Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024



Like dokumenter
Kommuneplanens arealdel

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanens arealdel , offentlig ettersyn

Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet

RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Saksframlegg. Kommuneplanens arealdel , oppdatering etter sluttbehandling

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Kommuneplanens arealdel , oppdatering etter sluttbehandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid. Utvalg: Bystyret Møtedato:

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast

Boligbygging i Trondheimsregionen

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Analyser av boligbygging, befolkningsprognoser og boligbehov. Kommuneplanens arealdel Vedlegg 4

Saksframlegg. Trondheim kommune

Regionrådet høringsutkast IKAP september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Trondheimsregionen -Regional plan Interkommunal planlegging (IKAP) Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Velkommen til orienteringsmøte om byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim mot 2050

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Saksframlegg. Trondheim kommune. KASTBREKKA GNR 87 BNR 7 FORESPØRSEL OM REGULERING Arkivsaksnr.: 07/27817 Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik

Innsigelse til kommuneplanens arealdel , Trondheim kommune

Et blikk på utviklingen i næringslivet i Trondheim - sysselsetting, byggevirksomhet og handel

Kommuneplanens arealdel

Næring og handel i RPBA

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

Erfaringer fra Brøset

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Samlet saksfremstilling

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

Bærekraftig byutvikling

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen. Prosjektleder IKAP Esther Balvers

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

Saksframlegg. Bygningsrådet fastsetter planprogram for Tunga, endring av kommuneplanens arealdel som gjengitt i vedlegg 1.

Saksframlegg. NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr.

Kommuneplanen samfunnsdel

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Saksframlegg. med retningslinjer og bestemmelser i henhold til vedlegg 2, datert og planbeskrivelse i

Grønn grense og vekstpotensial, behov for bolig og næring i sentrum av Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Kommuneplan for Moss 2030

Innspill til ny langsiktig grønn grense på Krom Gård i kommuneplan i Vestby kommune

Byutviklingskomiteen 4. februar Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg

Rådmannens forslag. Planbeskrivelse. Kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling. Langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

Kommunedelplan for kunst og kultur

Fredrikstad mot 2030

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Vedtatt av Bystyret Planbeskrivelse. Kommuneplanens arealdel

Langsiktig byutvikling og jordvern

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Etat for plan og geodata

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Backlund, Levanger Oddgeir Myklebust

Kommuneplan for Moss 2030

Parkeringspolitikk etter plan- og bygningsloven

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/16 Plan- og miljøutvalget /16 Kommunestyret

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

Kommunedelplan Lena. Regionalt planforum 26 september 2017

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Arealstrategi bolig. Kommuneplanens arealdel

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Prosjektmarkedet mot 2024 og 2040

Kommuneplan for Moss 2030

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Status planarbeidet

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

Kommuneplan for Moss 2030

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel

Møteprotokoll. Bygningsrådet

Byutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret

Saksframlegg UST ØSTRE 1 OG UST VESTRE 1 GNR/BNR 175/1 OG 174/1, KATTEM FORESPØRSEL OM REGULERING

Kommuneplanens arealdel

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser


SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

Transkript:

Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson

wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel

Utfordringen: 40.000 nye innbyggere

Pir II arkitekter Utbyggingsareal med god kvalitet 22.000 boliger 1.000 da næring 1.500 da offentlig funksjoner Nok grønt der folk er Uterom for alle Parker Sammenhengende strukturer God og effektiv infrastruktur Gang/sykkel Buss/trikk/tog Veg Vann og avløp med mer

Stø kurs Kommuneplanens samfunnsdel: 1. I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby 2. I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig 3. I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by 4. I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver Miljøpakke for transport: Byutviklingspolitikken med vekt på fortetting skal fortsette. 80% av ny boliger i eksisterende tettstedsavgrensning 60% av arbeidsintensive virksomheter innenfor Kollektivbuen Melding om langsiktig byvekst og jordvern: Revisjon er planlagt etter rullering av arealdelen.

I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig Forsterke eksisterende strukturer: Rett virksomhet på rett sted Fortetting med kvalitet Blå/grønne strukturer Tilsluttende utbygging Ta vare på ubebygde områder: Markaområdene Dyrka mark Viltkorridor

NYTT I PLANEN Økt tetthet i boligområdene Høyere tetthet langs kollektivtraseer, ved lokalsentre, nye områder (6 boliger per dekar) Videre byomforming i sentrale byområder Lokalsentre Offentlig tjenesteyting eget formål Nye utbyggingsområder, totalt 2400 dekar. 7

Boligpotensial med Rådmannens forslag til utbyggingsområder Navn Formål Bydel Antall boliger Høiseth Bolig Heimdal-Tiller 320 Nedre Flatås veg II Bolig Heimdal-Tiller 50 Hallstein gård Bolig Heimdal-Tiller 950 Utleir vestre Bolig/tjenesteyting Nardo 170 Høgskoleparken Bolig Sentrum 100 Leangen travbane Bolig Strinda-Lade 870 Granås gård vest Bolig Strinda-Lade 250 Granås gård øst Bolig/tjenesteyting/idrett Strinda-Lade 170 Steinhaugen Bolig Ranheim 270 Ranheim vestre nord Bolig Ranheim 200 Sum nye områder 3350 Ubebygde områder i gjeldende arealdel 6525 Kjent fortetting og omforming 10200 Mindre fortettingsprosjekt 1825 Sum boligpotensial i foreslått arealdel 21900

