SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 12/282 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.05.2014 Kommunestyret 10.06.2014 ÅRSMELDING 2013 - KARMØY KOMMUNE Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens Årsmelding 2013 for Karmøy kommune til orientering.
SAKSFRAMSTILLING ÅRSMELDING 2013 KARMØY KOMMUNE Kommentar: Årsmelding 2013 for Karmøy kommune omfatter blant annet regnskapsoversikter, grafiske oversikter, resultatoppnåelse, analyse og vurdering av tjenesteproduksjonen, viktige hendelser og framtidige utfordringer. Årets tema er T-forbindelsen, som kan leses på side 6 og 7. Melding om vedtak: Hovedutvalg administrasjon gjorde i møte 02.04.2014 i sak 10/14 følgende vedtak: Hovedutvalg administrasjon tar årsmeldingen for 2013 til orientering. Hovedutvalg teknisk gjorde i møte 06.03.2014 i sak 39/14 følgende vedtak vedrørende etatens årsmelding for 2013: Hovedutvalg teknisk tar årsmelding 2013 for teknisk etat til orientering. Melding om politisk vedtak i eldrerådet vedrørende årsmelding 2013 ble behandlet i kommunestyret 11.02.2014 i sak 15/14. Vedtak: Tas til orientering. Melding om politisk vedtak i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedrørende årsmelding 2013 ble behandlet i kommunestyret 11.02.2014 i sak 16/14. Vedtak: Tas til orientering. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar rådmannens Årsmelding 2013 for Karmøy kommune til orientering. Rådmannen i Karmøy, 16.05.2014 Sigurd Eikje sign.
SAKSPROTOKOLL ÅRSMELDING 2013 - ELDRERÅDET Eldrerådet behandlet saken den 21.01.2013, saksnr. 1/14 Behandling: Årsmeldingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding for 2013 for eldrerådet i Karmøy til orientering.
ÅRSMELDING ELDRERÅDET 2011 Eldrerådet behandlet saken den 24.01.2012, saksnr. 1/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding 2011 fra Karmøy eldreråd til orientering.
ÅRSMELDING ELDRERÅDET 2011 Kommunestyret behandlet saken den 20.03.2012, saksnr. 12/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding 2011 fra Karmøy eldreråd til orientering.
ÅRSMELDING RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2011 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 24.01.2012, saksnr. 1/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding 2011 fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering.
ÅRSMELDING RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2011 Kommunestyret behandlet saken den 20.03.2012, saksnr. 13/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding 2011 fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering.
ÅRSMELDING 2011 Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 08.03.2012, saksnr. 34/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg teknisk tar årsmelding 2011 for teknisk etat til orientering.
ÅRSMELDING FOR PERSONALAVDELINGEN 2011 Hovedutvalg administrasjon behandlet saken den 21.03.2012, saksnr. 10/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg administrasjon tar årsmeldingen til orientering.
ÅRSMELDING 2011 OPPVEKST- OG KULTURETATEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 25.04.2012, saksnr. 13/12 Behandling: Årsmeldingen utdelt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tar årsmeldingen til orientering.
ÅRSMELDING 2011 - KARMØY KOMMUNE Formannskapet behandlet saken den 21.05.2012, saksnr. 47/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens Årsmelding 2011 for Karmøy kommune til orientering.
ÅRSMELDING 2011 - KARMØY KOMMUNE Kommunestyret behandlet saken den 14.06.2012, saksnr. 43/12 Behandling: Aarhus (H) fremmet forslag om tilleggspunkt: Karmøy kommunestyre ber rådmannen om å få Kommunal rapport til å foreta en evaluering av årsmelding for Karmøy kommune 2011. Innstillingen med tillegg fremmet av Aarhus enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre tar rådmannens Årsmelding 2011 for Karmøy kommune til orientering. 2. Karmøy kommunestyre ber rådmannen om å få Kommunal rapport til å foreta en evaluering av årsmelding for Karmøy kommune 2011.
SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2012 Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 07.03.2013, saksnr. 26/13 Behandling: Arhus (H) foreslo følgende tillegg som punkt 2: Hovedutvalg teknisk ser med bekymring på utfordringene knyttet til bemanning og rekruttering da særlig i forvaltningsavdelingen. Dette er en situasjon som både vil være vanskelig for ansatte/avdeling, men som også vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid. Dette er en problemstilling som må følges opp både politisk og administrativt. Innstillingen med Aarhus sitt tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg teknisk tar årsmelding 2012 for teknisk etat til orientering. Hovedutvalg teknisk ser med bekymring på utfordringene knyttet til bemanning og rekruttering da særlig i forvaltningsavdelingen. Dette er en situasjon som både vil være vanskelig for ansatte/avdeling, men som også vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid. Dette er en problemstilling som må følges opp både politisk og administrativt.
SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2012 - ELDRERÅDET Eldrerådet behandlet saken den 12.03.2013, saksnr. 9/13 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding for 2012 for Eldrerådet i Karmøy til orientering.
SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2012 - ELDRERÅDET Kommunestyret behandlet saken den 09.04.2013, saksnr. 7/13 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding for 2012 for Eldrerådet i Karmøy til orientering.
SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2012 Hovedutvalg administrasjon behandlet saken den 24.04.2013, saksnr. 7/13 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg administrasjon tar årsmeldingen for 2012 til orientering.
SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2012 Formannskapet behandlet saken den 27.05.2013, saksnr. 45/13 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens Årsmelding 2012 for Karmøy kommune til orientering.
SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING 2012 Kommunestyret behandlet saken den 13.06.2013, saksnr. 27/13 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens Årsmelding 2012 for Karmøy kommune til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag-Helge Rønnevik Arkiv: J00 Arkivsaksnr.: 12/1222 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 21.01.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21.01.2014 Hovedutvalg helse og omsorg 22.01.2014 Hovedutvalg oppvekst og kultur 29.01.2014 Hovedutvalg teknisk 30.01.2014 Formannskapet 17.02.2014 Kommunestyret 25.03.2014 PLAN FOR MILJØRETTET HELSEVERN 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Plan for miljørettet helsevern 2013-2016 legges til grunn i det videre arbeid med miljørettet helsevern i Karmøy kommune. 2. Foreslåtte tiltak vurderes i budsjett og økonomiplan.
SAKSFRAMSTILLING Saken gjelder Folkehelseloven (LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid) trådte i kraft 1. januar 2012, og kommunen vil de kommende år stå overfor flere og nye utfordringer innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Gjennom plan for miljørettet helsevern får Karmøy kommune et godt grunnlag for å ivareta lovpålagte tilsynsoppgaver innen miljørettet helsevern. Bakgrunn Miljørettet helsevern (MHV) er et sentralt område i ny folkehelselov, og dette arbeid må anses som en viktig del av kommunens folkehelsearbeid. Dette er også synliggjort i handlingsplan for folkehelse (sak KST 72/13). Kommuneoverlegen og den kommunale tverrfaglige arbeidsgruppa innen miljørettet helsevern som ble opprettet i 2012, har utarbeidet plan for miljørettet helsevern 2013-2016 for å ivareta fagfeltet miljørettet helsevern i Karmøy kommune. Tilrådinger og forslag til nye tiltak framgår av det vedlagte plandokumentet. Det foreslås at plandokumentet legges til grunn i det videre arbeid med MHV i Karmøy kommune. Kapittel 3 i folkehelseloven omhandler arbeidsområdet miljørettet helsevern: 8. Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. Hovedområder i plan for miljørettet helsevern 2013-2016 Beskrivelse av arbeidsoppgavene innen MHV: o Planlegging, rådgivning og medvirkning (folkehelseloven 4) o Kontrolloppgaver (folkehelseloven kapittel 3) Krav til kompetanse for å ivareta arbeidsoppgavene innen MHV Risikovurdering og tilsynsplan Tverretatlig arbeidsgruppe 2012/2013 Kommunestyret har delegert myndighet for det meste av arbeidet innen MHV til kommuneoverlegen. Fram til 2011 deltok Karmøy i det interkommunale samarbeidet
rundt Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH), før dette ble lagt ned av ulike årsaker. I 2012 ble det på kommuneoverlegens initiativ etablert en tverretatlig arbeidsgruppe i kommunen med følgende medlemmer: Kommuneoverlege Dag-Helge Rønnevik Folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim HMS-ingeniør teknisk etat Tor Martin Søndenå Rådgiver i etat for oppvekst og kultur Magnar Jordåen (til sommeren 2013) og Hege Kvaalen. Arbeidsgruppa har i 2013 primært jobbet med å utarbeide et system for godkjenning av skoler og barnehager, men har også brukt tid på å behandle ulike klagesaker innen MHV, etablere et kvalitetssystem for MHV, utviklet elektroniske søknadsskjema, bygget opp informasjon på kommunens nettside samt utarbeidelse av denne planen. Vurderinger Kompetansekrav MHV er et omfattende fagfelt som krever omfattende og spesiell kompetanse innen en rekke områder. Det er fra Fylkesmannen varslet økte krav til kommunens internkontroll og organisering av arbeidet. I media har det i 2012-2013 vært spesielt mye oppmerksomhet rettet mot godkjenningsordningen for skoler og barnehager. Det er viktig å tydeliggjøre at MHV omfatter adskillig mer enn kun godkjenning av skoler og barnehager. MHV er en viktig del av folkehelsearbeidet På bakgrunn av endringer i lovverk der MHV er lagt inn i ny folkehelselov, bør ansvaret for MHV ikke lengre ligge under helse- og omsorgsetaten, men under rådmann på samme nivå som resten av folkehelsearbeidet. MHV må ses i sammenheng med folkehelsearbeidet i Karmøy kommune. Det vises her til saksutredning for sak KST 53/11 der Karmøy kommune opprettet stilling som folkehelsekoordinator, prosjektleder for samhandlingsreformen og økte kommuneoverlegens stilling fra 50 til 100 % for å imøtekomme nye utfordringer og meroppgaver som samhandlingsreformen ville føre med seg. Organisering av arbeidet Den tverretatlige arbeidsgruppa har fått i gang flere prosesser som kan gjøre kommunen godt i stand til å ivareta sine lovpålagte oppgaver innen MHV. Men det er vår vurdering at arbeidsgruppa ikke kan ivareta alle oppgaver innen MHV i framtiden, og at kommunen bør knytte til seg en rådgiver som kan bistå spesielt i arbeidet med planlegging og gjennomføring av tilsyn og revisjoner, saksbehandling, medvirkning i planprosesser mv. Flere av representantene i arbeidsgruppa kommer i uheldige dobbeltroller når det er kommunens virksomheter som er i fokus for tilsyn/revisjon (barnehager, skoler m.v.). Ut fra risikobasert tilsynsplan må kommunen gjennomføre tilsyn med aktuelle virksomheter. Dette er arbeid som vurderes å bli for omfattende til å kunne ivaretas med dagens bemanning og organisering. Det anbefales derfor å opprette en ny stilling for rådgiver innen MHV (minst 50 % stilling, med muligheter for opptrapping i årene som kommer, i tråd med arbeidsmengde). Eventuelt kjøp av rådgivertjenester tilsvarende minst 50 %
stilling. Sammenliknet med flere andre regioner bruker Karmøy og Haugalandet mindre ressurser innen MHV. Sør-Rogaland, Bergen, Bodø/Salten-regionen, Trondheim og Telemarksregionen er eksempler på steder der man har gode robuste fagmiljø som ivaretar oppgavene innen MHV. 17 kommuner i sørfylket har et interkommunalt samarbeid med 32.400 innbyggere per årsverk innen MHV. For Karmøy ville det bety ca 1,3 årsverk for sine 41.000 innbyggere. Rådgiver vil sammen med folkehelsekoordinator, SLT-koordinator og kommuneoverlege kunne utgjøre et fagmiljø i kommunen med fokus på grupperettet folkehelsearbeid (primærforebyggende og helsefremmende arbeid). Dette vil styrke kommunens mulighet for å oppnå målsetninger i samhandlingsreformen om å forebygge istedenfor å behandle. Økonomi Opprettelse av ny full stilling for rådgiver innen MHV estimeres til ca 800.000,- årlig. En slik ressurs vil være en forutsetning for å gjennomføre de kvalitetssikringstiltak som er foreslått i plandokument. Det anbefales å opprette minimum en halv stilling med estimert kostnad 400.000,- i året, eller å kjøpe inn rådgivertjenester i tilsvarende omfang fra eksternt fagmiljø. Det anbefales at dette forsøkes gjort gjennom et tverretatlig spleiselag, ettersom dette er sektorovergripende arbeid, der alle etatene bidrar med ressurser i arbeidsgruppa. Andre tiltak er hovedsakelig organisatoriske og uten større ekstrakostnader. Konklusjon, anbefalinger og prioriteringer Det anbefales å prioritere følgende tiltak: 1. Det skal vurderes om miljørettet helsevern bør inngå som en del av folkehelsearbeidet, og om det organisatorisk og økonomisk skal underlegges rådmannen. Det bør defineres hvilket omfang arbeidet skal ha, og hvilke ressurser som skal avses til dette arbeidet. 2. Det bør fra 2014 settes av ekstra ressurser for å sikre planlegging og gjennomføring av lovpålagte tilsynsoppgaver, på en god nok måte. Kommunen bør knytte til seg rådgiver innen miljørettet helsevern tilsvarende minst 50 % stilling, som blir saksbehandler for kommuneoverlegen. 3. Det anbefales at Karmøy kommune inngår avtale med interkommunalt selskap i Sør-Rogaland om kjøp av rådgivertjenester som beskrevet i pkt 2. 4. Karmøy kommune skal bidra aktivt til å bygge opp et fagmiljø innen miljørettet helsevern på Haugalandet. kommune skal bidra aktivt til å bygge opp et fagmiljø inne Rådmannens kommentarer og konklusjon: Saken gjengir sammendraget i kommunal plan for miljørettet helsevern. Planen er vedlagt saken. Rådmann anbefaler at planen tas til orientering og tas inn i Karmøy kommunes planprogram. De forslåtte tiltak vurderes i budsjett og økonomiplan. Rådmannen i Karmøy, 09.01.2014 Sigurd Eikje
sign.
