(forsidebilde - sett inn!) Avdeling: Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 Oppdatert 08.11.2013. Om kvalitetsarbeidet ved avdelingen
Kvalitetsarbeid handler om å ha gode rutiner og bred deltakelse for å nå Kunsthøgskolens strategiske mål. Ved å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og justere rutiner basert på tilbakemeldinger, skal kvaliteten i våre valg og prioriteringer sikres. Dekan leder kvalitetsarbeidet ved avdelingen. "Kvalitetsrapport og plan" er en sentral brikke i kvalitetsarbeidet. I den oppsummerer dekan avdelingens viktigste styrker og utfordringer. Dekan (evt. i samarbeid med studieleder) sørger for å legge opp møteplaner for kollegiemøter, personalmøter, lærermøter o.likn. gjennom hele året. De vesentligste punkt som inngår i kvalitetsrapporten tas opp på disse møtene. Grunnlag for diskusjonene er bl.a. emneevalueringer, opptaksog avgangsprotokoll, FoU-rapport og studentundersøkelsen. Administrasjonen bistår i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle prosessene som støtter den faglige aktiviteten (som opptaksprosessen, timeplanprosessen, avgangsprosess, emneevaluering, rekrutterings-prosesser, plan- og økonomiprosesser osv). Kvalitetsrapport og plan drøftes med tillitsvalgte og studentutvalg før den leveres sammen med det årlige budsjettforslaget. FRIST 10. oktober 2013. OBS: Kursivert tekst i malen er veiledende forslag til hva som kan være relevante problemstillinger. Den kursiverte teksten skal IKKE tas med i den endelige rapporten. Innholdsfortegnelse Oppsummering... 3 1 Utdanning... 5 1.1 Rekruttering... 5 1.2 Studietilbud... 6 1.3 Stipendiatprogram... 16 2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning... 19 2.1 Kvaliteten/produksjon... 19 2.2 Diskusjon/diskurs... 21 2.3 Møteplasser/nettverk... 21 2.4 Ressurser... 22 3 Samfunn... 25 3.1 Formidling... 25 3.2 Offentlig ordskifte... 26 3.3 Samfunnsansvar... 26 3.4 Ekstern finansiering... 27 4 Ressurser... 29 4.1 Personal og organisasjon... 29 4.2 Økonomi... 31 4.3 Infrastruktur... 32 4.4 Samarbeid... 33 5 Budsjettprioriteringer... 35 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 2
Oppsummering Rapport 2013 Hva er det vesentligste som er gjennomført i 2013 ved avdelingen? Hva er avdelingens vesentligste utfordring(er)? Legg vekt på strategiplanens mål, målene for kvalitetsarbeidet o.likn. Avdelingen har opprettholdt en stabilt stor søkermasse til de to studieprogrammene. Det er et pågående arbeide å jobbe med god og internasjonal rekruttering. Det var et ønske fra tidligere års Rapport 2012 og Plan 2013 at tre av avdelingens stipendiater skulle fullføre tidlig i 2013. Dette målet har vi nådd da de tre stipendiatene alle fullfører i løpet 2013. Høsten 2013 fikk også Kunstakademiet to nye stipendiater. Kunstakademiet har gjennom hele 2013 arbeidet med å få på plass nyansettelser. Det har vært et meget tidkrevende arbeidet, særlig å få rekruttert medlemmer til sakkyndig komite og kvalitetssikre rekrutteringsprosessen i samarbeid med personalseksjonen. Dessverre klarer vi ikke å ansatte flere professorer i løpet av 2013. Som positivt nevnes at Mike Sperlinger ble ansatt i 50% stilling som en høyst kvalifisert engelsk skrivelærer sommeren 2013. For å bøte på liten fagstab i 2013 slik at dette ikke skal ramme studentene negativt så har studielederne hyret inn en mengde gjestelærere til faste ukentlige tutorials både med norske og utenlandske kunstnere. I 2013 ble det foretatt en implementering av de nye studieplanene som ble utarbeidet og godkjent i 2012. I løpet av våren 2013 ble det arbeidet med en ny MA studiestruktur og nye planer for MA. Disse ble delvis satt i verk høsten 2013. Det jobbes videre med å utvikle et sterkt og originalt MA studieprogram som kan konkurrere med de mest populære internasjonale MA programmene og trekke inn flere MA søkere. Avdelingen trenger å forbedre arbeidsplasser for studenter (atelier og undervisningsrom) og lærere og stipendiater (kontorer/atelierer). Kunstakademiet har fått noen midler til å foreta en utbedring av arbeidsplass. Dette er en prosess som vil pågå over flere år da ombyggingsarbeidene kun kan