Årsplan 2017/2018 Furuly barnehage

Årsplan 2017/2018 Furuly barnehage «Glade og trygge barn som har tru på seg sjølv og omtanke for andre». «Ein del av den gode barndommen. Nokre veit kva eit barn er, men ingen veit kva eit barn kan bli. Nokre veit kva ein barnehage er, men ingen veit kva ein barnehage kan bli. Nokre veit kva ei verd er, men ingen veit kva verda kan bli.» ( Ann Åberg) 1

Innhald Forord... 3 Organiseringa av barnehagen... 4 KAP 1 Omsorg... 8 KAP 2 Danning... 11 KAP 3 Leik... 11 KAP 4 Læring... 12 KAP 5 Barn sin medverknad... 12 KAP 6 Inkluderande fellesskap... 14 KAP 7 Kommunikasjon, språk og tekst... 15 KAP 8 Kropp, rørsle og helse... 16 KAP 9 Kunst, kultur og kreativitet... 17 KAP 10 Natur, miljø og teknikk... 18 KAP 11 Etikk, religion og filosofi... 19 KAP 12 Nærmiljø og samfunn... 20 KAP 13 Tal, rom og form... 21 KAP 14 Kultur og tradisjonar... 22 KAP 15 Plan for overgang barnehage skule... 22 Kap 16 Samarbeid barnehage heim... 25 KAP 17 Vurdering... 27 Godkjenning av årsplanen... 28 2

Forord Årsplanen er eit offentleg dokument og har fylgjande funksjonar: Arbeidsreiskap for barnehagen sitt personale for å styra Utgangspunkt for føresette til å påverka innhaldet i barnehagen. Grunnlag for kommunen sitt tilsyn med barnehagen. Informasjon om barnehagen sitt pedagogiske arbeid til eigar, politikarar, kommune, barnehagen sine samarbeidspartar, med meir. Årsplanane til Stord kommune sine barnehagar vert skrivne ut frå krav i Rammeplan for barnehagar og kommunal satsing. Barnehagen si årsplan har eit tidsperspektiv på 1 år og han følgjer barnehageåret. Årsplanen vert utarbeida i samarbeid med barnehagen sitt personale, barn og føresette, og han er grunnlag for samarbeid gjennom året. Årsplanen skal innehalda informasjon om korleis barnehagen skal fremja barn si allsidige utvikling gjennom omsorg, danning, leik og læring i nært samarbeid og forståing med barna sin heim. Planen beskriv mål og satsingsområde og gjev informasjon om korleis dei vert følgt opp, dokumentert og vurdert. STORD KOMMUNE ved Utviklingsgruppa 3

Organiseringa av barnehagen Furuly barnehage er ein kommunal barnehage som ligg på Ådland i flotte omgjevnader med skog og sjø i nærområdet. Me har 9 årsverk fordelt på styrar, pedagogiske leiarar og fagarbeidarar/assistentar. Me samarbeider med PPT, helsestasjonen og barnevern. Me er opplæringsbedrift for lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget og øvingsbarnehage for barnehagelærarstudentar ved Høgskulen på Vestlandet. Barnehagen har plass til 45 born i alderen 1-6 år. Maurtua Grøn gruppe Raud gruppe 1-3 år 3-4 år 5-6 år Opningsstida er kl.06.30 - kl.16.15. Visjonen vår: «Glade og trygge barn som har tru på seg sjølv og omtanke for andre» Me jobbar for at alle barna skal få positive opplevelsar i barnehagen ved å høyre til i eit fellesskap, utvikle venskap og sosial kompetanse. Arbeidet vårt byggjer på eit heilheitleg læringssyn der omsorg og leik, læring og danning saman er grunnlaget for barna si utvikling. 4

Dagsrytmen vår 06.30 - barnehagen opnar. 08.00-09.00 fleksibel frukost for Grøn og Raud gruppe. Maurtua et kl.09.00. 09.00-12.00 - gruppetid 12.00 - lunsj 13.00 - uteleik 14.00 - fruktstund 16.15 - barnehagen stengjer. Om morgonen samlast me på Allrommet I gruppetida er det tid for pedagogiske aktivitetar som t.d samling, forming, språkstimulering eller tur. Etter lunsj går dei barna ut som har vore inne på føremiddagen. Årstida og veret avgjer kor lenge me er ute. Om våren og sommaren er me ofte ute resten av dagen. Fleksibel frukost Denne hausten startar me opp med fleksibel frukost for borna på Grøn -og Raud gruppe. Frukosten varer frå 08.00 til 09.00. I dette tidsrommet kan barna som skal ete frukost i barnehagen sjølv velgje kva tid dei vil ete. Me vaksne minner dei etterkvart på at dei skal ete frukost. Det sit ein vaksen med frukostbordet og hjelper til. Barna får sjølv velje kva dei vil ha på skiva. Barna har ikkje faste plassar ved frukostbordet. Dersom borna kjem etter kl.08.45 må dei ha ete heime. Borna på Maurtua et felles frukost kl. 09.00. Verdiane våre Personalet i Furuly skal vere: Demokratiske Kompetente Likeverdige Glade ꜜ ꜜ ꜜ ꜜ Samarbeidande Lyttande Respekterande Ansvarleg Strukturerte Rettferdige Tolerante Likeverdige Empatiske Løysingsorienterte Lyttande Fagleg og erfarne Nyskapande Tydelege Engasjerte Gode modellar Leikande Rause Anerkjennande Respekterande Samarbeidande Løysingsorienterte Empatiske Lyttande og observerande Fleksibel Anerkjennande Positive Spontane Initiativrike Begeistra Humørfylte /le Leikande 5

