Om VG+ Bedrift Hjelp Søk Camilla Bergsli Dokumentar Utgaver Den nye klimaløsningen? Grav det ned Månelandingen til Jens Stoltenberg ble et mageplask. Ti år etter forsøker norsk industri å gjenoppta interessen for en omstridt klimaløsning. Karbonlagring har fått sin renessanse i det minste i Norge. Av Håkon F. Høydal Foto: Hallgeir Vågenes Publisert 29.08.2017 - Oppdatert 29.08.2017 00:08 Politikere, lobbyister og journalister vasser gjennom betonggjørma på sementfabrikken Norcem i Brevik denne dagen. Hvite joggesko og sølvpumps blir grå av støvet som er over alt. Støvet er restene av en klimaversting sementproduksjon. Men om lobbyister og en og annen politiker får det som de vil, vil Norcem om få år kunne levere klimanøytral sement. Så du denne?: Atomkraft: Klimaløsningen ingen vil ha I dag slipper de klimagassen CO₂ rett ut i atmosfæren, med de konsekvenser som vi alle kjenner. Planen er å få den ned i bakken, dypt under Nordsjøen, sammen med CO₂ fra Yaras kunstgjødselproduksjon og Oslos søppelforbrenningsanlegg. Blir alle tre prosjektene vedtatt av norske myndigheter vil 1,5 millioner tonn CO₂ tas ut og senkes i bakken, hvert år. Det tilsvarer utslippene fra 700.000 personbiler en tredjedel av den norske bilparken.
VIL LAGE KLIMASEMENT: Det er denne enorme ovnen til sementfabrikken Norcem som gjør dem til klimaversting. Når kalksteinen smeltes her inne frigjøres CO₂. I fjor slapp fabrikken ut 742 000 tonn CO₂. På verdensbasis utgjør sementproduksjon omkring 5 prosent av alle CO₂-utslipp. Hvis Norcem får fanget og lagret CO₂-utslippene sine, vil de kunne tilby klimanøytral sement. Derfor er de med på det norske karbonfangstprosjektet. Foto: Foto: Hallgeir Vågenes / VG Viktig for klimaproblemet
Problemet med planen: Det koster litt. 13 milliarder. Likevel er det en plan som norske myndigheter har igangsatt, og Statoil, Gassnova, Gassco, Olje- og energidepartementet, Oslo kommune, Norcem og Yara er blant dem som deltar i det som de mener kan bli to ting: En del av klimaløsningen og et nytt norsk industrieventyr. Karbonlagring er nok en gang i vinden, i det minste i Norge. Karbonlagring er en metode for å ta CO₂ ut fra forurensende fabrikker, og deretter lagre CO₂-en i flere kilometer ned i bakken. FNs internasjonale energibyrå IEA mener at verden ikke har noe valg: Hvis vi skal ha et håp om å oppfylle Paris-avtalens om at verdens temperatur ikke skal stige mer enn 2 grader, må vi begynne med karbonlagring. Det er så langt den eneste vellykkede måten å fjerne CO₂ fra klimaverstinger som forbrenningsanlegg, oljeraffinerier og tungindustri, hevder IEA, som i fjor publiserte en rapport om karbonlagring. LES: Så mye CO₂ må Norge kutte på 13 år Europeiske prosjekter skrotet Det finnes 17 anlegg verden over som driver med karbonlagring. Statoil har lagret CO₂ på Sleipner-feltet i Nordsjøen i 20 år allerede. Totalt lagrer disse prosjektene omkring 30 millioner tonn CO₂ årlig. Norge slipper til sammenligning ut omkring 53 millioner tonn CO₂ i året. Problemet er at det er altfor få nye prosjekter på trappene, ifølge IEA. Norge er faktisk det eneste landet i Europa som har et prosjekt gående. Både Tyskland, Nederland og Storbritannia har etter tur skrotet sine prosjekter.