Karmøy kommune skal sikre sine innbyggere et trygt og helsefremmende miljø Plan for miljørettet helsevern 2013-2016
Innhold Forord...3 Mål og delmål for arbeidet med miljørettet helsevern...3 Sammendrag...4 Del 1: Generell del...7 1.2 Hva er miljørettet helsevern?...8 1.3 Organisering...8 1.4 Helsehensyn i kommunalt planarbeid...9 1.5 Lovhjemmel...10 1.6 Kommunens internkontrollsystem for MHV...10 1.7 Status for Karmøy...12 DEL 2: Fagdel...15 2.1 Arbeidsoppgaver innen miljørettet helsevern...16 2.2 Nærmere om arbeidsoppgaver...16 2.3 Kompetansekrav innen MHV...17 2.4 Risikovurdering av tilsynsobjekter...17 2.5 Godkjenningspliktige og meldepliktige virksomheter...18 2.6 Delegasjon av myndighet...18 2.7 Saksbehandling miljørettet helsevern...19 2.8 Rutiner klagebehandling...21 2.9 Viktige momenter - merknader til plansaker...22 2.10 Ulike typer tilsyn...24 Del 3: Vedlegg...25 3.1 Vedlegg 1: Risikovurdering av bransjer og plassering i tilsynsklasse...26 3.2 Vedlegg 2: Tilsynsplan miljørettet helsevern Karmøy kommune...28 3.3 Vedlegg 3: Retningslinjer dokumentasjon inneklimamålinger...29 3.4 Vedlegg 4: Arbeidsplan miljørettet helsevern Karmøy kommune 2013...33 2
Forord Lovkrav innen fagfeltet miljørettet helsevern (MHV) er flyttet fra den gamle kommunehelsetjenesteloven til ny lov om folkehelsearbeid. Det er i folkehelseloven stilt skjerpede krav til at kommunen skal ha et kvalitetssystem og internkontrollsystem som beskriver hvordan arbeidet med MHV ivaretas. I Karmøy kommune ses arbeidet med MHV på som en viktig del av folkehelsearbeidet, og det er i tråd med samhandlingsreformens intensjon å ha et økt fokus på MHV. Tidlig innsats og primærforebyggende arbeid handler mye om å organisere samfunnet slik at folk ikke blir syke. Støy, dårlig inneklima, trafikkfarlige veier, slurv med hygiene, mobbing og forurenset luft er eksempler på faktorer rundt oss som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsa vår. Dette dokumentet beskriver lovverk og arbeidsmetoder for kommunens arbeid innenfor fagfeltet MHV. Dokumentet er delt inn i 3 deler. Del 1 er en generell del som beskriver arbeidet med MHV i Karmøy kommune. Del 2 består av fagdel. Del 3 er ulike vedlegg (blant annet tilsynsplan ut fra en risikovurdering). Karmøy kommune skal sikre innbyggerne sine et trygt og helsefremmende miljø. Delmål for arbeidet med miljørettet helsevern Ha god nok kompetanse innenfor fagområdet miljørettet helsevern Gode og effektive saksbehandlingsrutiner Gjennomføre tilsynsoppgaver etter egen tilsynsplan Gi god informasjon til kommunens innbyggere på kommunens hjemmeside 3
Folkehelseloven (LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folke helsearbeid) trådte i kraft 1. januar 2012, og kommunen vil de kommende år stå overfor flere og nye utfordringer innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Gjennom plan for miljørettet helsevern får Karmøy kommune et godt grunnlag for å ivareta lovpålagte oppgaver innen miljørettet helsevern. Bakgrunn Miljørettet helsevern (MHV) er et sentralt område i ny folkehelselov, og dette arbeid må anses som en viktig del av kommunens folkehelsearbeid. Dette er også synliggjort i handlingsplan for folkehelse (sak KST 72/13). Kommuneoverlegen og den kommunale tverrfaglige arbeidsgruppa innen miljørettet helsevern som ble opprettet i 2012, har utarbeidet plan for miljørettet helsevern 2013-2016 for å ivareta fagfeltet miljørettet helsevern i Karmøy kommune. Tilrådinger og forslag til nye tiltak framgår av plandokumentet. Det foreslås at plandokumentet legges til grunn i det videre arbeid med MHV i Karmøy kommune. Kapittel 3 i folkehelseloven omhandler arbeidsområdet miljørettet helsevern: 8. Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. Sammendrag Hovedområder i plan for miljørettet helsevern 2013-2016 Beskrivelse av arbeidsoppgavene innen MHV: Planlegging, rådgivning og medvirkning (folkehelseloven 4) Kontrolloppgaver (folkehelseloven kapittel 3) Krav til kompetanse for å ivareta arbeidsoppgavene innen MHV Risikovurdering og tilsynsplan Tverretatlig arbeidsgruppe 2012/2013 Kommunestyret har delegert myndighet for det meste av arbeidet innen MHV til kommuneoverlegen. Fram til 2011 deltok Karmøy i det interkommunale samarbeidet rundt Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH), før dette ble lagt ned av ulike årsaker. I 2012 ble det på kommuneoverlegens initiativ etablert en tverretatlig arbeidsgruppe i kommunen med følgende medlemmer: Plan for miljørettet helsevern skal ivareta kommunens oppgaver innen MHV i tråd med endringer i lovverk og samhandlingsreform. være kommunens kvalitetssystem innen MHV. sørge for rett bruk av tid og ressurser gjennom tilsynsplan basert på risikovurderinger av aktuelle virksomheter. bidra til å gi Karmøy kommunes innbyggere et trygt og helsefremmende miljø og oppfylle hovedmålsetningene for arbeidet med MHV. Kommune overlege Dag-Helge Rønnevik Folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim HMS-ingeniør teknisk etat Tor Martin Søndenå Rådgiver i etat for oppvekst og kultur Magnar Jordåen (til sommeren 2013) og Hege Kvaalen. Arbeidsgruppa har i 2013 primært jobbet med å utarbeide et system for godkjenning av skoler og barnehager, men har også brukt tid på å behandle ulike klagesaker innen MHV, etablere et kvalitetssystem for MHV, utviklet elektroniske søknadsskjema, bygget opp informasjon på kommunens nettside samt utarbeidelse av denne planen. Vurderinger Kompetansekrav MHV er et omfattende fagfelt som krever omfattende og spesiell kompetanse innen en rekke områder. Det er fra Fylkesmannen varslet økte krav til kommunens internkontroll og organisering av arbeidet. I media har det i 2012-2013 vært spesielt mye oppmerksomhet rettet mot godkjenningsordningen for skoler og barnehager. Det er viktig å tydeliggjøre at MHV omfatter adskillig mer enn kun godkjenning av skoler og barnehager. 4
MHV er en viktig del av folkehelsearbeidet På bakgrunn av endringer i lovverk der MHV er lagt inn i ny folkehelselov, bør ansvaret for MHV ikke lengre ligge under helse- og omsorgsetaten, men under rådmann på samme nivå som resten av folkehelsearbeidet. MHV må ses i sammenheng med folkehelsearbeidet i Karmøy kommune. Det vises her til saksutredning for sak KST 53/11 der Karmøy kommune opprettet stilling som folkehelsekoordinator, prosjektleder for samhandlings reformen og økte kommuneoverlegens stilling fra 50 til 100 % for å imøtekomme nye utfordringer og meroppgaver som samhandlingsreformen ville føre med seg. Organisering av arbeidet Den tverretatlige arbeidsgruppa har fått i gang flere prosesser som kan gjøre kommunen godt i stand til å ivareta sine lovpålagte oppgaver innen MHV. Men det er vår vurdering at arbeidsgruppa ikke kan ivareta alle oppgaver innen MHV i framtiden, og at kommunen bør knytte til seg en rådgiver som kan bistå spesielt i arbeidet med planlegging og gjennomføring av tilsyn og revisjoner, saksbehandling, medvirkning i planprosesser mv. Flere av representantene i arbeidsgruppa kommer i uheldige dobbeltroller når det er kommunens virksomheter som er i fokus for tilsyn/revisjon (barnehager, skoler m.v.). Ut fra risikobasert tilsynsplan må kommunen gjennomføre tilsyn med aktuelle virksomheter. Dette er arbeid som vurderes å bli for omfattende til å kunne ivaretas med dagens bemanning og organisering. Det anbefales derfor å opprette en ny stilling for rådgiver innen MHV (minst 0,5 stilling, med muligheter for opptrapping i årene som kommer, i tråd med arbeidsmengde). Eventuelt kjøp av rådgivertjenester tilsvarende minst 50 % stilling. Sammenliknet med flere andre regioner bruker Karmøy og Haugalandet mindre ressurser innen MHV. Sør-Rogaland, Bergen, Bodø/Salten-regionen, Trondheim og Telemarksregionen er eksempler på steder der man har gode robuste fagmiljø som ivaretar oppgavene innen MHV. 17 kommuner i sørfylket har et interkommunalt samarbeid med 32.400 innbyggere per årsverk innen MHV. For Karmøy ville det bety ca 1,3 årsverk for sine 41.000 innbyggere. Rådgiver vil sammen med folkehelsekoordinator, SLT-koordinator og kommuneoverlege kunne utgjøre et fagmiljø i kommunen med fokus på grupperettet folkehelsearbeid (primærforebyggende og helsefremmende arbeid). Dette vil styrke kommunens mulighet for å oppnå målsetninger i samhandlingsreformen om å forebygge istedenfor å behandle. Økonomi Opprettelse av ny full stilling for rådgiver innen MHV estimeres til ca 800.000,- årlig. En slik ressurs vil være en forutsetning for å gjennomføre de kvalitetssikringstiltak som er foreslått i plandokument. Det anbefales å opprette minimum en halv stil ling med estimert kostnad 400.000,- i året, eller å kjøpe inn rådgivertjenester i tilsvarende omfang fra eksternt fagmiljø. Det anbefales at dette forsøkes gjort gjennom et tverretatlig spleiselag, ettersom dette er sektorovergripende arbeid der alle etatene bidrar med ressurser i arbeidsgruppa. Andre tiltak er hovedsakelig organisatoriske og uten større ekstrakostnader. Konklusjon, anbefalinger og prioriteringer Det anbefales å prioritere følgende tiltak: 1. Det skal vurderes om miljørettet helsevern bør inngå som en del av folkehelsearbeidet, og om det organisatorisk og økonomisk skal underlegges rådmannen. Det bør defineres hvilket omfang arbeidet skal ha, og hvilke ressurser som skal avses til dette arbeidet. 2. Det bør fra 2014 settes av ekstra ressurser for å sikre planlegging og gjennomføring av lovpålagte tilsynsoppgaver på en god nok måte. Kommunen bør knytte til seg rådgiver innen miljørettet helsevern tilsvarende minst 50 % stilling som blir saksbehandler for kommuneoverlegen. 3. Det anbefales at Karmøy kommune inngår avtale med interkommunalt selskap i Sør Rogaland om kjøp av rådgivertjenester som beskrevet i punkt 2. 4. Karmøy kommune skal bidra aktivt til å bygge opp et fagmiljø innen MHV på Haugalandet 5
Handlingsplan 2013 2016 Hovedmål Tiltak Tid Økonomi 1) Karmøy kommune skal sikre sine innbyggere et trygt og helsefremmende miljø Plan og internkontrollsystem for MHV Ressurser tilsvarende 0,5-1,0 stilling til kjøp av tjenester rådgiver/ saksbehandler/konsulent i MHV. Opptrapping til 1,0 stilling. Risikobasert tilsynsplan Samkjøring med andre tilsynsmyndigheter der det er mulig (brann, barnehage) Synliggjøring som en del av folkehelsearbeidet Administrativ og politisk forankring for arbeidet med MHV. Vurdere om MHV hører økonomisk under H/O-etaten eller bør løftes opp på nivå med folkehelsearbeidet, evt i en egen etat/avdeling/enhet for samfunnsutvikling/samfunnsmedisin/ folkehelsearbeid. Kampanjer, prosjekter etc. (ulykkesforebygging m.m.) Muligheter for oppstart ulykkesforebyggende gruppe (som «Trygg i Tysvær») 2013 2014 2015 2013 2013 2013 2013-2014 2014 2014 400.000,- (400.000,-) Delmål Tiltak Tid Økonomi 1) Ha god nok kompetanse innenfor fagområdet miljørettet helsevern Kompetanseplan for den/de som skal ivareta arbeidet med MHV Kursing i gjennomføring av tilsyn m.m. Årskonferanse MHV Tidsskrift for MHV Etablering av godt fagmiljø (uansett modell) 2014 2014 2013 2014 2013 30.000,- 15.000,- 1.000,- Elektroniske skjema. Samarbeid med barnehage/sfo, plattform fra Acos. Utgifter deles. God info på kommunens hjemmeside. Kurs i saksbehandling 2013 2014 2) Gode og effektive saksbehandlingsrutiner 20.000,- 5.000,- 3) Gjennomføre tilsyn etter egen tilsynsplan Risikovurdering til grunn for best bruk av ressurser. Årlig arbeidsplan godkjennes av rådmann, peke på prioriterte fokusområder. 2013 4) Gi god informasjon til kommunens innbyggere på kommunens hjemmeside Informasjon om MHV under egen meny for MHV Brosjyrer for rotteproblematikk og villkatter m.m. Tydelig kontaktinformasjon for publikum. Avklaring av ansvarsfordeling med andre fagfolk i kommunen der det er overlappende tema 2013 2013 5) Bidra til å utvikle et fagmiljø innen MHV på Haugalandet Vurdering av muligheter for ulike typer samarbeid med andre kommuner på Haugalandet Tabell 1: Matrise handlingsplan MHV 6
Foto: Designpics Del 1: Generell del 1.1. Definisjon Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer (folkehelseloven). 7
1.2 Hva er miljørettet helsevern? Miljørettet helsevern er fra 2012 tydelig definert som en del av kommunens folkehelsearbeid, og er derfor en sentral tjeneste for å utjevne sosial ulikhet i helse ved at alle skal sikres mot helseskadelig miljø. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er tillagt kommunen med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3. Dette er også gjort tydelig i Karmøy kommunes handlingsplan for folkehelsearbeidet (sak KST 72/13), og kunnskap om miljørettet helsevern vil være en del av grunnlaget for kommunens oversiktsdokument (folkehelselovens 5) som skal danne grunnlaget for kommunens planstrategi og alle kommunale planer. Miljørettet helsevern er en viktig oppgave og ressurs i det brede folkehelsearbeidet, der oppmerksomheten er rettet mot hele befolkningen. Den er sektorovergripende og gir kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både privat og offentlig. Denne myndigheten er en forutsetning for at kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar for å sikre liv og helse og fremme folkehelse. 1.2.1 To hovedlinjer innen miljørettet helsevern Langs den ene linjen finner vi de kontroll og tilsynsoppgavene der det utøves tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. Disse oppgavene er: Enkle «hverdagssaker», der løsninger søkes ved hjelp av lokalt «helsediplomati» Tilsyn Godkjenning eller melding Enkeltvedtak som pålegg om konsekvensutredning, retting, stansing, tvangsmulkt osv. Langs den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. De praktiske oppgavene er: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommu nen (også regulert i ny Folkehelselov 5). Helsedeterminanter miljøet rundt oss er også viktig for helsa vår. Helsetjenesten skal foreslå tiltak av helsefremmende og forebyggende art. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer, blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer. Helsetjenesten skal gi informasjon til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. 1.2.2 Arbeidet med MHV i Karmøy kommune i praksis Å ha oversikt over hvilke «tilsynsobjekter» som finnes i kommunen Ut fra en risikobasert tilsynsplan gjennomføre tilsyn og revisjon (frisørsalonger, solarier, kjøletårn, svømmebasseng m.m.) Oppfølging godkjenningspliktige virksomheter (skoler og barnehager m.fl.) Oppfølging av meldepliktige virksomheter (frisørsalonger, hudpleie, tatovører m.fl.) Klage- og saksbehandling i forhold til miljømessige forhold som påvirker helsen som for eksempel støy, luktproblematikk, bruk av slam og dyrehold. Innspill til reguleringsplaner og i kommunens planarbeid Ulykkesforebyggende arbeid/kampanjer Bidra med informasjon og faktagrunnlag til Folkehelseforumet og kommunens oversikt over befolkningens helsetilstand 1.3 Organisering 1.3.1 Kommune overlegen Kommuneoverlegen i Karmøy er per 2013 ansatt i helse- og omsorgsetaten og underlagt avdelingssjef helse. Kommuneoverlegen har delegert myndighet i henhold til kommunes delegasjonssystem og er den som formelt fatter vedtak og signerer brev som omhandler miljørettet helsevern. 8
I kommuneoverlegens fravær er en av de andre kommunale legene stedfortreder. Kommuneoverlegen har ingen vaktordning, men vil vanligvis kunne bli kontaktet utenom arbeidstid dersom situasjonen tilsier dette. Kommuneoverlegen er faglig leder for arbeidet med miljørettet helsevern. 1.3.2 Folkehelsekoordinator I sak KST 53/11 om organisering av arbeidet med samhandlingsreformen i kommunen står det: «Deler av tilsynsoppgavene innen MHV har fram til nå vært ivaretatt av HMH; et interkommunalt samarbeid der Karmøy har bidratt med vel 400.000,- kroner per år. Dette samarbeidet opphører 31.12.11 noe som betyr at Karmøy kommune selv må ivareta lovpålagte tilsynsvirksomhet fra 2012». På bakgrunn av det ble det opprettet 100 % stilling som folkehelsekoordinator, som i tillegg til å jobbe med MHV skulle ivareta andre oppgaver innen folkehelsearbeidet. I løpet av 2012-2013 har folkehelsekoordinator utarbeidet en egen handlingsplan for folkehelse. Hun har i tillegg vært med i en arbeidsgruppe som har jobbet tverretatlig med MHV. 1.3.3 Tverrfaglig arbeidsgruppe Høsten 2012 etablerte Karmøy kommune en tverretatlig arbeidsgruppe for å ivareta kommunens plikter rundt miljørettet helsevern (MHV) på en bedre måte, spesielt med fokus på godkjenning av skoler og barnehager. Det ble skrevet et bakgrunnsdokument som dannet grunnlag for arbeidet og gav forankring i rådmanns ledergruppe. Gjennom delegasjon fra kommunestyret er myndighet innen miljørettet helsevern lagt til kommuneoverlege, som leder den tverretatlige arbeidsgruppa. Arbeidet med MHV er sektorovergripende, og denne arbeidsgruppen har vært en positiv erfaring som har gjort etatene bedre i stand til å snakke sammen på tvers av etatsgrensene når det gjelder MHV. Mange saker er i sin natur slik at de involverer flere eller alle etatene i kommunen. 1.3.4 Elektroniske skjema Karmøy kommune ønsker der det er mulig å bruke elektroniske skjema for virksomheter som er godkjennings- eller meldepliktige. Dette gjør prosessen mer smidig for både virksomhet og kommune. Det er i 2013 etablert elektroniske løsninger for skjema. 1.4 Helsehensyn i kommunalt planarbeid Forskrift om miljørettet helsevern hjemler kommuneoverlegens deltakelse i det kommunale planarbeid. Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære plan- og godkjenningsprosesser, slik at det er viktig å etablere gode rutiner. Der lovverket krever egen godkjenning av kommuneoverlegen, må dette også innarbeides i kommunens rutiner for å sikre helhetlig kommunal saksgang. Folkehelse, miljørettet helsevern og trivsel skal også ivaretas i saksbehandling knyttet til plan- og bygningsloven. Dette er et område som prioriteres i den nye folkehelseloven, bla med nye krav til kommunene for å sikre folkehelse i de kommunale planene. Vi vil bidra til å sikre at folkehelse og miljørettet helsevern får sin plass i de kommunale planstrategiene og deretter i de aktuelle planer som revideres/ utarbeides. Dersom man klarer å unngå at helseskadelige forhold blir etablert vil det være mer effektivt enn å etterpå forsøke å bøte på de helseskadelige forholdene i ettertid. I kommentarene til Forskrift om miljørettet helsevern 4 står det: «De fleste og viktigste beslutningene som har betydning for folks helse, tas utenfor helsesektoren. Det vil derfor være svært viktig at den instans i kommunen som er tildelt myndigheten etter kapittel 2, sørger for å bringe informasjon om helse- og risikofaktorer videre til de relevante fagmyndigheter. Mulige helsekonsekvenser av et tiltak eller en plan må synliggjøres så langt som mulig og bringes inn i plan- og beslutningsprosesser på et tidlig stadium, slik at det blir mulig å velge den løsningen som er best for befolkningens helse og trivsel, og eventuelt iverksette tiltak som begrenser mulige ulemper. Bestemmelsen er en presisering av kommunehelsetjenesteloven 1-4, tredje ledd, og en god ivaretakelse av disse oppgavene vil kunne sikre færre «omkamper» og bedre ressursbruk.» Det er derfor viktig at de som jobber med miljørettet helsevern har god kjennskap til kommunens planarbeid slik at man sikrer at relevante innspill blir gitt på riktig måte og til rett tid. 9
1.4.1 Medvirkning i kommunalt planarbeid i Karmøy Høsten 2012 ble kommuneoverlegen lagt inn som fast høringspart i alle nye reguleringsplaner i Karmøy, og samarbeider med folkehelsekoordinator, idrettskonsulent og seniorrådgiver i helse- og omsorgsetaten om å samordne felles uttalelser med fokus på folkehelsen, som miljørettet helsevern er en viktig del av. Det skal utarbeides en egen sjekkliste for helsehensyn i plansaker. Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv IS-0333 «Folkehelse og kommuneplanlegging» som kan være relevant å se på her. Det avholdes faste møter 2 uker etter alle møter i hovedutvalg teknisk der innspill/merknader til planer samkjøres. Det er spesielt fokus på folkehelse, miljørettet helsevern og hensyn til barn og unge. Representantene kommer enten med felles uttalelser/ merknader/innsigelser, eller hver for seg. Helsehensyn i planarbeidet kan med fordel tas med helt fra starten av ved oppstartsmøtene. 1.5 Lovhjemmel 1.5.1 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Samtidig med at miljørettet helsevern i den gamle kommunehelsetjenesteloven ble flyttet til ny folkehelselov, fikk kommunen et forsterket dokumentasjonskrav om internkontroll med tilsynsoppgavene innen MHV, hjemlet i folkehelselovens bestemmelse om internkontroll i 30. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. De fleste og viktigste beslutningene som har betyd ning for folks helse, tas utenfor helsesektoren. 1.5.2 Andre lover og forskrifter innen miljørettet helsevern Forskrift om drikkevann Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (solarier) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjenesten og dyrehelsetjenesten Forskrift om miljørettet helsevern (inkl. Legionella) Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Forskrift om hygieniske forhold om bord i fartøyer Lov om vern mot tobakksskader 13 Lov om vern mot forurensinger og om avfall Forurensingsforskriftens kap 5 om støy m.m. 1.5.3 Andre sentrale dokumenter og regelverk 1. Veileder i miljørettet helsevern 2. Anbefalte faglige normer for inneklima (Folkehelseinstituttet) 3. Miljø og helse en forskningsbasert kunnskapsbase (Folhehelseinstituttet) 4. NS 8175 (om lydforhold i bygninger) 5. T-1442 med tilhørende veileder (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) 6. TEK 10 (byggteknisk forskrift) 7. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 8. Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg 9. Legionellaveildere FHI 10. Inneklimaparametre Astma og allergiforbundet 1.6 Kommunens internkontrollsystem for MHV 1.6.1 Krav om internkontroll 30 i ny folkehelselov pålegger kommunene et særskilt dokumentasjonskrav for oppgaven med å føre tilsyn med miljørettet helsevern. Viktige elementer i internkontrollsystemet for kommunens tilsynsoppgave vil være å kunne dokumentere hvem som har ansvaret for å følge opp tilsyn med virksomheter etter det miljørettede helsevernreglementet, og at disse er gitt nødvendige forutsetninger for å kunne utføre denne oppgaven, herunder kapasitet og kompetanse. Det kommunale tilsynsorganet skal også være tilstrekkelig uavhengig for å unngå «bukken og 10
