Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Desember 2013
Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplanen 2011-2023... 8 Klima- og energiplan... 8 Status for energibruk i kommunale bygg... 9 Miljøfyrtårn... 10 Handlingsprogrammet for 2014 2017... 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 11 ELFORSYNING... 11 ENERGIBRUK... 11 Elforbruk... 12 Annet energiforbruk... 13 OPPVARMINGSSYSTEMER... 14 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 14 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 15 Bioenergi... 15 Biovarmeanlegg... 15 Varmepumper... 15 Solenergi... 15 Småkraftverk... 16 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 16 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 16 FORVENTET UTVIKLING... 17 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 18 GENERELT... 18 TEK 10... 18 AKTUELLE OMRÅDER... 19 REFERANSELISTE OG LINKER... 21 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 22 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 24 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 29 2
Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3
Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Sande er sikret med 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Sande forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 var strømforbruket til husholdningene 66 GWh, bergverk og industri 3,6 GWh, primærnæringer 5,1 GWh og tjenesteyting 28 GWh. Fra og med 2003 har strømforbruket i Sande kommune hatt en liten, men jevn økning. Vi har oversikt på de øvrige energibærere for årene 2000-2009. Det totale energiforbruket i 2009 var 123 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 99 GWh, biobrensel 17 GWh, parafin 3,4 GWh, fyringsolje 3,4 GWh og gass 0,8 GWh. SSB sluttet i 2009 å lage statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Utbyggingen av Nordre Jarlsberg Brygge er i full gang, dette vil øke energiforbruket i kommunen framover. I 2012 ble det utarbeidet en «Plan for energieffektivisering og fornybar energi i byggene». Sande kommune vedtok sin klima- og energiplan høsten 2009. Den har blant annet som målsetting at det samlede energibruken pr. m 2 i kommunens bygningsmasse skal reduseres med 20 % innen 2020. 4
Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5
Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6
Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7
Kort om kommunen Generelt Sande i Vestfold kommune er den nordligste kommunen i Vestfold og grenser til kommunene Holmestrand, Hof, Re, Svelvik i Vestfold fylke og Drammen i Buskerud fylke. Kommunen har et areal på 177 km². Sande er en typisk landbrukskommune, men har også noe industri. Folketallet per 1. januar 2013 var 8 835, og folketallet er økende. Kommunen forventer en betydelig befolkningsvekst gjennom den videre utbyggingen av Nordre Jarlsberg Brygge. Sande sentrum har hatt en betydelig utbygging av boliger og næringsvirksomheter i de senere årene. Boligene i sentrum er attraktive spesielt for Sandes eldre innbyggere. Mulighetene for utvikling av Sande sentrum er arealmessig begrenset. Samtidig er det et uttrykt ønske at Sande sentrum utvikles videre til et levende og aktivt kommunesenter. I kommuneplanen 2011-2023 (på høring sommeren 2011) legger man til grunn en høyere prognose enn SSB, basert på høy nasjonal vekst og tillegg av utbygging på NJB. Figur 2: Befolkningsprognose. Kilde Sande kommune Energiplanlegging i kommunen Kommuneplanen 2011-2023 Denne erstatter kommuneplanen for 2007 2019 i løpet av høsten 2011. Kommuneplan for Sande kommune 2011-2023 er en overordnet plan og har et eget kapittel Bærekraftig utvikling, miljø- og klimautfordringer. Blant strategiene nevnes: Bærekraft som parameter skal i løpet av planperioden innarbeides i all planlegging og alle offentlige tiltak. Fokusere på bærekraft ved kommunens behandling av private planer. Etterleve og videreutvikle klima- og energiplanen. Utrede miljøsertifisering av alle kommunale bygg og virksomheter. Klima- og energiplan Sande kommune vedtok sin klima- og energiplan i september 2009, og den er gjeldene fra 2010 til 2015. Klima- og energiplanen skal rapporteres hvert år, og status for mål og tiltak skal komme fram i denne rapporten. Under er hovedmål og strategier fra planen: Hovedmål Sande skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser redusere i samsvar med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Den samlede energibruken pr. m 2 i kommunens bygningsmasse skal reduseres med 20 % innen 2020. Strategier Innarbeide klimahensyn i lokal samfunnsutvikling og kommunal planlegging Innarbeide klimahensyn i kommunal egen drift og sette realistiske og forpliktende mål for reduksjon av klimautslipp i egen virksomhet, og gjennom dette å fremstå som forbilde for øvrige innbyggere og virksomheter. 8
