Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nes kommune 214 Foto: Thor Albertsen Nes kommune Sist oppdatert: 17.12.214 1
Forord Kommunen skal legge til rette for en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Arbeidet skal ta utgangspunkt i hvordan helsetilstanden er i kommunen og hvordan utviklingen ser ut. Derfor skal kommunen ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, ressurser og folkehelseutfordringer. Oversikten skal være grunnlag for kommunens utarbeidelse av planstrategi. Ansvaret for folkehelsearbeidet ligger på hele kommunen som organisasjon. Samarbeid på tvers av kommunalområder og virksomheter men også utad mot frivilligheten og næringslivet er avgjørende for å lykkes. Som kommune skal vi legge til rette for at de gode valgene er enkle å ta men ønsker å minne om ansvaret for levevaner og egen helse. Oversikten skal synliggjøres administrativt, politisk og offentlig. Dokumentet skal fungere som grunnlag for satsningsområder og prioriteringer. Det handler om å rette innsatsen der en kan få størst effekt og gevinst av helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er derfor viktig å ha utvalgte innsatsområder som kan bidra til å konkretisere betydningen av målrettet innsats på folkehelseområdet. Samtidig må det arbeides for at alle virksomheter fortløpende arbeider med utgangspunkt i helsefremmende og forebyggende tenkning. Sammen skaper vi «det gode liv der elvene møtes». Årnes, oktober 214 Oddmar Blekkerud Ordfører 2
Sammendrag Oversikten er utarbeidet etter forskrift om oversikt over folkehelsen og inneholder opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. For å raskt få en oversikt over hvordan Nes ligger an sammenlignet med landsog fylkesgjennomsnittet er det i innledningen satt opp punkter sortert under Hvor Nes skiller seg positivt ut, Hvor Nes skiller seg negativt ut og Hvor Nes i liten grad skiller seg ut. Videre avsluttes hvert kapittel med en oppsummering som i korte drag og uten figurer oppsummerer kapitlets innhold. 3
Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 6 1.1. Hvor Nes skiller seg positivt ut... 8 1.2. Hvor Nes skiller seg negativt ut... 9 1.3. Hvor Nes i liten grad skiller seg ut... 1 2. Befolkningssammensetning... 11 2.1. Folkemengde og fordeling... 11 2.2. Befolkningsframskriving... 13 2.3. Etnisitet... 14 2.4. Sysselsetning og pendling... 15 2.5. Oppsummering... 16 3. Oppvekst- og levekårsforhold... 17 3.1. Lavinntekthusholdninger... 17 3.2. Arbeidsledighet... 18 3.3. Nedsatt arbeidsevne... 19 3.4. Sykefravær og uføretrygd... 2 3.5. Mottakere av sosialhjelp... 22 3.6. Grunnskole som høyeste utdanningsnivå... 23 3.7. Separasjoner... 24 3.8. Barnevern... 25 3.9. Leseferdigheter og frafall videregående skole... 26 3.1. Fremtidstro... 28 3.11. Trivsel blant barn og unge... 29 3.12. Mobbing blant barn og unge... 3 3.13. Oppsummering... 33 4. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø... 35 4.1. Natur og friluftsliv... 35 4.2. Gang- og sykkelveinett... 35 4.3. Inneklima, lukt, støy, smittevern, radon, legionella... 37 4.3.1. Inneklima... 37 4.3.2. Lukt og støy... 37 4.3.3. Smittevern... 37 4
4.3.4. Radon... 38 4.3.5. Legionella... 38 4.4. Drikkevannskvalitet... 38 4.5. Kulturtilbud... 39 4.6. Frivillighet og deltakelse... 39 4.7. Idrett... 4 4.8. Oppsummering... 41 5. Skader og ulykker... 43 5.1. Sykehusinnleggelser etter ulykker... 43 5.2. Trafikkulykker... 44 5.3. Oppsummering... 45 6. Helserelatert atferd... 46 6.1. Fysisk aktivitet... 46 6.2. Ernæring/kosthold... 48 6.2.1. Måltidsvaner... 48 6.2.2. Overvekt og fedme... 49 6.3. Tobakk og rus... 51 6.4. Oppsummering... 53 7. Helsetilstand... 55 7.1. Diabetes... 55 7.2. Hjerte- og karsykdommer... 56 7.3. KOLS og astma... 59 7.4. Psykiske lidelser... 61 7.5. Muskel- og skjelettplager... 63 7.6. Kreft... 64 7.7. Tannhelse... 66 7.8. Oppsummering... 66 8. Referanser... 69 5