foregå i juli, og som krever større midler enn det vi har fått. Ombyggingen blir foretatt på bakgrunn av undervisningsbehov, romstørrelser og studentenes ønsker. Sommeren 2013 ble første del av denne ombyggingsplanen iverksatt, auditorier og grupperom ble samlet slik at alle undervisningsrom nå er på ett sted, samtidig ble det foretatt en ombygging av det tidligere auditoriet til 1BA atelier. Neste trinn av ombyggingsplanen vil foregå i måneden juli 2014; her skal det bl. a. legges fokus på høyere vegger som minimerer støy. Studentens innspill skal tas inn i løpet av hele prosessen. Avdelingen har en stor og aktiv kontaktflate innenfor det internasjonale kunstfeltet, noe som gir seg uttrykk i bruk av gjestelærere m.v. Kunstakademiet legger i tillegg vekt på å samarbeide med internasjonale institusjoner. Et stort internasjonalt prosjekt som ble gjennomført var Vinter - Poetics og politikk, en kommisjon for den sentralasiatiske paviljongen på Venezia-biennalen og som besto i en utstilling, en serie med forelesninger og filmvisninger i Oslo, Venezia og Sentral-Asia, en tre-dagers konferanse i Oslo samt en publikasjon. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 3
Grunnet nyansettelse av skrivelærer Mike Sperlinger har vi høsten 2013 også kunnet tilby engelske skrivekurs som en del av semesterplanen. Skrivekursene ble fulltegnet slik at de dekker et tydelig behov. Plan 2014 Hva er det viktigste som skal gjennomføres i 2014 Legg vekt på strategiplanens mål, kvalitetsutvikling o.likn. I 2014 vil vi fortsette arbeidet med rekruttering og nyansettelser av 60% kuratorstilling, 50% engelsk teoristilling og 20% FoU samt flere 50-100% professorstillinger. Kunstakademiet fortsetter å ha en aktiv studieplangruppe som består av fagkolleger, studieledere og dekan for fortløpende å evaluere hvordan den nye studieplanen med spesielt fokus på de nye prioriterte fagområdene fungerer i praksis. De studentinitierte og deltakerbaserte undervisningsformer, skrivekunst, utstillingspraksis og gruppediskusjoner, fungerer særlig bra (se også Rapport og Plan 2012-13). Hovedveilederansvar skal fortsettes å styrkes. Det skal fortsatt legges stor vekt på offentlige aktiviteter som utstlillinger, performances, film- og videovisninger slik det kreves i studieplan og i KHIOs strategisk plan med hensikt til synliggjøring av kunstnerisk utviklingsarbeid. Det kreves en profesjonalisering av produksjon av disse. Kunstakademiet ønsker å samarbeide med seksjon for teknisk produksjon, Kunstfag og Design om dette. Publikasjonsaktivitetene planlegges styrket. Publiseringsverkstedet vil være et ledd i dette, det vil også professor Mike Sperlinger som arbeider med å gjenopplive både magasinet Tracks og en konferanse om skrivekunst. Det blir engasjert en midlertidig verksmester ved Kunstakademiets lille "selvpubliseringsverksted" for å ivareta at publiseringsaktiviteter fortsettes også i tiden frem til fellesverkstedet blir etablert. Kunstakademiet ønsker å undersøke muligheter for å etablere en spesialisering i skrivekunst inn i MA billedkunst. Kunstakademiet ønsker å styrke dialogen mellom seksjon for teknisk produksjon, Kunstfag og Design med hensikt til faglig utvikling av fellesverkstedene. Det gjelder utvikling av publiseringsverkstedet, fargeverkstedet, o.a. Kunstakademiet skal fortsette arbeidet med å øke deltakelsen i det nasjonale og det internasjonale kunstfeltet. På bakgrunn av en del utfordringer i 2013 vil Kunstakademiet fortsette sitt arbeide med å bedre intern kommunikasjon og samarbeide innad i fag-administrasjonen og overfor fagkollegiet, i samarbeid med avdeling studieadministrasjon Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 4
