RUSPOLITISK PLAN. - med plan mot tobakkskader

Transkript

1 RUSPOLITISK PLAN - med plan mot tobakkskader RÅDE KOMMUNE

2 INNHOLD Side 1. Innledning Lovgivning BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN Utviklingen av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i kommunen VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Målene kan konkretiseres slik: Strategier for å oppnå målene: Kommunens ruspolitiske mål og strategier Målene: Strategier: TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Forebyggende tiltak i forhold til rusmidler Informasjon Opplæring Beredskapsplaner Rusfrie ungdomstilbud Samarbeidspartnere Holdningsskapende virksomhet Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Karakteristiske trekk ved loven Hensyn bak loven Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Skjenkebevillinger Salgsbevillinger Saksbehandlingsregler Gebyrsatser Definisjon av begrepet enkelt anledning Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven Kontroll Sanksjonsordninger Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere HANDLINGSPLAN MOT TOBAKKSKADER Dagens situasjon i forhold til tobakkskader i kommunen Kommunale mål i forhold til forebygging av tobakkskader Målene Forbyggende tiltak i forhold til tobakkskader Informasjon og opplæring Tiltak for å begrense bruken av tobakk GJENNOMFØRING AV PLANEN Nødvendig kompetanseheving for å gjennomføre planen Forsøks- og utviklingsarbeid Nødvendig samarbeid for å gjennomføre planen Planens økonomiske konsekvenser Evaluering og rullering av planen VEDLEGG

3 2

4 1. Innledning Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Råde kommune vedtok i 1996 K-sak 3/96: Det utarbeides en tverretatlig alkoholpolitisk handlingsplan for Råde kommune. Planen drøftes årlig. Planen ble utarbeidet av en tverrpolitisk sammensatt arbeidsgruppe og første gang vedtatt av kommunestyret i sak 25/99 i Planen ble sist revidert i Da ble planen utvidet til også å gjelde plan mot tobakkskader. 1.1 Lovgivning Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern. Lov av 09. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader Det er viktig å sikre en helhetlig integrering av planen i kommunen. Bruk av rusmidler er ikke bare et sosialt problem, det er bl.a. også et helseproblem. Helseog sosiallovgivningen er innrettet slik at innbyggerne har lik rett til tjenestetilbud uavhengig av alder og type problem. Problemer knyttet til alkohol og narkotika forutsetter tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli løst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk begrenses til næringspolitikk og/eller sosialtjenestens arbeid med de behandlingstrengende. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet innbefatter helsetjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. Sosial- og helsedepartementet ønsker en mer helhetlig kommuneplan framfor en fragmentert handlingsplan. Både plan- og økonomilovgivningen i kommunene forutsetter helhet og sammenheng. 3

5 2. BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Utviklingen av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge Utviklingen av alkohol og narkotikaforbruket i Norge er godt dokumentert. På Rusmiddeldirektoratets internettsider finnes mye interessant informasjon. Denne informasjonen er godt oppdatert. I denne sammenheng tas det med noen opplysninger som illustrerer utviklingen i Norge. Forbruk av alkohol i befolkningen målt i 1000 liter ren alkohol for perioden 1990 til 2006 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning Som man ser har alkoholkonsumet vært jevnt økende i befolkningen siden Konsumet av øl har vært forholdsvis konstant, mens det i hovedsak er konsumet av vin og brennevin som i størst grad har generert økningen. Som man ser har konsumet av rusbrus i hele perioden vært svært lavt i forhold til de andre typene alkoholholdig drikk. 4

6 Beregnet gjennomsnittlig årlig forbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i Norge i alderen år fra 1990 til 2007 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning Som man ser av grafen så har forbruket i denne gruppen vært jevnt stigende fremt il Fra 2003 til 2006 har forbruket hatt en kraftig nedgang før det har økt noe igjen i De eldste ungdommene har hatt den kraftigste økningen i forbruk siden Grafen viser også at gutter drikker mer enn jenter. Gjennomsnittlig debut alder for alkoholholdig drikk i perioden 1990 til 2007 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning Debutalderen for alkohol har vært forholdsvis uforandret i perioden og varierer fra en debutalder litt under 15 år i 1990 til en debutalder litt over 15 år i

7 Prosentvis andel av ungdom i de forskjellige aldersgrupper som har drukket alkohol i perioden 1990 til 2007 Andelen ungdom som drikker alkohol har gått vesentlig nedover for de yngste, mens den har vært forholdsvis uforandret for de eldste ungdommene. Når dette sammenstilles med de to øverste grafene, ser man at mens andelen som drikker går nedover, går konsumet blant de som drikker oppover. Prosent av ungdom i Norge i alderen år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer 1990 til 2005 Kokain eller "crack" LSD Ecstasy GHB Heroin o.l. stoffer Tatt stoff med sprøyte År Cannabis "Sniffet" Amfetamin o.l. stoffer ,3 1,2 0, ,5 0, ,3 7,6 0,9 0, ,5 0, ,3 1 0, ,9 0, ,6 6,6 1,2 0, ,8 0, ,7 6,5 1,1 0,3 0,4 0,3-0,6 0, ,9 6,6 1,6 0,4 0,3 0,9-0,8 0, ,3 6,2 2,2 0,5 0,8 1,7-0,6 0, ,4 6,6 2,5 1 0,9 1,8-0,7 0, ,1 3,7 1,5 1,6 2,6-0,7 1, ,8 6,8 4,1 2,1 1,6 2,3-1,5 1, ,8 6,7 3,9 2,5 1,8 3-0,6 1, ,9 5,4 4,6 1,6 1,1 3 1,1 0, ,8 5,4 3,4 1,5 0,8 2,7 0,6 0,4 0, ,9 4,6 3,2 0,8 3,2 0,8 0,9 0, ,4 6,4 3,5 1,8 0,6 1,9 0,6 0,8 0, ,5 4,1 2,4 1, , ,1 1,7 3,1 2,2 0,7 1,7 0,8 0,6 0, ,5 3,2 2,4 0,6 1,8 0,6 0,6 0,6 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning 6