1. Innledning Kommunen skal legge til rette for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal være langsiktig og systematisk. Kommunen skal jf. folkehelseloven 5 og forskrift om oversikt over folkehelsen utarbeide en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Folkehelseutfordringer og ressurser skal identifiseres og oversikten skal være skriftlig og utarbeides hvert fjerde år. Oversikten skal være en del av grunnlaget for kommunens planstrategi som skal omfatte strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Figur 1: Illustrasjon, systematisk folkehelsearbeid (Meld. St. 34 (212 213)) Helsen påvirkes av mange ulike faktorer, som på forskjellige måter og på ulikt nivå samspiller med hverandre. Samfunnet så vel som enkeltindivider har ansvar for hvordan helsetilstanden utvikles. For å oppnå god helse og reduserte sosiale helseforskjeller blant innbyggerne i Nes må alle kommunens virksomheter jobbe for det beste for innbyggerne. Det totale folkehelsearbeidet i kommunen gjøres derfor innen alle virksomheter og mange ganger gjennom samhandling, på alle nivåer i så vel virksomhetene, som på strategisk og politisk nivå. Figur 2: Påvirkningsfaktorer for helse. (Dahlgren, G., Whitehead, M. (1991)). 6
Oversikten skal jf. Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 inneholde opplysninger om og vurderinger av: - befolkningssammensetning - oppvekst- og levekårsforhold - fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø - skader og ulykker - helserelatert atferd - helsetilstand Oversikten skal baseres på: - opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommune - kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene - kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten er ikke fullstendig og utdypende, men gir en retning for hvordan det ser ut. Det skal være et levende dokument som skal oppdateres og forbedres. Nes sammenlignes i dette dokumentet med fylkes- og landsgjennomsnittet i tillegg er også de andre kommunene på Øvre Romerike; Gjerdrum, Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal lagt inn noen steder. 7
1.1. Hvor Nes skiller seg positivt ut Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet Andelen barn (-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres da som under 6 % av nasjonal medianinntekt. Andelen uføretrygdede (18-44 år) er lavere enn andelen i landet. Andelen sosialhjelpsmottakere i alder 25-66 år ser ut til å være lavere enn både landsog fylkesgjennomsnittet. Andelen 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR) er høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Andelen elever på videregående skole som snuser er lavere enn andelen i landet. Antall nye tilfeller av kreft (totalt) er lavere en det gjennomsnittlige antallet i landet. Andelen 5-åringer som ikke har hatt hull i tennene er høyere enn gjennomsnittet for fylket. 8
1.2. Hvor Nes skiller seg negativt ut Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Sykefraværsprosenten for Nes i første kvartal i 214 ligger på 6,5 mens landsgjennomsnittet i samme periode er 5,5 %. Andelen elever i 5. trinn på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn både landetog fylkesgjennomsnittet Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Andelen elever i ungdomsskolealder i Nes som oppgir at de blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag er i følge tall fra Ungdata-undersøkelsen på 12 %. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet som er 7 %. Deltakelsen i fritidsorganisasjoner blant ungdomsskoleelever i Nes er noe lavere sammenlignet med landsgjennomsnittet i følge tall fra Ungdata-undersøkelsen. Utbredelsen av overvekt og fedme blant elever i 3. klasse (213) var større enn i landet som helhet (212). Utbredelsen av fedme ser ut til å være større enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 3 kg/m² på sesjon. Andelen (3-74 år) som bruker legemiddel mot type 2-diabetes er høyere enn andelen i landet. Antall personer (-74 år, per 1) som bruker legemiddel mot hjerte- og karsykdommer og antallet personer (-74 år, per 1 ) som dør av hjertekarsykdommer er større enn landsnivået. Nes kommer dårligst ut i begge kategoriene sammenlignet med akershusgjennomsnittet og de andre kommunene på Øvre Romerike. Antallet personer (45-74 år) som bruker legemiddel mot KOLS og astma er høyere enn i landet som helhet. Andelen (-74 år) som bruker legemiddel mot psykiske lidelser er høyere enn landet som helhet. Fylkesgjennomsnittet ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. I Nes er andelen 12, 15, og 18-åringer som ikke har hatt hull i tennene lavere enn gjennomsnittet for fylket. 9