havresekken»-problematikk der kommunen fører tilsyn med kommunale virksomheter. Videre skal kommunen, som en del av internkontrollen, dokumentere at den har tilstrekkelig styring med tilsynsaktiviteten, slik som oversikt over virksomheter som kommunen skal føre tilsyn med (herunder godkjenningsstatus), tilsynsplan og system for etterlevelse av tilsynsplanen. 1.6.2 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene Etter folkehelseloven 31 kan fylkesmannen etterspørre dokumentasjon på at kommunene har tilstrekkelig styring med denne oppgaven. Det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder for tilsynsoppgavene innen miljørettet helsevern generelt, men er spesielt innført med tanke på virksomhetstyper som ofte er kommunale, slik som skoler og barnehager. I 2012-2013 har det i media vært sterkt fokus på godkjenning og tilsyn av skoler og barnehager. I Bergen har det kommet fram at vedlikehold av skoler har vært forsømt, mens VG avslørte at kommunene ikke fører tilsyn med barnehagene godt nok. Dette har ført til en diskusjon hvorvidt kommunene er i stand til å føre tilsyn og kontroll med seg selv (bukken og havresekken). Foreløpig ser det ut til at ansvaret for tilsyn etter forskriftene om miljørettet helsevern fortsatt vil ligge hos kommunen selv (mens tilsyn etter barnehageloven vurderes å flyttes til ekstern tilsynsorgan). 1.6.3 Eksempel: Tilsyn i andre kommuner Larvik kommune fikk tilsyn i 2010 hvordan de ivaretok kravene til godkjenning ihht forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. De fikk avvik på følgende punkter: Manglet tilsynsplaner for hvordan de fortløpende skulle følge opp virksomhetene Behov for tilsyn ble vurdert ut fra kapasitet, og ikke konkrete ROS-analyser Skoler var gitt midlertidige godkjenninger uten konkrete krav til oppfølging for å få endelig godkjenning Kommunelegen hadde ikke vært involvert i godkjenningen av skolene, heller ikke oppfølging av avvik Mangel på IK-system for å følge opp avvik Resultat av målinger ble ikke rapportert regelmessig til ledelsen ved skolen Ingen visste om det var utført radonmålinger eller ikke Mangel på system for å sikre samarbeid mellom kommunale etater/virksomheter som har ansvar for helseforhold og arbeids- og læringsmiljøet i skolene Ingen etablerte rutiner for å sikre medisinskfaglige vurderinger og tilrådinger i saker som angikk MHV Ingen etablerte systemer i kommunen som sikrer at helsetjenesten involveres i en tidlig nok fase ved planlegging av nye byggeprosjekter Ikke tilstrekkelige ressurser for å ivareta MHV i kommunen Ingen plan for opplæringsbehovet for de som ivaretar fagområdet MHV Ingen plan for opplæring i systemrevisjonsmetodikk 1.6.4 Om tilsyn hva må på plass Kommunens tilsynsaktivitet er å anse som en del av kommunens helsetjeneste (rundskriv IK-12/98 fra Statens helsetilsyn). Kommunen har etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (tilsynsloven) 3, plikt til å opprette internkontrollsystem for sin helsetjeneste. Dette innebærer at kommunen som en del av sin internkontroll skal etablere dokumenterte prosedyrer for systematisk tilsyn med virksomheter som omfattes av folkehelselovens Skoler er blant virksomhetene som skal ha MHV godkjenning (foto: Eivind Jahren) 11
kapittel 3 og tilhørende forskrifter innen miljørettet helsevern. Kommunen skal dokumentere hvordan de styrer tilsynet. God styring innebærer blant annet at: ansvaret for tilsyn er klart plassert myndigheten har god oversikt over virksomheter som det skal føres tilsyn med virksomhetene / tilsynsenhetene er gitt tilstrekkelig informasjon tilsynene er godt planlagt man sikrer seg at planene / programmet etterleves systematisk oppfølging av tilsynene aktivitetene blir evaluert / vurdert i etterhånd det er en god rapportering til de som er ansvarlige Kommunestyret må derfor sikre at det blir etablert et tilsynsorgan, eller utpekt en tilsynsansvarlig som skal ivareta tilsynsoppgavene. Tilsynsorganet må bli gitt nødvendige forutsetninger for å kunne utføre tilsyn, herunder opplæring i tilsynsmetodikk (IK-12/98). Den instansen som er delegert tilsynsmyndighet skal ha god oversikt over de virksomheter som omfattes av kommunehelsetjenesteloven, og som har plikt til å føre internkontroll. Oversikten innbærer godkjenningsstatus, eventuelle vilkår, sist revidert, eventuelle ikke lukkede avvik, år for neste revisjon osv. Tilsynsmyndighet skal ha rutiner som sikrer at det blir gitt nødvendig informasjon til de aktuelle virksomhetene om gjeldende bestemmelser. Det er virksomheten selv som er ansvarlig for å oppdatere seg på gjeldende regelverk, men tilsynsmyndigheten må gjøre regelverk tilgjengelig, samt i nødvendig utstrekning bidra med råd og veiledning. På bakgrunn av oversikten over virksomhetene bør det lages et program for hvilke virksomheter som skal være gjenstand for revisjoner etter en bestemt tidsramme. Det er kommunestyret som er den formelle oppdragsgiver for tilsynene. For at de skal kunne ta dette ansvaret bør de regelmessig få rapporter både om status i de virksomheter som det føres tilsyn med, og også om hvordan tilsynet utføres. Det bør også vurderes om resultatet fra tilsynet, gjennom årlige statusrapporter bør publiseres. Innbyggerne har rett til å vite hvilken helse og miljøstatus for eksempel skolene har (IK-2705 Statens helsetilsyn). 1.7 Status for Karmøy 1.7.1 Oversikt bemanning per innbyggere Flere steder i landet er arbeidet med miljørettet helsevern organisert i interkommunale samarbeid der det er etablert robuste fagmiljø med rett kompetanse på rett sted. Karmøy er per 2013 ikke med i et slikt fagmiljø. Her er oversikt over kommuner / regioner vi kan sammenlikne oss med. Etter disse tallene skulle Karmøy ha 0,8 2,9 stillinger for å ivareta miljørettet helsevern. Kommuner Innbyggere Stillinger Innbyggere pr årsverk 2011 Innbyggere pr årsverk 2008 Indre Østfold 10 56 000 4,0 14 000 18 000 Gjøvikregionen 5 70 000 4,0 17 500 27 000 Trondheim 1 173 000 8,0 21 625 25 000 Salten 11 79 500 3,0 26 920 30 000 Bærum 1 115 000 4,0 28 750 26 000 Vestfold 11 150 000 5,0 30 000 28 000 Sør-Rogaland 17 324 000 10,0 32 400 44 000 Bergensområdet 7 300 000 6,0 50 000 48 000 Karmøy 1 41.000??? Bemanning innen miljørettet helsevern i andre kommuner per 010111 1.7.2 Utfordringer i Karmøy Utfordringen til Karmøy er at det per 2012 ikke er klart nok definert hvem som skal utføre disse oppgavene, og hvor store ressurser som er satt av til arbeidet. Ansvaret er delegert fra kommunestyret til kommune overlege, og det er i sak KST 53/11 tenkt at folkehelsekoordinator skal bruke deler av sin stilling til å ivareta MHV. Med opprettelse av en tverretatlig arbeidsgruppe i 2012 har det tverretatlige fokuset blitt ivaretatt, og man har fått inn mye viktig kompetanse som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator ikke sitter på. Det vil kunne være en utfordring at folkehelsekoordinator skal klare å ivareta oppgaver innen fagfeltet MHV godt nok, og samtidig ha nok tid til det øvrige folkehelsearbeidet (jf handlingsplan for folkehelsearbeidet). Det samme gjelder for kommuneoverlege som gjennom samhandlingsreformen har fått en ny rolle som medisinskfaglig rådgiver for hele kommunen, og ikke bare helse- og omsorgsetaten. Spesielt ser man behov for å få inn kompetanse innen tilsyns- og revisjonsmetodikk. Dette er kompetanse som verken kommuneoverlege eller folkehelsekoordinator har godt nok, og som er helt sentral for at kommunen skal kunne utføre sine lovpålagte tilsynsoppgaver. 1.7.3 Forslag til organisering av MHV i Karmøy kommune Den tverretatlige arbeidsgruppa etablert i 2012 er foreløpig tenkt å være en midlertidig arbeidsgruppe med fokus på godkjenningsprosessen for skoler og barnehager. Dersom arbeidsgruppa skal videreføres bør de enkelte medlemmer få definert hvor mye tid han/ hun skal bruke på dette arbeidsområdet. Fram til kommunen har en rådgiver i full stilling, vil det trolig være hensiktsmessig å opprettholde arbeidsgruppa for å sikre det sektorovergripende fokus og samarbeid på tvers av etatene. Organisering av arbeidet bør evalueres etter hvert som man får gjort seg nødvendige erfaringer. 12
Det bør på sikt være i flere kommuners interesse å se på mulighetene til å etablere et robust fagmiljø innen miljørettet helsevern. På befaring i Sør-Rogaland ble det diskutert muligheten for å etablere en «satellitt» i nordfylket med 3-4 rådgivere som jobber på vegne av X antall kommuner i vår region, og med kommuneoverlege fra en av disse kommunene som medlem i fagrådet. Dette bør vurderes nærmere. Da det interkommunale samarbeidet rundt Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH) ble lagt ned i 2011, var det mye pga at man ikke klarte å etablere et robust fagmiljø. Et interkommunalt samarbeid innenfor samfunnsmedisin/folkehelsearbeid, og deriblant MHV, kan også bli aktuelt å se på i framtiden. Arbeidsgruppa som har skrevet plan for miljørettet helsevern 2013-2016 anbefaler at kommunen inngår avtale med interkommunalt selskap i Sør-Rogaland og kjøper inn rådgivertjenester for å få ekstra ressurs og kompetanse som kan gjennomføre tilsyns og revisjon av utvalgte tilsynsobjekter. Videre anbefales det å opprettholde arbeidsgruppa for MHV inntil videre, og at alle representanter i gruppa får definert bedre hvor mye tid de skal bruke på arbeidet med MHV (gjelder også kommuneoverlege og folkehelsekoordinator). MHV vil da bli ivaretatt av arbeidsgruppa, som i tillegg får hjelp av ekstern rådgiver som planlegger og gjennomfører tilsynsoppgaver på vegne av kommunen. I tabellen under vurderes ulike alternative løsninger for Karmøy kommune. 1.7.4 Vurdering av alternativer for Karmøy kommune Alt. Hvem gjør jobben? Fordeler Ulemper Vurdering A Kommuneoverlege og folkehelse koordinator Nærhet til alle saker. Bygger opp kompetanse over tid. Stjeler fokus og tid fra andre kjerneoppgaver. Mangelfull kompetanse. Lite fagmiljø. Sårbart. Venstrehåndsarbeid. Mindre tid til det øvrige folkehelsearbeidet. Anbefales ikke B C D E Tverretatlig arbeidsgruppe Rådgiver ansatt kun i Karmøy Rådgiver ansatt i samarbeid med andre kommuner på Haugalandet (for eksempel Haugesund) IKS Sør- Rogaland (Karmøy inn som medlem på linje med 17 andre kommuner, alene eller sammen med Haugesund) Sektorovergripende fokus. Nærhet til alle saker. Bygger opp kompetanse i organisasjonen. Rett kompetanse. Nærhet til alle saker. Unngår «bukken og havresekken». Større fagmiljø. Dra veksel på kompetanse på tvers av kommunegrenser. Midler nok til full stilling. Eksisterende robust fagmiljø. Etablerte rutiner og prosedyrer. Samkjørte tilsynsrunder. Mindre sårbart ved permisjoner etc. Kommuneoverleger inngår i fagråd. Kyndig saksbehandling av rådgivere med lang erfaring og bred kompetanse. Stjeler fokus og tid fra andre kjerneoppgaver. Mangelfull kompetanse. Uheldige dobbeltroller («bukken og havresekken»). Lite fagmiljø. Sårbart. Ikke midler til full stilling. Sårbart kun en person uten fagmiljø. Dele tiden på flere kommuner. Større avstander dersom lokaler delvis i Sandnes. (Kan ha noen kontordager i Sandnes for å ha kontakt med fagmiljø). Krever samarbeid med andre kommuner for å få full stilling i en oppstartsperiode? Kan fungere i påvente av bedre løsning. Ikke optimal løsning. Kan fungere. Kan fungere i en startfase, men ikke nok med kun en person. Bra dersom det kan utvikle seg til robust IKS med flere rådgivere og godt fagmijø. Kan prøves ut i en periode. Anbefales. 13
1.7.5 Sør Rogaland Arbeidsgruppa i Karmøy kommune var i november 2012 på befaring til Sandnes og fikk høre hvordan de jobber i sørfylket. Kontrasten er nokså stor til nordfylket der kommunene ivaretar miljørettet helsevern hver for seg. Kort oppsummert om IKS i Sør-Rogaland: 17 kommuner samarbeider om MHV 10 årsverk; 1 daglig leder og 9 rådgivere. Samlokalisert med skjenkekontroll og brannvesen. Rådgiverne har hver sine kommuner de er saksbehandlere for, Stavanger og Sandnes har egne rådgivere som jobber kun for dem, de andre er fordelt på de andre kommunene. Et fagråd bestående av 5 kommuneoverleger, brannsjef, representant for ansatte og avd.leder. De ansatte har tverrfaglig utdannelse og erfaring, bachelor- eller masternivå innen natur, miljø og helse, zoologi, bioingeniørfag, ernæringsbiologi, sykepleie og samfunnssikkerhet. Bred erfaring på tilsynsmetoder og saksbehandling. Betaling etter antall innbyggere, rådgivere fordeles etter dette forholdstall. Faste kontaktpersoner for alle kommunene. Rådgiverne er samlokaliserte, kompetansedeling og utveksling skjer på tvers. Fagrådet har vedtatt risikovurdering av tilsynsobjekter og tilsynshyppighet. Deltar i nasjonale kompetansefora som «Forum for miljø og helse». 1.7.6 Forslag til framtidig modell i Nord Rogaland Det bør være et overordnet mål for kommunene på Haugalandet å utvikle et robust fagmiljø innen MHV også i nord-rogaland. Dersom Karmøy finner midler til rådgiver i MHV kan disse enten brukes på å ansette en person i Karmøy kommune, eller man kan kjøpe seg inn i eksisterende IKS i sørfylket. På sikt kan det dannes en egen satellitt i nord-rogaland som flere av kommunene kan stille seg bak. Dette anbefales nærmere utredet i løpet av planperioden. Vi ville da kunne få en slik modell: 14
Foto: gemenacom DEL 2: Fagdel Fagdelen gir en oversikt over arbeidsoppgaver, tilsyns objekter, kompetansekrav, regelverk og forvaltnings praksis innen miljørettet helsevern i Karmøy kommune. 15
2.1 Arbeidsoppgaver innen miljørettet helsevern Miljørettet helsevern er et bredt fagfelt som omfatter mange ulike arbeidsområder, og overlapper ofte med andre instanser og etater i kommunen. Det er viktig med et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å ivareta blant annet følgende oppgaver: Godkjenning og tilsyn ved barnehager og skoler Tilsyn ved bassengbad Tilsyn og rådgivning i forbindelse med drikkevannskilder Rådgivning i forbindelse med avløpsvann og overvåking av resipienter Tilsyn og godkjenning ved bruk av slam Skadedyrkontroll Kartlegging av og klagebehandling i forhold til grunn- og luftforurensning Kartlegging av og rådgivning i forhold til radon Kartlegging av og klagebehandling i forhold til støy Tilsyn og klagebehandling i forhold til røykebestemmelsene Godkjenning av og tilsyn ved frisør- og hudpleiesalonger, tatoveringsvirksomheter og solstudioer Rådgivning for å ivareta helsemessige hensyn ved arealplanlegging Veiledning i forhold til ulykkesforebygging Overvåking av vannkvaliteten ved badeplasser, badevannsprøver Tilsyn med campingplasser, leirsteder, asylmottak etc. Overvåking av potensielle smittekilder som for eksempel kjøletårn 6.1.1 Aktuelle tilsynsobjekter innen MHV Anlegg for avfall og gjenvinning Avløpsanlegg Bygge- og anleggsplasser Ekspedisjonslokaler (butikker) Forsamlingslokaler hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker, for eksempel kino, diskotek, kirke Hoteller, pensjonater og lignende lokaler som mot godtgjørelse tilbyr overnatting Idretts-, fritids- og underholdningsanlegg, for eksempel treningsstudio Institusjoner, internater og liknende, for eksempel sykehus, sykehjem, boform for heldøgns omsorg og pleie, aldershjem, annen bolig med heldøgns omsorgstjenester, asylmottak, skoleinternat, barne vernsinstitusjon, fengsel Kontorer, offentlige og private Leir- og campingplasser, hytteområder og badeplasser Lokaler for fysikalsk eller annen helsemessig behandling, for eksempel kontorer for helsepersonell og alternative behandlere Lokaler hvor det tilbys undervisning, for eksempel universiteter, høgskoler, kjøreskoler Produksjonsbedrifter, for eksempel fabrikker Renovasjonsvirksomheter Serveringssteder Servicebedrifter, for eksempel bensinstasjoner og verksteder Skytebaner Husdyrhold i tettbygd strøk Transportmidler, veier og transportanlegg, for eksempel T-baner, flyplasser, havner, laste- og transportterminaler, parkeringsplasser Utslipp fra hytter, boliger, fritidsbebyggelse, campingvogner og liknende virksomheter som har kjøletårn eller liknende innretninger 2.2 Nærmere om arbeidsoppgaver Med utgangspunkt i lovbestemmelsene i folkehelseloven kan miljørettet helsevern grovt deles i to oppgavetyper: 2.2.1. Planlegging, rådgivning og medvirkning (folkehelseloven 4) Kommunens ansvar i den første delen består i å arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette skal skje ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i all (kommunal) samfunnsplanlegging og ved godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. Kommunen skal videre ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet. Det betyr at de bør ha en god oversikt over aktuelle miljøfaktorer og virksomheter i kommunen som kan påvirke innbyggernes helse. Denne oversikten skal omfatte: En vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko mv., og årsakene til deres opptreden. 16
En vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkningen. Forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende tiltak. 2.2.2. Kontrolloppgaver (folkehelseloven kapittel 3) Kontrolloppgavene er knyttet til myndighetsutøvelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 3. Kommunen skal blant annet godkjenne virksomheter som etter forskrifter har godkjenningsplikt, behandle meldinger fra meldepliktige virksomheter, føre tilsyn med virksomheter og miljøfaktorer som har betydning for helsen. Godkjenning og behandling av meldinger omfatter bestemte typer virksomheter som gjennom egne forskrifter er gitt særskilte plikter og krav. Disse er viet ekstra oppmerksomhet fordi de enten kan påvirke helsen til spesielle grupper av befolkningen, som for eksempel barnehager og skoler og asylmottak, eller er av en slik art at de kan medføre alvorlige virkninger på helsen dersom de ikke drives tilfredsstillende. Slike virksomheter kan for eksempel være firmaer som driver med skadedyrbekjempelse (bruk av giftmidler) eller virksomheter med kjøletårn (legionellose). og meldepliktige virksomheter som barnehager, skoler, badeanlegg, bassengbad, hudpleie-, hulltakings- og tatoveringsvirksomhet, skadedyrbekjempelse, kjøletårn og asylmottak. 2.3 Kompetansekrav innen MHV Tidligere hadde Karmøy kommune en egen miljøhygieniker, senere ble fagfeltet ivaretatt av det interkommunale samarbeidet Haugaland Miljørettet helsevernforum, inntil det ble lagt ned i 2011. Det er en utfordring for kommunen å ivareta arbeidsområdet miljørettet helsevern, da det stiller krav til kompetanse innen en rekke områder. Noen eksempler er: Inneklima Luft-, grunn-, og vannforurensning Støy og akustikk Internkontroll/HMS-systemer Sikkerhet og ulykkesforebygging Fukt og muggsopp Stråling og elektromagnetiske felt Smittevern, blant annet legionella Avfall og avfallshåndtering Luktproblemer Sosiale miljøfaktorer Systemrevisjonsmetodikk og gjennomføring av tilsyn Mer generelt har kommunen (kommunestyret) myndighet til å regulere forhold ved virksomheter og eiendommer hvis forholdene kan ha eller har innvirkning på helsen. Den instansen i kommunen som er delegert myndighet etter bestemmelsene i kapittel 3 vil ha en funksjon som lokal helsemyndighet, og kan enten på eget initiativ eller etter oppfordring fra berørte parter pålegge et forhold nærmere utredet, og eventuelt rettet eller stanset. Aktuelle oppgaver kan være å behandle klager på støy, dårlig inneklima, avrenning og forurensning eller ulykkesforebygging og smittevern. Kommunen (kommunestyret) er også ansvarlig tilsynsmyndighet for virksomheter som omfattes av kapittel 3 med tilhørende forskrifter. Virksomheter det skal føres tilsyn med er blant annet godkjennings- 17 2.4 Risikovurdering av tilsynsobjekter Miljørettet helsevern handler om miljøets påvirkning på helsen. Arbeidet er derfor rettet mot påvirkningsfaktorer i nærmiljøet. Miljørettet helsevern omfatter i utgangspunktet alle mennesker som bor eller oppholder seg innenfor kommunen, med unntak av arbeidsmiljøet som er regulert i eget lovverk gjennom arbeidsmiljøloven. Miljørettet helsevern kan ut i fra lovteksten i folkehelselovens kapittel 3 omfatte alt, men gjennom forskriftsregulering gir lovgiver kommunene oppgaver Mobilmast kan innebære en helserisiko innenfor mer konkrete områder. gjennom stråling. Foto: Eivind Jahren Dette får betydning for omfang og prioritering av oppgaver for tjenesten. Videre pålegger flere av forskriftene enkelte virksomheter en melde- eller godkjenningsplikt til