8 2.2 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i kommunen Det er ikke holdepunkt for å si at det er noen store forskjeller mellom ungdommenes omgang med alkohol og narkotika i Råde enn i andre deler av landet. Det har ikke vært gjort noen undersøkelser av Rådeungdommens forhold til rusmidler de senere årene. Ut fra erfaring og dialog med ungdommen gjennom det kommunale ungdomsarbeidet har man allikevel hatt en opplevelse av at ungdom i Råde har hatt så lett tilgang til alkohol at dette rusmiddelet dominerer i forhold til narkotika. 3. VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN En har oversikt over kjernen av brukere, men bekymringen er særlig stor for rekrutteringen. Kommunens sentrale plassering mellom 3 byer, gjør at utviklingen i disse byene raskt vil kunne flytte seg raskt til Råde. Kommunen samarbeider med politiet på flere arenaer. Dette har gjort det lettere å avdekke utfordringer og iverksette tiltak for utsatte enkeltungdommer og grupper. Det er grunn til å anta at situasjonen i Råde kan være på et landsgjennomsnitt. På bakgrunn av drøfting med de ansatte i kommunalt ungdomsarbeid kan man gjøre følgende antagelser om rusmiddelsituasjonen for ungdom i Råde: Russituasjonen i Råde skiller seg ikke radikalt ut fra russituasjonen ellers i landet. Bruk av narkotika i ungdomsmiljøene er forholdsvis lite fremtredende og synlig Mange ungdom bruker alkohol på fester helt ned i års alder. Ofte er det foreldrene og andre voksne som utstyrer de mindreårige med alkoholholdige drikkevarer. Det er svært viktig for ungdommen at det finnes rusmiddelfrie ungdomsklubber og annet fritidstilbud De fleste ungdommer som ruser seg har foreldre som selv bruker alkohol eller andre rusmidler. 7

9 4. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 4.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen la i 1998 fram en Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel St.prp. nr. 58 for Planen har som mål å opprettholde en sterk kontrollinnsats på rusmiddelområdet, styrke opplysningsvirksomheten, og bygge ut et mer tilpasset behandlingstilbud. Målet er å gjennomføre en helhetlig forebyggingsinnsats. Fordi utgangspunktet er forskjellig, har alkohol- og narkotikapolitikken i noen grad ulike mål. Alkohol er en lovlig og legitim vare, mens bruk av narkotika er illegalt, unntatt i situasjoner der bruken er medisinsk begrunnet. Det er likevel behov for å se rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng Målene kan konkretiseres slik: redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig reduksjon av misbruket av cannabis, ecstasy og liknende stoffer blant ungdom og yngre voksne økt bevissthet om sammenhengene mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler heve debutalderen for bruk av alkohol styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol et bedret og mer effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbud til rusmiddelmisbrukere Strategier for å oppnå målene: samarbeid med hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer kommunen, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet det forebyggende arbeidet skal ha langsiktig perspektiv innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen behandlings- og omsorgstiltak skal spille på lag med frivillige organisasjoner, grupper og enkeltpersoner ettervernet skal styrkes 8

10 4.2 Kommunens ruspolitiske mål og strategier Råde kommune følger de nasjonale mål. Målsettingen for Verdens helseorganisasjon, WHO, om å redusere bruken av alkohol og andre rusmidler legges til grunn for ruspolitikken i Råde kommune, hvor man skal arbeide for at barn og unge under 18 år ikke bli brukere av alkohol eller andre rusmidler. I Råde kommune skal vi også arbeide for å begrense bruken av alkohol blant de over 18 år og begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkningene bruk av alkohol kan skape. Gjennom planarbeid, målrettet rusforebyggende arbeid og holdningsskapende tiltak for ungdom, skal det arbeides aktivt for å redusere rusbruken. De kommunale salgsog skjenkeavgiftene for alkohol skal brukes til kontrolltiltak, informasjon, opplæring samt rusforebyggende tiltak for ungdom. Råde kommune bør gå foran når det gjelder reduksjon av alkoholbruken Målene: redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig reduksjon av misbruket av rus midler økt bevissthet om sammenhengene mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler heve debutalderen for bruk av alkohol styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol et bedret og mer effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbud til rusmiddelmisbrukere Strategier: samarbeid med hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer kommunen, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet det forebyggende arbeidet skal ha langsiktig perspektiv ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper behandlings- og omsorgstiltak skal spille på lag med frivillige organisasjoner, grupper og enkeltpersoner ettervernet skal styrkes 9