Sosial kompetanse Sosial kompetanse handlar om å lukkas i å omgås andre. Inkludering i eit fellesskap, venskap og leik med jamaldrande styrkjer barnet si sosiale- og personlege utvikling. Kvar dag reagerer barn på ei rekkje sosiale krav, og dei nyttar ulike handlingsmønster for å meistre ulike situasjonar. Dersom barn ikkje lukkas med sosiale krav kan det føre til avvising og tap av status og gje grunnlag for mobbing. Sosial kompetanse er med andre ord viktig både for å unngå - og å stoppe mobbing. Like viktig som å stoppe mobbing når det har oppstått, blir det å bygge opp sosial kompetanse for å vere føre var. Me jobbar dagleg med å styrkje barna sin sosiale kompetanse. Me jobbar for å førebyggje mobbing og utestenging, og fremje venskap og deltaking gjennom å leggje til rette for den gode leiken. Dette legg me til rette for gjennom små leikegrupper. Gjennom året vil me dele barna inn i faste leikegrupper. Leikegrupper gir barna betre muligheit til å bli skikkeleg kjend med kvarandre, involvere seg og opparbeide venskapskjensle. Mogligheita til å løyse konfliktar på ein verbal måte aukar, og barn som ikkje meistrar ulike handlingar får gode modellar i dei andre barna. Grunnleggjande føresetnader for å førebyggja mobbing i barnehagen er positive opplevingar av fellesskap, leik med jamaldringar og erfaringar med å meistra. Ein føresetnad for eit varmt og inkluderande miljø er at personalet er aktive og tydelege. Barnehagane i Stord kommune har nulltoleranse for mobbing og me følgjer Stord kommune sin plan «Plan for arbeid mot mobbing i barnehagen» i dette arbeidet. Konflikthandtering Det kan oppstå små og store konfliktar i ei barnegruppe. Mange av konfliktane i barnehagen er knyta til barna sin leik. Nokre barn er tydelege på kva dei synst er greitt at andre seier/gjer mot dei, medan andre barn treng hjelp til å setje eigne grenser. Me har innført «STOPP-regelen». Når eit barn tek opp handa og seier STOPP, då må dei andre respektere det. Me snakkar om at me må sjå på andletet til dei andre for å sjå om dei ser ut som dei likar det me gjer eller om dei ser lei seg ut. Det handlar om å gjere barna bevist på handlingane sine og på kva konsekvensar dei kan få. Når ein vaksen må hjelpe til å løyse ein konflikt mellom barn er det viktig at den vaksne lyttar til alle dei involverte. Me har god erfaring med at barna sjølv seier til den/dei som det er i konflikt med at det ikkje likar det som vert gjort mot det. Det har større effekt enn at ein vaksen seier det for barnet. 6

Kompetanseutvikling Me jobbar etter eit kompetansehevingsprogram som heiter «Være sammen». Målet er å heve kompetansen til alle dei tilsette i barnehagen slik at kvaliteten i det daglege arbeidet med borna vert styrka. Det er eit strekt fokus på implementeringsarbeidet, som handlar om korleis kvar barnehage tek teoriane i bruk. Kjerneinnhaldet er: Autoritative vaksne Relasjonsbygging Kommunikasjon Tidleg innsats Handtering av utfordrande åtferd Implementering og organisasjonsutvikling Den autoritative vaksenstilen er eit grunnleggjande prinsipp i «Være sammen». Det betyr at denne vaksnestilen skal utgjera ei viktig del av barnehagen sin pedagogiske plattform og gje dei tilsette ei felles forståing. Prinsippet går ut på at dei vaksne praktisera sitt yrke i ein dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og ein tydeleg vaksenstil når det gjeld å setje krav og grenser. Verdigrunnlaget ligg forankra i «Løveloven»: «Eg skal vera meg, men gje plass til andre, slik at dei blir til seg, bry meg om ein annan, hjelpa når eg kan. Slik blir livet betre for born i alle land. Ser du ein som vert plaga? Der er ikkje bra! Alle må stå saman om å sei ifrå! Alle born på jorda har en same rett til å vera trygge og til å vera sett». Programmet omhandlar fasane initiering, implementering og institusjonalisering. Vårt mål er: o o I Furuly barnehage handlar alle vaksne ut frå felles prinsipp. Borna i Furuly barnehage møter varme og grensesettande vaksne. 7