kommunen. Med dette signaliserer sentrale myndigheter at slike virksomheter skal kommunene vie ekstra oppmerksomhet. Melde- og godkjenningsplikt for virksomhetene innebærer også bestemte oppgaver for kommunene. Hvilke miljøfaktorer/miljøforhold som er aktuelle i den enkelte kommune vil avhenge av blant annet bosetningsmønster, næringsstruktur, trafikkløsninger og trafikksituasjon, befolkningssammensetning, topografi osv. Hvilke oppgaver miljørettet helsevern skal prioritere bør videre fastsettes som følge av en risikovurdering av aktuelle miljøfaktorer i kommunen. Formålet med tilsynet er å sikre at driften foregår innenfor gjeldende lovverk og retningslinjer, samt å påpeke viktigheten av at virksomheten vektlegger kvalitets- og utviklingsarbeid med fokus på kontinuerlig forbedring. Kommunen må ha en egen tilsynsplan der alle tilsynsobjekter risikovurderes og klassifiseres. Som tilsynsmyndighet skal det også legges vekt på aktiv bistand i å utarbeide gode systemer og rutiner for å sikre at kommunale og private virksomheter kjenner til regelverket, og overholder bestemmelser knyttet til miljørettet helsevern. De som jobber med MHV skal videre ta hånd om enkelthendelser og klagesaker. Dette kan for eksempel være behandling av støyklager. Innenfor dette ligger også råd og veiledning overfor innbyggere og virksomheter. 2.5 Godkjenningspliktige og meldepliktige virksomheter Utvalgte virksomheter er pliktige enten å melde fra til kommunen ved oppstart, mens andre også må få godkjenning før oppstart. Skoler og barnehager er godkjenningspliktige, mens bl.a. frisørsalonger, tatoveringssalonger og solarier er meldepliktige. 2.5.1 Meldepliktige virksomheter Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. Campingplasser Hospits Asylmottak Virksomheter med utslipp av avløpsvann Virksomheter med kjøletårn eller lignende innretninger Frisører Hudpleiesalonger Badeanlegg Boblebad 2.5.2 Godkjenningspliktige virksomheter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. Barnehager Barneskoler og ungdomsskoler Videregående skoler Tatoveringsvirksomhet Hulltakingsvirksomhet 2.6 Delegasjon av myndighet Kommunestyret skal sikre at det blir utpekt en tilsynsansvarlig, som skal ivareta de tilsynsoppgavene kommunen er gitt. Dette innebærer delegering av myndighet etter 8. Kommunestyrets myndighet kan i følge folkehelselovens 9 delegeres til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Unntaket er den myndighet som er nevnt i 18 om straff. Tilsynet skal være uavhengig, som betyr at myndighet ikke kan delegeres til noen som har ansvar for virksomhet som omfattes av tilsynet. Videre bør delegering vurderes ut fra prinsipper om forsvarlig saksbehandling. For at tilsynet med miljørettet helsevern skal kunne ivaretas på en forsvarlig måte, er det viktig at kommunens helsefaglige ekspertise har en sentral rolle i forbindelse med tilsynet (jf veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler). Kommunestyrets myndighet kan utøves av kommuneoverlegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres, jf 9 andre ledd. Etter Karmøy kommunes delegasjonsreglement av 14. juni 2012 er det innen miljørettet helsevern delegert myndighet til følgende nivå: 18
Formannskapet Forskrift om MHV barnehager og skoler mv. (myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser i forskriften ihht 26). Hovedutvalg helse og omsorg Lov om folkehelsearbeid 15, 16 og 17 (tvangsmulkt, stansing, retting, overtredelsesgebyr) Rådmannen Lov om folkehelsearbeid (alt utenom det hovedutvalg H/O har fått delegert) Lov om vern mot smittefarlige sykdommer Lov om vern mot tobakkskader Forskrift om MHV i barnehager og skoler m.v. (utenom myndighet til å dispensasjon) Rådmannen utarbeider selv retningslinjer for intern delegering og utøvelsen av slik delegert myndighet. Ansvaret for MHV er per september 2013 delegert til avdelingssjef helse, som har delegert ansvaret videre til kommuneoverlege i dennes ansvars- og myndighetsbeskrivelse (ligger på kommunens interne kvalitetssider): Kommuneoverlege Ansvar for stabsområde/fagområde/oppgaver Folkehelsearbeid Opplysningsvirksomhet/forebyggende arbeid Følge med i helsetilstanden i kommunen Miljørettet helsevern Tilsynsfunksjoner sammen med teknisk etat, oppvekst og kultur og folkehelsekoordinator I tillegg har Statens strålevern delegert sin tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak til kommunene, jf. lov om strålevern og bruk av stråling 18. Denne myndigheten er pr i dag ikke delegert til administrasjonen. 2.7 Saksbehandling miljørettet helsevern 2.7.1 Vurderinger I henhold til forvaltningsloven skal en sak «være så godt opplyst som mulig» før man fatter vedtak. Dette innebærer at man må sikre at alle opplysninger som det innenfor rimelighetens grenser er mulig å innhente må innhentes. Dette kan skje gjennom korrespondanse, befaring eller tilsyn. I alle tilfeller bør innhentingen resultere i skriftlig materiale og dokumentasjon. Hvorvidt et forhold er i strid med lover og forskrifter på området avgjøres etter en faglig vurdering. I utgangspunktet gir forskriftene i hovedsak funksjonskrav, slik at det er lagt opp til bruk av skjønn. Dette skjønnet begrenses imidlertid av flere forhold. I kommentarene til forskrift om miljørettet helsevern står det: Det følger av første punktum at helsehensyn så langt som mulig skal ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Bestemmelsen gjenspeiler prinsippet om at forskriften skal ha en sikkerhetsnettfunksjon og at hensynet til helse så langt som mulig skal ivaretas gjennom andre sektorers regelverk. Det legges opp til at kommuneoverlegen i utgangspunktet ikke skal overprøve andre offentlige organers vurderinger på et område. Forutsetningene for dette er at andre organer har gjort en tilstrekkelig vurdering av også de helsemessige forhold ved saken. Et eksempel på dette er byggesaksgodkjenning. Dersom byggesak har godkjent en byggesøknad, kan ikke kommuneoverlegen overprøve dette. Men dersom byggesak ikke har gjort en tilstrekkelig vurdering av helsemessige forhold i den aktuelle saken, for eksempel støy, kan kommuneoverlegen gjennomføre egen vurdering av forholdet og eventuelt gi pålegg om retting eller lignende. Svært ofte innebærer dette Campingplasser er ett av mange tilsynsobjekter innen MHV (foto: Eivind Jahren) 19
misfornøyde parter, store kostnader og oppslag i media. Kommunen fremstår ikke som en samkjørt enhet. Bedre samarbeid innad og kjennskap til andre etaters regelverk er derfor svært viktig! Dette innebærer at selv om kommuneoverlegen er gitt stor frihet i utøvelse av skjønn i sine vurderinger skal regelverket som omhandler miljørettet helsevern i utgangspunktet være et «sikkerhetsnett» for de tilfeller der det skjer svikt i den øvrige planleggingen og godkjenningen av virksomheter. Videre kan ikke enhver fare for helseskade eller helsemessig ulempe kreves rettet. Forholdet må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet dersom det kan anses å være i strid med forskrift om miljørettet helsevern og dersom det skal være aktuelt å benytte virkemidlene i folkehelselovens kapittel 3. I en befolkning vil følsomheten for forskjellige belastninger variere. Noen er svært robuste mot belastninger mens andre er svært følsomme. Når det skal vurderes hvilken tålegrense som skal legges til grunn skal man bruke den tålegrensen der man regner hoveddelen av befolkningen vil oppfatte som grensen til hva som gir for høy belastning. 2.7.2 Vedtak Varsel om vedtak Støy, dårlig inneklima, trafikkfarlige veier, slurv med hygiene og mobbing er eksempler på faktorer rundt oss som kan ha negativ innvirkning på helsa vår Støyskjerming (Foto: Eivind Jahren) Før man fatter et vedtak må de som vedtaket er tenkt rettet mot få mulighet til å uttale seg. Dette gjøres gjennom å sende et varsel om vedtak. Et slikt varsel skal inneholde hva man har oppfattet som et avvik fra lov og forskrift, og hvilket vedtak man anser aktuelt å gjennomføre og med en frist for når forhold/avvik skal være rettet. Vanligvis gis ca 4-8 ukers frist, men det er litt avhengig av hva som kreves rettet og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Varselet inneholder også en frist for å gi skriftlig kommentarer til det vedtaket som er vurdert. Vanlig frist er 3 uker, men dersom det er forhold som tilsier det (ferieavikling, flere instanser involvert i saken) er det lurt å gi en lengre frist. Se forvaltningsloven for nærmere beskrivelse. Det er ikke klagemulighet på et varsel om vedtak. Vedtak om retting Dersom det ikke kommer inn kommentarer eller opplysninger til varselet om vedtak, fattes vedtak som beskrevet i varselet. Ved behov gis ny frist for gjennomføring av vedtaket. Et vedtak om retting må inneholde en frist for når rettingen skal være gjennomført. Man vil også vanligvis kreve tilbakemelding eller dokumentasjon på at rettingen er gjennomført innen fristen. Vedtaket vil vanligvis innebære et funksjonskrav. Dette vil si at den vedtaket gjelder, selv kan velge på hvilken måte forholdet skal rettes på, så lenge resultatet er at lovkrav blir oppfylt. Et vedtak som er fattet etter dette regelverket er å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer at det er klagemulighet for de med klagerett. Dersom man etter en vurdering i en klagesak velger å ikke vedta et krav om retting er denne avgjørelsen også et enkeltvedtak som kan påklages. Vedtak om stengning Dersom en virksomhet innebærer akutt helsefare kan det bli fattet vedtak om stengning. Dette vedtaket vil innebære at virksomheten innen en kort frist må stanse den delen av virksomheten som innebærer helserisiko slik at helserisikoen vedtaket omfatter bortfaller. Vedtak om stengning er sjelden brukt og krever at det er overhengende helsefare, dvs. over femti prosent sjanse for betydelig helseskade i løpet av få dager. Vedtak om stengning er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven og kan påklages, men klagen har ikke oppsettende virkning. 20
2.7.3 Tvangsmulkt Varsel om tvangsmulkt Dersom vedtak om retting, stengning eller granskning ikke blir gjennomført til tidsfristen kan det være aktuelt å vedta tvangsmulkt. Dette er et virkemiddel som må brukes med forsiktighet og kun dersom det anses som nødvendig for å få det opprinnelige vedtaket gjennomført. Dette innebærer at dersom det er startet et arbeid som vil føre til at det opprinnelige vedtaket blir oppfylt noe etter tidsfristen, eller dersom det opprinnelige vedtaket omhandler forhold av beskjeden betydning bør man avstå fra å ilegge tvangsmulkt. Når man vurderer å ilegge tvangsmulkt må dette først varsles. Et slikt varsel innebærer at det opprinnelige vedtaket gjentas med en ny frist, og at det varsles at det kan bli aktuelt å ilegge tvangsmulkt dersom denne fristen oversittes. Som en følge av dette varselet får virksomheten en mulighet til å uttale seg til varselet om tvangsmulkt innen en egen frist, vanligvis 3 uker. (Jf. avnittet over om vedtak) Det er ikke klageadgang på varsel om tvangsmulkt. Vedtak om tvangsmulkt Dersom det ikke kommer inn kommentarer eller opplysninger til varselet om tvangsmulkt, bør det fattes vedtak om tvangsmulkt med ny frist for retting av avviket. En tvangsmulkt kan ilegges i form av løpende dagsmulkter eller en engangsmulkt, alt etter hva som anes mest hensiktsmessig. Pengene innkreves av namsmannen, og tilfaller staten. Kommuneadvokaten bør se på saken og sender eventuelle krav/begjæring om utlegg til namsmannen Vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages etter nærmere regler. Det kan på dette tidspunktet ikke klages på det opprinnelige vedtaket om retting. Vedtak om granskning Dersom man ser at det er forhold ved en virksomhet som kan innebære helseskade eller helsemessig ulempe for publikum, men at det vil være spesielt omfattende og komplisert å få gjort en vurdering som er av god nok kvalitet kan man fatte vedtak om granskning. 21 Dette vedtaket innebærer at virksomheten selv i løpet av en gitt tidsfrist må iverksette en granskning på en måte som er i tråd med etablerte faglige rutiner og på en måte som sikrer tilstrekkelig objektivitet. Virksomheten selv må ta kostnadene ved granskningen. Vedtak om granskning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan påklages etter nærmere regler. 2.7.4 Klageadgang Alle vedtak som fattes innenfor dette regelverket er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan påklages. Også dersom man unnlater å fatte vedtak er dette et vedtak som kan påklages. Alle som har rettslig klageinteresse, de vedtaket er rettet mot eller ved en klagesak, de som har klagd på det forholdet vedtaket omhandler har klagerett. I særskilte tilfeller kan andre med særlig interesse i saken ha klagerett. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter dette regelverket. Likevel er det slik at en klage må stiles til den som har fattet vedtaket, dvs. kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen vil da vurdere (underinstansbehandle) klagen. Dersom kommuneoverlegen finner å imøtekomme klagen og omgjøre vedtaket stanser saksbehandlingen der, med mindre det kommer inn klage på omgjøringen. Dersom kommuneoverlegen opprettholder vedtaket sender kommuneoverlegen saken over til fylkesmannen for videre behandling og avgjørelse av klagen (se vedlegg). Ballbinge kan skape støyproblemer (Foto: Anders L. Eie) 2.8 Rutiner for klagebehandling En av de vanligste arbeidsoppgavene innenfor miljørettet helsevern er behandling av klager. Vanligst er klager på støy, men klager på lukt eller luftforurensning er også vanlig. Det første man må vurdere ved mottak av klager er om klagen er omfattet av «vårt» regelverk. Tidvis er det andre instanser som bør behandle klagen. Klager bør gjøres oppmerksom på dette. Dersom klagen er skriftlig bør den bli sendt over direkte til relevant instans med et oversendelsesskriv. Dersom klagen hører inn under «vårt» regelverk anbefales det at klager først går i dialog med den
påklagde. Mange klager kan løses i minnelighet mellom partene uten å involvere tilsynsmyndigheten (se rutiner for klagesaksbehandling). Har klager vært i dialog med påklagde uten å lykkes i å komme til enighet skal vi behandle klagen etter gjeldende regelverk. Det er da et ønske om at klagen blir formulert skriftlig, om dette ikke er gjort. Men dette kan ikke kreves. Om klager ikke evner å formulere klagen skriftlig må vi bidra til å skrive ned klagen. Det er to hovedtilnærminger i denne typen klagebehandling; helsediplomati, og formell klagebehandling. 2.8.1 Helsediplomati Helsediplomati er nyttig der det dreier seg om en tvist mellom to parter. I helsediplomatiarbeidet er målet å komme frem til en løsning begge parter kan leve med. Dette er den foretrukne arbeidsmetode for å løse konflikter. 2.8.2 Formell klagebehandling Alternativ metode er formell klagebehandling. Dette er den foretrukne metode når den påklagde er en profesjonell virksomhet. I denne formen for klagebehandling gjør vi som tilsynsmyndighet en egen vurdering av situasjonen og fatter eventuelt vedtak om retting dersom det påklagde forhold er i strid med gjeldende regelverk. Det er i slike saker naturlig å gjøre en befaring. Denne formen for klagebehandling innebærer følgende steg: 1. Er problemet forsøkt løst partene imellom? Har vi myndighet til å gå inn i saken? Ligger den under vårt regelverk? 2. Har andre instanser behandlet saken tidligere og eventuelt gitt godkjenning? 3. Hva sier lovverket om dette forholdet? 4. Hva er de faktiske forhold? 5. Gjør en vurdering av hvorvidt de faktiske forhold er i tråd med, eller strid med, lovverket. 6. Er det andre forhold av betydning Forholdsmessighet ved et eventuelt vedtak om retting Andre planer for området 7. Fatte vedtak om retting (eventuelt stengning) eller vedtak om å frafalle saken. Se ellers rutiner for saksbehandling. 2.9 Viktige momenter - merknader til plansaker Vegtrafikkstøy I følge nasjonale mål skal antall støyplager reduseres med 25 % innen 2010 i forhold til 1999. I forbindelse med regulerings- og utbyggingsplaner må derfor støy fra trafikk kartlegges og utredes i forhold til gjeldende retningslinjer og standarder. Utstyr til måling av radon (Foto: Anders L. Eie) 22
Viser til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, og ber om at kravene i retningslinjene tas inn i reguleringsplanen når det er aktuelt. Selv om kommuneplanen nå har gode støybestemmelser er det viktig at de blir gjentatt i hver enkelt reguleringsplan for støyutsatte områder. Utendørs oppholdsareal skal i følge retningslinjene ikke ha et lydnivå som overstiger 55 db ekv. For nye boliger skal NS 8175 tilfredsstilles dette innebærer at innendørs støynivå fra utendørs kilder ikke skal overstige Lekv, døgn = 30 db (A) og Lmaks, natt = 45 db (A) i oppholdsrom. Kartleggingen må også ta høyde for trafikkøkning framover i tid (10 år). Dersom støytiltak er nødvendig er det viktig at tiltakene ferdigstilles før brukstillatelse for boligene gis. Dersom støyskjerm er aktuelt er det viktig at denne er sammenhengende, slik at også boligene på enden skjermes av støyskjermen. Støy fra industri, næringsvirksomhet og tekniske installasjoner på eget bygg Boligområder og industriområder bør ikke tillates regulert i nærheten av hverandre. Dersom boliger og industriområder likevel lokaliseres nært hverandre, må det sørges for at det blir fullt mulig å skjerme nærliggende boligområder mot eventuell støy. Det beste tiltaket mot støy er riktig lokalisering, samt bruk av eksisterende terreng og eventuell støyskjerming av kilden. En slik planlegging reduserer behovet for store investeringer til støyskjerming i etterkant, og det er derfor nettopp på planstadiet at man har de beste muligheter for å forebygge framtidige støyproblemer. Erfaringer viser at også kombinasjon av mer ufarlig næringsvirksomhet som kontor/forretning/diskotek etc. og boliger i samme bygg eller nærliggende områder, kan gi støyproblemer for beboerne. Dette pga støy fra virksomheten som trafikk, ventilasjonssystemer, vifter, kjøleaggregater og andre tekniske installasjoner. Viktig å sette konkrete desibel krav fra NS 8175 i bestemmelsene om planene ikke lar seg endre. Støy fra ventilasjonsanlegg og vifter blir ofte glemt i plansaker, men kan være til stort ubehag for de som utsettes for slik støy. Det er viktig å påpeke tidlig i planprosessen at det må tas hensyn til støy fra slike anlegg, og at det må gjøres nødvendige skjermingstiltak. Dette gjelder både for innendørs og utendørs støy. Bygge- og anleggsstøy I forbindelse med bygge- og anleggsaktivitet kan det oppstå støyproblematikk f.eks. i forhold til eksisterende boliger nær byggeplassen og nye boliger som får brukstillatelse før hele prosjektet/området er ferdigstilt. Der er derfor viktig at dette tas hensyn til under byggeprosessen, og at gjeldende retningslinjer følges 23 kap. 4 i T-1442. Det bør settes konkrete dokumentasjonskrav om støytiltak under byggeprosessen. Henvis til støykrav i kommuneplanen om nødvendig. Dersom det forventes mye bråk bør det sørges for at redegjørelse for forventet støy i bygge-, anleggs- og driftsperioden og evt. avbøtende tiltak skal vedlegges søknad om rammetillatelse. Luftforurensning/inneklima Områder med mye trafikkstøy, utbygginger og nærhet til industri kan blant annet føre til støvproblemer for beboere i nærheten. Det er derfor viktig at dette tas høyde for i den videre planleggingen slik at det kan gjøres tiltak. Tiltak vil være krav til balansert, mekanisk ventilasjon, støvtette ventiler, plassering av bolig osv. Det er også viktig å legge vekt på hvem som har ansvar for vedlikehold og rengjøring av veg som blir brukt til f. eks omfattende anleggsvirksomhet. Spesiell bruk krever mer omfattende vedlikehold og renhold. Jordforurensning Dersom tidligere aktivitet i området kan ha medført forurenset grunn, må det etterspørres grunnundersøkelser og forslag til videre tiltak. Vannforurensning Dersom det finnes (private) drikkevannskilder i området må disse beskyttes mot forurensning eller eventuelt få tilbud om påkobling på det offentlige nettet. Trafikkulykker Utbygging fører til økt trafikk i området og dermed også større risiko for trafikkulykker. Det er derfor viktig at gående, syklende og barn som leker i området sikres tygg adkomst til området (fortau, gang-/sykkelsti, gatelys, skilting, fotgjengeroverganger, fartsdumper etc.). Innføring av 30-soner i boligfelt er både ulykkesforebyggende, støv- og støyreduserende. Tiltakene må ferdigstilles før utbyggingsarbeidet igangsettes. Radon Nye bestemmelser og hensynssoner knyttet til radon i kommuneplanen, dette skal være førende i all planlegging i Karmøy. Nå også skjerpede krav i teknisk forskift til PBL. Tiltaksgrense er 100Bq, maks grense 200Bq. Ved utfylling med tilkjørte steinmasser må disse ikke hentes fra radonrisikoområder da de kan inneholde høye radonkonsentrasjoner. Dersom det er tenkt brønnvann som vannforsyning må det sikres at brønn vannet ikke inneholder radon. Kraftlinjer Helsemessig anbefalt avstand til kraftlinjer i henhold til NOU 1995:20: Det er ikke klare beviser/usikkert om helseskader, men det anbefales en moderat forsiktighetsstrategi