1.3. Hvor Nes i liten grad skiller seg ut Andelen eldre over 8 år i 22 er estimert til å være på nivå med landet son helhet. Andelen arbeidsledige (15-74 år) er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen elever på 7.- og 1. trinn som trives godt på skolen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Men er høyere sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Men Nes kommer dårligere ut sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Andelen elever på ungdomsskolen og videregående skole som drikker seg beruset er på nivå med landet som helhet. Forventet levealder er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 1
2. Befolkningssammensetning 2.1. Folkemengde og fordeling Per 1.1.214 har Nes kommune en befolkningsmengde på totalt 2 164 innbyggere av total 95 985 innbyggere på Øvre Romerike. I henhold til utvikling i folkemengde har Nes kommune hatt en lavere vekts i befolkningsmengde de 1 siste årene enn Ullensaker og Eidsvoll, men en sterkere vekst enn Gjerdrum, Nannestad og Hurdal. Folkemengde Øvre Romerike per 1.1. 35 3 25 2 15 1 5 Gjerdrum Ullensaker Nes (Akershus) Figur 3: Folkemengde Kilde: SSB, 7459 Folkemengde i Nes, Akershus, per 1.1. Eidsvoll Nannestad Hurdal 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 25 2164 2 19819 195 19 185 18 1825 1822 18219 1851 18629 18827 1949 19462 175 17 165 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 4: Folkemengde Kilde: SSB, 7459 11
Leveår Kvinner lever lenger enn menn. I Nes blir kvinner i gjennomsnitt 81,5 år og menn 76,6 år. Sammenlignet med landet og fylket kommer Nes dårligs ut, men forskjellene er ikke veldig store. Forventet levealder 84 83 82 81 8 79 78 77 76 75 74 73 menn kvinner menn kvinner menn kvinner Hele landet Akershus Nes (Akershus) 1998-212 Figur 5: Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank. Per 1.1.214 utgjorde aldergruppen 2-66 år over halvparten av innbyggertallet i Nes. Omtrent en fjerdedel av befolkningen er under 19 år. Befolkningen i Nes, etter alder, 1.1.214 646 126 28 1168 1837 1686 823 176 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 681 2-44 år 45-66 år 6513 67-79 år 8-89 år 9 år eller eldre Figur 6: Befolkningssammensetning i Nes kommune per 1.1.214 fordelt på aldersgruppe. Kilde: SSB, 7459 Det vil i årene fremover være en særlig sterk vekst i befolkningen over 75 år om det blir middels befolkningsvekst i Nes. Selv om veksten i den eldre delen av befolkningen vil være høy vil imidlertid ikke forholdet mellom aldersgruppene endre seg radikalt. Dette på grunn av 12
at det i dag er relativt få mennesker i de eldre aldersgruppene (Akershusstatestikk 1/213 tall og fakta om Akershus). I 212 var det totalt 8 242 husholdninger i Nes. Av disse utgjorde husholdninger bestående av mor/far eller par med barn den største gruppen. Aleneboer og par uten hjemmeboende barn var de to andre gruppene som dominerte. Fordelingen i antallet husholdningstyper i Nes kommune i 212 375 Enfamiliehusholdninger. Aleneboende 3258 2578 Enfamiliehusholdninger. Par uten hjemmeboende barn 231 Enfamiliehusholdninger. Mor/far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger Figur 7: Fordelingen i antallet husholdningstyper i Nes kommune i 212. Kilde: Akershus fylkeskommune. Det siste 1 årene har det vært en økning av andelen aleneboere i Nes. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og de andre kommunene på Øvre Romerike har Nes en lav andel aleneboere. Andelen barn med enslig forsørger er dog høyere i Nes enn landet som helhet. Gjennomsnittlig andel var 17 % i Nes i perioden 21-212 mens gjennomsnittet for landet i samme periode var 15,8 % og i fylket 14,3 %. Barn med enslig forsørger antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt (Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank, 214). 2.2. Befolkningsframskriving I 213 hadde Nes kommune en folketilvekst på 345 personer. Denne økningen kommer hovedsakelig av netto innflytting fra innlandet. I kommuneplanens samfunnsdel 213-23 er det lagt til grunn at Nes skal ha en høy vekst i folkemengde. Dette innebærer en årlig vekst i folkemengde på 1,5-2 %. Fra 213 til 214 var det en vekst i folketall på 1,7 %, som er den gjennomsnittlige prosentvise veksten for Akershus. Med estimatet om høy vekst som grunn vil det i 24 være 29 999 innbyggere i kommunen. 13
