 av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2007, mot under 50 % i 1973, jf Rusmidler i Norge, 2006/SIRUS. Årsakene til økt alkoholforbruk er flere. En årsak er at nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes på hverdager tilknyttet mat og kulturelle opplevelser. En økende middelklasse med god økonomi bidrar til økt salg av alkohol. Økt inntekt har ført til mer uteliv, og når vi går ut, drikker vi mer enn i eget hjem. Tilgjengeligheten til alkohol gjøres generelt enklere ved at antall salgssteder økes, og prisen på alkohol synker målt mot lønnsutviklingen, jf SIRUS rapport nr 2/2007. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid, og er 14, 6 år for øl og 15, 3 år for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90 - tallet, men har flatet ut. Kvinnenes forbruk har i samme periode steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre. SIRUS anslår at 66 000 122 000 nordmenn har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av høyt alkoholkonsum, men professor Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning har beregnet at norsk alkoholmisbruk koster samfunnet 18 milliarder kroner årlig. Her anslås det et tap for arbeidslivet på 12 milliarder kroner. 1/3 av alt kortidsfravær og 15-16 % av langtidsfraværet er rusrelatert. Det anslås at 7 8 % av arbeidstagerne har et rusmønster som i perioder påvirker jobben. Tallet på alkoholrelaterte dødsfall er relativt stabilt, men antall sykehusinnleggelser øker. Flere menn enn kvinner opplever sykdom/død i forbindelse med alkohol, men kvinneandelen øker. 7

2.1.2 Illegale rusmidler i Norge Antallet aktive injiserende rusmiddelavhengige anslås å være stabilt, rundt 11 000 15 000. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ligger høyt i Norge, men det har vært registrert en nedgang de senere årene. I 2004 døde 223 personer av overdoser, mens det var falt til 195 i 2006. Antall HIV tilfeller blant sprøytemisbrukere holder seg stabilt lavt. I 2007 var det totalt 4000 registrerte HIV - positive i Norge. De tre siste årene har det vært en urovekkende økning i antall nysmittede, jf Folkehelseinstituttet. I Norge er det to instanser som registrerer narkotikadødsfall, SSB - Statistisk Sentralbyrå og Kripos. Begge statistikker viser en topp i 2001, og deretter nedgang. Kripostall viser at nær 3 av 4 døde var under 40 år, vel 20 % var under 25 år. Andel narkotikarelaterte dødsfall blant de yngste har holdt seg relativt stabilt, men foruroligende høyt siden tusenårsskiftet. En mulig forklaring er at metadon/subutex - legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i liten grad fanger opp de yngste, siden nedre formelle aldersgrense for å bli opptatt i LAR - programmet er 25 år. 2.1.3 Barn og ungdom legale og illegale rusmidler Et rusproblem rammer hele familien og spesielt barna. Mellom fem og ni millioner barn i Europa lever i familier preget av alkoholmisbruk og 16 % av all barnemishandling har alkoholmisbruk som utløsende faktor. Et forsiktig anslag er at ca 200 000 barn i Norge lider under foreldrenes rusmiddelproblemer. Det betyr at en skoleklasse med 25 elever kan ha 4 5 elever som har dette problemet hjemme. Barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre vet aldri når foreldrenes sinnstilstand forandrer seg. Barna må ofte ta på seg en voksenrolle, og tar ansvar for både seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er særlig risikoutsatt for selv å utvikle rus - og psykiske problemer. Beregninger viser at mellom 60 og 600 norske barn påføres alkoholskader hvert år som følge av mors alkoholforbruk under graviditeten. Siden 1996 har Medisinsk Fødselsregister totalt registrert 17 barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS). Dette er en alvorlig medfødt alkoholskade, ref. Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Europa tar etter den nordiske drikkemåten. Ifølge WHO dør 55 000 ungdommer i Europa årlig av alkoholrelaterte skader. Blant unge menn i alderen 15 29 år er alkohol den høyeste risikofaktoren for tidlig død i Europa. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen, og den femte viktigste årsaken globalt. På denne bakgrunn vedtok WHO i mai 2005 en resolusjon som setter alkohol høyt på dagsordenen i det internasjonale folkehelsearbeidet, jf SHdir Veileder IS - 1362. Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og friksjonskriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at mange unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i beruselse. 70 80 % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Som i resten av den vestlige verden er cannabis det vanligste narkotiske stoffet blant unge. Andelen som rapporterte å ha brukt narkotiske stoffer var stabil i første halvdel av 90-tallet, men forbruket økte fram mot 2000. I de senere år har det vært en nedgang. I underkant av 6 % av ungdom mellom 15 20 år oppgir å ha brukt cannabis siste 6 mnd. I aldersspennet 21 30 år er det en markant økning i bruk av cannabis og kokain. 8

2.2 UTVIKLING AV ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORBRUK I HURDAL KOMMUNE Etter alkohollovens 7-1 skal bevillingsgebyret beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Iht forskrift av 11. desember 1997 nr. 1299 11-3 skal bevillingshaverne ved årets utløp sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dette innebærer en mulighet for kommunene til å bruke omsetningstallene som statistisk grunnlag for endringer i omsetningen. Salg- og skjenking av alkohol I Hurdal var det pr. 31.12.11, 3 salgsbevillinger og 5 skjenkebevillinger. I løpet av 2012 har en skjenkebevilling blitt inndratt. Det finnes ikke vinmonopol i kommunen. Når man ser på statistikken over salg og skjenking kan man lese seg frem til at volumet av skjenking har holdt seg stabilt, mens salg av øl og rusbrus nesten har doblet seg fra 2000. Når man vet at salg av vin har økt betydelig i Norge, er det grunnlag for å tro at dette også gjelder Hurdal. Salg: I liter: 2000 2009 2010 2011 Øl/rusbrus 39 279 70 869 70 246 67467 Sammenligningstall: Kommune: Hurdal Eidsvoll Gjerdrum Utsalg: 3 14 4 Skjenkesteder: 5 19 6 Kommune: Hurdal Eidsvoll Gjerdrum Salg kl.1: 70 246 825 159 173 632 Skjenket kl.1: 12 743 19 834 7 360 Kl. 2: 5 679 2 910 36 283 Kl. 3: 677 521 158 Alle tall er liter. Det er grunnlag for å tro de høye skjenketallene på klasse 2 og 3 har sammenheng med kurs og konferansedrift i kommunen. 9

Registrerte narkotikasaker: 2009 2010 2011 5 18 18 Stabilt antall salgs- og skjenkesteder. Antall skjenkesteder er nesten tredoblet i løpet av de siste 30 årene, men har de siste 5 årene vist tegn til utflatning. Tidligere var det vanlig å gi bevilling bare for øl og vin, mens nå kan mer enn åtte av ti skjenkesteder servere brennevin. Antall salgssteder for øl har gått nedover siden midten av 80-tallet, i all hovedsak som følge av en nedgang i antall dagligvarebutikker, men har de siste årene vært stabilt. Få kommuner serverer til lovens maksimaltid. I nesten samtlige kommuner er salgstiden for øl til kl 20.00 på hverdager og til kl 18.00 på lørdager, som er lovens maksimaltid. Når det gjelder skjenking er situasjonen annerledes. I bare én av syv kommuner kan det serveres til lovens maksimaltid, som er kl 03.00. I halvparten av kommunen er maksimal skjenketid satt til kl 02.00. Kontrollvirksomheten: Ifølge alkoholloven skal det gjennomføres tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkebevillinger i kommunen. Årets undersøkelse viser at dette kravet stort sett etterfølges. Det er en liten økning både i antall avdekkede overtredeler og inndragninger som følge av kontrollvirksomheten, både når det gjelder salgs- og skjenkebevillinger. I tillegg ble kommunene for første gang spurt om de ga advarsler om inndragning, noe som viste seg å være ganske vanlig. 2.3 STATUS OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN PR. 011212 Generell befolkningsstatistikk for kommunen angir både dagens befolkningssammensetning og en framskrivning av hvordan sammensetningen vil være over tid. Dette vil være nyttig for å kunne se om befolkningssammensetningen gir spesielle utfordringer knyttet til rusmiddelarbeidet. Det foreligger ikke statistikk som systematisk beskriver rusmiddelsituasjonen i de enkelte kommuner eller fylker. Kommunene vil i stor grad være henvist til å bruke eventuelle egne tall når rusmiddelsituasjonen skal beskrives. Det er ikke gjennomført noen undersøkelse omkring rusmiddelsituasjonen i Hurdal kommune i 2012. Informasjonen er basert på