Dei kommunale barnehagane har to felles satsingsområder: Pedagogisk leiing-barnehagen ein lærande organisasjon Danning og kulturelt mangfald i barnehagen Pedagogisk leiingt eles Mål: o Heve kompetansen til alle tilsette gjennom «Være sammen». o Implementere ny rammeplan i heile personalet Slik gjer me det: Tema på personalmøtene våre Alle får same informasjon Me legg opp til aktiv deltaking på møtene Alle har ansvar for å søkje informasjon Kollegarettleiing i personalgruppa Danning og kulturelt mangfald i barnehagen Me er ein fleirkulturell barnehage med mange minoritetsspråklege barn og me jobbar for at alle barn, uansett kulturell-eller språkleg bakgrunn skal føle at dei er ein del av fellesskapet der alle vert respektert og inkludert. Mål: o Barna skal lære å forholda seg til og bidra til mangfaldet på ein konstruktiv og inkluderande måte. Slik gjer me det: me legg vekt på å skape fellesskapskjensle i gruppene me jobbar for at «alle kjenner alle» i barnehagen me snakkar om kva land som er representert i barnegruppa me har «Internasjonal veke» 8

Felles kommunale prosjekt Me er med i to prosjekt som er felles for heile oppvekstområdet i Stord kommune: o o Ein inkluderande barnehage og skule Språkkommune Mat i barnehagen Barnehagen tilbyr frukost, lunsj, melk og frukt til kostpris, og med dei matvarer som er nemnt nedanfor. BRØD: Grovbrød og kneipp. DRIKKE: Lettmelk og vatn. PÅLEGG: Kaviar, makrell i tomat, kvitost, brunost, smørost, leverpostei, prim, fårepølse, skinke/kyllingpålegg. Innimellom kokar me egg eller lagar eggerøre. Av og til har me syltetøy. SMØR: Plantemargarin med rapsolje, utan salt, soya og mjølk. GRØNSAKER: Tomat, agurk, paprika, gulrot, kålrabi, sukkererter, brokkoli og blomkål. FRUKT: Barna får frukt i barnehagen kvar dag. TURMAT: Kan vere t.d: Skiver, knekkebrød, fiskekaker, tomatsuppe, pølser, grønnsakssuppe, pinnebrød, ostesmørbrød m.m. Innimellom lagar me ulike typar graut og anna varm mat. Me tek omsyn til barn med allergiar, og om det er spesielle matvarer einskildbarn ikkje skal ha (t.d. ulike religionar) Viser til Helsedirektoratet si tilråding «Bra mat i barnehagen». Kostpris pr. mnd: 5 dagar i veka: 300,- 3 dagar i veka: 190,- Dei som vil reservera seg frå tilbodet må ta med matpakkar heimanfrå. Det er ikkje mogleg å reservera seg frå berre eit måltid per dag, til dømes frukost. Varene vert levert av Tine og Spar Ådland. 9

Årstema «Frå bok til leik» er eit felles tema for alle gruppene dette året. Kvar gruppe vel biletbøker som er tilpassa borna sin alder. Med utgangspunkt i boka skal dei jobbe med alle fagområda i rammeplanen. Her vert det fokus på høgtlesing, lytting, samtale, undring, leik, kreativitet og fantasi m.m. Borna skal medverke på metode og innhald. Kor lenge ein held på med kvar bok er det borna si interesse som avgjer. Mål: Gjennom høgtlesning skal me styrkje borna si utviklinga av både talespråk og lese- og skriveferdigheter. Bøker skal gje inspirasjon til leik og utforsking. KAP 1 Omsorg Lov om barnehager 1, Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Omsorg handlar om å møta kvart einskild barn med nærleik og samspel. I barnehagen er det viktig at barnet opplever at det er verdifullt og at personalet bryr seg om det. Mål: Glade og trygge barn i leik og samspel med barn og vaksne Slik gjer me det: me møter barnet med eit smil og eit hei når det kjem om morgonen me anerkjenner og bekrefte barnet sitt humør og kjensler me trøster og oppmuntre barnet når det treng det me har eit fang og ei hand til barna som treng det me tek oss tid til å samtale og undre oss saman me er støttande i leiken me er trygge og forutsigbare vaksne me har positive grenser me har ein fast dagsrytme 10

