DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

Transkript

1 DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 1

2 Dette kommer jeg inn på: Dette er lavkarbonbetong, NBs publikasjon Hvordan beskrive betong med lite miljøavtrykk? Dette er karbonatisering, NBs rapport Hvilke egenskaper tror vi i dag at betong i 2030 vil ha sammenlignet med dagens betong? 2

3 Dette kommer Per Brevik inn på: Dette er karbonfangst i sementfabrikk Hva betyr dette for betong? 3

4 Lavkarbonbetong, er definert i Norsk Betongforenings publikasjon nr 37 4

5 Dette avgjør klimagassutslippene knyttet til betong Sementtype Sementmengde pr m3 Type tilslag (dvs kvalitet av stein og sand) Pozzolaner som silkastøv, flyveaske og slagg Transportavstander for delmaterialer og betong Materialforbruk (for eksempel m3 betong pr m2 bygg) Levetid for konstruksjonen 5

6 Klimagassutslippet er målsatt som CO2 ekvivalenter (kg CO2 per m3 betong) Publikasjonen gir grenser for klimagassutslippet for tre ulike nivåer av lavkarbonbetong: - Lavkarbon A: den strengeste klassen, krever som regel bruk av spesielle tiltak - Lavkarbon B: kan som regel oppnås med ordinære tiltak i betongsammensetning - Lavkarbon C: kan oppnås med relativt enkle tiltak i betongsammensetning Angir kg CO2/m3 for ulike betongtyper 6 Uten krav

7 7 Hvor kommer CO2-utslippet i betong fra?

8 8 Tilgjengelighet av lokalprodusert lavkarbonbetong

9 Ikke gå i lavkarbonfella Figurene viser et rektangulær- og I-formet bjelketverrsnitt og tilhørende CO2-utslipp for 22 like bjelker i et gitt bygg. 9

10 Slik ber du om lavkarbonbetong Lavkarbonbetong A og B (for sammenligning) Tiltak som kan redusere materialforbruk ved å endre design Utslipp beregnet som CO2 per m2 ferdig bygg Utslipp for bygg beregnet som CO2 per år i designet levetid 10

11 Karbonatisering eller karbonopptak i betong, er definert i Norsk Betongforenings rapport nr 4 Dette skjer under produksjon av sement Dette skjer når betong møter luft 11

12 > 15 % av CO 2 -utslippet fra sement produksjon tilbakebindes ved karbonatisering men dette kan økes med enkle tiltak 12

13 Knust betong er et miljømateriale Bruk kortreist knust betong som landskapsverktøy 13

14 Hvilke egenskaper tror vi i dag at betong i 2030 vil ha sammenlignet med dagens betong?

15 Betong i 2030 vil sannsynligvis bety: Den vil være tilnærmet klimanøytral Mer benyttet som støydemper Mer benyttet som regulator av inneklima Betongen er mer følsom overfor støping i lave temperaturer Består av nye typer tilslag (nå sand og stein) Sliping av betong med nye råmaterialer gir flere spennende uttrykk Prosjekteres for resirkulering, gjenbruk og ombruk Standardiserte løsninger der den er usynlig Unike uttrykk i eksponerte flater Nye løsninger med fiberarmering og prefabrikkert armering Nye støpemetoder med bruk av roboter 15

16 Karbonnøytral betong? Vår nullvisjon mot 2030 Per Brevik Direktør for bærekraft og alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe

17 Brevik landingsplass for karbonfangst i 2022? Slide 17 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik

18 Myndighetene har tatt en lederrolle Norske myndigheter har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala CCS-demonstrasjonsprosjekt innen 2020 Mål om å etablere en full kjede fra fangst (utslippseier) CO2-kondisjonering transport til lagerlokasjon Fangstaktørene fikk tildelt midler til å starte konseptstudier med opsjon på videreføring til forprosjekt. CO2-kilder: Norcem: tonn/år Yara: tonn/år Klemetsrud: tonn/år Flere mulige aktører Statoil: Lagerlokasjon - Smeaheia Slide 18 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik

19 Fremdriftsplan KONSEPT FORPROSJEKT Beslutningsprosess REALISERING 1Q Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Q1 2019: Realiseringsbeslutning 2022: Oppstart/ Drift Slide 19 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik

20 Fullskala CO2-fangst på Norcem Brevik Teknologi Teknologileverandør Fangstkapasitet Restvarme Mellomlager CO2 Aminsolvent Aker Solutions t/ år 46 MW t Kostnadsestimat (CAPEX/ OPEX) ± 30 % Slide 20 Sement, en del av løsningen - Per Brevik

21 Fangstanlegget integrert med fabrikken Slide 21 Sement, en del av løsningen - Per Brevik

22 CO 2 uunngåelig ved produksjon av sement 850 C 1450 C Fuel Electricity Calcining To CO 2 kilder: 1) 64 %: Råmaterialene (CaCO 3 à CaO + CO 2 ) 2) 34 %: Brensel (syklon tårn & ovnsystem) 64 % 34 % 2 % CO 2 utslipp fra sementindustrien: Globalt: 5 % (1,9 Gt CO 2 årlig) HeidelbergCement: ~ 70 million t/y Norcem Brevik: ~ 1 million t/y Slide CCS-event / Norcem Brevik project - Per Brevik

23 TestCenter Brevik ( TCB ) CLIMIT-prosjekt Testing av 4 fangstteknologier på reell røykgass Banet vei for videreutvikling av karbonfangstprosjektet Integrasjonsstudie Idéstudien 2015 Mulighetsstudien 2016 Konseptstudien 2017 Sement, en del av løsningen - Per Brevik Slide 23

24 Hvor langt er vi kommet? Er det mulig å nå visjonen? Reduserte utslipp fra sementproduksjonen kg CO 2 /tonn sement Energieffektivisering Biobrensel (Alternativt brensel) Nye sementprodukter CO 2 Karbonfangst Karbonatisering Slide 24 Sement, en del av løsningen - Per Brevik

25 Vår nullvisjon for 2030: CO 2 -nøytrale betongprodukter sett over produktets livsløp (LCA) Slide 25 - Sement, en del av løsningen - Per Brevik

26 DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN Slik er veien fram til ønske-betongen Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement 26