innspill fra samarbeidspartnere. I følge innspillene viser at vi har flere unge som prøver ut alkohol og mulig narkotiske stoffer i alderen 15-18. Videre er også tilbakemeldingene at fravær fra videregående skole kan skyldes alkoholog/eller narkotikamisbruk. Vi vet at det finnes en del alkoholmisbruk blant voksne i kommunen. Dette påvirker livet til mange familier med barn. Legene rapporterer at de skriver ut flere resepter på vanedannende midler enn de liker. Det er ikke noe grunnlag for å tro at det er stort narkotikamiljø i kommunen. Politiet melder at de har god oversikt i Hurdal kommune. Det er heller ingen registrerte narkotikasaker blant ungdom under 18 10

år. Lensmannen i Eidsvoll og Hurdal deltar i tverrfaglig samarbeid med flere instanser i kommunen. Det er nødvendig å arbeide tverrfaglig for å kunne belyse situasjonen lokalt. 3.0 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 3.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIER Opptrappingsplanen for rusfeltet 2007 2012 beskriver som et hovedmål; "Målet for rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet I følge denne planen er det overordnede målet delt opp i fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Strategier for å nå disse målene: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende tillitspersoner for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre en ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år Utarbeide veileder til tjenestene om barn av psykisk syke og rusmiddelavhengig Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris 3.2 KOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER Kommunens mål og strategier for rusmiddelpolitikken bør ta utgangspunkt i de nasjonale mål og strategier for rusmiddelpolitikken samt kommuneplanens mål og strategier. Målene for rusmiddelpolitikken i Hurdal kommune er: Å redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig. Å redusere misbruket av cannabis, ecstasy og liknende stoffer blant ungdom og yngre voksne Å øke bevisstheten om sammenhengen mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler Å heve debutalderen for bruk av alkohol 11

Å styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol Å gi et bedre og mer effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbud til rusmiddelmisbrukere Strategier for å oppnå målene: Samarbeid med hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet Bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturer i kommunen, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet Det forebyggende arbeidet skal ha langsiktig perspektiv Innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper 4.0 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅLENE Forebygging skal bidra til å hindre at rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg. Når det gjelder narkotika vil tilgjengelighetsreduksjon også dreie seg om tiltak for å redusere produksjon, innførsel og omsetning. Holdnings- og informasjonskampanjer er eksempler på tiltak som har et slikt allmennpreventivt formål. Rusforebygging er et felt med mange kontaktpunkter og ulike aktører. Det kanskje viktigste forebyggende arbeidet skjer i nærmiljøet og i kommunene. Kommunalt rusforebyggende arbeid skjer blant annet gjennom forvaltningen av alkoholloven og gjennom å tilby barn og unge attraktive rusfrie aktiviteter og møteplasser. 4.1 FOREBYGGENDE OG HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK Rusmiddelforebygging er alle aktiviteter som målrettet søker å motvirke bruk av legale og illegale rusmidler blant barn og unge inntil 18 år, og for dem over 18 år målrettet søker å motvirke bruk av illegale rusmidler, samt ved bruk av legale rusmidler målrettet søker å forhindre fysiske og psykiske skadevirkninger for brukeren eller personer i dennes omgivelser (Hauge 1999: 44). Forebyggingsarbeidet starter før barn blir født. Allerede i mors liv kan fosteret bli eksponert for rusmidler, både alkohol og andre rusmidler, som kan forårsake skader på fosteret (FASD) og abstinenssymptomer. Dette kan føre til økt sårbarhet i sped- og småbarnsalderen og til problemer for barnet senere i livet. Forebygging og tidlig intervensjon overfor barn dreier seg ofte om intervensjon overfor de voksne i barnas liv. Det skilles mellom tre hovedtyper forebyggende tiltak Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen Selektive tiltak som retter seg mot bestemte grupper som vurderes som mer risikoutsatt Indikative tiltak retter seg mot enkeltpersoner med et definert problem 12