som for eksempel å øke avstanden til kraftledninger der dette er mulig uten store ekstra kostnader eller andre ulemper av betydning. Ved anlegg av nye kraftledninger bør man søke å unngå nærføring til boliger, barnehager skoler m.v. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer. Ved anlegg av nye boligområder, barnehager, skoler m.v. bør man unngå nærhet til kraftledninger. Der det er mulig, bør man velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse. Det vises til rapport 2012:3 som er rapport fra ekspertgruppe som tar for seg en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis vedrørende svake høyfrekvente elektromagnetiske felt. Lukt Både industri, avfallsdeponier, avfallsbehandlingsanlegg og trafikk kan generere lukt som kan oppleves som ubehagelig og medføre at uteaktiviteter og luftemuligheter med mer begrenses. Andre kilder kan være dyrehold og andre ikke-industrielle virksomheter som restauranter etc. Det er viktig at man tar høyde for eventuelle luktplager og i forskrift om miljørettet helsevern 9 e) kreves det at virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås. 2.10 Ulike typer tilsyn 1. Egenmeldingsskjema / rapport (revisjon ved selvangivelse) Virksomheter rapporterer på utvalgte parametere. 2. Inspeksjon Inspeksjon kan benyttes i forhold til små virksomheter / enkeltmannsforetak som har enkle krav til internkontroll. Inspeksjon kan også benyttes i forhold til spesifikke risikomomenter som må følges tettere enn ordinær systemrevisjon tilsier. Benyttes også ved hendelsesbasert tilsyn. 3. Systemrevisjon Gjennomgang av virksomhetens internkontrollsystem med hovedvekt lagt på dokumentasjon. Omfang og frekvens tilpasses virksomhetens størrelse, kompleksitet, risikovurdering og tema. 4. Temabaserte tilsyn Velge ut områder man ønsker å se spesielt nærmere på. Tilsyn ved alle eller et utvalg av de aktuelle virksomheter, «bredde ut» erfaringene til resten. Tilgjengelighet for funksjonshemmede Det må sørges for god tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede, særlig i det offentlige rom. Forskrift om miljørettet helsevern 8 krever blant annet at det skal tas hensyn til tilgjengelighet. Dette innebærer at det for eksempel skal tas nødvendig hensyn til adkomst for funksjonshemmede. Dette faget heter universell utforming og er regulert i teknisk forskrift samt i norske standarder. Regjeringen har satt mål om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og har egne handlingsplaner for dette. Positive miljøfaktorer Egnede arealer for utendørs lek og friluftsliv er grunnleggende for folks helse og trivsel og er med på å forbygge, og eventuelt reparere, helseplager og mistrivsel. Det er derfor viktig å bevare eksisterende vegetasjon, grøntarealer og stier i størst mulig grad, samt å sikre god tilgang til disse områdene. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder 24
(Foto: Eivind Jahren) Del 3: Vedlegg Risikovurdering av bransjer og plassering i tilsynsklasse Tilsynsplan for miljørettet helsevern i Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklimamålinger Arbeidsplan for miljørettet helsevern i Karmøy kommune 25
3.1 Vedlegg 1: Risikovurdering av bransjer og plassering i tilsynsklasse Vurdering av risikoforholdene For vurdering av risiko brukes følgende definisjon på risiko, hvor sannsynlig det er at en uønsket hendelse eller tilstand skjer og hvor store konsekvenser dette kan få: Sannsynlighet 1 - Lav; svært lite sannsynlig 2 - Middels; sannsynlig 3 - Høy; årlig eller oftere Konsekvens 1 - Liten; små skader eller belastninger på mennesker, ingen sykemelding eller fravær 2 - Middels; uheldige skader eller belastninger på mennesker, korttidsfravær 3 - Stor; skader på mennesker, langtidsfravær Risiko Risiko = sannsynlighet (verdi) x konsekvens (verdi) Risikodiagram Sannsynlighet Konsekvens Liten (1) Middels (2) Stor (3) Høy (3) 3 6 9 Middels (2) 2 4 6 Liten (1) 1 2 3 Tilsynfrekvens ut fra risiko Ut fra risikovurderingen er virksomheten plassert i tilsynsklasser med tilhørende tilsynsfrekvens. Risikogruppe Risiko Tilsynsklasse Tilsynsfrekvens Rød 6-9 1 2. - 3. år Gul 3-4 2 4. 5. år Grønn 1-2 3 ved behov I de påfølgende matrisene er D=driftsrelaterte forhold og F=fysiske forhold eller tilstander. Risikovurdering av tilsynsobjekter D/F1 Bransjer/ uønsket tilstand eller hendelse Sannsynlighet Konsekvens Solarier F Solsengene gir for høy stråledose (ikke godkjent utstyr) 2 3 6 D Kunder påføres smitte 2 1 2 D Dårlig hygiene i solsenger og lokalet 2 1 2 D Gis mangelfulle solingsråd 2 2 4 F Ikke tilgjengelig briller 1 2 2 F/D Mangler ved desinfeksjonsmiddelet 2 2 4 Tatovering, piercing, hulltaking D/F Utstyr overfører smitte 2 3 6 F Lokalets utforming gir økt smittespredning 2 1 2 D Mangelfull informasjon mht risikogrupper 2 2 4 D Uforsvarlig håndtering av smittefarlig avfall 2 1 2 Kjøletårn D Mangelfull rengjøring og desinfeksjon 2 3 6 F Fysiske mangler ved utformingen av anlegget 1 3 3 D Mangelfull overvåking 2 3 6 D/F Oppblomstring av legionella i anlegget 2 3 6 D Manglende handlingsplan basert på en gjennomført risikoanalyse 2 3 6 Boblebad D/F Dårlig badevannskvalitet 1 2 2 D/F Alvorlige skader og ulykker 1 3 3 D/F Mindre skader og uhell 3 1 3 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 3 3 D Smittespredning via boblebad 3 2 6 Produkt Asylmottak D/F Støy 2 1 2 F Ulykker grunnet fysiske forhold 2 1 2 F Dårlig inneklima 3 2 6 26
D/F2 Bransjer/ uønsket tilstand eller hendelse Sannsynlighet Konsekvens Produkt D/F3 Bransjer/ uønsket tilstand eller hendelse Sannsynlighet Konsekvens Produkt Skoler og barnehager D/F Smitte og hygiene 1 1 1 D/F Hemmer helse og trivsel (mobbing) 2 2 4 D/F Alvorlige skader og ulykker 1 3 3 D/F Mindre skader og uhell 3 1 3 Badeanlegg D/F Dårlig badevannskvalitet 1 2 2 D/F Alvorlige skader og ulykker 1 3 3 D/F Mindre skader og uhell 3 1 3 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 3 3 Skadedyrfirma (og skadedyrbekjempelse) D/F Driver bekjempelse med unødvendige sterke midler 2 2 4 D Ubeskyttet utplassering av åte 1 3 3 D Bruk av ikke godkjent personell 1 3 3 D Mangelfull innsamling av åtebokser 2 2 4 D Mangelfull nabovarsling 2 2 4 D Manglfull føring av protokoll 2 2 4 Institusjoner som for eksempel fengsel D/F Dårlig lydforhold 2 1 2 D/F Passiv røyking 1 2 2 D Mangelfullt renhold 2 1 2 D/F Manglende tilrettelegging for godt sosialt miljø 1 2 2 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 2 2 F Dårlig inneklima 2 2 4 F Manglende rutiner for å unngå smittespredning 2 2 4 Sykehjem, barne- og omsorgsboliger F Dårlig inneklima 1 1 1 D/F Alvorlige skader og ulykker 1 3 3 D/F Mindre skader og uhell 3 1 3 D Mangelfullt renhold 1 2 2 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 3 3 Treningsstudioer, idrettshaller D/F Mangelfullt renhold 2 1 2 D/F Støy 2 1 2 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 2 2 F Dårlig inneklima 2 1 2 D Manglende internkontroll med treningsutstyr 1 2 2 D/F Skader og uhell 2 1 2 Manglende førstehjelpsutstyr og F -opplæring 1 2 2 Frisører, skjønnhetspleie og lignende D Overføring av smittsom sykdom 1 2 2 D Mangelfull desinfeksjon 1 2 2 D/F Dårlig renhold 1 1 1 Barneverninstitusjon, bolig for enslige mindreårige asylsøkere F Inneklima 1 1 2 F Risiko for ulykker 1 2 2 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 2 2 D Mangelfullt renhold 1 2 2 Sosial tilrettelegging 1 2 2 Serveringssteder, overnattingssteder D/F Lokaler med mangelfull hygiene 2 1 2 D/F Støy 1 2 2 D Røyking i lokalene 1 1 1 D Mangelfull avfallshåndtering 1 2 2 D Skadedyr 2 1 2 Vaskehaller D/F Støy til omgivelsene 2 1 2 D/F Oppblomstring av legionellabakterier 1 2 2 27
3.2 Vedlegg 2: Tilsynsplan miljørettet helsevern Karmøy kommune Risikovurdering og tilsynshyppighet Med knappe ressurser er det viktig å ha en plan bak tilsynsarbeidet, og at det gjøre ut fra en risikovurdering. Hensikten er å ha et system som gjør oss i stand til å prioritere vår innsats der faren for helseskade er størst. Med risiko for helseskade mener vi produktet av hyppigheten av en uønsket hendelse og den negative helseeffekten hendelsen medfører. Det vises her til «Risikovurdering tilsynsobjekter Karmøy kommune» som er grundig gjennomgang av alle ulike tilsynsobjekter i kommunen. Tilsynsplan revideres fortløpende, men er grunnlag for årlig arbeidsplan og prioriteringer. Risiko Risiko = sannsynlighet (verdi) x konsekvens (verdi) Risikodiagram Sannsynlighet Konsekvens Liten (1) Middels (2) Stor (3) Høy (3) 3 6 9 Middels (2) 2 4 6 Liten (1) 1 2 3 Tilsynfrekvens ut fra risiko Ut fra risikovurderingen er virksomheten plassert i tilsynsklasser med tilhørende tilsynsfrekvens. Risikogruppe Risiko Tilsynsklasse Tilsynsfrekvens Rød 6-9 1 2. - 3. år Gul 3-4 2 4. 5. år Grønn 1-2 3 ved behov Tilsynsklasse Virksomhetstype Utkast til plan for tilsyn Totalt antall virksomheter 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 Solarier? X X X X Tatovering, piercing,? X X X X hulltaking Kjøletårn? X X X X Boblebad? X X X Asylmottak 0 - - - - - - - - 2 Skoler 31 X X Barnehager 33 X X Svømmeanlegg 5 X X Skadedyrfirma? X X Fengsel og andre 0 X X liknende institusjoner Sykehjem, barne- og? X X omsorgsboliger 3 Treningsstudioer,? X idrettshaller Frisører, skjønnhetspleie 57 frisører X og liknende Barneverninstitusjoner, boliger for enslige mindreårige asylsøkere? X Serveringssteder,? X overnattingssteder Vaskehaller? X 28
3.3 Vedlegg 3: Retningslinjer dokumentasjon inneklimamålinger Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager i Karmøy kommune 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy kommune ønsker å ha gode retningslinjer for gjennomføring av inneklimamålinger i skoler og barnehager. Skoler og barnehager er godkjenningspliktige, og 19-21 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. omhandler inneklimaet. Det er samme krav til kommunale og private virksomheter. Definisjoner Begrepet innemiljø favner litt bredere enn inneklima. WHO definerer innemiljø som termisk (temperatur), atmosfærisk (luftkvalitet), akustisk (støy og klang), aktinisk (lys og stråling), mekanisk (ergonomisk), estetisk og psykososialt miljø. Begrepet inneklima forstås med faktorene temperatur, luftkvalitet, støy og klang, lys og stråling, og ergonomiske forhold. Inneklimamålinger Ved godkjenning av virksomheter og ved senere tilsyn/revisjon er det krav til dokumentasjon av inneklimamålinger. Følgende målinger skal kunne dokumenteres: Temperatur CO2-nivå Luftfuktighet Radon Støy Etterklang Nye bygg i dag kvalitetssikres gjennom TEK10 og en rekke nasjonale standarder (NS). I de fleste tilfeller vil nye bygg oppfylle forskriftens krav til inneklima, så lenge innkjøringsprotokoller for tekniske anlegg osv. blir etterfulgt når et nybygg står ferdig. Det er allikevel aktuelt å gjennomføre målinger av inneklima både ved oppstart av nye bygg/anlegg, som en fortløpende del av eget internkontrollsystem eller ved tilsyn fra helsemyndighetene i kommunen. Det er derfor nødvendig å være tydelig på hvor man legger lista når det gjelder disse målingene, hvilket disse retningslinjene skal sørge for. Kommunen ønsker å ha en lik behandling for alle virksomheter, 29 Inneklima må kontrolleres (Foto: Anders L. Eie) kommunale som private. Dette er å anse som kommunale veiledende kravspesifikasjoner/retningslinjer, til hjelp for virksomhetene som skal gjennomføre inneklimamålinger, og for å gi private og offentlige virksomheter de samme vilkår. Det vil til enhver tid være rom for skjønnsmessige vurderinger. Et helhetsinntrykk av hvordan virksomheten ivaretar inneklimaet vil legges til grunn, og ikke kun tekniske målinger alene. Både ved godkjenning av virksomheter og ved senere tilsyn vil det bli vektlagt at det finnes gode nok internkontrollsystem som sikrer vedlikehold av ventilasjonsanlegg osv. Kravspesifikasjonen for gjennomføring av inneklimamålinger skal: sikre en god gjennomføring med god kvalitet i hele kartleggingsløpet sikre medvirkning sikre enhetlig gjennomføring sikre god dokumentasjon og sporbarhet ved senere oppfølging sikre at kartleggingsresultater blir vurdert opp mot gjeldende lover, regler og standarder. Fravik fra kravspesifikasjonen skal fremlegges for Miljørettet helsevern for uttalelse. 2. Lovkrav til innemiljø A) Opplæringsloven kap. 9a Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. B) Folkehelseloven/forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til rengjøring, inneklima og luftkvalitet, belysning og lydforhold (samlet kalt innemiljø). 13 Rengjøring og vedlikehold Innendørs arealer i daglig bruk skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig. Tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov.
19 Inneklima og luftkvalitet Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområde og årstidsvariasjoner. Den relative fuktigheten i rommene må ligge på et nivå slik at fare for muggdannelser ikke forekommer. Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. 20. Belysning Lokaler og uteområdet skal ha belysning som er tilfredsstillende ift den bruk virksomheten er planlagt for. 21. Lydforhold Lokaler og uteområdet skal ha tilfredsstillende lydforhold. C) Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljølovens 4-4 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Arbeidstilsynets forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, og veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnr. 444) gir grunnleggende informasjon om inneklima, hvordan et godt inneklima kan oppnås og hvilke krav som kan stilles. Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere. 1. Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål skal når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av 19-2. D) Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter (og NS 8175) Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven angir funksjonsrettede krav for å ivareta et godt innemiljø. Disse kravene inkluderer bestemmelser som regulerer forhold med betydning for helsen, bl.a. om ventilasjon, romvolum, lydforhold, dagslys, energiøkonomisering, fuktbeskyttelse m.m. 3. Krav, normer og anbefalinger for godt innemiljø Temperatur < 22 ºC i fyringssesongen, og ellers mellom 19-26 ºC. Overskridelse av høyeste temp godtas om sommeren, men ikke mer enn to uker i et normalår. Vertikal temperaturgradient: Ikke over 3 ºC pr høydemeter (mest aktuelt i barnehager) Lufthastighet; Maks. 0,15 m/s i oppholdsrom midlet over 3 min. CO2/Luftskifte Maks. 1000 ppm CO2 Luftbehov: min. 7 l/s per. person + utlufting fra materialer: 0,7-2 l/s. per m2 gulv. Tillegg for prosesser og aktiviteter (1 l/s = 3,6 m3/time). Fukt Fukt og råteskader skal ikke forekomme. Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme Relativ fuktighet i luft vil variere med årstidene og klima ute. Bør ideelt ligge mellom 20-40 %. Markører for fukt: Synlige fuktskader, vannskader, muggvekst må unngås Inspeksjon luftinntak, filter, aggregater m.m. kan sjekkes for å avdekke fuktproblemer Fukt i materialer/konstruksjoner over anbefalte nivåer må unngås Radon Radonnivå skal ikke overstige 200 Bq/m3. Tiltak skal gjennomføres ved årsmiddelverdi over 100 Bq/m3. Lys og belysning Rom for undervisning (pult) og SFO: 300 lux Tavle (gammeldags tavle): 500 lux unngå blending/speilende reflekser. NB! Nye smartboard bør ikke ha for sterk belysning rettet mot seg. Korridorer og vrimlearealer: 100 lux Trapper: 150 lux Øvingsrom og laboratorier: 500 lux Luminansforskjell ikke over 1:3 i undervisningsrom. Fargegjengivelsesindeks (Ra) for lyskilde 80 Tilgang på dagslys beregne dagslysfaktor ved behov Flere anbefalinger finnes i Lyskulturs publikasjon 1 B, vedlegg A. Lydforhold Etterklang: TEK < 0,6 sek i undervisningsrom (0,5 sek dersom hørselshemmede). Tekniske installasjoner: TEK maks 32 db i undervisningsrom (30 db dersom hørselshemmede) Eksponering for støy (Arbeidsmiljøloven): Gruppe 1: Nedre tiltaksverdi LEX1t*= 55 dba Gruppe 2: Nedre tiltaksverdi LEX1t*= 70 dba Gruppe 3: Nedre tiltaksverdi LEX8t= 80 dba Grenseverdier: LEX8t = 85 dba, Peak = 135 dbc Den mest støyende timen gjennom arbeidsdagen. 30
Kjemisk forurensning/avgassing Avgassing fra materialer og bygningskonstruksjoner skal ikke være i konsentrasjoner som er kjent eller antas at kan gi bidrag til dårlig inneklima. Avgassing fra prosesser skal ikke kunne spres slik at inneklimaet forringes. Plassering av måleutstyr skal gjøres av firmaet som måler. Krav til målested: Minimum 1 meter fra varmekilder, tilluftsventiler, vinduer, dører, lyskilder, PC-er, personer og annet som kan påvirke alle parametrene som det måles på. 4. Gjennomføring og dokumentasjon av innemiljømålinger A. Generelt krav til rapporter Målerapportene bør (uten å bli for omfattende) inneholde: Sammendrag Innledning hvem som har gjennomført målingene, måleperiode, bestiller av målingene. Bakgrunn for undersøkelsene Formål med undersøkelsene Beskrivelse av målestedene (henvisning til tidligere rapporter kan godtas). Målestrategi Vurderingskriterier Metoder og utstyr inkludert kalibreringsdato og antatt måleusikkerhet. Resultater For innemiljømålinger: Tabeller med maksimum, minimum og gjennomsnitt for hver parameter og rom. Resultatene kan også dokumenteres med kurver. Vurdering av resultatene. Konklusjon, eventuelt med forslag til tiltak. B. Luftkvalitet lufttemperatur, luftfuktighet, luftutveksling (CO2) Inneklimamålingene skal gjennomføres av et firma/personer med solid erfaring fra denne typen målinger, være uhildet i saken og ha et kvalitetssikringssystem som sikrer god gjennomføring. Ved anbuds/tilbudsinnbydelse til eksterne aktører/firma skal rammene forelegges tilbydere på en tydelig måte slik at omfanget kommer klart frem. Ved måling skal rommene brukes som normalt med den personbelastningen det pleier å være (elever og lærere). Helst bør det gjøres langtidsmålinger 1-3 døgn der man kan hente ut kurver/grafer for å se varia sjon i løpet av dagen. Men det godtas også øyeblikksmålinger under forutsetning at målingene utføres av kyndig personell, og at disse tas på tidspunkt der man kan fange opp grenseverdier. For eksempel skal CO2-nivå måles på slutten av en time med max antall elever tilstede. 31 Cirka i hodehøyde for elevene, og så nære som mulig oppholdssonen uten at målingene/ måleutstyret blir forstyrret. Plassering av måleutstyr i rommene skal dokumenteres med bilder eller markeres på tegning over romlandskapet. C. Etterklang og støy I Karmøy kommune ses arbeidet med miljørettet helsevern som en viktig del av folkehelsearbeidet, og det er i tråd med samhandlingsreformens intensjon. Etterklangsmålinger gjennomføres etter NS-EN ISO 3382-2:2008 Måling av romakustiske parametre. Etterklangstid i vanlige rom, forenklet metode. Støy fra tekniske anlegg gjennomføres etter NS-EN ISO 16032:2004 Akustikk. Måling av lydtrykknivå fra tekniske installasjoner i bygninger. Teknisk metode. Eksponeringsmålingene gjennomføres i henhold til Arbeidstilsynets støyforskrift og Norsk standard NS4815-2, måling av yrkesmessig eksponering for støy for arbeidstakere. Måling av etterklang og støy kan bli etterspurt ved søknad om godkjenning og ved tilsyn, men i Karmøy kommune legger vi ikke inn krav om etterklangmålinger rutinemessig uten at det er indikasjon for det. Det bør gjennomføres ved klager og der det er barn med hørselshemminger. På befaring ved søknad om godkjenning av virksomhet vil det kunne måles støy for eksempel fra ventilasjonsanlegg der det oppfattes å være et mulig problem (på indikasjon). D. Belysning og lysforhold. Det henvises til Lyskulturs publikasjon nr. 22: Etterkontroll av belysningsanlegg og publikasjon nr. 21: Dagslys i bygninger. Det skal ved søknad om godkjenning dokumenteres målinger i alle klasserom. E. Radon Det henvises til Stråleverninfo nr. 1/2012: Radonmåling i skoler og barnehager.