Antall Befolkningsframskriving i Nes 35 3 25 2 15 1 Nes (Ak.) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Nes (Ak.) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Nes (Ak.) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 5 214 22 225 23 235 24 Nes (Ak.) 214 22 225 23 235 24 Middels nasjonal vekst 2164 2195 23269 24493 25528 26372 Lav nasjonal vekst 2164 21524 2243 23179 2369 2429 Høy nasjonal vekst 2164 22336 24269 2629 28131 29999 Figur 8: Befolkningsframskriving i Nes, folketall. Lav-, middels- og høy nasjonal vekst. Kilde: Akershus fylkeskommune, 214 2.3. Etnisitet Sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i fylket er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre lav i Nes. På Øvre Romerriket er det bare Hurdal som har en lavere andel innvandrere. Det er innvandrere fra landene Polen, Litauen og Russland som dominerer i Nes. Men kommunen har innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra mange forskjellige land. Dette kommer fram ved at 39 % av innvandrende i kommunen kommer fra land som utgjør under 3 % av den totale innvandringen. 14
Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Polen 14 % Andre 39 % Litauen 11 % Russland 6 % Sverige 5 % Tyskland 5 % Bosnia-Hercegovina 3 % Filippinene 4 % Iran 4 % Danmark 4 % Thailand 5 % Figur 9: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kjønn samlet, totalt, andel prosent. Kilde: Akershus fylkeskommune, 214 Hvert år bosetter Nes kommune flyktninger. Kommunen har en 3 -årig avtale med staten v/imdi om å bosette 25 flyktninger i 215. Av disse flyktningene er noen enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. I perioden 21-214 er det bosatt omlag 12 flyktninger i Nes, inklusivt familiegjenforeninger. Flyktningene bosettes i hovedsak i kommunale boliger, med en 3- årig leiekontrakt. De enslige mindreårige flyktningene bosettes i bofellesskap og får tett oppfølging for å integreres i samfunnet. Alle voksne har i utgangspunktet rett og plikt til introduksjonsprogram. Målsettingen for introduksjonsprogrammet er å kvalifisere deltakeren til arbeid/ordinær utdanning (Flyktningkontoret, Nes kommune, 214). 2.4. Sysselsetning og pendling Sysselsetningen i Nes preges av offentlig virksomhet og servicenæringer. Innen offentlig virksomhet er ca. 46 % av arbeidsplassene innenfor helse- og sosialtjenester, undervisning og offentlig administrasjon. 15
Antall Antall sysselsatte 16 14 12 1 8 6 4 2. Figur 1: Antall sysselsatte etter næring i Nes, 212. Kilde: Akershus fylkeskommune Det er 1 412 som pendler til Nes for å arbeide, mens det er 6 267 som pendler ut av kommunen. Det er 4 855 flere som pendler fra kommunen enn som pendler til kommunen. Alle kommunene på Øvre Romerriket med unntak av Ullensaker har negativ netto i antallet pendlere. Av de som pendler til Nes arbeider de fleste innen næringene undervisning og helse- og sosial (Akershus fylkeskommune 214). 2.5. Oppsummering Per 1.1.214 har Nes kommune en befolkningsmengde på totalt 2 164 innbyggere av total 95 985 innbyggere på Øvre Romerike. Befolkningsmengden i Nes øker og i 213 hadde vi en folketilvekst på 345 personer. Med høy nasjonal vekst vil det i 24 være 29 999 innbyggere i kommunen. Kvinner lever lenger enn menn. I Nes blir kvinner i gjennomsnitt 81,5 år og menn 76,6 år. Sammenlignet med landet og fylket kommer Nes dårligs ut, men forskjellene er ikke veldig store. Per 1.1.214 utgjorde aldergruppen 2-66 år over halvparten av innbyggertallet i Nes. Omtrent en fjerdedel av befolkningen er under 19 år. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i fylket er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre lav i Nes. Hvert år bosetter Nes kommune flyktninger. Kommunen har en 3 -årig avtale med staten v/imdi om å bosette 15 flyktninger per år i perioden 214-216. 16