Universelle tiltak: Slike tiltak omfatter for eksempel informasjon om skader, kampanjer, økt kunnskap om skadevirkninger, undervisning i skolen og holdningsskapende arbeid. Formålet er å påvirke folks holdninger til bruk av alkohol og narkotika. Rusmiddelforskning tyder på at disse tiltakene isolert sett har begrenset effekt på alkoholforbruk og skader, men kan være et viktig supplement til andre tiltak. Reguleringer og restriksjoner på salg og skjenking av alkohol, promillebestemmelser, kontrolltiltak mot ulovlig narkotikaomsetning, samt alkoholavgifter som begrenser økonomisk tilgjengelighet, er andre universelle tiltak. I Hurdal kan dette se slik ut: De universelle tiltakene har i en mindre kommune som Hurdal gode muligheter til å nå hele befolkningen. Gjennom gode rollemodeller i de viktige posisjonene i oppveksten kan man starte med holdningsskapende arbeid allerede fra eksempelvis de første skitreningene, korøvelsene og gjennom barnehage og skole. For at vi skal bli bedre til å forebygge, tidlig oppdage og gi tidlig hjelp, må vi: Ha kompetansehevende tiltak i barnehage og skole om betydningen av godt samspill mellom barn og foreldre, betydningen av godt samspill mellom barnehage og foreldre, samt skole og foreldre. Kartleggings- og gjenkjenningskompetanse blant ansatte. Implementere gode rutiner etter oppdagelse av misbruk, og sikre god oppfølging. Gi tilbud om foreldreveiledning for å styrke barnas muligheter i livet. Dette vil igjen redusere risikoen for at barna selv utvikler problemer ved at de lider under foreldrenes problemer i begynnelsen av sitt liv. Selektive tiltak: Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper omfatter tiltak som retter seg mot grupper med bestemte kjennetegn og enkeltpersoner som viser tegn til begynnende problemer. Det er viktig at slike tiltak iverksettes overfor unge mennesker som er i faresonen for å utvikle eller forsterke et rusmiddelmisbruk. Målet bør være å unngå oppstart av rusmidler, å stanse utvikling av, eller tilbakefall til problematferd og vanskelige livssituasjoner. Helsetjenesten, sosialtjenesten, politiet, barneverntjenesten og skolen er sentrale aktører i denne typen forebyggende arbeid. Men også innsats rettet mot voksne og eldre med et høyt alkoholforbruk er en viktig del av dette arbeidet. I Hurdal kan dette se slik ut: Ungdommene i Hurdal er samlet på skolen og det er derfor mulig å gjenkjenne atferdsmønstre og kontaktetableringer som man tradisjonelt anser som risikabel og utfordrende i forhold til rusbruk. Det er en viktig arena for forebyggende arbeid hvor man treffer både ungdom og foreldre. Politiet og 13

barnevernet deltar på foreldremøter hver høst. I tillegg har kommunens helsestasjon åpent for ungdom en ettermiddag i uken. Indikative tiltak Retter seg mot enkeltpersoner med et definert problem. Behandling og holdningsendringer som skal hindre at vedkommende med problem får med seg flere personer i atferden eller sprer holdninger som er uheldige. Et godt fungerende ettervern etter avsluttet rusbehandling er et svært viktig tiltak på dette punktet. I Hurdal kan dette se slik ut: Lokale hjelpeapparater som eksempelvis barnevernstjenesten og rusansvarlig innenfor psykisk helse er med i endringsarbeidet og samarbeider med spesialisthelsetjeneste om nødvendig. Et samarbeid mellom instansene, lav terskel for kontakt og tilgjengelighet til hjelpeapparatet er viktig for å unngå et bredere nedslagsfelt (påvirke flere) og begrensning av eget skadeomfang. 