Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no
Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater av forskning Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. Publisering kan benyttes som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon. Antall publikasjoner representerer et kvantitativt mål for omfanget av den vitenskapelige produksjonen
Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater av forskning Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelige litteratur (litteraturlister) Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning Ut fra dette blir siteringer benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (impact)
Presentasjonen 1. Introduksjon. Norsk forskning generelt. Publiseringsindikatoren i budsjettmodellen for UoHsektoren 2. Norsk medisinsk og odontologisk forskning i et internasjonalt perspektiv 3. Kort om UiB og fakultetet 4. Noen øvrige utviklingstrekk
Norges bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen Publiseres årlig totalt mer enn 1 mill. artikler i vitenskapelige tidsskrifter Norge bidro til ca. 7000 av disse i 2007 Eks: Søk på breast cancer gir 100.000 artikkel-treff bare den siste 10-års perioden Sier noe om den enorme kunnskapsproduksjonen som foregår rundt om i verden I en slik kontekst blir det viktig med strategiske vurderinger knyttet til: Hvor kan vi bidra, hvor er vi god, hvor har vi spesielt gode forutsetninger for å bidra?
Statsbudsjettet fra og med 2006: Vitenskapelig publisering inngår som indikator i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler Student-taxameter Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering
Publiseringskanaler på to nivåer Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling
Bakgrunn for inndeling av publiseringskanaler i to nivåer med ulik uttelling: Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret Uten resultatfinansiering A: Krevende publikasjoner B: Normale publikasjoner C: Mindre krevende publikasjoner Alle publikasjoner får samme uttelling Med kvalitetsnivåer
Forklaring til figur (neste bilde) Datagrunnlaget for U&H-sektorens bibliometriske budsjettindikator dekker nå fire år 2004-2007 (2008 ikke ferdig analysert) Figuren viser en klar vekst i den vitenskapelige publiseringen i perioden. Veksten har vært den samme på nivå 1 og 2. Sistnevnte representerer de mest krevende og prestisjetunge kanalene i hvert fag.
Publikasjonspoeng UoH-sektor,2004-2007 Økning 14 prosent i 2005, 6 prosent in 2006, and 9 prosent i 2007. 12 000 10 000 Level 2 points Level 1 points Level 2 (%) 25 % 20 % 8 000 15 % 6 000 4 000 10 % 2 000 5 % 0 2004 2005 2006 2007 0 %
Vit. publisering i 2007 totalt, rangert etter ant. artikler per 1000 innbyggere Andel av verdensprod. Ant. er 1000 innb. Sveits 1,5 2,37 Sverige 1,4 1,88 Danmark 0,8 1,70 Island 0,0 1,70 Finland 0,7 1,60 Norge 0,6 1,53 Israel 0,9 1,52 Nederland 2,0 1,48 Canada 3,7 1,41 Australia 2,3 1,39 New Zealand 0,5 1,33 Storbritannia 6,6 1,33 Belgia 1,1 1,28
2. Norsk medisinsk og odontologisk forskning i et internasjonalt perspektiv DATA: Såkalte ISI-databasen. Science Citation Index etc. (Web of Science). Database over internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Ca. 9000 tidsskrifter er indeksert. Bøker, rapporter, nasjonale tidsskrifter etc. er ikke indeksert. Databasen er særlig egnet for å analysere akademisk naturvitenskapelig og medisinsk forskning, hvor publisering i internasjonale journaler er den viktigste kommunikasjonsmåte. Omfanget av bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen.