KAP 2 Danning Danning er normer, verdiar og haldningar me har og handlingar me gjer. Danning er ein kontinuerleg prosess som går føre seg i samspel mellom mennesker. Mål: Barna skal gjennom erfaringar frå samspel med andre bli trygg på seg sjølv og oppleve at dei er ein del av eit fellesskap. Slik gjer me det: me er vaksne som ser barnet og deira behov me lyttar til det barnet fortel me tek barnet på alvor me snakkar om rett og galt me nyttar leikegrupper til å jobbe med leik og venskap i smågrupper me nyttar samspelsmetoden «Steg for steg». me øver på å vente på tur me lar barna få trening i å løyse konfliktar me øver på at barnet skal forstå at eigne handlingar kan gå ut over andre KAP 3 Leik «Barnehagen skal gje barn høve til leik, livsutfalding og meiningsfylte opplevingar og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrande omgjevnader.» Lov om Barnehage 2, Barnehagens innhald Leiken skal ha ein viktig plass i barnehagen. Han er ei grunnleggjande læringsform som barn uttrykkjer seg gjennom. Leiken er det viktigaste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal leggje til rette for eit variert leike- og læringsmiljø. Mål: Gje tid og rom for gode leikeopplevelsar Slik gjer med det: me legg til rette for leik på avdelingane: tid, rom og lekemateriell me har faste leikegrupper me seier ja til kreative innspel frå barna me observerer, støtter og rettleiar barna i leiken me hjelper barn inn i leiken me er deltakande vaksne som gjev impulsar til leiken me legg til rette for leik ute og på tur me gjev barna erfaringar og opplevelsar som stimulerer til leik me fokuserer på venskap og sosial kompetanse 11

me har rettleiing i personalgruppa me gjev barna mulighet til å avslutte leiken på en bra måte KAP 4 Læring «Barnehagen skal gje barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer medutgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» Lov om Barnehage 2 Barnehagens innhold Barn lærer gjennom alt dei opplever og erfarer. Eit godt samspel mellom barn og vaksne og barn/barn er sjølve fundamentet for læring. Arbeidet i barnehagen vert bygd på et heilheitleg læringssyn, der omsorg og leik, læring og danning saman er grunnlaget for barna si utvikling. Gjennom tida i barnehagen vil barnet stadig møte nye utfordringar. Me vil jobbe for at barna skal utvikle seg til sjølvstendige menneske, som er trygge på seg sjølv og på andre, og har motivasjon til å lære ved å prøve nye ting gjennom leikprega aktivitetar. Støtte og anerkjenning frå nære vaksne er med å utvikla eit positivt sjølvbilete hjå barnet. Eit barn som opplever at eg kan, er mindre redd for å kasta seg ut i nye situasjonar. Barn si lærelyst og læreevne er i stor grad knytt til sjølvbiletet deira. Mål: Barnehagen legg til rette for leikprega aktivitetar som gjev barna mestringskjensle og utfordringar. Slik gjer me det: me gjev barna varierte sanseinntrykk og opplevingar me tek barna sine initiativ og interesser på alvor me stiller spørsmål me tek utgangspunkt i kva barna kan me legg til rette for både formelle og uformelle læringssituasjonar me planlegg aktivitetar inne og ute sånn at barna har noko å strekkje seg etter me er utfordrande og utforskande vaksne me arbeider med tema og fagområda me observerer det enkelte barn og finne ut kvar det er i si utvikling KAP 5 Barn sin medverknad Barn har rett til å gje uttrykk for sitt syn på det daglege livet i barnehagen, og dei skal jamleg ha muligheit til aktivt å vere med i planlegging og vurdering. 12

FN sin barnekonvensjon vektlegg at barn har rett til å sei si meining i alt som vedgår dei. Korleis og kor mykje dei medverkar vil vere avhengig av barnet sin alder og modning. Barn gjev uttrykk for kva dei meiner både gjennom munnlege tilbakemeldingar og gjennom kroppsspråk. Observasjon og samtale med barna gir informasjon og kunnskap om barn sine ynskjer og behov. Gjennom samtale og evaluering av aktivitetar og prosjekt får borna gje utrykk for sine syn på dei ulike opplegga. Dei eldste borna har og barnesamtale der dei får komme med sine synspunkt på innhaldet i barnehagen. Det er dei vaksne sitt ansvar å ivareta og arbeide vidare med denne informasjonen. Mål: Barna skal bli møtt med respekt og anerkjenning for sine synspunkt og kjensler. Slik gjer me det: me lyttar, spør, ser og tolkar barna sine uttrykk gjennom dagen me deler barna i små grupper me ser det enkelte barn og deira behov me er fleksible vaksne i forhold til barna sine innspel me møter barna med forståing sjølv om me ikkje alltid kan innfri ynskjer me har fleksible planer me har prosjekt ut frå borna sine interesser og idear me har barnesamtalar / samlingar / velgjerunde me gjev barna ansvar ut frå alder og modning me har tett samarbeid med foreldra 13

KAP 6 Inkluderande fellesskap Barnehagen skal fremja demokrati og likestilling og motarbeida alle former for diskriminering. Mål: Barna skal oppleve at dei sjølv - og alle i gruppa er viktige personar for fellesskapet. Slik gjer me det: me nyttar «Steg for Steg» og «Være sammen» me har samtalar om at alle er like viktige me snakkar om likt og ulikt me har tema «Internasjonal veke» Mål: Gutar og jenter skal ha like mogelegheiter til å delta i alle aktivitetar og leik. Slik gjer me det: me har like grenser for alle barn me ser på barna som likeverdige individ me tilbyr gutar og jenter like aktivitetar me respekterer og anerkjenner barna for den dei er 14