5. Oversikt over krav til inneklimamålinger ved godkjenning skoler og barnehager i Karmøy kommune Skal være Paragraf Miljøfaktor dokumentert ved søknad om godkjenning Kan etterspørres ved godkjenning/ tilsyn/revisjon og ved klager Målinger gjøres (minimum): 19 CO2-nivå X Alle oppholdsrom 19 Temperatur X Alle oppholdsrom 19 Luftfuktighet X Alle oppholdsrom 19 Radon X Etter krav i strålevernforskriften 20 Belysning X Alle oppholdsrom 21 Etterklang X Problemrom 21 Støy tekniske anlegg X Problemrom 6. Henvisninger Arbeidsmiljøloven Opplæringsloven Folkehelseloven Plan- og bygningsloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Teknisk forskrift til PBL Norsk Standard 8175 om lydforhold i bygninger Selskapet for Lyskulturs anbefalinger om belysning i skolen Anbefalte faglige normer for inneklima http://www.allergiviten.no/index.asp?g=3467 32
3.4 Vedlegg 4: Arbeidsplan miljørettet helsevern Karmøy kommune 2013 Etablere internkontrollsystem og tilsynsplan 1. Risikobaserte prioriteringsklasser 2. Få oversikt antall virksomheter i de ulike klassene 3. Etablere varig system for å ivareta kommunens tilsynsplikter Utarbeide plan for MHV og årlig arbeidssplan (denne) 1. Sammenfaller med handlingsplan for folkehelse 2. Årlig handlingsplan til orientering i politiske utvalg 3. Godkjennes av rådmann og hans ledergruppe Godkjenning alle skoler 1. Framdriftsplan rapportere til rådmann månedlig 2. Alle skoler søker godkjenning, oppstart januar stormøte med rektorene, informere om bakgrunn og prosess 3. Utvikle og ta i bruk elektroniske skjema der det er mulig 4. Tett samarbeid etatene få flest mulig godkjent 5. Få oversikt over større utfordringer og behov for investeringer 6. Vurdere politisk behandling egen handlingsplan for utbedring av skoler (dersom behov) Godkjenning barnehager (vil fortsette i 2014) 1. Samme prosess som med skolene Bidra i folkehelsearbeidet 1. Bidra med kunnskap inn i Folkehelseforum og til oversiktsdokumentet om helsetilstanden i befolkningen (folkehelseloven 5) 2. Synliggjøre MHV som viktig del av folkehelsearbeidet Radonmålinger alle skoler og barnehager 1. Samarbeid med teknisk etat del av godkjenningsprosess 2. Nytt krav i strålevernforskriften (alle har gjort målinger innen 1/1-2014) Kontrollere at delegasjonsreglement er korrekt etter nye lover, og se på intern arbeidsfordeling i den tverretatlige arbeidsgruppa 1. Folkehelseloven 2. Saksbehandling på vegne av kommuneoverlegen Løpende saker og møter 1. Møter i arbeidsgruppa minst 1 gang i måneden. Ellers etter behov. Kompetansehevende tiltak (internt) 1. Delta på relevante kurs, om vi har kursmidler 2. Ekskursjoner dersom aktuelt 3. Abonnere på Forum for miljø og helse 4. Abonnere på Helserådet 5. Være aktive i Haugaland folkehelseforum når det er tema innenfor miljørettet helsevern Dersom tid 1. Tilsyn solarier Dag-Helge Rønnevik kommuneoverlege Legge til rette for enklere saksbehandling og informasjonsflyt til befolkningen 1. Informasjon om MHV på kommunens webside 2. «Flyers» og foldere/brosjyrer om sentrale tema (for eksempel rotte- og villkattproblemer) 3. Legge til rette for bruk av elektroniske skjema som er integrert i kommunens saksbehandlingssystem Planlegge ivaretakelse av MHV i årene som kommer 1. Vurdere hvilken organisering som er mest hensikts messig 2. Beregne nødvendige ressurser for å ivareta lovpålagte oppgaver i MHV 3. Se på mulighetene til å gå inn i IK samarbeid, for eksempel med rådgiver/mhv-konsulent som inngår i det faglige nettverket til Sør-Fylket 33
34
SAKSPROTOKOLL - PLAN FOR MILJØRETTET HELSEVERN 2013-2016 Eldrerådet behandlet saken den 21.01.2014, saksnr. 2/14 Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte og svarte på spørsmål. Innstillingen enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Plan for miljørettet helsevern 2013-2016 legges til grunn i det videre arbeid med miljørettet helsevern i Karmøy kommune. Foreslåtte tiltak vurderes i budsjett og økonomiplan.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/2164 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 21.01.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21.01.2014 Hovedutvalg helse og omsorg 22.01.2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017, FORDELING AV BUDSJETT Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse- og omsorg vedtar fordeling av budsjett i tråd med saksfremlegg og vedlagt talldel.
SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I tråd med etablert prosedyre for budsjettbehandling i Karmøy kommune skal hovedutvalget vedta en nærmere detaljering av budsjettet for helse- og omsorgsetatens budsjettområde. Kommunestyret vedtar budsjett med et enkelt beløp for hver funksjon. Hovedutvalget fordeler budsjettet videre på funksjoner og gruppearter. Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett, samt de endringer som ble vedtatt i kommunestyrets budsjettbehandling i sak 64/13, budsjett og økonomiplan 2014-2017. Vedlagt saken følger forslag til fordeling av talldel på funksjoner. (Reduksjoner i lønnsbudsjett skyldes at pensjon er samlet på et felles sentralt ansvar) Fakta/saksopplysninger Bakgrunn for saken KST sak 64/13 pkt 12 Rådmannen gis fullmakt til å disponere øremerkede tilskudd utover det som er budsjettert, til det tiltenkte formål. KST sak 64/13 pkt 13 Hovedutvalg helse og omsorg gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjoner: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende KST sak 64/13 pkt 20 Kommunestyret vil umiddelbart igangsette arbeid med kartlegging av behovet for omsorgsplasser på Karmøys fastlandsside. Vurderingen skal omfatte behov for omsorg innen somatikk, demens, psykiatri og PU. Utbyggings- og driftsform skal også vurderes om ren kommunal eller samarbeid med private eller frivillige organisasjoner er alternativer. Kommunestyret forutsetter at rådmannen etter hvert som avklaringer foreligger fremmer saker om investeringer og driftsøkonomi. Det budsjetteres med planleggingsmidler i 2014. Som første tiltak vil kommunestyret straks starte arbeidet med å realisere et omsorgstun med langtidsplasser i heldøgnsomsorg i umiddelbar nærhet til Norheim BBH. Arbeidet med klargjøring av tomtealternativ og konkretisering av omsorgsprosjektet starter umiddelbart. Målet er ferdigstillelse i løpet av høsten 2015.
Når ny legevakt med øyeblikkelig hjelp er realisert, vil det bli vurdert å tilbakeføre deler av Norheim BBH til langtidsplasser. KST sak 64/13 pkt 21 Kommunestyret ber om en snarlig sak om konkurranseutsetting av vaskeritjenester. KST sak 64/13 pkt 22 Det forutsettes sak til hovedutvalg for helse og omsorg med endelige planer for LAR-prosjektet, og der det også dokumenteres innsparinger i drift av LAR og psykiatritjenester samlet. KST sak 64/13 pkt 23 Det budsjetteres med ekstra midler slik at den siste avdelingen ved Vea sykehjem kan åpnes tidligere. Tiltak budsjett 2014 Tiltak omtalt i rådmannens budsjettforslag I tillegg til tiltak som kompenserer for utgiftsvekst og justering av samarbeidsavtaler er følgende tiltak vedtatt av kommunestyret og har innvirkning på helse- og omsorgsetatens budsjett. Åpning av den siste avdeling ved Vea sykehjem. Kommunestyret bevilget 3,5 millioner til en snarlig åpning av Vea sykehjem. Opprettelse av 30 nye stillingshjemler, overføring av fra midlertidig til fast lønn. Forventet nivå på medfinansiering øker med 3,6 millioner. Anslag er basert på direktoratets siste anslag. Ny helsestasjon på Åkra medfører driftsendringer fra 2015. Budsjettmessige utfordringer som ikke er løst i budsjett Nye udekkede brukerbehov Bestillerkontoret er kjent med at nye brukere med omfattende tjenestebehov som har lovmessige krav på tjenester, disse må få sitt tjenestetilbud innenfor eksisterende rammer. Demografi/hjemmetjenester Budsjett for hjemmetjenester/isf er ikke justert for demografisk utvikling eller annen vekst. Gitt at behovet øker må økte brukerbehov dekkes innenfor rammen. Dette kan bare skje ved redusering i tjenestetilbud og omlegging eller effektivisering av tjenestene. Øvrige budsjett og driftsmessige utfordringer Helse- og omsorgsetaten har mange pågående drifts- og utviklingsoppgaver; Opprettelse av øyeblikkelig hjelp senger.
Funksjonsdeling mellom sykehjem. Utvikling og planlegging av nye byggeprosjekter. Legevaktsamarbeid. Tjenestekonsesjon praktisk hjelp. Gjennomføring og oppfølging av en rekke statlige tilsyn. Revisjon av plan «Fremtidens helse og omsorgstjenester». Gjennomgang av etatens organisasjonsstruktur. Revisjon av beredskapsplaner. Kvalitet og dokumentasjonsarbeid. Rekruttering av kvalifisert personell. Alle disse oppgavene er tidkrevende og komplekse både i forhold til administrative og politiske prosesser, og krever mye ressurser i administrasjonen og ute i tjenesteytingen. Samtidig er det viktig å opprettholde kvalitet og lovkrav i kjernedriften slik at brukere sikres gode å trygge tjenester og at ansatte blir ivaretatt på en god måte. Det er et gap mellom oppgavebildet og tilgjengelige administrative ressurser, oppgaver må derfor prioriteres fortløpende. 2013 har i likhet med 2012 vært et særdeles krevende driftsår. Presset og forventninger om gode kommunale helse- og omsorgstjenester overstiger det som kommunen kan yte innenfor sine rammer. Tiltak for å redusere aktivitet kan fort få konsekvenser som totalt sett blir mer kostbare i form av betaling til overliggere ved helseforetakene. Dersom det i inndekningsforslaget til det generelle kuttet på 4,9 millioner foreslåes tiltak som går på tvers av etatene kan det komme endringer i etatens budsjett. Rådmannen vil med bakgrunn i disse utfordringene, følge utviklingen tett gjennom hele året. Ved avvik mellom budsjett og regnskap vil regulerende tiltak på tjenestesiden iverksettes, eventuelle justeringer i tjenesteproduksjonen vil bli meldt hovedutvalg ved første anledning. Helse- og omsorgssjefen, 09.01.2014 Nora Olsen-Sund sign.
SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017, FORDELING AV BUDSJETT Eldrerådet behandlet saken den 21.01.2014, saksnr. 3/14 Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte og svarte på spørsmål. Innstillingen enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Hovedutvalg helse- og omsorg vedtar fordeling av budsjett i tråd med saksfremlegg og vedlagt talldel.
SAKSPROTOKOLL - INNSPILL TIL BUDSJETT 2014 - ELDRERÅDET/RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Eldrerådet behandlet saken den 20.08.2013, saksnr. 17/13 Behandling: Andersen foreslo følende: Det opprettes eldreombud. Kalleberg foreslo følgende: Generelt må det avsettes mer midler til helse- og omsorgsektoren. Det må settes av mer penger til korttidsopphold for å beholde langtidsplasser på Norheim bu- og behandlingsheim. Andersens forslag fikk to stemmer (Andersen og Melkevik) og falt. Kallebergs forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Eldrerådet i Karmøy har følgende innspill/prioritering til budsjett 2014: Generelt må det avsettes mer penger til helse- og omsorgssektoren. Det må settes av mer penger til korttidsopphold for å beholde langtidsplasser på Norheim bu- og behandlingsheim.
SAKSPROTOKOLL - INNSPILL TIL BUDSJETT 2014 - ELDRERÅDET/RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 20.08.2013, saksnr. 17/13 Behandling: Eldrerådets vedtak 17/13 lagt ut. Bakkevold forslo følgende: Bedre universell utforming, spesielt i fysikalske institutt og skoler. Øke fysioterapitilbudet generelt. Bygnes foreslo følgende: Støttekontakter må få dekket reiseutgifter fra eget hjem til brukers hjem, tur/retur. Bakkevolds og Bygnes forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Karmøy har følgende innspill/prioritering til budsjett 2014: Bedre universell utforming, spesielt i fysikalske institutt og skoler. Øke fysioterapitilbudet generelt. Støttekontakter må få dekket reiseutgifter fra eget hjem til brukers hjem, tur/retur.
SAKSPROTOKOLL - EVENTUELLE INNSPILL TIL BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 Eldrerådet behandlet saken den 07.11.2013, saksnr. 23/13 Behandling: Mosbron la fram forslag til uttalelse: Uttalelse vedrørende omgjøring av heldøgnsplasser til korttidsplasser på Norheim bu- og behandlingsheim (NBB) og utsetting av oppstart av korttidstilbud på Vea sykehjem. Eldrerådet har i møte 07.11.13 drøftet formannskapets vedtak i saknr. 59/13 under eventuelt og finner det kritikkverdig at formannskapet på et, slik eldrerådet ser det, spinkelt grunnlag, og uten vanlig saksbehandling, kunne fatte et så omfattende vedtak. Eldrerådet kan ikke se at det er foretatt økonomiske beregninger om kostnader ved en så omfattende omlegging, ei heller hva dette vil medføre av plager og vanskeligheter for de som vil bli berørt. Slik eldrerådet ser det, er vedtaket basert på antagelser og tro og ikke analyser av hva som vil være til pasientenes beste. Argumentasjonen om at samling av korttidspasienter på NBB vil kreve spisskompetanse for enkelte pasientgrupper er helt klar og akseptabel, men eldrerådet kan ikke se at øvrig personell i andre aldersinstitusjoner i dag, ikke har nødvendig opplæring og kompetanse til å fortsatt ha ansvar for de samme pasientene når disse overføres eller tilbakeføres til langtidsopphold. Eldrerådet kan heller ikke se at kompetansemangel i eksisterende sykehjem er dokumentert med avviksmeldinger eller ved tilsyn. Eldrerådet vil derfor be om at det i forbindelse med budsjettbehandlingen blir foretatt en grundig gjennomgang av den foreliggende planen og at NBB får beholde minst 20 plasser for demente og pasienter med somatiske lidelser (langtidsplasser), inntil nytt sykehjem på Fastlandsiden står ferdig. Videre anbefaler eldrerådet på det sterkeste at rådmannens forslag om å utsette oppstart av korttidsplassene på Vea avvises og at dette tilbudet igangsettes fra januar 2014. Mosbron foreslo følgende forslag til vedtak: Eldrerådet krever at: Oppstart av Vea sykehjem skjer som planlagt fra 01.01.2014 Norheim bu- og behandlingsheim beholder minst 20 langtidsplasser for demente og pasienter med somatiske lidelser inntil nytt sykehjem på fastlandssiden står ferdig. Mosbrons forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Uttalelse og vedtak oversendes ordfører, gruppelederne og hovedutvalg helse og omsorg. Vedtak: Eldrerådet i Karmøy har følgende innspill til budsjett- og økonomiplan 2014-2017: Eldrerådet krever at: Oppstart av Vea sykehjem skjer som planlagt fra 01.01.2014 Norheim bu- og behandlingsheim beholder minst 20 langtidsplasser for demente og pasienter med somatiske lidelser inntil nytt sykehjem på fastlandssiden står ferdig.