Oppmuntre og legge til rette for egne innbyggere og lokalt næringsliv til reduksjon av klimautslipp i husholdninger og egen virksomhet Øke bevisstheten om klimaspørsmål, lokale utfordringer og mulige løsninger. Arbeid for økt bruk og næringsmessig utvikling av lokale fornybare energiressurser Det er vedtatt at ved bygging av kommunale bygg over 1000 m² skal alternative energikilder vurderes. Status for energibruk i kommunale bygg Denne planen ble laget, med støtte fra Enova, i 2012. Nøkkeltall: Summen av energireduksjoner ca 2,0 GWh. Forutsatt varmepumper i vannbårne anlegg. 36 % energireduksjon fra dagens nivå og betyr en årlig besparelse på ca 1,6 MNOK. Kostnadsbesparelsene kan grovt regnet forrente enøktiltak for om lag 12 MNOK. Samlet støttemulighet fra Enova ca 1,6 MNOK. Planen anbefaler å prioritere følgende tiltaksområder: Lønnsomme enøktiltak. Dette er for eksempel bedre varmegjenvinning på de ventilasjonsanlegg som mangler, eller har dårlig gjenvinning. Bygge om til behovstyrt ventilasjon framfor tidsstyrt, der hvor dette er lønnsomt. Etterisolering av dårlig isolerte loft. Fase ut el og olje ved å installere flere varmepumper, evt bioenergianlegg. Sterkere fokus på optimal drift, ved å frigjøre tid til aktiv energioppfølging. (EOS) (Ikke gass sandehallen) Tilkoble resterende bygg til SD-anlegg (sentral driftskontroll). Vurdere driftsorganiseringen, mht kompetanse, rutiner, rapportering, ansvar. Større fokus på brukermedvirkning, dvs motivering av lærere, elever, ansatte i sykehjem, kontorer, osv til å tenke litt på egen rolle i energisparing i hverdagen. Installere effektbegrensende utstyr der det ligger til rette for det. Tabell 1: Energiforbruk i kommunale bygg. Kilde: Skien kommune. Type bygg Totalt energiforbruk Type bygg Skolebygg: Sentrumskoler 1 887 020 Oljefyr/elektrokjele Gamle Haga skole 54 454 Selvik skole 379 919 Oljefyr Galleberg skole 259 633 Varmepumpe/olje Kjeldås skole 547 475 Varmepumpe/olje Barnehage: Haga barnehage 163 320 Klokkergården 55 617 Nordre Jarlsberg barnehage. 109 245 Varmepumpe/gass Skafjellåsen barnehage 42 257 Helsebygg: Sandetun sykehjem 1 094 248 Varmepumpe/olje Sandetun omsorg fellesbygg 228 909 Bofelleskap demente 68 699 Varmepumpe/olje Haga ressurssenter 227 895 Kultur-/idrettsbygg: Sandehallen 300 658 Gasskjele Kommunelokalet 150 169 Skolebrakka 44 290 Fritidsklubben 77 842 Administrasjonsbygg: Rådhus A 332 121 Rådhus B 135 907 9
Andre Bygg Teknisk sentral./brannstasjon 186 508 Bofelleskap 52 893 Gasskjele Bokollektiv 80 080 Varmepumpe SUM 6 479 159 Miljøfyrtårn Det er kun Vinmonopolet og Meny i Sande som er miljøfyrtårnsertifisert per august 2013. Handlingsprogrammet for 2014 2017 Det er bevilget penger til energisparende tiltak i kommunen: Ungdomskolen Rehabilitering: Bevilgning 2014 med 4,1 mill kr omfatter utskifting og isolering av tak samt utskifting av gammelt varmeanlegg fra 1963. Tiltaket vil gi en betydelig ENØK-gevinst. Kommunelokalet Energitiltak: Kommunelokalet ble rehabilitert for 2,5 mill kr i 2013. Under arbeidene ble det avdekket flere forhold som ikke kunne gjennomføres innenfor budsjettrammen. Til sluttføring av rehabiliteringen føres opp ytterligere 1,0 mill kr i 2014. Kommunale bygg ENØK, myndighetskrav m.v.: Til oppfølging av myndighetskrav, ENØK-tiltak m.v. i kommunale bygg er ført opp et årlig anslagsbeløp på 0,5 mill kr i samsvar med vedtatt økonomiplan. Kirken Varmeanlegg, nye ovner: I samsvar med vedtatt økonomiplan føres opp 0,3 mill kr til nytt varmeanlegg. Det legges opp til nytt styringssystem som gir energisparing og redusert brannfare. 10
Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Sande er sikret med 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Høyspennings luftnett i øst har gjensidig reservemulighet mot Svelvik ved Berger, Vestre linje mot syd har gjennom nettet langs E18 reserve mot Holmestrand. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2009. SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel, for årene 2000-2009. Husholdningene er den største energibrukeren med nærmere 85 GWh. Primærnæringen har et energiforbruk på over 10 GWh, noe som tilsvarer ca. 8 % av det totale forbruket. Industrien har et forbruk på om lag 4 GWh i 2009. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi I Sande benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel. Bruken av biobrensel er vesentlig knyttet til ved i husholdningene. Nivået er om lag 17 GWh. 11
Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Grafen nedenfor viser elforbruket for årene 2001-2012. Sande Papermill sto for en vesentlig del av energiforbruket i kommunen fram til 2001, men forbruket falt mye da fabrikken ble lagt ned. Det var et samlet elforbruk i kommunen på ca 103 GWh i 2012. Husholdningene sto for 66 GWh, industri og bergverk 4 GWh, primærnæringer 5 GWh og tjenesteyting 28 GWh. Etter at Sande Papermill ble lagt ned, har strømforbruket vært ganske stabilt i Sande. Husholdningene har hatt en jevn økning fra 2003 til 2012. 12
Figur 5: Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Prisene på fyringsolje og parafin har økt de siste årene, vintrene har vært milde og dette, i tillegg til at fokuset på de negative miljøpåvirkningene disse produktene har på miljøet, har antagelig vært en årsak til at forbruket har gått ned. Det er tjenesteyting og husholdninger som benytter parafin. Husholdninger og primærnæring har det største forbruket av fyringsolje, men industrien bruker også noe. Det er vesentlig husholdningene og tjenesteytinga som bruker t gass. Figur 6: Kilde SSB I 2009 lå forbruket på 17,1 GWh og det er bare registrert forbruk av bioenergi hos husholdningene. 13
Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer Det var 3 568 boliger i Sande i 2011. Basert på folketellingen i 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 2 448 boliger. Av disse boligene har 74 % to eller flere systemer for oppvarming og i 64 % av boligene finnes det ovn for fast brensel. 20 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og 8 % har installert system for vannbåren varme. Tabell 2: Kilde: SSB 2001 Oppvarmingssystem i boliger Antall % Ett system Elektriske ovner/varmekabler 479 19,6 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 27 1,1 % Ovn for fast brensel 78 3,2 % Ovn for flytende brensel 38 1,6 % Ett system, annet 8 0,3 % Sum boliger med ett system 630 25,7 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 1156 47,2 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 157 6,4 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 343 14,0 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 162 6,6 % Sum boliger med flere systemer 1818 74,3 % Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 6 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Registrerte el-kjeler i kommunen År 2008 2010 2012 14
GWh 7,7 7,5 6,6 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene 1 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Bioenergi Sande er en kommune med skog og tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Sande kommune var 16 457 m 3 i 2012. Det er registrert at 631 m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør under 4 % av total hogst. Tabell 3: Hogst 2012. Kilde: FMVE Skogfondsregnskap Biovarmeanlegg Winge gård, som driver med kyllingproduksjon, har et flisfyringsanlegg på 200 kw som benyttes til produksjon og tørking. Varmepumper Kommunen har flere varmepumpeinstallasjoner og er svært godt fornøyd med dette: 150 kw på Sandetun sykehjem. 75 kw på Galleberg skole 80 kw på Kjeldsås skole 45 kw på Nordre Jarlsberg barnehage 27 kw på prestegårdsalleen 19 Nordre Jarlberg Brygge har lagt opp til vannbårent varmesystem og vurderer bruk av sjøvannsbasert varmepumpe 2. Solenergi Det er gode muligheter for å utnytte solenergi i Sande, med mange soldager. 15 1 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 2 I hht. Prospekt fra NJB
Det er så vidt man vet 4 boliger med solfangere på mellom 15-26 m 2, der varmtvannet blir brukt til rom- og tappevannoppvarming. Småkraftverk Det har ikke vært noen form for vannkraftproduksjon i Sande etter 1967 da kraftverket Sande Papermill hadde i Selvikelva ble nedlagt. Nordre Jarlsberg Brygge har overtatt fallrettighetene fra tidligere Sande Papermill (opprinnelig ervervet før 1917), og har planer om bygging av et mikrokraftverk i Selvikelva, som kan gi om lag 2 GWh. Ved tidligere Foss mølle har et selskap søkt om å bygge et 400 kw minikraftverk med forventet årsproduksjon på ca 2,2 GWh. Dessuten har Sande kommune fallrettigheter ved Mølledammen i Vesleelva. Det er laget en utredning om et minikraftverk, og konklusjonen ble at investeringene blir for høye i forhold til inntjeningen. Innfasing av ordningen med Grønne sertifikater kan bidra til at utbyggingene blir realiserte. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 4: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Sande kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 7 999 8 214 8 303 8 529 8 680 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7563 7743 8455 7351 7650 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 5: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Sande 4266 4964 3933 4204 4320 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 3 : Tabell 6: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» Kommune [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Sande 99 400 109 000 94 600 98 200 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 3 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 16
Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Sande kommune, er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 8:Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 17
Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f eks bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 4 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 5 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): 4 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 5 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 18
«Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Aktuelle områder Boligområder: Sande kommune har et behov for 140 160 nye boenheter hvert år frem til 2023. Nordre Jarlsberg brygge gir ca 80 nye boenheter i året. I tillegg tilrettelegges for bygging av 60 nye boenheter gjennom nye boligområder og fortetting Sande sentrum har hatt flere store utbygginger de senere årene. Det ser ikke ut til at det blir vesentlige utbygginger i sentrum med det første. Videre utvilking må sees i sammenheng med ønske om å flytte rådhuset til sentrum (brannstasjonen). Det arbeides med en ny kommunedelplan for Sande sentrum for å legge tilrette for fortetting og ny utvikling. Krav til energiløsninger vil bli vurdert i denne sammenheng. Nordre Jarlsberg Brygge bygges ut med ca. 80 boliger i året, og det installert vannbåren varme. Bruk av sjøvannsbasert varmepumpe vurderes. Totalt kan det bygges ut opp til 1600 boenheter + hotell (120-180 rom), med totalt ca 12-13 GWh i oppvarmingsbehov. Det vurderes å gjøre tiltak på Sandehallen i forbindelse med oppvarmet kunstgressbane. Alternativ løsning er bruk av varmepumpe til kunstgressbanen og til varmtvann og oppvarming i Sandehallen. I forbindelse med utvidelse av Selvik Skole, vil vannbåren varme og varmepumpe bli vurdert. Næringsområder: Næringsområder i tidligere kommuneplan videreføres: Etablering av næring / handel i fbm NJB-utbyggingen.(*) Hanekleiva utvides til 400 daa Tilrettelegging for næring i Sande sentrum Tilrettelegger for nytt næringsområde ved Bølum Tilrettelegge for nytt næringsområde ved Veierud sør, 10 daa Opprettholder regulerte, men ikke utbygde næringsområde (Ekeberg og Galleberg) I planene til Nordre Jarlsberg brygge er det tilrettelagt for etablering av 24 000 kvadratmeter til næringsformål, hvorav 3000 er til handelsvirksomhet. Næringsområdet ved Ekeberg (gamle pukkverket) er regulert men ikke tatt i bruk. Næringsområdet i Sando pukkverk var avsatt som boligområde ved forrige rullering og er nå omregulert til næringsformål. Næringsarealet på Klokkerjordet øst for Sande sentrum er lagt inn i illustrasjonsskissen for Sentrum som utvidelse av arealer til offentlige tjenester. 19
Tabell 7: Kilde forslag 10.6.2011 til Kommuneplan 2011-2023, arealdelen. Kilde: Sande kommune (*) Reguleringsplanen åpner for etablering av 24.000 m 2 næringsareal, herav inntil 3.000 m 2 til handelsvirksomhet innenfor definert kjerneområde i vedtatt reguleringsplan (Kilde: Kommuneplan 2007-2019, arealdel). Tabell 8: Kilde: Kommuneplan 2007-2019, arealdelen 20
Referanseliste og linker Plan for energieffektivisering for Sande kommune Klima og energiplan 2003-2020 for Sande kommune Kommuneplan 2004-2015 Sande kommune Veileder for lokale energiutredninger + småkraftverkpotensiale Norsk Enøk og Energi AS Statistisk sentralbyrå Tønsbergs Blad Enova EBLs faktasider om energi Energilink www.nve.no www.nee.no www.ssb.no www.tb.no www.enova.no www.energifakta.no www.energilink.no 21
Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 5 283 6 2 163 3 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 26 6 139 19 16 127 5 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 095 11 10 478 2 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 53 6 351 20 15 522 7 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 5 581 15 23 099 2 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 919 13 5 347 30 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 166 30 473 44 24 711 7 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 7 477 7 7 808 1 Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 50 10 682 11 3 410 5 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 6 921 11 16 589 1 22
Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 30 6 430 7 8 946 5 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 11 112 18 19 938 1 Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 15 4 529 11 20 034 - Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 101 20 081 50 20 769 7 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 39 3 392 10 5 935 9 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 12 15 523 2 170 2 Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 11 414 11 23 492 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 38 9 217 30 72 218 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 711 163 619 296 296 756 100 23
Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekter er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i 2012. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 % til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). 24
Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge Andre myndigheter Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på www.vfk.no eller www.tfk.no Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette 25
Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. 26
Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 27
Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 28
Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Faste biobrensler Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Trepellets Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Skogsflis Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 20-30 øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 22-35 øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 30-70 øre Tørr ved Punkt-varme i boliger 0-140 øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra fast bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000,- Energipris ved: 0-100 øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: 900.000,- Energipris pellets storkunder: ca 36 øre/kwh. 29
Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft-/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 30