Andel Sysselsetningen i Nes preges av offentlig virksomhet og servicenæringer. Det er 1 412 som pendler til Nes for å arbeide, mens det er 6 267 som pendler ut av kommunen. 3. Oppvekst- og levekårsforhold 3.1. Lavinntekthusholdninger Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død (Folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler 214). Andelen lavinntektshusholdninger i Nes var i 26 6,9 % og har i perioden frem til 211 hatt små svingninger, i 211 var andelen 7 %. Det vil si at det de siste årene ikke har vært noe særlig endring i andelen lavinntektshusholdninger i kommunen. Andelen i Nes i 211 er ganske lik fylkesgjennomsnittet som i 211 var 7,6 % men noe lavere enn landsgjennomsnittet som var 9,6 %. En faktor bak dette kan være at Nes har en høyere andel av befolkningen i arbeidsaktiv alder sammenlignet med hele landet, fylket og de andre kommunene på Øvre Romerike. Lavinntektshusholdninger 14 12 1 8 6 4 2 26 27 28 29 21 211 Figur 11: Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 5 % og 6 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Alle aldre. Årlige tall. Andel prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank. Ser en på medianinntekt for husholdninger kan enn se sammenhenger med andelen lavinntektshuholdninger. I 211 var medianinntekten for husholdninger i Nes 48 kr. per år. Det er 49 kr høyere enn medianinntekten per år på landsbasis. Gjennomsnittet for fylket lå litt høyere enn Nes. 17
Andel Årsinntekt, norske kroner Medianinntekt 6 5 4 431 52 539 477 48 45 481 412 3 2 211 1 Figur 12: Medianinntekt i husholdninger (etter skatt). Med inntekt menes yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning i løpet av kalenderåret. År 211.Studenter er ikke inkludert. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank. 3.2. Arbeidsledighet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt (Folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler 214). Andelen arbeidsledige i Nes har nesten fordoblet seg fra 1,4 % i 27 til 2,7 % i 213. Utviklingen i arbeidsledighet er forholdsvis lik for fylket og landet som helhet. I 213 var andelen arbeidsledige i fylket 2,3 % og i landet som helhet 2,6 %. Arbeidsledighet i aldersgruppen 15-74 år 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Hele landet Akershus Nes (Ak.),5 27 28 29 21 211 212 213 Figur 13: Andel helt arbeidsledige mellom 15-74 år i prosent av befolkningen, kjønn samlet, årlige tall. År 27-213. Kilde: SSB, 125 18
Antall, gjennomsnitt per mnd Andel Sammenlignet med de andre kommunene på Øvre Romerike kommer Nes noe bedre ut enn Ullensaker og Eidsvoll, som har en høyere andel arbeidsledige. Gjerdrum kommer best ut etterfulgt av Hurdal og Nannestad. Andel arbeidsledige i aldersgruppen 15-74 år 3,5 3 2,5 2 1,5 1 213,5 Figur 14: Andel helt arbeidsledige mellom 15-74 år i prosent av befolkningen, kjønn samlet, årlige tall. År 213. Kilde: SSB, 125 3.3. Nedsatt arbeidsevne Det gjennomsnittlige antallet personer med nedsatt arbeidsevne i Nes var i 213 147. I mars 21 ble det en markant økning grunnet at tre ulike stønadsområder (rehabilitering, attføring og tidsbegrenset uføre) ble slått sammen til en, arbeidsavklaringspenger AAP. Andre variasjonene i statistikken henger sammen med arbeidsledighet, økning i boligpriser, renteøkning m.m. Antall med nedsatt arbeidsevne 12 1 8 6 4 Nes 2 29 21 211 212 213 Figur 15: Antall personer i gjennomsnitt per måned med nedsatt arbeidsevne i Nes. Årlige tall. År 29-213. Kilde: NAV, Akershus. 19