KAP 7 Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal bidra til at barn får: lytta, observera og gje respons i gjensidig samhandling med barn og vaksne vidareutvikle omgrepsforståinga og bruke eit variert ordforråd bruke språket for å uttrykkja kjensler, ønske og erfaringar, til å løyse konfliktar og til å skapa positive relasjonar i leik og anna samvær eit positivt forhold til tekst og bilete som kjelde til estetiske opplevingar og kunnskapar, samtalar og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytta til lydar og rytme i språket og bli fortruleg med symbol som tal og bokstavar verta kjende med bøker, songar, bilete, media o.a Alder Mål Metode 0-3 år -Namngje og sette ord på det me gjer -Skape eit godt språkstimulerande miljø for barna -Leggje til rette for språkstimulerande aktivitetar gjennom leik, samlingsstund og kvardagsaktivitetar -Bevisst val av bøker -Bruke konkreter og bilete til formidling -Språkposar. 3-6 år -Barna kan uttrykke eigne ynskjer og behov munnleg -Leike med språket -Rim og regler -Barna kan kjenne att namnet sitt -Øve på å skrive namnet sitt -Ha bøker lett tilgjengeleg -Høgtlesing under måltid -Ha språkstimulerande aktivitetar minst ein gong i veka, t.d Språksprell, Snakkepakken og Språkkista. -Nytta biblioteket på Nordbygdo ungdomsskule 15

KAP 8 Kropp, rørsle, mat og helse Barnehagen skal bidra til at barn får: ei positiv sjølvoppfatning gjennom kroppsleg meistring skaffa seg gode erfaringar med varierte og allsidig rørsle og utfordringar vidareutvikla kroppskontroll, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motorisk kjensleevne positive erfaringar med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikla glede over å bruka naturen til utforsking og kroppslege utfordringar og få forståing av korleis ein brukar og samtidig tek vare på miljøet og naturen utvikla forståing og respekt for eigen og andre sin kropp og for at alle er forskjellige kunnskap om menneskekroppen og forståing for kor viktig det er med gode vanar og sundt kosthald Alder Mål Metode 0-3 år - Gje rom for rørsleleik ute og inne - Barna blir glad i å vere ute i allslags ver - Vaske hender før måltid -Me tilbyr eit sunt kosthald, frukost og lunsj 3-6 år -Barna skal få erfaring med allsidige og utfordrande rørsler i naturen og sanseinntrykk. -Bli glad i å vere ute og gå på tur -Lære om kroppen. -Vaske hender før måltid -Me tilbyr eit sunt kosthald, frukost og lunsj -Få innsyn i vegen frå mat til måltid -Me er ute kvar dag -Små turar i ulendt terreng -Barna er kledd etter veret. -Fast turdag i all slags ver - Utforske nye turplassar -Heildagsturar -Toppturar -Barna er kledd etter veret 16

KAP 9 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal bidra til at barn får: læra å lytta, observera og uttrykkja seg gjennom allsidige møte med refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrkja den kulturelle identiteten sin og det personlege uttrykket ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaparglede utvikla evna til å bearbeida og kommunisera inntrykk og gje varierte uttrykk gjennom skapande verksemd utvikla elementær kunnskap om verkemiddel, teknikk og form for å kunna uttrykkja seg estetisk i visuelt språk, musikk, song, dans og drama oppleva at kunst, kultur og estetikk bidreg til nærleik og forståing Alder Mål Metode 0-3 år -Barna får eksperimentera med ulike typar formingsmateriell -Barna opplever glede og samhald gjennom song og musikk -Personalet legg til rette for ulike formingsaktivitetar - Personalet legg til rette for drama og musikk til faste tider og som spontan aktivitet. -Fellessamling kvar fredag 3-6 år -Barnet kan etter alder og modning håndtere blyant, pensel, saks - Barnet kan synge åleine, eller samen med andre barn og voksne -Barna opptrer for kvarandre -Barnet vert rettleia i aktivitetane av ein vaksen - Personalet legg til rette for drama og musikk til faste tider og som spontan aktivitet. -Personalet legg til rette for ulike formingsaktivitetar -Fellessamling kvar fredag 17