11 5. TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL 5.1 Forebyggende tiltak i forhold til rusmidler Problemer knyttet til rusmiddelbruk oppstår i et samspill mellom individ, rusmiddel og forhold i samfunnet. Skal Råde kommune lykkes i å unngå de problemer som rusmiddelbruk kan forårsaker, må forebygging skje i alle de ulike arenaene som befolkningen deltar i, som hjemmet, skolen, fritiden, arbeidsplassen m.v. Foreldres innsats i det forebyggende arbeidet er helt grunnleggende. Foreldre må være tydelige forbilder for sine barn. Det er viktig at foreldre bruker tid sammen med sine barn, og følger opp barnas fritidsaktiviteter. Det forebyggende arbeidet i kommunens regi bør bestå av en kombinasjon av tiltak for å begrense/redusere tilgjengeligheten av rusmidler, og av tiltak som fører til reduksjon i etterspørselen. Forebyggende arbeid i kommunen vil ha ulike målgrupper Informasjon generell informasjon grunnskolen i tråd med læreplanen for grunnskolen Prosjekt 7. trinn. Samarbeid mellom skolene, lensmann, barnevernstjenesten, konfliktrådet og skolehelsetjenesten. Kriminalitetsforebyggende og rusforebyggende arbeid. Undervisning av elever og deltakelse på foreldremøter. Lensmannskontoret i Råde forestår etter forespørsel fra skolene informasjon om rus og kriminalitet. Det er viktig at informasjonen er realistisk og har en avskrekkende effekt informasjon rettet mot enkeltindivider v/ miljøarbeider informasjon ungdomsklubber Det bør iverksettes motivasjonstiltak for rusfrihet, ved for eksempel utstedelse av rusfrisertifikat, premiering m.m. SLT arrangerer årlige informasjonsmøte i april / mai til foreldre om rus; lokale forhold, tegn m.m. Det avsettes årlig kr til tiltaket. SLT i samarbeid med virksomhet familie iverksetter hvert år i mai måned kampanjen aksjon STOPP LANGINGA -. Denne aksjonen setter fokus på ukulturen ved kjøp og langing / utlevering av rusmidler til mindreårige. Det avsettes hvert år kr til tiltaket Opplæring kurs for klubbarbeidere / lærere m.fl. rusobservasjon. Dette bør intensiveres i perioden, med pr. år. Det er viktig å øke gjenkjenningskompetansen hos de som skal arbeide i ungdomsmiljøet. 10

12 5.1.3 Beredskapsplaner utarbeide tverrfaglige beredskapsplan Det opprettes ikke rus og kriminalitetsforebyggende råd. Administrasjonen foretar en gjennomgang av SLT-koordinator stillingen, med tanke på fremtidige bevilgninger til rådet, koordinators stillingsinstruks og arbeidsforhold Rusfrie ungdomstilbud Allaktivitetshuset / fritid er et sentralt element i kommunens forebyggende arbeid. Huset skal være et attraktivt rusfritt sted der sunne verdier og holdninger overføres. Forutsetningen for dette er tilstrekkelig bemanning på klubbkvelder i forhold til antall ungdommer. Arrangere attraktive EVENTS (dvs. gruppeturer, dagsturer, klubbarrangement og lignende) Samarbeid med Furuly om enkeltaktiviteter og en felles plattform Ferieklubb For å sikre disse tilbudene må det budsjetteres med tilstrekkelige midler til gjennomføring Samarbeidspartnere Virksomhet familie (barnevern, Pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsestasjon, skoler, Allaktivitetshus, Kulturskolen ) Virksomhet Karlshus oppvekstområde Virksomhet Saltnes oppvekstområde Virksomhet ungdomskolen Skolenes foreldreråd SLT Lag, foreninger og organisasjoner Holdningsskapende virksomhet Råde kommune krever; som en forutsetning for å motta støtte fra kommunen, at alle organisasjoner, lag og foreninger som arbeider med ungdom fatter følgende forpliktende vedtak for sitt arbeid: Barn og unge skal møte et trygt miljø uten alkohol eller andre rusmidler. Trenere, ledere, utøvere og voksne ledsagere skal fremstå som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol eller andre rusmidler i samvær med disse utøverne eller deltagerne. Dette innebærer også at de ikke skal se ledere, trenere eller andre voksne ledsagere innta alkohol eller andre rusmidler i forbindelse med reiser eller arrangementer. Vedtak om dette sendes kommunen sammen med søknad om støtte. Organisasjoner, lag og foreninger som arbeider med barn og unge skal bevisstgjøre alle medlemmer på den virkning alkohol har på helse, adferd og medmenneskelige forhold. Organisasjoner lag og foreninger må gi tilbakemeldinger i årsmeldinger om hvorvidt kravene er oppfylt. 11