Andel 3.4. Sykefravær og uføretrygd Årsakene til sykefravær og uførhet er ofte sammensatte og komplekse. Det kan omfatte medisinske, psykiske og sosiale forhold. Det fysiske og sosiale miljøet på arbeidsplassen og type arbeidsoppgaver har stor betydning for sykefraværet. Andre årsaker kan være tidspress, høy arbeidsbelastning, mangel på kommunikasjon og informasjon og dårlige arbeidstider. Lav grad av selvbestemmelse og innflytelse er også vist å kunne gi økt risiko for redusert arbeidsevne (Regjeringen, 21). Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste diagnosegruppene ved sykefravær og uførhet. Disse diagnosene er mange ganger basert på subjektive opplevelser og det er ikke alltid det finnes klare organiske funn. Dette gjør at pasientens subjektive rapportering ofte ligger til grunn for sykemelding (Regjeringen 21). Det er observert at en reduksjon i ledighet kan gi økt sykefravær. Dette forklares ved at de grupper som er arbeidsledige er ekstra utsatte. Da de kommer seg inn på arbeidsmarkedet kan de i en periode fortsatt være ekstra utsatte og har derfor letter for å bli sykemeldt. Sykefraværsprosenten i Nes i har i perioden fra 28 til 214 variert fra 6,5 % til 6,8 %, bortsett fra i 211 da den var på hele 7,8 %. Landsgjennomsnittet har vært lavere i hele perioden og var som høyest i 29 på 6,4 %. Første kvartal i 214 viser at Nes ligger på 6,5 %, hvilket er på linje med Ullensaker og Nannestad, mens Eidsvoll og Hurdal kommer noe dårligere ut på rundt 7 %. Landsgjennomsnittet for første kvartal i 214 er 5,5 %. Legemeldt sykefravær for arbeidstakere 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Hele landet Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Figur 16: Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av legemeldt sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt.16-69 år, kjønn samlet. Kilde: SSB, 3218 De som er uføretrygdede er utsatt helsemessig, både fysisk og psykisk, og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Norge har de siste ti årene hatt en høyere andel av befolkningen som får sykmelding og uføretrygd enn andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare 28 29 21 211 212 213 214 2
Andel dette (Folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler 214). Andelen uføretrygdede i alderen 18-66 år i Nes har sunket gradvis siden 26. Gjennomsnittet for Nes i perioden 21-212 var 8,9 % mens gjennomsnittet for landet i samme periode lå på 9,4 %. Sammenlignet med de andre kommunene på Øvre Romerike er det kun Eidsvoll som kommer dårligere ut enn Nes, mens Hurdal er på samme nivå. Ser en på andelen uføretrygdede i aldersgruppen 18-44 år er den betydelig lavere enn for gruppen 18-66 år. Det vil si at majoriteten av de uføretrygdede i aldersgruppen 18-66 år er over 44 år. I Nes var andelen uføretrygdede i perioden 21-212 på 2,2 % mens landsgjennomsnittet i samme periode var 2,5 %. Andelen uføretrygdede i alderen 18-66 år 12 1 8 6 4 2 26-28 27-29 28-21 29-211 21-212 Figur 17: Andel uføretrygdede i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen 18-66 år. Kjønn samlet. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer i alderen 18-66 år, som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank, 214. 21
Andel Uføretrygd, 18-44 år 3 2,5 2 1,5 1,5 26-28 27-29 28-21 29-211 21-212 Figur 18: Andel uføretrygdede i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen 18-44 år. Kjønn samlet. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer i alderen 18-44år, som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank, 214. 3.5. Mottakere av sosialhjelp Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også påvist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen av det kommunale hjelpeapparatet fra personer som, for kortere eller lengre tid, er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Langtidsmottakere av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid (Folkehelseinstituttet, statistikkbank forklaring). I aldersgruppen 18-24 år har andelen sosialhjelpsmottakere i Nes økt fra 4,2 % i 26/8 til 5,5 % i 21/12. Selv om andelen har økt i perioden ligger Nes noe lavere enn landsgjennomsnittet i 21/12 men høyere enn gjennomsnittet for fylket. Sammenlignet med de andre kommunene på Øvre Romerike er det kun Gjerdrum og Nannestad som ligger litt lavere. I samme periode har andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 25-66 år vært relativt stabil i Nes med knappe svingninger fra 2 % til 2,3 %. Frem til 28/1 hadde Nes lavest andel sosialhjelpsmottakere i alderen 25-66 år sammenlignet med landet, fylket og de andre kommunene på Øvre Romerike. I siste målingsperiode ser Nes ut til å fortsatt ligge bedre an sammenlignet med landet som helhet. 22