SAKSPROTOKOLL BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2014 2017 Formannskapet behandlet saken den 25.11.2013, saksnr. 90/13 Behandling: Se vedlegg
BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 Kommunestyret behandlet saken den 12.12.2013, saksnr. 64 Behandling: Ordfører foreslo taletidsbegrensning slik at hvert parti får 10 minutt pluss 2 minutt for hver representant til disposisjon. Taletidsbegrensningen foreslått av ordfører enstemmig vedtatt. Knutsen (KrF) fremmet på vegne av H, Frp og KrF følgende endringer i formannskapets innstilling: Punkt 17, xix, endring: Oppmålingsgebyrer økes med om lag 42 prosent, som da innebærer selvkost for tjenesten. Punkt 20, tillegg i 2. avsnitt, 2. linje:... omsorg, primært i umiddelbar nærhet til Norheim BBH. Punkt 27, helt nytt: Kommunestyret forventer å få til behandling en helhetlig bibliotekplan for Karmøy i løpet av 1. halvår 2014. Det forutsettes at hovedutvalg oppvekst og kultur viser sterkt engasjement i arbeidet og sørger for at alle involverte parter blir hørt. Kommunestyret forutsetter at tilbudet gjennom folkebibliotekene og skolene vurderes i sammenheng. Praktisk drift kan gjerne vurderes i samarbeid med andre kulturinstitusjoner. Hovedbiblioteket i Kopervik tilføres ikke flere midler nå, men tilpasser driften til nye utfordringer. Folkebibliotekene i Skudeneshavn, Åkrehamn og på Norheim videreføres med reduserte bevilgninger. Funksjon 370 Bibliotek, fortsatt drift utvides til også å omfatte Åkrehamn. Bevilget beløp økes med 400 000 kr til 1 200 000 kr. Tilsvarende reduseres post 100 Disposisjonsfond FSK/KST med 400 000 kr. Punkt 28, forkortet lyder det nå slik: Kommunestyret vil be om en vurdering om kulturhusdriften sett i sammenheng med øvrige kulturtilbud i kommunen. Planene for utvikling av kulturhuset i Åkrehamn revurderes. Nilsen (Ap) fremmet på ny fellesforslaget fra Ap, V, Sp, SV og Pp som ble lagt fram ved behandlingen av saken i formannskapet: 1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2014-2017 med følgende endringer i talldelen: a) Endringer i rådmannens forslag som følge av ny informasjon om endringer i Statsbudsjettet:
tiltak funksjon DRIFT 2014 2015 2016 2017-201 Reduksjon ramme barnehager -2770-2770 -2770-2770 - 202 Redukjson frukt & grønt -850-850 -850-850 243 Rustilskudd gjøres ørmerket (jf. funksjon 840) -2650-2650 -2650-2650 244 Økte krav tilsyn barn i fosterhjem 100 100 100 100 253 Redusert egenandel dobbeltrom 100 100 100 100 254 Økt refuksjon ressurskrevende brukere -1460-1460 -1460-1460 383 Kutt kulturskoletilbud i skole/sfo -570-570 -570-570 840 Redusert rammetilskudd 7300 7300 7300 7300 Endring disposisjonsfond FSK/KST (eller til fond eller annet) 800 980 2150 3290 Konsekvenser av endringer i investeringsbudsjettet - 870 Endring avdragsutgifter - -110-750 -1 290-870 Endring renteutgifter - -70-600 -1 200 SUM ENDRING - - - - tiltak funksjon INVESTERING (tall inkl. mva) 2014 2015 2016 2017 P355 265 Tilskudd boliger tilpasset vanskeligstilte - -5 499-916 -1 833-261 Tilskudd Vea sykehjem II - - -25 671 - Endring finansiering - Endring låneopptak (positive beløp betyr mindre låneopptak) - 5 499 26 587 1 833 SUM ENDRING - - - -
b) Øvrige endringer: tiltak funksjon DRIFT 2014 2015 2016 2017 120 Gjeninnføre og øke støtte til nærmiljøgruppene 350 350 350 350 202 Leirskole opprettholdes 1312 1312 1312 1312 202 Barnas kommunestyre opprettholdes 102 102 102 102 231 Tilskudd aktivitetstilbud økes 500 500 500 500 253 Oppstart ledig avdeling Vea sykehjem 1.5.14 2900 0 0 0 285 Lokal kontantstøtte avvikles -1800-1800 -1800-1800 303 Øke oppmålingsgebyrer til selvkost -1600-1600 -1600-1600 370 Bibliotekfilialene opprettholdes 1878 1878 1878 1878 380 Kutt tilskudd Fjord Motorpark 0-1500 0 0 380 Lik betalingssats i kommunens svømmehaller -50-50 -50-50 380 Offentlig bading Vormedal opprettholdes 303 303 303 303 380 Økning tilskudd daglig leder idrettslag, 10 prosent 100 100 100 100 383 Lavere økning satser i kulturskolen 75 75 75 75 385 Prosjektmidler vurdering storstue/kulturhus 200 800 Eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom økes til 7 promille. -2200-2200 -2200-2200 Endring disposisjonsfond FSK/KST (eller til fond eller annet) -1 800 2710 350-130 Settes til 0. Konsekvenser av endringer i investeringsbudsjettet - 870 Endring avdragsutgifter -180-110 380 600-870 Endring renteutgifter -90-70 300 560 SUM ENDRING - - - - tiltak funksjon INVESTERING (tall inkl. mva) 2014 2015 2016 2017 222 Rehabilitering Stangeland ungdomsskole, trinn 2 15000 15000 261 Prosjektmidler, langtidsplasser fastlandssiden 1000 386 Karmøy kulturhus -1500 Endring finansiering 386 Deler av tidl. bevilgede midler til Karmøy kulturhus omprioritert -8 500 Endring MVA-refusjon i investeringsbudsjettet 100-3 000-3 000 - - Endring låneopptak (positive beløp betyr mindre låneopptak) 8 900-12 000-12 000 - SUM ENDRING - - - - 2. Driftsbudsjettet vedtas med en netto ramme per tjenestefunksjon. 3. Investeringsbudsjettet vedtas med en brutto utgiftsramme per prosjekt for 2014. For flerårige investeringsprosjekter som ikke er løpende vedtas det også en sum brutto ramme for prosjektet, og resterende del av bevilgningen skal da tas inn i påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets fremdrift. 4. Ordførers godtgjørelse settes til 116 % prosent av godtgjørelse til stortingsrepresentanter (Dette tilsvarer i dag en godtgjørelse til ordfører på kr 970 432.). Varaordførers godtgjørelse utgjør 50 % av ordførers godtgjørelse.) 5. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova), jf. 2,3
skrives det i 2014 ut eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen. Det vises til eigedomsskattelova 8 A-4. Det foretas ingen kontormessig oppjustering av takstene i 2014. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2014 er 7 promille, jf. esktl. 13. For boligog fritidseiendom er eiendomsskattesatsen 7 promille, jf. esktl. 12. 6. Eiendomsskatt, vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer og feiegebyrer faktureres i dag i to terminer. Rådmannen vurderer i dag en mulighet for månedlige terminer på disse områdene også, men da forutsatt at det inngås avtale om AvtaleGiro og efaktura. Rådmannen gis fullmakt til eventuelt å innføre en slik mulighet. 7. Det utlignes kommuneskatt etter høyeste sats, hvor regjeringen for 2014 har foreslått: Formue 0,7 prosent Inntekt 11,4 prosent 8. Kommunestyret godkjenner låneopptak for 2014: som følger av rådmannens forlag til investeringsbudsjett: Til finansiering av investeringer (ekskl. VAR) Til finansiering av VAR-investeringer Startlån for videre utlån Sum låneopptak 129 425 000 kroner 45 900 000 kroner 20 000 000 kroner 195 325 000 kroner Kommunestyret godkjenner også at det kan tas opp lån for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering av lån), jf. Kommunelovens 50 nr. 2. 9. Rådmannen gis fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det. 10. Rådmannen gis fullmakt til å korrigere budsjettposter der dette er nødvendig for å følge kontoplanen i Kostra. Dette skal ikke endre hensikten med budsjettposten. 11. Fordelt budsjett til hovedutvalgene følger kommunens til enhver tid gjeldende administrative etatsstruktur. 12. Rådmannen gis fullmakt til å disponere tilskudd og refusjoner utover det som er budsjettert, til det tiltenkte formål. 13. Hovedutvalg helse og omsorg gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 14. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene; i. Funksjonene 202 Grunnskole, 215 Skolefritidsordning, 222 Skoleskyss og 223 Skolelokaler. ii. Funksjonene 201 Førskole og 211 Styrket tilbud til førskolebarn. iii. Funksjonene 213 Voksenopplæring og 275 Introduksjonsordningen. 15. Karmøy kommune vedtar følgende om kommunale garantirammer i. Karmøy kommunes rest garantiansvar skal ikke overstige 100 mill. kroner ved utganget av budsjettåret. Saldo per 31.12.2012 var 61,9 mill. kroner. ii. Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre saker om enkeltgarantier på inntil kroner 500 000 innenfor totalrammen.. Garantier for lån over kroner 500 000 skal behandles av kommunestyret og godkjennes av departementet /fylkesmannen. Garantier gis kun som simpel kausjon (garanti for betalingsevne ikke garanti for betalingsvilje). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. iii. iv. Kommunal garanti for spillemidler må vurderes og godkjennes av kommunestyret i hvert enkelt tilfelle. Det er satt krav til at slike garantier skal være selvskyldnerkausjon. Garantier der maksimumsansvaret er over kr 500 000 skrever statlig godkjenning (av fylkesmannen). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. I tillegg kommer Karmøys kommunes andel av kommunal garanti for Karmsund interkommunale havnevesens låneramme. Selskapet har en låneramme på 350 mill. kroner, hvorav Karmøys låneansvar/eierandel utgjør 38,46 prosent av dette. Endringer i lånerammen må skje med samtykke fra hver av deltakerkommunene. 16. Rådmannen gis fullmakt i 2014 til å inngå bindende avtale med stiftelsen Kopervik Menighets Ungdoms- og alderssenter om å kjøpe ungdoms- og alderssenteret i Kopervik i 2017, innenfor en ramme på 10 mill. kroner, jf. foreslag i investeringsbudsjettet for 2017. 17. I henhold til vedlagte oversikt gjøres det følgende endringer i gebyr- og avgiftssatsene: i. Satsene for barnehage følger statlig fastsatt makspris. Deltidsplasser faktureres ut
fra prosentvis størrelse, i tillegg til et administrasjonsgebyr på kr 100. ii. Satsene for SFO økes med ca 3,2 % fra 1. januar 2014. iii. iv. Pris for individuell elevplass i kulturskolen settes til kr 3 675 per år, mens elevplass gruppeundervisning settes til kr 2 563. Øvrige satser økes med 3,2 prosent. Endringene har effekt fra 1. januar 2014. Prisene på billetter og klippekort i svømmehaller likestilles. Klippekort kan brukes i alle kommunens svømmehaller. v. Hovedutvalg oppvekst- og kultur får fullmakt til å fastsette gebyrer og betalingssatser for biblioteket. vi. Egenandeler for hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2014 til: 243 kroner per time (for inntektsgrupper under 3 G) 388 kroner per time (for inntektsgrupper over 3 G) vii. Utgiftstaket for egenandeler på hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2014 til: 175 kroner per måned (ved inntekt under 2 G) 503 kroner per måned (ved inntekt mellom 2-3 G) 1507 kroner per måned (ved inntekt mellom 3-4 G) 2121 kroner per måned (ved inntekt mellom 4-5 G) 2792 kroner per måned (ved inntekt over 5 G) viii. Månedsleie for trygghetsalarm settes fra 1. januar 2014 til: 223 kroner (Ved inntekt under 3 G) 291 kroner (Ved inntekt mellom 3 og 4 G) 392 kroner (Ved inntekt mellom 4 og 5 G) 448 kroner (Ved inntekt over 5 G) Egenandel installering/flytting av alarm settes til kr 392. ix. Følgende priser for andre abonnementsordninger gjelder fra 1. januar 2014: Full kost: 2534 kroner per måned Kun middager 1447 kroner per måned Husholdningsartikler 168 kroner per måned Vask og leie av tøy 241 kroner per måned x. Institusjonsbaserte tjenester reguleres i henhold til statlige forskrifter, og settes til maksimalnivå.
xi. xii. xiii. xiv. xv. xvi. xvii. xviii. xix. Vannavgiftene økes med om lag 10 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1385 kr Enhetspris per m3 4,80 kr Leie av vannmålere endres ikke. Kloakkavgiftene økes med om lag 16 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1595 kr Enhetspris per m3 6,96 kr Tilknytningsgebyr for vann og kloakk endres ikke. Priser tilknyttet septiktømming endres ikke. Priser tilknyttet renovasjon endres ikke. Tømmegebyrer i Borgaredalen endres ikke. Stenge-/åpningsgebyr settes til kr 285 eksl. mva (uendret). Gebyr for avlesning av vannmålere settes til kr 500 eksl. mva (uendret) Fra 1. januar 2014 gjøres det følgende endring i gebyrene for tekniske tjenester; Oppmålingsgebyrer økes med om lag 42 prosent til selvkost. Byggesaksgebyrene økes med om lag 3,2 prosent. Feiegebyret økes med om lag med om lag 13,8 prosent. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelige satser, med utgangspunkt i eksemplene som er gitt i vedlagte oversikt. xx. Med virkning fra 1.7.2014: i. Alle leieforhold som har hatt en varighet på mer enn ett år, indeksreguleres. ii. Regulering til gjengs leie for alle nye leieforhold og leieforhold der det er gått 3 år siden forrige regulering utover indeks. iii. Husbankens boutgiftstak legges til grunn der disse satsene tilsvarer gjengs leie. Enkelte eldre boenheter settes for øvrig lavere enn boutgiftstaket, nyere enheter settes høyere enn boutgiftstaket for å tilsvare gjengs leie. iv. Eventuelle tilleggsytelser som felles TV-løsninger, fiber, energi m.v., innarbeides i husleien utover Husbankens boutgiftstak. 18. Vea bo- og behandlingshjem Karmøy kommune starter rekruttering av personale umiddelbart i den hensikt at
ledig avdeling med åtte heltidsplasser kan åpnes 01.05. 2014. 19. Langtidsplasser med heldøgns omsorg på Karmøys fastland I «Fremtidens helse- og omsorgsplan for Karmøy kommune» er det vedtatt funksjonsdeling. I forbindelse med flytting av dagens pasienter på Norheim bo- og behandlingshjem vedtar kommunestyret at dagens pasienter med langtidsopphold ikke skal flyttes mot sin vilje. Funksjonsdelingen innføres gradvis etter hvert som det blir ledige plasser, det vil si at ingen pasienter skal flyttes mot sin vilje. Arbeidet med etablering av nye heldøgns omsorgsplasser på fastlandssiden må starte umiddelbart. 20. Plan for nye langtidsplasser med heldøgns omsorg I forbindelse med revidering av «Fremtidens helse- og omsorgsplan for Karmøy kommune» må en fokusere på bygging av nye heldøgns omsorgsplasser i sykehjem eller omsorgsboliger. Planen må ta høyde for at kommunen kommer til å få stadig flere eldre i framtiden. Planen skal sikre gode tilbud til alle som trenger det i alle deler av kommunen. 21. Økt grunnbemanning Karmøy kommune skal utvide prosjektet med økt grunnbemanning innenfor kommunens kjernevirksomhet. Primært skal prosjektet knyttes opp mot driftsenheter med stort syke-fravær og/eller stor utskifting i personalet. Ved partsenighet kan en prøve ut alternative arbeidstidsordninger. 22. Flere i arbeidspraksis Karmøy kommunestyre vedtar at det skal opprettes flere praksisplasser i kommunen. Karmøy kommune vil i samarbeid med NAV tilby praksisplasser innenfor helse og omsorg, skole/barnehage, administrasjon og VAR avdeling. 23. Sosial dumping I tråd med EUs nye regelverk vedtar Karmøy kommunestyre at våre samarbeidspartnere ikke skal kunne nekte sine ansatte tariffavtale. Karmøy kommune ønsker å motarbeide sosisial dumping og arbeide for ryddige og gode samarbeidsforhold mellom næringsdrivende og deres ansatte. En tariffavtale er i denne sammenheng helt avgjørende. Krav i tråd med dette innarbeides i kommunes framtidige anbudsdokumenter. 24. Vennskapsbyer Karmøy kommunestyre oppfordrer byene på Karmøy til å etablere vennskapsamarbeid med andre byer utenfor Europa. Slikt vennskapssamarbeid kan
bidra til dialog og kulturforståelse mellom mennesker og er helt nødvendig for å oppnå fred og utvikling. Hovedutvalg for skole og kultur utarbeider retningslinjer og administrer ordningen lokalt. 25. Skudeneshavn Kommunestyret vil, i den grad det er mulig, opprettholde en desentralisert tjenestestruktur i Karmøy kommune. I løpet av våren 2014 skal kommunestyre få fremlagt sak hvor konsekvensene etter nedleggelsen av Skudenessambandet vurderes. Samtidig må en se på mulige tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser. Lokale organisasjoner og næringsliv skal inviteres med i arbeidet. Jordåen (V) fremmet følgende oversendelsesforslag: En ber med dette om at formannskapet vurderer muligheten for å få til samarbeid med frivillige lag/ foreninger for å drifte det offentlige tilbudet om bading ved Vormedal svømmehall. For å drifte tilbudet godtgjøres laget/foreningen med inntekter fra inngangsbilletten. Innstillingen med endringer fremmet av Knutsen på vegne av H, FrP og KrF vedtatt med 30 stemmer mot 15 stemmer (Ap 11, Sp 1, V 1, SV 1 og Pp 1) for forslaget fremmet av Nilsen. Forslaget fra Jordåen oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2014-2017 med følgende endringer i talldelen: a) Endringer i rådmannens forslag som følge av ny informasjon om endringer i Statsbudsjettet:
tiltak funksjon DRIFT 2014 2015 2016 2017-201 Reduksjon ramme barnehager -2770-2770 -2770-2770 - 202 Redukjson frukt & grønt -850-850 -850-850 243 Rustilskudd gjøres ørmerket (jf. funksjon 840) -2650-2650 -2650-2650 244 Økte krav tilsyn barn i fosterhjem 100 100 100 100 253 Redusert egenandel dobbeltrom 100 100 100 100 254 Økt refuksjon ressurskrevende brukere -1460-1460 -1460-1460 383 Kutt kulturskoletilbud i skole/sfo -570-570 -570-570 840 Redusert rammetilskudd 7300 7300 7300 7300 Endring disposisjonsfond FSK/KST (eller til fond eller annet) 800 980 2150 3290 Konsekvenser av endringer i investeringsbudsjettet - 870 Endring avdragsutgifter - -110-750 -1 290-870 Endring renteutgifter - -70-600 -1 200 SUM ENDRING - - - - tiltak funksjon INVESTERING (tall inkl. mva) 2014 2015 2016 2017 P355 265 Tilskudd boliger tilpasset vanskeligstilte - -5 499-916 -1 833-261 Tilskudd Vea sykehjem II - - -25 671 - Endring finansiering - Endring låneopptak (positive beløp betyr mindre låneopptak) - 5 499 26 587 1 833 SUM ENDRING - - - - b) Øvrige endringer:
tiltak funksjon DRIFT 2014 2015 2016 2017 - div Effektiviseringstiltak i den kommunale driften -4 900-4 900-4 900-4 900 OK08 202 Leirskolen legges ikke ned, driften effektiviseres. 900 900 900 900 OK09 202 Barnas kommunestyre 100 100 100 100 OK16 202 Redusert elevtall pga Danielsen -1 791-2 529-3 582-3 582 202 Etter og videreutdanning, netto kommunalt bidrag. 900 900 900 900 Herav økte utgifter til etter- og videreutdanning 2700 2700 2700 2700 - Herav økt statlig tilskudd -1800-1800 -1800-1800 - 232 Effekt sammenslåing Åkra og Vea helsestasjon - -200-200 -200-241 Økt leie til leger på Vea helsestasjon -100-100 -100-100 HO02 253 Snarest mulig åpning av siste avdeling Vea sykehjem 3 500 - - - - 234 Frivillighetssentral IOGT Skudenes 100 100 100 100 OK18 231 Reversere kutt i tilskudd aktivitetstilbud 320 320 320 320 OK17 233 Reversere kutt rusfrie arrangement for ungdom 122 122 122 122-325 Økt satsing markedsføring Skudeneshavn 100 100 100 100 div 370 Bibliotek, fortsatt drift Skudeneshavn, Åkrehamn og Norheim 1 200 1 200 1 200 1 200 OK20 370 Bibliotek, ikke styrking hovedbibliotek -1 119-1 119-1 119-1 119 OK22 375 Reversere kutt i Museumstilskudd 100 100 100 100 OK23 380 Reversere kutt i tilskudd til idrett 100 100 100 100 OK27 383 Kulturskolen, halverte gebyrøkninger 150 150 150 150-303 Øke oppmålingsgebyrer til selvkost -1 600-1 600-1 600-1 600-100 Endring disposisjonsfond FSK/KST 2 808 8 486 10 019 10 379 Konsekvenser av endringer i investeringsbudsjettet - 357 Endring kapitalkostnader --> avsetning/bruk selvkostfond 150 300 150 - - 870 Endring avdragsutgifter -700-1 460-1 530-1 540-870 Endring renteutgifter -340-970 -1 230-1 430 SUM ENDRING - - - - tiltak funksjon INVESTERING (tall inkl. mva) 2014 2015 2016 2017-222 Oppgradering IT i skolebygg, tas over 2 år i stedet for 7 år. 3 750 7 500-2 500-2 500-221 Avventer ny barnehageplan, situasjonen ikke presset -500-20 000-20 000 - - 222 Avaldsnes skole, erstatning gamle brakker utsatt inntil videre -8 000-8 000 - - - 222 3 klasserom Vedavågen skole tas ut, ny vurdering av løsning. - - -400 - - 261 Utskiftingsprogram vaskemaskiner vaskeri -600 - -600-261 Vea sykehjem, trinn 2. -30 000 15 000 15 000 nytt 261 Planleggingsmidler langtidsplasser i omsorgstun mv, Fastlandet 5 000 - - - P068 332 Kjøp av vedlikeholdsmaskiner -1 500 - - - P470 339 Utskifting av rullende materiell -4 116 - - - P425 386 Karmøy kulturhus, revurderes i lys av ledige bibliotekarealer -1 500 - - - VAR-investeringer - 357 Nytt administrasjonsbygg Borgaredalen utsettes 2 år -5 000-5 000 - Endring finansiering Endring MVA-refusjon i investeringsbudsjettet 7 493 1 100 1 700 500 - Endring låneopptak (positive beløp betyr mindre låneopptak) 34 973 4 400 1 800 2 000 SUM ENDRING - - - -
2. Driftsbudsjettet vedtas med en netto ramme per tjenestefunksjon. 3. Investeringsbudsjettet vedtas med en brutto utgiftsramme per prosjekt for 2014. For flerårige investeringsprosjekter som ikke er løpende vedtas det også en sum brutto ramme for prosjektet, og resterende del av bevilgningen skal da tas inn i påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets fremdrift. 4. Ordførers godtgjørelse settes til 116 % prosent av godtgjørelse til stortingsrepresentanter (Dette tilsvarer i dag en godtgjørelse til ordfører på kr 970 432.). Varaordførers godtgjørelse utgjør 50 % av ordførers godtgjørelse.) 5. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova), jf. 2,3 skrives det i 2014 ut eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen. Det vises til eigedomsskattelova 8 A-4. Det foretas ingen kontormessig oppjustering av takstene i 2014. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2014 er 7 promille, jf. esktl. 13. For boligog fritidseiendom er eiendomsskattesatsen 6 promille, jf. esktl. 12. 6. Eiendomsskatt, vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer og feiegebyrer faktureres i dag i to terminer. Rådmannen vurderer i dag en mulighet for månedlige terminer på disse områdene også, men da forutsatt at det inngås avtale om AvtaleGiro og efaktura. Rådmannen gis fullmakt til å eventuelt innføre en slik mulighet. 7. Det utlignes kommuneskatt etter høyeste sats, hvor regjeringen for 2014 har foreslått: Formue 0,7 prosent Inntekt 11,4 prosent 8. Kommunestyret godkjenner låneopptak for 2014: som følger av rådmannens forlag til investeringsbudsjett: Til finansiering av investeringer (ekskl. VAR) Til finansiering av VAR-investeringer Startlån for videre utlån Sum låneopptak 108 352 000 kroner 40 900 000 kroner 20 000 000 kroner 169 252 000 kroner Kommunestyret godkjenner også at det kan tas opp lån for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering av lån), jf. Kommunelovens 50 nr. 2. 9. Rådmannen gis fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det.