Utviklingen i den norske vitenskapelige publiseringen, 1998-2007, antall artikler
Utviklingen i den norske vitenskapelige publiseringen fra 1998 til 2007, prosent Klinisk medisin: + 41% (+550 artikler) Biomedisin: + 39% (+360 artikler) Samfunnsmedisin: + 97% (+60 artikler) Odontologi: - 29% (-20 artikler) Totalt alle fag: + 49% (+ 2320 artikler)
Antall artikler 2007 i fire nordiske land, klinisk medisin og biomedisin
Antall artikler 2007 i klinisk medisin per land Land Antall artikler Land Antall artikler USA 77 387 Sveits 4 750 Storbritannia 21 478 Korea 4 277 Tyskland 18 071 Brasil 3 745 Japan 14 513 Belgia 3 588 Italia 11 715 Taiwan 3 339 Frankrike 11 042 India 3 089 Canada 10 679 Danmark 2 847 Nederland 8 139 Israel 2 826 Australia 7 321 Hellas 2 736 Kina 6 797 Østerrike 2 666 Spania 5 920 Finland 2 219 Tyrkia 5 590 Norge 1 915 Sverige 5 066 Totalt 249 664
Utvikling av artikkelproduksjonen globalt og for Norge, siste 5 og siste 10- årsperiode, prosent* Relativ utvikling i artikkeltallet, prosent Siste 5 år Siste 10 år Norge Verden Norge Verden Odontologi -1 30-6 55 Klinisk medisin 33 18 45 31 Nevrovitenskap 41 14 79 26 Mikrobiologi 14 16 30 22 Psykologi/psykiatri 44 18 51 21 Molekylærbiologi/genetikk 12 9 39 19 Farmakologi 38 16 46 13 Immunologi 5 5 18 8 Biokjemi/biofysikk 25 4 65 3 Fysiologi 3-9 -9-8 *) Følgende toårsperioder ligger til grunn for beregningene: 2005-2006, 2000-2001 og 1995-1996
Siteringer som indikator Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelige litteratur (litteraturlister) Referansene viser hvilken begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til. Thomson Reuters (ISI) registrerer systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen gjør det mulig å beregne hvor mange ganger hver enkelt artikkel har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Basert på dette kan det lages siteringsanalyser på aggregerte nivåer Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning. Ut fra dette blir siteringer benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (impact). www.nifustep.no
Siteringsindeks I absolutte tall er det naturlig nok de landene med flest artikler som også oppnår flest siteringer Siteringsindeksen er et størrelsesuavhengig mål for å vurdere om et lands artikler blir høyt eller lavt sitert og er et uttrykk for gjennomsnittlig antall siteringer per publikasjon Sier om et lands publikasjoner er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet som er 100. www.nifustep.no
Hvem siteringer norsk forskning?
Relativ siteringsindeks, 1981-2006, Norge (verdensgjsn. = 100)
Siteringsindeks klinisk medisin, 2003-07, OECD-land (verdensgjsn. = 100)
Siteringsindeks biomedisin, 2003-07, OECD-land (verdensgjsn. = 100)
Siteringsindeks odontologi, 2003-07, OECD-land (verdensgjsn. = 100)
Norsk publiserings*- og siteringsprofil**, medisin Aktivitetsindeks Siteringsindeks Biomedisin Biokjemi/biofysikk (2%) 0 Molekylærbiologi/genetikk (2%) 0 Nevrovitenskap (3%) 0 0 Immunologi (2%) + Farmakologi (2%) 0 Fysiologi (1%) + + + Medisin Klinisk medisin (26%) + + + Odontologi (1%) + + + + Psykologi/psykiatri (3%) + 0 *) 2005-2006, **) 2002-2006 Forklaring + + +: Mer enn 50% over gjennomsnittet (indeks: > 150 + +: 30-50% over gjennomsnittet (indeks: 130-150) +: 10-30% over gjennomsnittet (indeks: 110-130) 0: Gjennomsnitt (indeks: 90-110) : 10-30% under gjennomsnittet (indeks: 70-90)
Norsk medisinsk forskning - oppsummering Betydelig økning i den vitenskapelige publiseringen i klinisk medisin og biomedisin den siste 10-års perioden men mindre enn det nasjonale (norske) gjennomsnittet Siteringshyppigheten har økt både i klinisk medisin og biomedisin. Særlig norsk klinisk medisin er høyt sitert. www.nifustep.no
Fagprofil (utvalgte eksempler). Vitenskapelig publisering i Norge i perioden 1995-2003, andel per institusjon*/sektor. UiO UiB NTNU UiTø Høgskoler Instituttsektor** Næringsliv Klinisk medisin 46 % 17 % 10 % 7 % 2 % 16 % 2 % Psykologi/ psykiatri 33 % 16 % 12 % 9 % 7 % 21 % 2 % Biomedisin 42 % 16 % 10 % 8 % 5 % 15 % 2 % Biologi 16 % 12 % 8 % 7 % 18 % 35 % 5 % Kjemi 34 % 12 % 21 % 5 % 5 % 14 % 9 % Teknologi 11 % 5 % 28 % 2 % 8 % 29 % 17 % *) For universitetene inngår også tall for universitetssykehusene. **) Her inngår også øvrige sykehus/helseforetak
Vitenskapelig produktivitet ved Det medisinske fakultetet, UiB, 2000-2004. Andel av fast vit. ansatte versus andel av vitenskapelig produksjon. Kumulerte andeler. 100 % 90 % Andel av vit. produksjon 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel av fast vit. personale
Vitenskapelig produktivitet til de fast vitenskapelig ansatte pr. institutt. Antall artikler 2000-2004 fraksjonalisert for samforfatterskap. Antall artikler/person 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 Instituttnr. 1: Gades inst. 2: Inst. for biomedisin 3: Inst. for indremedisin. 4. Inst. for kirurgiske fag 5: Inst. for klinisk medisin. 6: Inst. for samfunnsmedisin 7: Senter for internasjonal helse
Gjennomsnittlig antall forfattere per norsk artikkel, 1981-2007
Utenlandsk samarbeid. Andel av artiklene med internasjonalt samforfatterskap