Andel Andel Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år 7 6 5 4 3 2 1 26-28 27-29 28-21 29-211 21-212 Figur 19: Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året. Kjønn samlet. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank. Sosialhjelpsmottakere i alderen 25-66 år 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 26-28 27-29 28-21 29-211 21-212 Figur 2: Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året. Kjønn samlet. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank. 3.6. Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse (Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank, 214). I Nes har andelen innbyggere i alderen 3-39 år med grunnskole som høyeste fullførte utdanning sunket siden 27 men andelen er fortsatt høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet som har legat stabilt på 17 % i perioden 27-212. Fra 29 til 212 har andelen i Nes legat stabilt på 23 %. En årsak bak 23
Andel utdanningsnivået i Nes kan være den næring kommunen tradisjonelt sett har, med mye jordog skogsbruk og servicenæringer. Andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 3-39 år 35 3 25 2 15 1 5 27 28 29 21 211 212 Figur 21: Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank. 3.7. Separasjoner Samlivsbrudd gir økt risiko for langvarig arbeidsuførhet og for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt (Folkehelseinstituttet). Både egen skilsmisse og foreldres skilsmisse er relatert til symptomer på angst og depresjon i voksenlivet (Størksen et.al 27). Andelen barn med overvekt og fedme er større blant barn som opplevet skilsmisse sammenlignet med barn som har gifte foreldre (Folkehelseinstituttet 214). De fleste barn som opplever skilsmisse eller separasjon mellom foreldrene påvirkes negativt i en kortere periode mens kun en liten andel opplever tilpasningsvansker over lengre tid. Det er ikke selve skilsmissen eller separasjonen i seg selv som nødvendigvis er mest utfordrende for barna som opplever samlivsbrudd. En eventuell konflikt mellom foreldrene synes å være en sterkere risikofaktor en selve samlivsbruddet i seg (Nilsen, Skipstein og Gustavson, 212). 24
Antall Antall skilsmisser og separasjoner 125 12 115 11 15 Nes, Akershus 1 95 9 Figur 22: Skilsmisser og separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB, 966 Familiens Hus jobber mye i familier hvor foreldrene er skilt eller har separert. Disse familiene bistås ofte med praktisk- og økonomisk veiledning og et gjentagende problem er at foreldrene opplever det vanskelig å samarbeide med hverandre. Barna til disse foreldrene kan bli skadelidende (Familiens hus, Nes kommune 214). 3.8. Barnevern 25 26 27 28 29 21 211 212 Siden ny Lov om barnevern ble vedtatt i 1993 har både undersøkelser og tiltak i barnevernet økt på landsbasis. Dette kan blant annet skyldes at barnevernet tidligere primært har jobbet for å avdekke og sette inn tiltak mot omsorgssvikt mens de nå har mer fokus på forebyggende arbeid for tidlig innsats (Fauske mfl. 29). Statistikk fra SSB viser at antall barn med omsorgs- eller hjelpetiltak i barnevernet i Nes stadig har gått oppover siden 25 da antallet var 16. I 213 var antallet barn med tiltak 22, derav 18 hjelpetiltak både i og utenfor hjemmet og 45 omsorgstiltak i fosterhjem og institusjon. Antall bekymringsmeldinger og undersøkelser har de siste årene vært sterkt økende, med totalt 32 bekymringsmeldinger i 213. Tallene for de tre første månedene i 214 er sammenfallende med 213. Antall barn som mottatt omsorgs- eller hjelpetiltak i barnevernet Nes 25 26 27 28 29 21 211 212 213 16 133 144 162 171 177 192 187 22 Barn -22 år med barnevernstiltak, både omsorgs- og hjelpetiltak i Nes, per 31.12. Kilde: SSB, tabell 973 Nes har et lavere antall barn per 1 barn med omsorgs- og hjelpetiltak i barnevernet sammenlignet med landet som helhet. Det var kun i 211 som Nes lå på landsgjennomsnittet. 25