Vedtak i bygningsrådet 26. juni ytterligere 20 områder vedtatt lagt ut til høring

Totalt boligpotensial i høringsforslaget 2012-24 Boliger per år Rådmannens forslag 21900 1685 + Bygningsrådets forslag 8393 646 Sum antall boliger 30293 2330

Flertallsmerknad fra V, Ap, SV, KrF: Rekkefølge av utbygging av nye areal til boligformål er også svært viktig. Vi må ikke komme opp i en situasjon at de minst miljøvennlige arealene til boligformål blir utbygd først og kan risikere at andre mer teknisk komplekse arealer blir utsatt eller ikke blir brukt til formålet. Et av tiltakene her kan være kommunen som en aktiv kjøper/selger av arealer for å planlegge utbyggingen og tidsplan. Den bærekraftige arealplanleggingen kan bli ivaretatt bedre enn i dag med en slik politisk føring.

Politisk forslag Rådmannens forslag Inspill boligareal CO2 pr dag pr person 0,5-1,0 1,0-1,5 1,5-2,0 2,0-2,5 2,5-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,8

Næring Rene næringsområder Tydeliggjøring av prinsippet Rett virksomhet på rett sted: krav til tetthet avhengig av lokalisering (to nivå: TU<100% og 140%) Forslag til nye områder: ca 1150 dekar nytt, 500 daa fra før Fra kommunedelplan for Tiller Ranheim vestre Presthusjordet Svenskjordet Ranheim østre - bussdepot? Varmesentral Være? Travbane?

Behov offentlig tjenesteyting Bydel Barnehage Barneskole Ungdomsskole Helse- og velferdssenter Sentrum 9 0-1 0-1 0 Strinda-Lade 13 2-3 0-1 6 Ranheim 12 2-3 0-1 2 Nardo 9 1 1 4 Byåsen 3 0-1 0-1 4 Heimdal-Tiller-Byneset 6 0-1 0 4 Sum 52 7-8 3 20

Milepæler Samråd: Høring: Februar - mai Bygningsråd 26.juni Høringsfrist 30.august Sluttbehandling: Årsskiftet 2012/2013 www.trondheim.kommune.no/arealdel

Vedtak Bygningsrådet 26. juni Innspill i høringsperioden på hvordan en grønn strek kan utformes. Jf Miljøpakkens mål om 80 % i form av fortetting: Bynære områder som ligger mellom eksisterende boligområder, og som foreslås til boligområder må forstås som fortetting av byen. Synliggjøring for landbruksarealer hvilken type landbruk eiendommen benyttes til. Beite vs. Korn + avlingspotensial. Beregning av klimagassutslipp ved boligetablering- merknad om rekkefølge på utbygging. Befolkningsprognose og arealbehov kvalitetssikres i høringsperioden mtp endringer. Kvalitetssikre tall for næringsareal

IKAP alt på RETT plass UTDRAG Næringsarealer: Alle kommuner skal tilrettelegge gode næringsarealer ut fra egne behov og fortrinn. Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet: I Trondheim er senterområdet fastsatt til kollektivbuen (Tempe-Midtbyen- Ila/Lademoen) og avlastningssentrene Lade/Leangen og Tiller. Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv og kulturaktiviteter. Maksimum 30 prosent av ny utbygging innenfor kollektivbuen i Trondheim og 40 prosent i de andre kommunenes sentrumskjerner settes av til boliger. Det skal være plass til næring. Maksimum 15/25 prosent av kontor-/ forretningstomter kan brukes til bakkeparkering i Trondheim. Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet. Boligbygging: Kommunene skal tilrettelegge for en befolkningsvekst litt større enn den veksten som har vært i hver enkelt kommune de siste ti årene. Dette gir en felles boligpolitikk basert på behovet i hver kommune. Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas. Viktige kriterier er reiseavstand, skolekapasitet og fordeling mellom boliger og andre typer boliger.

Inspill boligareal CO2 pr dag pr person 0,5-1,0 1,0-1,5 1,5-2,0 2,0-2,5 2,5-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,8

Rådmannens forslag Inspill boligareal CO2 pr dag pr person 0,5-1,0 1,0-1,5 1,5-2,0 2,0-2,5 2,5-3,0 3,0-3,5 3,5-4,0 4,0-4,8

Gjeldende Forslag Arealkategori Grunnlag pr pplass Midtbyen Indre Sone Midtre sone Ytre sone Bolig Kontor 70 m2 BRA el. Boenhet 100 m2 BRA Min 0,5 Min 0,8 Min 1,2 Maks 0,25 Maks 0,5 Min-Maks 0,5-1 Min-Maks 1-2 Forretning og service 100 m2 BRA Maks 1 Maks 1,25 Min-Maks 1-1,5 Min-Maks 1,5-4

Vurdert 35 aktuelle områder Avklare i reguleringsplan, deretter omdisponere i arealdelen Sette av hvis avklart eller lite konflikter Omdisponere større utbyggingsområder Ved alle nye utbyggingsprosjekt:

Forhold som er videreført stort sett i sin helhet Uteromsnorm Grønnstruktur (med unntak av endringer i henhold til reguleringsplan) Markagrensa (med unntak av endringer gjort i forbindelse med kommunedelplan for Tiller og justeringer) Områder for råstoff