KAP 10 Natur, miljø og teknologi Barnehagen skal bidra til at barn får: oppleva naturen og undra seg over kor mangfaldig han er oppleva glede ved å ferdast i naturen og får grunnleggjande innsikt i natur, miljøvern og samspelet i naturen erfaring med og kunnskap om dyr og vekstar og at dei er avhengige av kvarandre og viktige for matproduksjonen læra å observera, undra seg, eksperimentera, systematisera, beskriva og samtala om fenomen i den fysiske verda erfara korleis teknikk kan brukast i leik og kvardagsliv Alder Mål Metode 0-3 år -Uteleik i all slags ver -Leik på barnehagen sitt område -Tur til Drømmeplassen» -Plukke boss på uteområdet -Få kunnskap om dyr og dyreliv 3-6 år -Oppleve glede ved å vere ute i all slags ver -Leik på «Drømmeplassen» -Få kjennskap til berekraftig utvikling -Eksperimentere med naturfenomen og naturlover -Dagleg utetid -Lære gode haldningar rundt handtering av avfall -Vaksne som er nysgjerrig på det som lever i naturen -Dagleg utetid og fast turdag -Ha miljø og handtering av avfall som tema -Fysikkeksperiment -Plukke boss i nærområdet 18

KAP 11 Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal bidra til at barn får: erfare at grunnleggjande spørsmål er vesentlege, ved at dei får høve til ro og undring og tenking, samtalar og forteljingar tileigna seg grunnleggjande samfunnsnormer og verdiar utvikla toleranse og interesse for kvarandre og respekt for bakgrunnen til kvarandre, uavhengig av den kulturelle og religiøse eller livssynsmessige tilhøyrsla innsikt i grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deira plass i kulturen kjennskap til kristne høgtider og tradisjonar, og tradisjonar knytt til høgtider i religionar og livssyn som er representert i barnegruppa bli kjende med religion, etikk og filosofi som ein del av kultur og samfunn Alder Mål Metode 0-6 år -Ha positive grenser -Refleksjon over kva som er rett og galt - Legge til rette for at venskap vert knyta -Bli kjend med innhaldet i dei viktigaste kristne høgtidene og tradisjonane våre -La barna undre seg over eksistensielle spørsmål -Ha fokus på det som er lov -Nytta «Steg for steg» -Samtale og undring ilag med barna -Ha faste leikegrupper -Adventssamling, påskesamling, kyrkjebesøk, 17-mai markering -Vaksne som er tilgjengelege for barna og som har tid til undring og samtale 19

KAP 12 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra med at barn får: utvikla tillit til eiga deltaking i og påverknad på fellesskapen erfara at alle menneske, uavhengig av alder og føresetnader, inngår i og bidreg til barnehagefellesskapet verta kjend med og deltek i samfunnet gjennom opplevingar og endringar i nærmiljøet oppleva at det vert teke like mykje omsyn til gutar og jenter vert kjend med nokre historiske endringar i lokalmiljø og samfunn utvikla forståing for ulike tradisjonar og levesett vert kjend med at samane er urfolket i Noreg, og får kjennskap til samisk forteljing, segner og andre delar av den samiske kulturen og det samiske kvardagslivet Alder Mål Metode 0-3 år -Bli kjend på barnehagen sitt område -Gå til «Drømmeplassen» -Oppleve å vere ein del av fellesskapet - Danne gruppekjensle -Går kortare turar i nærområdet -Fast turdag -Samlingsstund, fellessamlingar 3-6 år -Utforske nærområdet -Oppleve å vere ein del av fellesskapet -Lære om andre kulturar -Går lengre turar i nærområdet -Fast turdag -Besøkja skulane i nærområdet, butikken og sjukehuset -«Sommarfugl-gruppa» besøkjer Jens bonde -Samlingsstund, fellessamlingar -Me har internasjonal veke 20

KAP 13 Tal, rom og form Barnehagen skal bidra med at barn får: oppleva glede over å utforska og leika med tal og former tileigna seg gode omgrep som er greie å bruka erfara, utforska og leika med former og mønster erfara ulike typar storleikar, former og mål gjennom å sortera og samanlikna erfara plassering og orientering og utvikla lokaliseringsevner Alder Mål Metode 0-3 år -Få erfaring med å sortere og samanlikne -Byggje og konstruere -Ha ulike konstruksjonsleiker tilgjengeleg -Puttekasse, puslespel 3-6 år -Lære matematiske omgrep -Leik og aktivitetar med fokus på tall, antall, mønster og matematiske former -Lære fargane - Ha ulike konstruksjonsleiker tilgjengeleg -Nytta ulike brettspel og puslespel, Mattepakken, Mattekista m.m 21