10. Rådmannen gis fullmakt til å korrigere budsjettposter der dette er nødvendig for å følge kontoplanen i Kostra. Dette skal ikke endre hensikten med budsjettposten. 11. Fordelt budsjett til hovedutvalgene følger kommunens til enhver tid gjeldende administrative etatstruktur. 12. Rådmannen gis fullmakt til å disponere tilskudd og refusjoner utover det som er budsjettert, til det tiltenkte formål. 13. Hovedutvalg helse og omsorg gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 14. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene; i. Funksjonene 202 Grunnskole, 215 Skolefritidsordning, 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss. ii. Funksjonene 201 Førskole og 211 Styrket tilbud til førskolebarn. iii. Funksjonene 213 Voksenopplæring og 275 Introduksjonsordningen. 15. Karmøy kommune vedtar følgende om kommunale garantirammer i. Karmøy kommunes rest garantiansvar skal ikke overstige 100 mill. kroner ved utganget av budsjettåret. Saldo per 31.12.2012 var 61,9 mill. kroner. ii. Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre saker om enkeltgarantier på inntil kroner 500 000 innenfor totalrammen.. Garantier for lån over kroner 500 000 skal behandles av kommunestyret og godkjennes av departementet/fylkesmannen. Garantier gis kun som simpel kausjon (garanti for betalingsevne ikke garanti for betalingsvilje). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. iii. Kommunal garanti for spillemidler må vurderes og godkjennes av kommunestyret i hvert enkelt tilfelle. Det er satt krav til at slike garantier skal være selvskyldnerkausjon. Garantier der maksimumsansvaret er over kr 500 000 skrever statlig godkjenning (av fylkesmannen). Slike garantier inngår som en del av garantirammen nevnt i punkt i. iv. I tillegg kommer Karmøys kommunes andel av kommunal garanti for Karmsund interkommunale havnevesens låneramme. Selskapet har en låneramme på 350
mill. kroner, hvorav Karmøys låneansvar/eierandel utgjør 38,46 prosent av dette. Endringer i lånerammen må skje med samtykke fra hver av deltakerkommunene. 16. Kommunestyret vil ha seg forelagt egen sak før et eventuelt kjøp av ungdoms- og alderssenteret besluttes. 17. I henhold til vedlagte oversikt gjøres det følgende endringer i gebyr- og avgiftssatsene: i. Satsene for barnehage følger statlig fastsatt makspris. Deltidsplasser faktureres ut fra prosentvis størrelse, i tillegg til et administrasjonsgebyr på kr 100. ii. Satsene for SFO økes med ca 3,2 % fra 1. januar 2014. iii. iv. Pris for individuell elevplass i kulturskolen settes til kr 3 425 per år, mens elevplass gruppeundervisning settes til kr 2 438. Øvrige satser økes med 3,2 prosent. Endringene har effekt fra 1. januar 2014. Prisene på billetter og klippekort i svømmehaller endres ikke. v. Hovedutvalg oppvekst- og kultur får fullmakt til å fastsette gebyrer og betalingssatser for biblioteket. vi. Egenandeler for hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2014 til: 243 kroner per time (for inntektsgrupper under 3 G) 388 kroner per time (for inntektsgrupper over 3 G) vii. Utgiftstaket for egenandeler på hjemmebaserte tjenester settes fra 1. januar 2014 til: 175 kroner per måned (ved inntekt under 2 G) 503 kroner per måned (ved inntekt mellom 2-3 G) 1507 kroner per måned (ved inntekt mellom 3-4 G) 2121 kroner per måned (ved inntekt mellom 4-5 G) 2792 kroner per måned (ved inntekt over 5 G) viii. Månedsleie for trygghetsalarm settes fra 1. januar 2014 til: 223 kroner (Ved inntekt under 3 G) 291 kroner (Ved inntekt mellom 3 og 4 G) 392 kroner (Ved inntekt mellom 4 og 5 G) 448 kroner (Ved inntekt over 5 G) Egenandel installering/flytting av alarm settes til kr 392.
ix. Følgende priser for andre abonnementsordninger gjelder fra 1. januar 2014: Full kost: 2534 kroner per måned Kun middager 1447 kroner per måned Husholdningsartikler 168 kroner per måned Vask og leie av tøy 241 kroner per måned x. Institusjonsbaserte tjenester reguleres i henhold til statlige forskrifter, og settes til maksimalnivå. xi. xii. xiii. xiv. xv. xvi. xvii. xviii. xix. Vannavgiftene økes med om lag 10 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1385 kr Enhetspris per m3 4,80 kr Leie av vannmålere endres ikke. Kloakkavgiftene økes med om lag 16 prosent, og settes slik (eksl. mva): Abonnementsgebyr 1595 kr Enhetspris per m3 6,96 kr Tilknytningsgebyr for vann og kloakk endres ikke. Priser tilknyttet septiktømming endres ikke. Priser tilknyttet renovasjon endres ikke. Tømmegebyrer i Borgaredalen endres ikke. Stenge-/åpningsgebyr settes til kr 285 eksl. mva (uendret). Gebyr for avlesning av vannmålere settes til kr 500 eksl. mva (uendret) Fra 1. januar 2014 gjøres det følgende endring i gebyrene for tekniske tjenester; Oppmålingsgebyrer økes med om lag 42 prosent, som da innebærer selvkost for tjenesten. Byggesaksgebyrene økes med om lag 3,2 prosent. Feiegebyret økes med om lag med om lag 13,8 prosent. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelige satser, med utgangspunkt i eksemplene som er gitt i vedlagte oversikt. xx. Med virkning fra 1.7.2014: i. Alle leieforhold som har hatt en varighet på mer enn ett år, indeksreguleres. ii. Regulering til gjengs leie for alle nye leieforhold og leieforhold der det er gått 3 år siden forrige regulering utover indeks.
iii. iv. Husbankens boutgiftstak legges til grunn der disse satsene tilsvarer gjengs leie. Enkelte eldre boenheter settes for øvrig lavere enn boutgiftstaket, nyere enheter settes høyere enn boutgiftstaket for å tilsvare gjengs leie. Eventuelle tilleggsytelser som felles TV-løsninger, fiber, energi m.v., innarbeides i husleien utover Husbankens boutgiftstak. 18. Om IKT - Kommunestyret vil tilstrebe en driftsstruktur som i begrenset grad medfører flere ansatte i årene fremover. Det vektlegges høy oppetid på alt utstyr slik at IKT blir et effektivt verktøy for kommunens ansatte på linje med det vi finner i næringslivet. 19. Kjøp eller leie av kapasitet vurderes som alternativer til kommunal investering i serverkapasitet. 20. Kommunestyret vil umiddelbart igangsette arbeid med kartlegging av behovet for omsorgsplasser på Karmøys fastlandsside. Vurderingen skal omfatte behov for heldøgns omsorg innen somatikk, demens, psykiatri og PU. Utbyggings- og driftsform skal også vurderes ren kommunal eller i samarbeid med private eller frivillige organisasjoner er alternativer. Kommunestyret forutsetter at rådmannen etter hvert som avklaringer foreligger fremmer saker om investeringer og driftsøkonomi. Det budsjetteres med planleggingsmidler i 2014. Som første tiltak vil kommunestyret straks starte arbeidet med å realisere et omsorgstun med langtidsplasser i heldøgns omsorg, primært i umiddelbar nærhet til Norheim BBH. Arbeidet med klargjøring av tomtealternativ og konkretisering av omsorgsprosjektet starter umiddelbart. Målet er ferdigstillelse i løpet av høsten 2015. Når ny legevakt med øyeblikk hjelp plasser er realisert, vil det bli vurdert å tilbakeføre deler av Norheim BBH til langtids sykehjemsplasser. 21. Kommunestyret ber om snarlig sak om konkurranseutsetting av vaskeritjenester. 22. Det forutsettes sak til hovedutvalg for helse og omsorg med endelige planer for LARprosjektet, og der det også dokumenteres innsparinger i drift av LAR og psykiatritjenester samlet. 23. Det budsjetteres med ekstra midler slik at den siste avdelingen ved Vea sykehjem kan åpnes tidligere. 24. Kommunestyret vil ta stilling til ønsket andel kommunale barnehageplasser i forbindelse med ny barnehageplan. 25. Kommunestyret påpeker at det ikke er gjennomført vurdering av om det er mulig å
samordne bruk av lokaler til kulturaktiviteter i Skudeneshavn. - se punkt 27 i budsjettvedtak for 2013. 26. Kommunestyret etterlyser også sak om ny driftsmodell for museene. 27. Kommunestyret forventer å få til behandling en helhetlig bibliotekplan for Karmøy i løpet av 1. halvår 2014. Det forutsettes at hovedutvalg oppvekst og kultur viser sterkt engasjement i arbeidet og sørger for at alle involverte parter blir hørt. Kommunestyret forutsetter at tilbudet gjennom folkebibliotekene og skolene vurderes i sammenheng. Praktisk drift kan gjerne vurderes i samarbeid med andre kulturinstitusjoner. Hovedbiblioteket i Kopervik tilføres ikke flere midler nå, men tilpasser driften til nye utfordringer. Folkebibliotekene i Skudeneshavn, Åkrehamn og på Norheim videreføres med reduserte bevilgninger. 28. Kommunestyret vil be om en vurdering om kulturhusdriften sett i sammenheng med øvrige kulturtilbud i kommunen. Planene for utvikling av kulturhuset i Åkrehamn revurderes. 29. Kommunestyret ber om vurdering av fremtidig engasjement i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde. 30. Kommunestyret ser positivt på planene for Storhall Karmøy på Vea., og vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. 31. Rådmannens bes fremme en sak for Formannskapet om effektiviseringstiltak av den kommunale driften, som viser en innsparing på 4,9 mill. Det legges til grunn at Helse og omsorg ikke skal berøres av disse kuttene. Innsparingene skal i minst mulig grad berøre tjenesteproduksjonen.
SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM OPPRETTELSE AV KOMMUNALT TILBUD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD Eldrerådet behandlet saken den 21.01.2014, saksnr. 4/14 Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte og svarte på spørsmål. Eldrerådet slutter seg enstemmig til innstillingen. Vedtak: Kommunestyret vedtar opprettelse av et kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen 1. juli 2014. Kommunestyret godkjenner den framforhandlede særavtalen mellom Helse Fonna og Karmøy kommune og godkjenner at det søkes tilskudd fra Helsedirektoratet.
TILSKUDD TIL VIRKSOMHET FOR ELDRE 2012 Eldrerådet behandlet saken den 20.11.2012, saksnr. 24/12 Behandling: I forkant av neste års behandling bør det nedsettes en gruppe på 3 medlemmer fra eldrerådet som gjennomgår søknadene grundig før selve behandlingen. Prinsipper for tildeling gjennomgått. Søkere som har fått tilskudd fra hovedutvalg oppvekst og kultur gis avslag eller redusert beløp. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy eldreråd bevilger følgende tilskudd til virksomhet for eldre fra post 1470 11000 38500: Sone 1: 1. Falnes Sogn Helselag 8 000 2. Skudenes Pensjonistforening 12 000 3. Støtteforeningen for Skudenes bu- og behandlingsheim 6 000 4. Shantykoret Skudenes Sjømannsforening 0 5. Skudenes Seniordans 3 000 6. Seniornett Skudenes 1 000 Sone 2: 7. Seniornett Åkrehamn 0 8. Åkra Sanitetslag 8 000 9. Sævtun Pensjonistforening, Sevland 4 000 10. Vea Pensjonistlag 12 000 11. Vea Sanitetsforening 8 000 Sone 3: 12. Kopervik Menighets Eldresentersenter 8 000 13. Kopervik Sanitetsforening 8 000 14. Kopervik Seniordans 0 Sone 4: 15. Nord Karmøy Pensjonistforening 12 000 16. Kobberverkets Venner 0 17. Avaldsnes Sanitetsforening 8 000 18. Nasjonalforeningen Torvastad Helseland 8 000 19. Avaldsnes Seniordans 0
20. Vi over 60 Avaldsnes Menighets eldreutvalg 4 000 Sone 5: 21. Kolnes Sanitetsforening 8 000 22. Norheim Sanitetsforening 8 000 23. Blinken Pensjonistforening/Norheim Kulturhus 12 000 24. Vormedal Sanitetsforening 8 000 25. Kolnes Pensjonistforening 4 000 26. Seniornett Norheim 0 27. Norheim Pensjonistforening 4 000 28. Karmsund Seniordans 0 Haugaland/kommuneomfattende: 29. Karmøy Røde Kors Omsorg 6 000 Summert 160 000
SAKSPROTOKOLL - TILSKUDD TIL VIRKSOMHET FOR ELDRE 2013 Eldrerådet behandlet saken den 19.11.2013, saksnr. 27/13 Behandling: Melkevik og Andersen fremmet følgende forslag til vedtak: Søknadene fra Skudenes Seniordans og Oldermannslauget Åkra Idrettslag avslås, beløpene fordeles til pensjonistforeningene. Forslaget fra Melkevik og Andersen fikk to stemmer og falt. Innstillingen vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. Vedtak: Nr. Søker Tilsk.2013 fra Oppv./kultur Tilskudd Eldrerådet 2012 Tilskudd Eldrerådet 2013 1. Falnes Sogn Helselag 8 000 8 000 2. Skudenes Pensjonistforening 12 000 10 000 3. Støtteforeningen for Skudenes bu-og behandlingsheim 6000 6 000 4. Shantykoret Skudenes Sjømannsfor. 0 0 5. Skudenes Seniordans 3 000 3 000 6. Seniornett Skudenes 1 000 3 000 7. Huskomiteen Alderspensjonat Skudenes Ny 0 8. Åkra Sanitetslag 8 000 8 000 9. Sævtun Pensjonistforening, Sevland 4 000 4 000 10. Vea Pensjonistlag 12 000 10 000 11. Vea Sanitetsforening 8 000 8 000
12. Oldermannslauget, Åkra Idrettslag Ny 2 000 13. Kopervik Menighets Eldresenter 8 000 8 000 14. Kopervik Sanitetsforening 8 000 8 000 15. Kopervik Seniordans 0 3 000 16. Nord Karmøy Pensjonistforening 12 000 10 000 17. Kobberverkets Venner 0 3 000 18. Avaldsnes Sanitetsforening 8 000 8 000 19. Nasjonalfor. Torvastad Helselag 8 000 8 000 20. Vi over 60 Avaldsnes Menighets eldreutvalg 4 000 4 000 21. Kolnes Sanitetsforening 8 000 8 000 22. Norheim Sanitetsforening 5 000 (til drift av hus) 8 000 3 000 23. Blinken Pensjonistforening 12 000 10 000 24. Vormedal Sanitetsforening 8 000 8 000 25. Kolnes Pensjonistforening 4 000 4 000 26. Seniornett Norheim 0 3 000 27. Norheim Pensjonistforening 4 000 4 000 28. Karmsund Seniordans 3 000 0 0 29. Karmøy Røde Kors Omsorg 60 000 (storsatsing barn/unge) 6 000 6 000 Summert 160 000 160 000
SAKSPROTOKOLL - REFERATLISTE ELDRERÅDET 2013 Eldrerådet behandlet saken den 12.03.2013, saksnr. 7/13 Behandling: Vedtak: Notat fra rådmannen TV-signaler til beboere på bu- og behandlingsheimer i Karmøy kommune Tatt til orientering. Seniorkonferansen 2013 svarfrist 15. mars Sekretær sender melding om at todagerskonferanse anbefales. Leder og nestleder bør delta. Vedr. legevakttjeneste i Karmøy kommune Tatt til orientering. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 31.01.13 Tatt til orientering. Møteprotokoll kommunestyret 05.02.13 Tatt til orientering. Møteprotokoll formannskapet 25.02.13 Tatt til orientering.
SAKSPROTOKOLL - REFERATLISTEN Eldrerådet behandlet saken den 19.11.2013, saksnr. 29/13 Behandling: Vedtak: Kopi av vedtak KST 55/06 om talerett for eldrerådet i kommunestyret Tatt til orientering. Svar fra Statens seniorråd vedrørende uttalelse om aldersdiskriminering fra Karmøy eldreråd Tatt til orientering. Uttalelse vedrørende omgjøring av heldøgnsplasser til korttidsplasser på Norheim bu- og behandlingsheim (NBB) og utsetting av oppstart av korttidstilbud på Vea sykehjem Vedlagt: Eldrerådets vedtak 23/13 av 07.11.2013 Tatt til orientering. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 03.10.2013 Tatt til orientering. Møteprotokoll formannskapet 14.10.2013 Tatt til orientering. Møteprotokoll kommunestyret 29.10.2013 Tatt til orientering. Møteprotokoll formannskapet 11.11.2013 Utdelt i møtet. Tatt til orientering.