13 Allmennforebyggende tiltak rettes mot hele eller store deler av kommunens befolkning. De har som mål å avverge mulige problemer før de oppstår. Folkehelseperspektivet er sentralt. Annen type forebygging rettes inn mot individer i faresonen, og mot problemskapende prosesser en ikke har kunnet hindre på et tidligere tidspunkt. Målet er å begrense utvikling av eller tilbakefall til problemadferd eller vanskelige livssituasjoner. Tiltak for å redusere rusmiddelbruk hos allerede utsatte grupper, vil i en del tilfeller grense over mot behandling. 5.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Alkoholloven er et godt utgangspunkt for kommunen når den skal utarbeide handlingsplaner som skal bidra til å redusere skadevirkningene av alkoholkonsumet Karakteristiske trekk ved loven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Loven bestemmer hvilken offentlig myndighet som kan gi slik bevilling. De fleste bevillinger gis av kommunen, men for enkelte typer virksomhet uten lokal tilknytning, eller med særlige krav til geografisk likhet, er staten bevillingsmyndighet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne, i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Det er derfor viktig at kommunen drøfter sin bevillingspolitikk som del av en helhetlig rusmiddelplan. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare Hensyn bak loven Alkohol er en lovlig vare det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og omsette alkohol. Mange mennesker har stor glede av å nyte alkohol i moderate mengder, og har et ønske om at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige både for innkjøp og i form av servering ved skjenkesteder. Det er dessuten relativt store næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å kunne drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at man, med ulike virkemidler, skal begrense bruken av alkohol. Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet. 12

14 I alkoholloven søkes de ovennevnte kryssende hensyn ivaretatt bl.a. ved at all omsetning og tilvirkning av alkohol i utgangspunktet er bevillingspliktig, ved bestemmelser om åpnings- og skjenketider, aldersgrensebestemmelser og forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. I tillegg er kommunene gitt en utstrakt frihet til å drive sin egen alkoholpolitikk Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger: skjenkebevillinger, permanent eller for enkelt anledning. salgsbevillinger Skjenkebevillinger Skjenkebevilling gis til driftsselskap som driver serveringsvirksomhet. Søker av skjenkebevilling må dokumentere driftsselskapets eierforhold og at selskapet ikke har uoppgjorte saker i forhold til skatte-, avgifts- og regnskapsmyndighetene. Søker må også dokumentere ansettelses- og vandelsforhold til dem man søker godkjenning for som styrer og stedfortreder. Styrer og stedfortreder må dokumentere kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av loven. Skjenkestedet er pålagt å utarbeide internkontroll som sikrer at skjenking foregår i henhold til alkohollovens regler. Skjenkebevilling må søkes på adresse, type skjenkested og nærmere angitt lokale. Søker som i perioden ønsker å endre type skjenkested, må søke godkjenning. Skjenkebevilling innvilges ikke i eller i umiddelbar nærhet av rene boligområder, skoler, idrettsanlegg, fritidsområder, badestrender og båthavner. Råde kommune har 5 ambulerende skjenkebevillinger til disposisjon for bruk til skjenking av alkoholholdig drikk i leide lokaler og arrangement der offentligheten har adgang. Selskaps- og utleielokaler med fast bevillingshaver, kan søke innskrenket skjenkebevilling for bruk i sluttede selskaper der det skjenkes alkoholholdig drikk. Antallet alminnelige skjenkebevillinger skal ikke overstige 3. Unntatt fra dette taket er: - Bevillinger til hoteller og overnattingssteder - Bevillinger til spisesteder med eget godkjent kjøkken og åpningstid inntil kl Det kan søkes skjenkebevilling for: - Alkoholholdig drikk inntil 4,7 volumprosent alkohol - Alkoholholdig drikk med under 22 volumprosent alkohol - All alkoholholdig drikk 13

15 til skjenkesteder for servering og skjenking på helårsbasis, på sesongbasis, kombinasjon av inne- og uteservering eller i rene uteserveringsområder. Servering og skjenking må skje i henhold til de åpnings-, luknings-, og skjenketider som er fastsatt i kommunal forskrift på dette området. Brennevinsbevilling kan etter søknad gis Hoteller Skjenkesteder som har eget kjøkken og en variert meny Skjenkesteder som henvender seg til et voksent publikum Skjenkesteder som henvender seg til ungdom gis ikke brennevinsbevilling. Ingen skjenkesteder i Råde kommune kan reklamere for skolefest, elevfest o.l. Bevillingsperioden følger valgperioden. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Alkoholloven har følgende bestemmelser: Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. En vil ikke foreslå å utvide eller innskrenke skjenketiden i Råde. Dette medfører at lovens normaltid skal følges, dvs. at skjenking av alkoholholdig drikk med over 22 volumprosent alkohol kan skje mellom kl og 2400, og skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje mellom kl og 0100 alle dager Salgsbevillinger Etter søknad på fastsatt skjema kan det gis kommunal salgsbevilling for salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol. 14