KAP 14 Kultur og tradisjonar Barnehagen er ein møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språkleg, etnisk, religiøs og sosial bakgrunn. Barnehagen er difor ein sentral arena for å formidla, skapa og fornya kultur og for å utvikla kulturell identitet. Kultur vert utvikla i spenning mellom tradisjon og fornying. Barnehagen har ei viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Barnekultur vert forstått som kultur av, med og for barn. Barn deltek i kultur og skapar sin eigen kultur. Tradisjonar er med å skape ei kjensle av fellesskap for barna, personale og foreldre. Våre tradisjonar er både i form av samlingar og festar av ulike slag. Dei fleste tradisjonane gjeld berre for barna og personale i barnehagen, men me har og tradisjonar som innlemmar foreldregruppa. Faste tradisjonar i Furuly barnehage: Haustfest Nissegraut Kyrkjevandring Karneval Barnehagedagen Påskesamling Påskelunsj 17-mai markering Open Dag Markering av borna sin bursdag Me har samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Fitjar Vidaregåande skule, Sunnhordland Folkemuseum og Stord Kulturskule. KAP 15 Overgangar Plan for tilvenning i barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid med foreldra leggje til rette for at barnet får ein trygg og god start i barnehagen. Tilvenninga må skje på barnet sine premisser 22

og i tett dialog mellom foreldra og personalet. Mål: Barn og foreldre møter barnehagen og eit personale som er klar til å ta imot dei og som legg til rette for ein god barnehagestart for barnet. Barnehagen skal ha ein tett dialog med foreldre om deira barn. Slik gjer me det: Foreldremøte for nye barn i mai/juni. Barnehagen sender ut informasjon til foreldre og inviterer barn og foreldre inn til besøksdag i barnehagen før barnet byrjar. Pedagogen som har ansvar for barnet tek kontakt med foreldra og avtaler oppstartstidspunkt for barnet første dagen. Dei første dagane barnet er i barnehagen er det tett dialog mellom pedagogen og foreldre om kor lange dagar barnet skal ha, og kor mange dagar foreldra skal vera med barnet i barnehagen. Personalet skal alltid lytta til foreldre når det gjeld barnet deira. Foreldra er ekspertane på sitt eige barn. Foreldre kan når dei ynskjer det ringje eller kome inn i barnehagen for å høyre, sjå og oppleve korleis barnet har det. Foreldre som treng rettleiing i høve tilvenning i barnehagen får dette av pedagogen som har ansvaret for barnet deira. Plan for overgang til ny gruppe i barnehagen: Personalet skal leggje til rette for at barnet og foreldra får tid til å bli kjende med barna og personalet når eit barn byter barnegruppe. Mål: Barnet og foreldra skal ha ei god oppleving av overgangen til ny gruppe. Barnet og foreldre skal førebuast godt på denne overgangen. Slik gjer me det: kvar vår vert det sendt ut brev til foreldre om at barnet skal byrja på ny gruppe neste barnehageår. Her vert det informert om kor mange barn det vert på gruppa, og kva personalet som skal følgje gruppa. Våren før barna skal over i ny gruppe vert dette teke opp og samtala om i barnegruppa. 1-2-åringen har dei to første åra i barnehagen basen sin inne på Maurtua. Våren det året dei vert 3 år vert dei gradvist tilvent livet i resten av barnehagen. Dette skjer i små grupper, og med trygge vaksne som er med. 23

Plan for overgang barnehage skule Barnehagen skal, i samarbeid med skulen, leggja til rette for overgang frå barnehage til fyrste klasse og eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnet sin heim. Mål: Rutinar og ansvarsplassering gjev det enkelte barn ein god overgang frå barnehage til skule. Slik gjer me det: Stord kommune har fastsett rutinar for overgang og samanheng barnehage til skule. Jf eigen plan. Desse rutinane skal alle barnehagane og skulane følgja. Rutinar for overgang og samanheng legg m.a. opp til at: Barnehagen arbeider med språkstimulering etter fastsett plan. Skulen følgjer opp når barna kjem der, slik at barna opplever samanheng i språkstimulering frå barnehage til lese- og skriveopplæring i skule. Barnehagen leverer ei mappe til skulen med informasjon om kva barnet sjølv meiner det er god til og kva det likar. Pedagogisk leiar skriv og kva barnet meistrar og kva det må øva på. Førestette skriv under på samtykke før mappa vert levert til skulen. I mai/juni er det Bli kjent dagar saman med føresette på skulen. OVERGANGSPLAN BARNEHAGE SKULE STORD KOMMUNE Tid Fastlagde rammer Ansvar August / september September Foreldremøte i barnehagen - Informera om samarbeid med skulen Innskrivingsmøte for føresette - Orientera om overgangsplan barnehage-skule Styrar Rektor Februar Kartlegging av minoritetsspråklege born si forståing Styrar for norsk Mars / april Barnesamtale mappeutvelging Styrar April Foreldresamtale i barnehagen Styrar/ped.leiar 24