4.2 BEHANDLING OG ETTERVERN Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere Behandlingsorienterte tiltak retter seg mot personer som allerede har utviklet rusmiddelproblemer. Tiltakene skal være individuelt tilpasset, og ha som mål å hjelpe misbrukerne ut av misbruket. I noen tilfeller det det aktuelt med omsorgstiltak for å hindre forverring eller lindre tilsynelatende kroniske tilstander. Ansvaret her ligger både i kommunen og i fylkeskommunens spesialisttjenester. Mye tyder på at langsiktig oppfølging og relasjonsbygging utenfor og i institusjon er av stor betydning. Sosialtjenesten i kommunene, som har hovedansvaret for og skaffe til veie hjelpeog behandlingstilbudene, og for et helhetlig tilbud, bør derfor i nært samarbeid med de aktuelle behandlingsinstansene legge vekt på langsiktig oppfølging. Det vises til sosialtjenesteloven 6-1 siste ledd. Dette krever ofte tilrettelegging av ordnede bolig-, utdannings- og arbeidsforhold eller yrkesrettet attføring. I tillegg vil et helhetlig opplegg måtte ta hensyn til misbrukernes totale livssituasjon. Misbrukerens familie bør trekkes med i oppfølgingen, der det er mulig og hensiktsmessig, og det kan f.eks. legges til rette for at misbrukeren kan knytte kontakt med selvhjelpsgrupper. 4.3 KONKRETE TILTAK OG AKTØRER 4.3.1 Hjem, barnehage og skole Det drives et utstrakt forebyggende arbeid innenfor flere sektorer i kommunen. I løpet av skolepliktig alder er elevene innom dette temaet flere ganger, både i ulike fag og ved bevisstgjøringsprogram og refleksjon. I ordensreglementet til skolene er det forbud mot bruk av tobakk, alkohol eller andre rusmidler, og klare sanksjoner ved brudd på reglene. FAU og skolens ledelse samarbeider om dette temaet. I tillegg deltar helsesøster og forebyggende barnevern på både foreldremøter og samtaler med elever. Både barnehagene og skolene forholder seg til kommunens handlingsplan. 14

4.3.2 Helsetjenester i det rusforebyggende arbeidet Helsestasjon, fastlegen og rusansvarlig/ psykisk helse er sentrale aktører i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Alle har en viktig funksjon for å forebygge negative konsekvenser av alkohol og narkotikabruk, og gi hjelp på et tidlig tidspunkt. Helsestasjonen skiller seg fra kurative tjenester/spesialisthelsetjenesten ved å være et tilbud om veiledning, rådgivning - og ikke behandling. Helsestasjon og skolehelsetjenester er en lovpålagt tjeneste med ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Retten til disse tjenestene gjelder for alle barn og unge under 20 år. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et tilbud det er enkelt å oppsøke, og hvor en blir tatt på alvor med små og store problemer. Tilbudet er gratis og lett tilgjengelig, og personalet har kompetanse som kan støtte opp under den enkelte og de foresatte. Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukernes ønsker/behov og er døråpner til andre tjenester ved behov. Personalet kan følge opp og henvise disse hvis de har ansatt en lege med henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten. Rusproblematikk i svangerskapet er en problemstilling som har eget oppfølgingsprogram. Fastlegen skal utrede både somatiske, fysiske og psykiske symptomer. Fastlegen kan samarbeide med andre instanser, eller henvise til utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten og kan følge opp eventuelt med medikamentell behandling. Fastlegen har også et ansvar for voksne med atferd som utgjør en helserisiko. Fastlegene har verktøy for å oppdage høykonsumenter, hvor alkoholkonsumet utgjør en helserisiko. Fastlegene kan ved å spørre om rusmiddelbruk oppdage begynnende eller mer alvorlig rusproblemer og har henvisningsrett/-plikt til spesialisthelsetjenesten. Dersom fastlegene har aktivt fokus på rusproblematikk, har forskning vist at det kan redusere bruk. Sosialtjenesten eller fastlegen henviser til tverrfaglig spesialisert behandling. Sosialtjenesten har også ansvar for å initiere tilbakehold i institusjon uten eget samtykke i henhold til gjeldende lovverk.. Vedtak om såkalt tvangsinntak fattes av Fylkesnemnda. Rusansvarlig innenfor psykisk helsevern yter tjenester. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og eventuelt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosialog arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunene har et omfattende ansvar for oppfølging av deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. Ved å ha rusfaglig personell i kommunen sikrer man at kompetansen brukes riktig. Tilgjengelighet og kompetanseheving/ ajourhold innenfor fagfeltet er av stor betydning for å klare å ha oversikt over kommunens tilstand på rusfeltet. 4.3.3 Barneverntjenesten Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. De vanskeligstilte barna er først og fremst barneverntjenestens ansvar. Barneverntjenesten arbeider i sin helhet med å avdekke problemer og sette inn tiltak så tidlig at varige 15