16 Salgssteder som kan få kommunal salgsbevilling: dagligvareforretning spesialforretninger (ikke i dag) spesialforretning for alkoholholdig drikk og mineralvann. (ikke i dag) Søkeren må vedlegge firma- og politiattest, bekreftelser fra skatte-, avgifts- og regnskapsmyndighetene og dokumentasjon på at han har kunnskap om alkoholloven og forskriftene. Søker må også dokumentere ansettelses- og vandelsforhold til dem man søker godkjenning for som styrer og stedfortreder. Styrer og stedfortreder må dokumentere kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av loven. Internkontroll for salg av alkoholholdig drikk skal vedlegges søknaden. Bevillingsperioden følger valgperioden. Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av øl Alkoholloven har følgende bestemmelser: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Salgstiden kan fastsettes særskilt for det enkelte salgssted, ved forskrift, eller ved en kombinasjon av enkeltvedtak og forskrift. Det kan fastsettes ulike salgstider for forskjellige dager og for ulike deler av året. Kommunen kan bestemme at det ikke skal selges øl på bestemte ukedager. Det kan f eks bestemmes at det ikke skal være ølsalg på lørdager eller på julaften. Råde kommune har fastsatt ved forskrift at salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdag. Det foreslås ikke endring av denne forskrift, slik at salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje i Råde innenfor maksimal utvidelsesmulighet. 15

17 Saksbehandlingsregler. Søkere av kommunal innskrenket skjenkebevilling for lukkede selskap, alminnelig salgs- eller skjenkebevilling sender sin søknad med alle vedlegg til Råde kommune, virksomhet familie. Søkere av kommunal ambulerende skjenkebevilling og bevilling for en enkelt anledning sendes sin søknad med alle vedlegg til Råde kommune, rådmannskontoret. Kommunestyret selv fatter vedtak om: tildeling av bevilling, herunder tildeling av bevilling for en bestemt del av året tidsbegrensninger for salg og skjenking omgjøring av bevilling med fastsettelse av nye vilkår Søknad om bevilling til salg eller skjenking av alkoholholdig drikke forelegges følgende høringsinstanser til uttalelse: Politiet Teknisk etat Næringsmiddeltilsynet Brannvesenet Kemner og fylkesskattesjef Søknaden behandles i Fast utvalg for omsorg som innstiller overfor Kommunestyret som bevillingsmyndighet. Når Kommunestyret har behandlet og eventuelt innvilget søknaden, utstedes bevillingsbrev. Bevillingsbrevet skal være oppslått på synlig sted i salgs- eller skjenkelokalet. Fast utvalg for omsorg delegeres myndighet til å fatte vedtak om: skifte av styrer og stedfortreder inndragning av bevilling fastsettelse av bevillingsgebyr utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning Rådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak om: tildeling av ambulerende bevilling og bevilling for en enkelt anledning 16

18 Gebyrsatser Gebyrsatsene er forankret i Forskrift av 11.desember 1997 nr. 1292, kap 11. (Alkoholloven) Salg av alkoholholdig drikk inntil 4,7 volumprosent alkohol: kr. 0,17 pr vareliter Skjenking av alkoholholdig drikk: 0,34 kr pr vareliter alkoholholdig drikk med volumprosent alkohol inntil 4,7 0,94 kr pr vareliter alkoholholdig drikk med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 3,07 kr pr vareliter alkoholholdig drikk med volumprosent alkohol over 22 Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum 1200 kr for salg og 3500 kr for skjenking. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling: 250 kr pr gang Definisjon av begrepet enkelt anledning Begrepet enkelt anledning gjelder også når samme selskap/gruppe (med samme personer) har en sammenhengende tilstelning f.eks over en helg (fredag-lørdag eller fredag-lørdag-søndag). Bevillingssystemet er et viktig alkoholpolitisk instrument. Derfor skal kommunestyret, som kommunens høyeste politiske organ, fatte de fleste vedtak etter alkoholloven. Det er en begrenset adgang til å delegere myndigheten til å fatte slike vedtak. Det er adgang til å delegere alle typer avgjørelser etter alkoholloven til formannskapet. I kommuner med parlamentarisk styreform kan dette delegeres til faste utvalg eller kommunerådet Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven Kommunen er ansvarlig for å gjennomføre kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- og skjenkebevilling, jf. alkohollovens 1-7c. Kommunen kan også avholde slike kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Sosialog helsedepartementet har fastsatt forskrift om dokumentasjon av kunnskaper Kontroll Fast utvalg for omsorg utgjør Råde kommunes kontrollutvalg. Rådmannen har sekretærfunksjonen for utvalget. Fast utvalg for omsorg skal påse at kommunale salgs-, skjenke-, og ambulerende bevillinger brukes av bevillingshaver slik det er beskrevet i Alkoholloven, forskriftene 17