PUMP DET NED: Slik fremstiller Statoil at veien skal gå, fra CO₂-en fanges fra fabrikkene og føres over på skip som frakter det til et mellomlager på Vestlandet, før det pumpes ned i underjordiske lagre i Nordsjøen. Foto: Illustrasjon: Statoil Luften gikk litt ut av engasjementet da Storbritannia valgte å ikke investere i sitt store karbonlagringsprosjekt Teesside for halvannet år siden. Det var et sjokk for mange i miljøet, forteller Torbjørg Fossum i Statoil. Det er Statoil som har ansvaret for feltet i Nordsjøen hvor CO₂-en skal lagres, og Fossum er prosjektleder for det. Mange i Europa setter nå sin lit til vårt norske prosjekt. Hvis vi får i gang lagring i Nordsjøen, kan britene lagre sin CO₂ hos oss. Det kan gjøre britene interessert i å fange CO₂ igjen, sier Fossum. Et valg for neste regjering Derfor vasser britiske journalister i den norske sementgjørma. Over hodene våre durer kjempeovnen som brenner og smelter kalkstein på 1400 grader. Ovnen snurrer sakte rundt og rundt mens den fores med kalkstein.
FNs Klimapanel har sagt at karbonfangst må til hvis vi skal nå klimamålene. Likevel er jeg er her for å se om Norge kan tenne interessen for denne teknologien, sier John Watts, journalist i The Guardian til VG. I 2019 skal den regjeringen vi velger 11. september bestemme seg: Vil de gi støtte til å bygge alle tre prosjektene for karbonfangst, eller bare to? Bare ett? Eller vil de i likhet med resten av Europa skrote prosjektene fordi det er for dyrt? Det vil koste 13 milliarder kroner å fullføre alle tre prosjektene.
VALGTHRILLER: Teknologisk er ikke dette et vanskelig prosjekt. Det vanskelige er å utvikle infrastrukturen, sier Trude Sundset, adm.dir. i Gassnova. I 2019 skal hun presentere en plan for norske myndigheter om hvordan lagring av CO₂ kan foregå i Norge. Alle partier på Stortinget har gjennom klimaforliket sagt at karbonlagring skal være et klimatiltak. Hvor mye penger som skal brukes på det, blir det imidlertid den neste regjeringen som skal bestemme. Foto: Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Det er mye penger, men dette kan bli starten på et nytt norsk industrieventyr. Dette skaper arbeidsplasser både på Øst- og Vestlandet, og kan bli et prosjekt som norsk industri kan selge til andre deler av verden, sier Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova. Nye arbeidsplasser Det er Gassnova som har ansvaret for å lage et forslag til myndighetene om hvordan karbonfangst og -lagring best skal foregå. Foreløpig er prisen beregnet til mellom 7 og 13 milliarder kroner. Det er mye, men Sundset sammenligner beløpet med myndighetenes støtte til elbiler. Bare i 2014 brukte myndighetene 4 milliarder kroner på elbil-tiltak, ifølge NTB. Det er penger som brukes til å kjøpe utenlandske biler. Jeg er absolutt for elbiler, men den støtten er penger som går rett ut av landet. Støtten til karbonfangstprosjektet er støtte til norsk industri og norske arbeidsplasser, sier Sundset. Det er også derfor norsk prosessindustri som Yara og Norcem er med: Dette kan gi nye arbeidsplasser og et konkurransefortrinn. Teknologisk er ikke dette et vanskelig prosjekt. Det vanskelige er at det aldri før har vært satt sammen en hel kjede med CO₂-fangst, transport av CO₂-en på skip og lagring i Nordsjøen. Det krevende er å utvikle forretningsmodellen og denne infrastrukturen, sier Sundsby.
DERFOR: Dette er grunnen til at britiske journalister skriver om norsk karbonfangst: Stedet hvor Statoil ønsker å bruke som karbonlager i Nordsjøen, ligger så nær Storbritannia og Europa at det også vil kunne ta imot CO₂ derfra. Det vil kunne bli en ny inntektskilde for Statoil så vel som andre norske bedrifter, er håpet. Foto: Illustrasjon: Statoil Men det er også det som gjør prosjektet så fristende: Hvis de klarer å lage et system for lagring av industrielt CO₂ i Nordsjøen, vil dette systemet kunne brukes ikke bare av Norge, men av hele Europa. Det er plass til enorme mengder CO₂ under Nordsjøen. CO₂-en fra de tre anleggene i Norge vil bare bruke én prosent av kapasiteten til dette ene feltet, sier Torbjørg Fossum fra Statoil. Månelandingen Det er ti år siden daværende statsminister Jens Stoltenberg sa at anlegget for karbonfangst på Mongstad skulle være Norges svar på USAs månelanding.
«Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene», sa Stoltenberg da. I månelandingens sjette år, 2013, ble planene om et fullskala-anlegg på Mongstad, lagt ned. Nå er det gått ti år, og stillheten har senket seg. EU planla å ha 15 anlegg for karbonfangst innen 2017. I dag er det ingen. Britene skulle ha et enormt i Teesside i Skottland, som skulle kunne fange opp mot 7 millioner CO₂. Det ble skrotet for halvannet år siden. For noen uker siden vedtok også Nederland å ikke fullføre sitt prosjekt. Sundset i Gassnova er likevel optimistisk. INTERESSANT FOR EUROPA: Norge er det eneste landet i Europa med et prosjekt for karbonlagring. Det er interessant, sier The Guardians journalist John Watts på besøk hos Norcem på Brevik. Foto: Foto: Hallgeir Vågenes / VG Månelandingen var i stor grad et politisk prosjekt, uten særlig støtte fra industrien. Nå er det industrien som går foran. Folk er i ferd med å se at CO₂-utslipp kommer til å koste i fremtiden, og mange arbeider for å posisjonere seg til den tiden kommer. Norcem ser det som et mulig konkurransefortrinn å kunne tilby karbonnøytral betong, sier hun. Greenpeace kritisk Karbonfangst er et klimatiltak. Likevel er ikke alle klima-aktører positivt innstilt til det. Mens Bellona og Zero kjemper for prosjektet, er Greenpeace blant skeptikerne. Og det har vi vært i årevis. Vi har med god begrunnelse kalt det et falskt håp. Det har de siste 20 års debatt i Norge vist. Ved å snakke masse om karbonfangst er det blitt bygget mer fossil kraft og mindre fornybart enn det man ellers kunne ha gjort, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
Grunnen til at kun Norge fortsatt arbeider for karbonlagring i Europe, tror han er fordi de andre landene har innsett teknologiens begrensninger. De aller fleste landene har sett at dette er en for dyr og komplisert måte å løse en liten del av klimaproblemet på. Det er lettere og raskere å kutte utslipp ved å bygge fornybar energi og bruke energisparing. Kullkraftverk er allerede på vei bort. De blir ikke mer lønnsomme av at man bruker milliarder av kroner på å fange CO₂ fra dem. Likevel er han ikke helt negativ til Gassnovas prosjekt, som skal fange CO₂ fra tungindustri. Sementindustrien har et betydelig utslipp av klimagasser. Så det å fange CO₂ fra slike utslippspunker er mer fornuftig enn å ta det fra fossil kraftproduksjon. Men å tro at ccs skal ta noen vesentlige deler av verdens klimautslipp, er naivt, avslutter Gulowsen. LES OGSÅ: Helgesen signerte klimaavtale med Trump-kritiker Trump: USA bryter Parisavtalen Norsk industri krangler om ett ord i klimaavtale Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen Del på Facebook Tweet Følg VG+ på Facebook Forrige sak: Refser Sp for bensinavgifts-forslag: Vedum er sleip som en ål Neste sak: Peder Kjøs svarer sliten småbarnsmor (35): Er jeg egoistisk som ikke orker mer? Om VG+BedriftHjelp VG+ utgis av Verdens Gang AS Sentralbord VG: 22 00 00 00 Digital support: 22 00 02 22 (11-12) Ansv.redaktør og adm. direktør: Gard Steiro Redaktør for VG+: Jane Throndsen Digitalredaktør: Ola E. Stenberg Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies) Kopiering av materiale fra VG+ for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. 2017 Verdens Gang AS <img width="1" height="1" alt="" src="http://logc189.xiti.com/hit.xiti?s=493426&s2=201&p=24117641_den+nye+klimal%c3 %B8sningen%3F+Grav+det+ned&di=&an=&ac=1" > <div><img width="1" height="1" src="http://vg.tns-cs.net/j0=,,,;+,cp=vgnett/pluss;;;" alt="" /></div>