problemer kan unngå. Barnevernstjenesten i Hurdal kommune har egen forebyggende barnevernskonsulent. 4.3.4 Hurdal kommune som arbeidsgiver Kommunen har AKAN-ansvarlig (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) som er ansvarlig for oppfølging og veiledning av ansatte. Dette er til enhver tid personalleders hovedansvar i samarbeid med virksomhetsleder for kommunale helsetjenester. 4.3.5 Alkoholpolitiske retningslinjer for Hurdal kommune Se vedlegg vedtatt 29.11.11 (ephorte: 11/939-4) 5.0 RAMMEBETINGELSER FOR GJENNOMFØRING For at planen, med sine mål og strategier skal kunne gjennomføres, er man avhengig av ressurser som blant annet økonomiske midler og personale. Det er derfor viktig at rusmiddelpolitisk handlingsplan innarbeides i kommunens økonomiplan. Videre må alle aktuelle tjenester bidra til at ressurser avsettes til arbeidet, og til igangsetting og gjennomføring av tiltakene. Behov for ressurser og forslag til ansvarsfordeling beskrives konkret nedenfor. For at en rusmiddelpolitisk plan skal være et godt redskap for kommunene, er det viktig at den har et helhetlig perspektiv. Dette vil forutsette at den er tverrfaglig og tverrsektoriell. Planen bør derfor klarlegge hvilke sektorer innen kommunen som skal gjennomføre de ulike tiltak. Videre hvilke tiltak som vil fordre eller bedre ivaretas ved tverrsektorielt samarbeid, samarbeid med andre offentlige organer eller samarbeid med frivillige og, eller private organisasjoner. Herunder bør det klarlegges ansvarsforhold, og utredes hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Det bør inngås forpliktende avtaler om dette. 5.1 KOMPETANSE Det er generelt et økende behov for kompetanseheving innen dette fagfeltet, og det er igangsatt flere samarbeidsprosjekter for å heve forskningsmiljøet og tenke utvikling. Her vil det være mulig for kommuner å søke midler, noe Hurdal kommune må prioritere. Hovedansvaret for kommunens rusmiddelarbeid opp mot voksne er i dag underlagt psykisk helse. Rusansvarlig må til en hver tid holde seg oppdatert i forhold til hvordan kommuner er oppfordret til å jobbe med rusproblematikk, hvordan status er i egen kommune og holde tak i samarbeidet. Det må settes av tid til kompetanseheving og mulighet til å holde seg oppdatert på det faglige feltet. Helsestasjonen og forebyggende barnevern arbeider med rusforebyggende og holdningsskapende tiltak opp mot barn og ungdom pr i dag. Hurdal kommune mangler 16

nødvendig kompetanse innen dette fagfeltet (psykiatrisk sykepleier), og dette er synliggjort i budsjettprosessen. Vi har heldigvis en aktiv helsestasjon (også for ungdom) og et bra forebyggende barnevern for å ivareta dette arbeidet. 5.2 SAMARBEID I en så liten kommune som Hurdal er det flott med et tverrfaglig samarbeid innen rusmiddelpolitiske utfordringer. Den tverrfaglige gruppa som har arbeidet frem denne planen bør være en etablert gruppe som møtes jevnlig for evaluering og revidering. De som bør delta er helsesøster, forebyggende barnevern, rusansvarlig innen psykisk helse, rektor, kommuneoverlegen og sektorleder helse og omsorg. Politiet må bli invitert på foreldremøter på skolen, samt til egne møter med ungdommen (skole, fritidsklubb). De må også bli invitert inn til årlig oppdatering/ evaluering av planen. Både NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning, Hurdal) og ARA (Ahus rusmiddelavdeling, Jessheim) er viktige samarbeidspartnere for kommunen. Hurdal kommune deltar også i det interkommunale samarbeidet innenfor fagfeltet. I tillegg er det muligheter for et bedre samarbeid med lokale lag og foreninger med tanke på forebyggende og holdningsskapende arbeid, og som et alternativt rusfritt miljø. BUP kan være en medhjelper hvis det er vansker i forholdet mellom et barn og foreldre, mellom en ungdom og foreldre eller hvis et barn eller en ungdom har et eller annet personlig problem. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Disse vanskene kan være knyttet opp mot faglige og/eller sosiale vansker og lignende. PPT gir også råd til foreldre, skoler og barnehager i forhold til evt. mistrivsel og tilpasset opplæring. Bufetat kan gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte tiltak med høy og riktig kvalitet, uansett geografisk plassering i Norge. 5.3 ØKONOMI Planen skal evalueres i oktober hvert år, slik at nye tiltak ot eventuelle tilskudd kan legges frem i forbindelse med neste års budsjettforslag. En del av tiltakene vil kunne gjennomføres innenfor ordinær drift, og er ordinær drift. Det bør framgå hvilke tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens personalressurser, og hvilke tiltak som trenger tilførte, prioriterte midler. I dette avsnittet kan det være hensiktsmessig å redegjøre for kommunens mulige inntekter på områder som f eks: Salgs- og skjenkeavgiften. Egenbetaling fra bruker for institusjonsopphold (vederlagsbetaling). Ulike tilskuddsordninger fra fylket, statlige instanser med mer. 17

5.4 EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN Hurdal kommune skal evaluere og rullere den rusmiddelpolitiske handlingsplanen i oktober hvert år. Det er helse og omsorgssektoren som er ansvarlig for at dette arbeidet gjennomføres. Planen bør behandles politisk i hver kommunestyreperiode. 6.0 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Målene for rusmiddelpolitikken i Hurdal kommune er: Å redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig. Å redusere misbruket av cannabis, ecstasy og liknende stoffer blant ungdom og yngre voksne Å øke bevisstheten om sammenhengen mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler Å heve debutalderen for bruk av alkohol Å styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol Å gi et bedre og mer effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbud til rusmiddelmisbrukere Utfordringer innen rusmiddelarbeidet i Hurdal Det finnes lite konkret kunnskap om rusmiddelsituasjonen i kommunen Kommunen har mange ulike forebyggende tiltak i kommunen, men det mangler en tradisjon for overordnet samordning av innsatsen Kommunen mangler kompetanse og tiltak til brukere med rusmiddelproblemer Kommunen bruker ikke alkoholpolitikken bevisst som rusforebyggende strategi Handlingsplanens anbefalte satsningsområder Kartlegging og dokumentasjon i forhold til rusmiddelsituasjonen i Hurdal Samordne innsatsen på forebyggende nivå Styrke samarbeid og innsats opp mot risikogrupper Styrke tilbudet til og ivaretakelsen av brukere med rusmiddelproblemer Bevisst bruk av alkoholpolitikken som rusforebyggende strategi Gjennomføring av planen For at planen skal kunne gjennomføres, er man avhengig av kompetanse, samarbeid og økonomi. Hurdal kommune skal evaluere og rullere den rusmiddelpolitiske handlingsplanen i oktober hvert år. Endringene skal legges inn i neste års budsjettforslag. Det er helse og omsorgssektoren som er ansvarlig for at dette arbeidet gjennomføres. 18

7.0 BIBLIOGRAFI Ot.prp. nr. 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven Ot.prp. nr. 31 (1988-89) Om lov om omsetning av alkoholholdig drikk m v St.meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken St.meld. nr. 69 (1991-92) Tiltak for rusmiddelmisbrukere St.meld. nr. 17 (1987-88) Alkohol og folkehelse St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel 1998-2000 NOU 1995: 24 Alkoholpolitikken i endring? NOU 1985: 18 Lov om sosiale tjenester m v Rundskriv I-6/98 til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m Rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester m v Rundskriv I-52/98 Tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere uten etter eget samtykke Rusmidler i Norge (utgis årlig av SIFA og Rusmiddeldirektoratet) Rusmiddelarbeid i kommunene. Håndbok for planlegging og organisering, Sosialdepartementet- Rusmiddeldirektoratet, 1992 Ungdom og rusmidler (utgis av SIFA og Rusmiddeldirektoratet) Styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten i kommunene (utgis årlig av Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn) Rapport I og II fra institusjonsdatabasen NiDAR (utgitt av Rusmiddeldirektoratet) Kommunenes rusmiddelarbeid er en publikasjon som utgis årlig av Rusmiddeldirektoratet. Den er en kartleggingsundersøkelse av situasjonen i kommunene når det gjelder ordninger for alkoholomsetning, alkoholavgifter og kontrollordninger. 19