19 til loven og i kommunale alkoholpolitiske retningslinjer. Fast utvalg for omsorg står for opplæring av bevillingshavere og gir veiledning i spørsmål knyttet til salgs- og skjenkebevillinger. Utvalget vedtar eller anbefaler sanksjonsgrad i saker om inndragning av en kommunal bevilling for kortere eller lengre tidsrom. Fast utvalg for omsorg tilbyr søkere til salgs- og skjenkebevillinger kurs i Alkoholloven, forskrifter, og retningslinjer hjemlet i loven. Fast utvalg for omsorg følger med i tilgjengelig statistikk og andre opplysninger om forbruket av alkohol i Råde, følger utviklingen av forbruksmønster, osv. Utvalget fremmer forslag for kommunestyret tiltak for å redusere alkoholbruken i Råde kommune. Rådmannen administrerer kontrollvirksomheten. Den utføres av engasjerte kontrollører fra privat firma. Kontrollvirksomheten utføres i tråd med forskrift til alkoholloven og kommunens instruks for kontrollører. Rådmannen engasjerer kontrollører, velger ut kontrollobjekter, sørger for at det foretas kontroll ved salgs- og skjenkestedene i tråd med forskriften og ellers etter behov. Rådmannen innhenter uttalelser hos bevillingshavere der det har vært merknader ved kontroll. Bevillingshaverne har 2 ukers uttalefrist Sanksjonsordninger Kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan inndras: ved overtredelse av skjenketid overskjenking skjenking til mindreårige gjentatt brudd på ro og orden andre overtredelser av alkoholloven, hotelloven eller av forskriftene. Gjentatt narkotikaomsetning. Fast utvalg for omsorg er delegert myndighet til å avgjøre saker om inndragning av bevilling. Når det avdekkes brudd på lovverket/forskrifter for salg eller skjenking av alkoholholdige drikkevarer, eller annet lovverk som har sammenheng med alkohollovens formål, skal administrasjonen umiddelbart legge saken frem for Fast utvalg for omsorg. Ved første gangs overtredelse av lovverket og/eller dets forskrifter i mindre alvorlige saker, gis det en skriftlig advarsel. Ved gjentatt narkotikaomsetning på skjenkesteder kan bevilling inndras. Ved første gangs overtredelse i alvorlige saker, slik som f.eks salg eller skjenking av alkoholholdig drikke til mindreårige, kan det vurderes inndragning av bevilling fra 1 dag til 2 uker. Ved annen gangs overtredelse i andre forhold, vurderes inndragning av kommunal bevilling fra 1 dag til 2 uker, avhengig av overtredelsens karakter. Ved flere overtredelser etter første inndragning, vurderes inndragning av bevillingen fra 2 uker til ut bevillingsperioden. Fast utvalg for omsorg anbefaler sanksjonsgrad overfor Kommunestyret. 18

20 Ved manglende betaling av skatter og/eller avgifter innen den tidsfrist kommunen fastsetter, gjelder følgende ordning: A)Inndragning gjøres midlertidig inntil 14 dager. B)Dersom avgiften fortsatt er ubetalt, inndras bevillingen for resten av bevillingsperioden Dersom ansatte ved tiltredelse ikke meldes inn i arbeidstakerregisteret, gjelder følgende ordning: Inndragning gjøres midlertidig for 14 dager. Ved gjentatte brudd inndras bevillingen for resten av bevillingsperioden. Ved vurdering av søknad om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger for ny bevillingsperiode, legges også befaringsrapportene og eventuelle merknader fra tidligere bevillingsperiode til grunn. Kommunens kontroll med salgs- og skjenkebevillinger er av avgjørende betydning for en god alkoholpolitikk. Kontroll med utøvelsen av bevillingen vil svært ofte være et effektivt virkemiddel for å bekjempe de vanligste problemene rundt alkoholomsetning, slik som overskjenking, vold og fyll på offentlig sted. Kontrollmyndigheten har bl.a. disse funksjoner: Føre tilsyn med at bevillingshaverne følger alkoholloven, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Følgende forhold bør stå sentralt ved utøvelse av skjenkekontrollen i kommunen: kontroll av salg- og skjenketidene aldersgrensebestemmelsene om det selges eller skjenkes til åpenbart berusede personer Veilede bevillingshaverne innen alkohollovens bestemmelser og eventuelle lokale forskrifter. Danne grunnlag for sanksjoner, f.eks. inndragning, der lov, vilkår eller retningslinjer brytes. 5.4 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler Forebygging overfor spesielle grupper i faresonen vil omfatte både tiltak som grenser over mot allmennforebygging og tiltak som grenser over mot behandling. Sosialtjenesten skal gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak hjelpe den enkelte å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Andre fagenheter i kommunen har også et ansvar for arbeid rettet mot rusmiddelmisbrukere, men det er sosialtjenesten som bør være den sentrale enhet i dette arbeidet og som har samordningsansvaret, jf. 3-2 i sosialtjenesteloven. 19