Mai / juni -Erfaringsutveksling mellom pedagogar i barnehage og nye 1 klasselærarar -Overføringsmøte - Bli kjent dag, nye 1. trinn elevar besøkjer skulen saman med føresette Rådgjevar for barnehage og skule. Rektor Rektor Kap 16 Samarbeid barnehage heim Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barna sine behov for omsorg, leik og fremja læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i ein grunnleggjande respekt for foreldra sin kompetanse som foreldre, og den retten og det ansvaret dei har for å oppdra barna sine på den måten som er rett i høve deira tradisjonar, normer og vurderingar. Foreldra er dei som best kjenner barnet og familien sin kvardag, og dei har kjennskap til og informasjon om barnet sitt som er heilt uunnverleg for personalet. Dei føresette får høve til å medverke på barnehagen sitt innhald gjennom den dagleg kontakten ved levering og henting, deltaking på foreldremøter, brukarundersøkingar og i foreldresamtalar. Me ynskjer ein open dialog med alle føresette der me saman kan komme fram til gode løysingar for barna. Me legg vekt på å møta barn og foreldre med eit smil og eit hei! Me ser barnet og brukar barnet sitt namn. Det er viktig at barnet føler seg velkomen i barnehagen kvar einaste dag. Me møtes på «Allrommet» om morgon fram til kl.08.00. Foreldra følgjer då barnet inn der og den vaksne registrerer at barnet er komt og tek imot eventuelle beskjedar som dei skriv ned. Det er viktig at foreldra tek skikkeleg avskjed med barnet før dei forlet barnehagen om morgonen. For nokre barn kan avskjeden i periodar vere vanskeleg, og då er me der og hjelper og trøstar barnet og finn på noko kjekt i lag. Mål: Samarbeide med dei føresette om det beste for barnet. Slik gjer me der: me sender velkomstbrev ved plasstildeling me har oppstartsamtale med nye foreldre me har samtalar og tett dialog med foreldra i hente-/bringesituasjonen me deler ut periodeplanar/infoskriv 25

me har to foreldresamtaler, haust og vår. me har 1-2 foreldremøter me har brukarundersøking anna kvart år me inviterer foreldra på sosiale samkomer me nyttar samarbeidsmodellen BTI me nyttar kartleggingsverktøyet ASQ på alle nye born. Samarbeidsmodellen «Betre tverrfagleg innsats BTI» Stord kommune har vedteke at barnehagar og skular skal nytta samarbeidsmodellen BTI når ein er uroa for eit barn. Det kan vere bekymring knytta til fysiske, sosiale eller følelsemessige forhold. Utfordringa kan også være i forbindelse med akutt, kronisk eller anna alvorleg sjukdom hos foreldra. Modellen skal nyttast for å sikre tidleg innsats i arbeid med barn og unge. Modellen har ein fast samarbeidsstruktur. Den skal sikre at fagpersonar tidleg oppdagar barn og unge som har utfordingar, og at dei og foreldra skal få den hjelpa dei har behov for til rett tid. Det skal ikkje gå meir enn 4 veker frå ei bekymring oppstår før personalet i barnehagen tek kontakt med dei føresette. Då skal ein møtast og gjennomføre den «Nødvendige samtalen» og saman prøve å finne ut kva årsakene til vanskane til barnet kan vere. BTI-modellen beskriver korleis samarbeidet kan tilretteleggast på tre ulike nivå, avhengig av innsatsen sitt omfang og antall tenester og instansar som er involvert. Målgruppe: Born, unge og deira familiar Målsetting: Kvalitetssikre heilheitleg og koordinert innsats. Ages & Stages Questionnaires ASQ Furuly barnehage nyttar eit foreldrebaserte kartleggingsverktøy på nye barn på småbarnsavdelinga. Kartlegginga vert gjort i samarbeid med dei føresette. ASQ er foreldreutfylte skjema som skal kartlegge barna si utvikling. 26

Skjemane vert nytta i første foreldresamtalen om hausten der foreldra vert aktive partnerar både i vurdering, utforming og iverksetting av eventuelle tiltak. Målet med å nytta ASQ er å fokusere på tidleg intervensjon, ha auka fokus på tilstander som kan oppdagast tidleg, og dermed komme tidleg i gang med hjelpetiltak dersom det er nødvendig. Sosiale samkomer som føresette vert invitert på: Haustfest Luciafeiring berre foreldra til borna på Raud gruppe Open dag KAP 17 Vurdering Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget for barnehagen som lærande organisasjon. Vurderingsområde Mål «Være sammen». Borna møter autoritative vaksne i Furuly barnehage, vaksne som er varme og grensesettande Kven delteke? Heile personal et Korleis? Skal vere tema på alle personalmøtene og på planleggingsdagane. Studiebesøk til Fjellhaug friluftsbhg. Me skal nytta praksisforteljingar som utgangspunkt for pedagogisk dokumentasjon Me nyttar IGPmetoden. Kor tid? Des 2017 Juni 2018 27

Barnehagen som organisasjon vert fornya og utvikla gjennom: Korrigering Planlegging Vurdering Gjennomføring Dokumenta sjon Godkjenning av årsplanen Årsplanen vart godkjent av Samarbeidsutvalet fylgjande dato: Furuly barnehage,... 28

Furuly barnehage, Olvikvegen 50a, 5416 Stord Tlf: 53 45 45 95 Mob: 97 55 21 70 E-post: trine.hellesfjord@stord.kommune.no 29