21 Forebygging overfor grupper i faresonen retter seg også mot problemskapende/uheldige prosesser en ikke har kunnet hindre på et tidligere tidspunkt. Målet er å begrense utvikling av eller tilbakefall til, problemadferd eller vanskelige livssituasjoner. 5.5 Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere Behandlingsorienterte tiltak retter seg mot personer som allerede har utviklet rusmiddelproblemer. Tiltakene skal være individuelt tilpasset, og ha som mål å hjelpe misbrukerne ut av misbruket. I noen tilfeller er det aktuelt med omsorgstiltak for å hindre forverring eller lindre tilsynelatende kroniske tilstander. Kommunen har ansvaret for å bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette kan omfatte tiltak både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Om behovet for egnet institusjonsplass ikke kan dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan for rusmiddelmisbrukere som er i institusjon og følge opp klienten i behandlingsopplegget med hjemmebesøk, samtaler og tilrettelegging av nødvendige tiltak ved avslutning av et eventuelt institusjonsopphold. Kapittel 6 i sosialtjenesteloven omhandler det kommunale ansvaret for særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Kommunehelsetjenesteloven, barneverntjenesteloven, sykehusloven og lov om psykisk helsevern har også relevante bestemmelser når det gjelder behandling for bestemte grupper med rusmiddelproblemer. I 2003 ble det gjort endringer i sosialtjenesteloven som medførte at ansvaret for spesialiserte helsetjenester overfor rusmiddelmisbrukere ble overført til staten ved helseforetakene. Dette innebærer at det er helseforetaket som har ansvaret for og administrerer institusjonsbaserte tjenester og andre spesialtjenester til rusmiddelmisbrukere. Rusmiddelmisbrukere er ingen ensartet gruppe. Det er ikke mulig for hjelpeapparatet å behandle alle som i kortere eller lengre perioder har et sosialt og medisinsk uforsvarlig misbruk. Det må forventes at familie og nærmiljø, arbeidskolleger og andre stiller opp med både støttetiltak og korrigerende reaksjoner. Sosialt nettverk med mellommenneskelige innlevelse, kontroll, omsorg og nærhet er viktige faktorer i denne sammenheng. Opplevelse av egenverd og tilgang til arbeidsliv og meningsfylt beskjeftigelse, vil kunne være avgjørende forutsetninger for den videre utvikling. Den offentlige innsats i kommunene må i nødvendig utstrekning supplere og bistå slike innsatser i nærmiljøet. Sosialtjenesteloven inneholder egne bestemmelser om tilbakehold i institusjon uten eget samtykke( 6-2), tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere ( 6-2a) og tilbakeholdelse på grunnlag av eget samtykke ( 6-3). Loven stiller strenge krav til 20

22 hvilke forhold som må ligge til grunn for tilbakehold etter 6-2, samt krav om at institusjonen skal være egnet til formålet. Mye tyder på at langsiktig oppfølging og relasjonsbygging utenfor og i institusjon er av stor betydning. Sosialtjenesten i kommunene bør derfor i nært samarbeid med de aktuelle behandlingsinstansene legge vekt på langsiktig oppfølging. Dette krever ofte tilrettelegging av ordnede bolig-, utdannings- og arbeidsforhold eller yrkesrettet attføring. I tillegg vil et helhetlig opplegg måtte ta hensyn til misbrukernes totale livssituasjon. Misbrukerens familie bør trekkes med i oppfølgingen, der det er mulig og hensiktsmessig, og det kan f.eks. legges til rette for at misbrukeren kan knytte kontakt med selvhjelpsgrupper. 21

23 6. HANDLINGSPLAN MOT TOBAKKSKADER 6.1 Dagens situasjon i forhold til tobakkskader i kommunen Røyking er den nest vanligste dødsårsaken i verden i dag og 10 % av alle dødsfall på verdensbasis skyldes røyking. Blant de enkeltfaktorene det er mulig å forebygge, er tobakksbruk en av dem med størst betydning for folkehelsen. Flere internasjonale studier peker på at tobakksforebygging er kostnadseffektivt. Å satse på tobakksforebyggende arbeid er derfor en svært god investering i befolkningens helse. Lov om vern mot tobakkskader med de seneste endringer og tillegg trådte i kraft 1. juni i denne loven regulerer hvor det er anledning til å røyke. Loven slår fast at i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Kravene i røykeloven ser ut til å være innfridd hos alle private aktører i kommunen som driver salg, skjenking- eller serveringsvirksomhet, eller har andre lokaler hvor allmennheten har tilgang. I de kommunalt eide bygningene er røykfrihet håndtert forskjellig. Skolene, barnehagene, bo- og servicesenteret, helsestasjon og allaktivitetshus er helt røykfrie. På rådhuset er det anledning til å røyke i eget røykerom og på teknisk lager er det kun røykfritt i fellesarealene. Det forebyggende arbeidet handler om å hindre at nye i befolkningen starter å røyke eller snuse. Det er et mål å forebygge mer for å reparere mindre. Det forebyggende arbeidet retter seg i hovedsak mot ungdom, men det er viktig å samtidig jobbe for å endre voksnes tobakksvaner fordi voksne ofte fungerer som rollemodeller. Holdningsskapende arbeid er helt sentralt for å redusere antall personer som begynner å røyke og for å hjelpe røykere til å slutte. Skolene, helsestasjon og allaktivitetshuset driver aktive anti-røyke kampanjer. Allaktivitetshuset driver også kampanje mot bruk av snus. Kommunens holdningsskapende arbeid er for det meste rettet mot barn og ungdom. I forhold til voksengruppen drives holdningsskapende arbeid i første rekke rettet mot spesielle grupper, som f.eks gravide. Helsestasjonen har opparbeidet seg kompetanse på røykeavvenning og har avholdt flere røykeavvenningskurs. 6.2 Kommunale mål i forhold til forebygging av tobakkskader Kommunens mål i arbeidet mot tobakkskader er det samme som lov mot tobakkskader bygger på ; å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører. Mange kommuner har ønsket at kommuneadministrasjonen skal være en holdningspådriver i kampen mot tobakkskader ved å gjøre alle kommunale bygg røykfrie, tilby hjelp til røykeavvenning og arrangere holdningskampanjer både for kommunalt ansatte og for innbyggerne i kommunen. Råde kommune bør på 22

24 samme måte synliggjøre sin målsetting om forebygging og reduksjon av tobakkskader ved å gjøre alle kommunale bygg og arbeidsplasser røykfrie Målene At tobakkskader på sikt ikke er en vesentlig sykdomsårsak i Råde kommune Besøkende til kommunale tjenesteytere skal oppleve et røykfritt miljø Alle ansatte i kommunen skal oppleve et røykfritt arbeidsmiljø At ansatte og innbyggere har kunnskap og er bevisst de risikoer og skader som røyking medfører, både for en selv og ens omgivelser. Tilby alle innbyggere og ansatte i kommunen hjelp til å slutte å bruke tobakk. 6.3 Forbyggende tiltak i forhold til tobakkskader Sosial- og helsedirektoratet jobber for å innføre bl.a. røykfrie skolegårder, idrettsarenaer og andre fritidsarenaer. Når tobakk i mindre grad er et naturlig og synlig element i samfunnet reduseres risikoen for at barn og unge begynner å røyke eller snuse Informasjon og opplæring Fortsatt satsning på holdningskampanjer blant barn og ungdom Prosjekt 7. trinn. Samarbeid mellom skolene, lensmann, barnevernstjenesten, konfliktrådet og skolehelsetjenesten. Inforasjon om røyking og de skader og farer dette medfører. Undervisning av elever og deltakelse på foreldremøter. Deltagelse i undervisningsprogrammet i ungdomsskolen VÆR røykfri, som er utviklet og driftes i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Programmet er det største systematiserte tiltaket mot tobakk i Norge. Delta i markeringen av Verdens røykfrie dag 31. mai Informasjon til alle gravide om helsefarene ved bruk av tobakk. Dette gjøres i forbindelse med svangerskapskontroll på helsestasjonen Tiltak for å begrense bruken av tobakk Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Ved å slutte å røyke kan du oppnå flere gode leveår med mindre sykdom og forbedret livskvalitet. Røykeslutt er gunstig uansett alder men jo tidligere du slutter, jo større blir helsegevinstene. Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Ved passiv røyking kan en person få i seg like mye av de helseskadelige stoffene som om han/hun hadde røykt flere sigaretter selv. Passiv røyking øker risikoen for de samme sykdommene som aktiv røyking øker risikoen for. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Ved å slutte å røyke kan du oppnå flere gode leveår med mindre sykdom og forbedret livskvalitet. Røykeslutt er gunstig uansett alder men jo tidligere du slutter, jo større blir helsegevinstene. Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Ved passiv røyking kan en person få i seg like mye av de helseskadelige stoffene som om 23

25 han/hun hadde røykt flere sigaretter selv. Passiv røyking øker risikoen for de samme sykdommene som aktiv røyking øker risikoen for. Tiltak for å begrense skadevirkningene av tobakk: Det tilrettelegges for røykere i egne soner, hvor dette er mulig i forhold til røykelovens bestemmelser. Helsestasjonen tilbyr hvert år røykeavvenningskurs for innbyggerne i Råde kommune. Helsestasjonen tilbyr skreddersydde røykeavvenningskurs til spesielt utsatte grupper, som for eksempel gravide og småbarnsforeldre. Bedriftshelsetjenesten arrangerer røykeavvenningskurs for ansatte i Råde kommune. Kontroll med overholdelse av røykeloven på skjenke og serveringssteder gjennomføres i forbindelse med kontroller etter alkoholloven 7. GJENNOMFØRING AV PLANEN 7.1 Nødvendig kompetanseheving for å gjennomføre planen Planen forutsetter at det foretas kontinuerlig kompetanseheving. Dette kan skje både i den enkelte virksomhet og i regi av det rus-, og kriminalitetsforebyggende råd. En videreutvikling av kvalitative forebyggende tiltak må tas opp i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. 7.2 Forsøks- og utviklingsarbeid Råde kommune bør hvert 4. år i forbindelse med evaluering av planen og behandling av salgs- og skjenkebevillingene, vurdere en kvalitativ undersøkelse av rusmiddelsituasjonen, og effekten av de forebyggende og behandlende tiltak som er iverksatt. 7.3 Nødvendig samarbeid for å gjennomføre planen Det må etableres et bredt samarbeid på tvers av virksomhetene. Ansvaret for dette legges til SLT 7.4 Planens økonomiske konsekvenser Tiltak og utvidelse av tiltak beskrevet i planen tas opp i forbindelse med de årlige budsjetter / rullering av økonomiplanen. 7.5 Evaluering og rullering av planen Det gis en kort årlig melding i forbindelse med årsregnskapet og en grundigere vurdering hvert 4. år. For øvrig vises til pkt

26 8. VEDLEGG VEDLEGG Lov om omsetning av alkoholholdig drikk Lov om vern mot tobakkskader Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk 25