1 Utdanning Vi skal legge til rette for at studentene skal bli selvstendige, engasjerte og ansvarlige kunstnere og designere gjennom å stille høye krav, tilby et utviklende læringsmiljø og studier på høyt, internasjonalt nivå. 1.1 Rekruttering Kunsthøgskolen skal være søkernes førstevalg. Antall søkere pr studieplass* opptaks 2009 2010 2011 2012 2013 ramme 2014 BA billedkunst - Kunstakademiet 19,3 19,9 21,1 20,9 19,5 18 MA billedkunst - Kunstakademiet 5,4 5 5,2 7,4 6,9 24 Sum Kunstakademiet 12,4 12,4 13,2 14,1 13,2 42 Total KHIO 10,4 11,4 9,8 9,8 8,7 228 * tabellen viser reelle søkere (dvs at søkeren både har registrert seg i SøknadsWeb OG sendt komplett søknad). Kort vurdering av status og utfordringer i forhold til målet om å være søkernes førstevalg. F.eks: Hva viser utviklingen i opptakstallene? Gi en kommentar hvis det er vesentlige avvik eller hvis det er få søkere til studieprogrammet (mindre enn 5 pr BAplass, mindre enn 3 pr MAplass) Hva viser opptaksprotokollene? Tiltrekker vi de rette søkere? Hva er den vesentligste utfordring for å nå målet? Søkermengden og kvaliteten av søkere til Kunstakademiet var generelt tilfredsstillende. Til BA studiet var søkermengden noe lavere enn tidligere år fordi ny innført elektronisk søknadsprosess ikke fungerte helt optimalt. Søkermengden og kvaliteten på MA søkere var mindre tilfredsstillende enn på BA. Det skyldes muligens at profilen på MA programmet ikke er så tydelig og at vi konkurrerer med veldig sterke MA programmer utenlands. Grunnet lavt nivå på søkerne til MA studiet ble det besluttet å ta opp kun 19 studenter til MA. Det var gledelig at en student fra IAAP i Ramallah ble tatt opp til 1MA under kvoteordningen. Kunstakademiet vil fortsette ordningen med praktiske opptaksprøver på BA nivå da vi tror en slik nøye utvelgelse er noe av bakgrunnen for at BA kullene fungerer så tilfredsstillende og er på så høyt nivå. Den finansielle usikkerhet omkring fremtiden for akademiet i Ramallah har påvirket rekrutteringsvirksomhet ved IAAP dette året. For søkerantall og spesifikk rapport om IAAP vennligst se egen rapport. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 5
Hva planlegges for å nå målet? Gi en kommentar dersom det er ønsket endringer i opptakstallene for 2014. Kunstakademiet ønsker mer kvalifiserte og internasjonale søkere på MA nivå og skal videreutvikle sitt MA studietilbud. Bedre markedsføring av det ved nettsiden er en prioritet. Kunstakademiet ønsker å ta opp 18 MA studenter og 24 BA studenter i 2014. Dersom IAAP får bevilget ny søknad fra UD vil Kunstakademiet fortsette sitt samarbeide, utveksling og studiereiser da dette har vært meget lærerikt i de årene det har pågått. Markedsføring og opptak: Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om studieprogrammene. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram og få god informasjon gjennom hele opptaksprosessen. Spesifiser evt. pr studieprogram: Hvordan fungerer markedsføringsprosessen? Gir vi god informasjon om Kunsthøgskolen og studiene? Hvordan fungerer det opptaksprosessen? Gir vi god informasjon om opptak? Fungerer det praktiske og administrative? Hva viser opptaksprotokollene? Kunstakademiet hadde planlagt å arbeide med nettsiden. Dette arbeidet har dessverre ikke kommet så langt som vi hadde håpet grunnet underbemanning ved Kunstakademiet. Nåværende rutiner for praktisk opptak videreføres med tidsramme på fem dager på BA nivå, samt personlig intervju (evt. Skype) på MA nivå. Administrativ oppfølging av opptaksprosessene er svært god. Hva skal prioriteres for å utvikle kvaliteten i prosessene? Kunstakademiet arbeider med å prioritere og utvikle nettsider og informasjon på web. All informasjon vedrørende Kunstakademiet bør være to språklig (norsk og engelsk). Risikovurdering Rekruttering Hendelse (hva kan skje?) Størrelse Tiltak for reduksjon av risiko Mangelfull informasjon om studiene på norsk og engelsk kan føre til at kvalifiserte søkere fra inog utlandet ikke søker. Dette gjelder særlig MAstudiet. Høyt Bedre studieinformasjon på norsk og engelsk spesielt på web. 1.2 Studietilbud Alle bachelorprogrammer ved Kunsthøgskolen i Oslo skal ha relevante masterprogram. Det skal etableres masterprogram i kunst og offentlighet, teater og utøvende dans. Kunstnerisk utviklingsarbeid skal i større grad integreres i undervisningen, og det skal stimuleres til større (økt) studentdeltakelse i de kunstneriske utviklingsprosjektene. Kunsthøgskolen skal videreutvikle faglig samarbeid og felles studietilbud med relevante institusjoner. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 6
Hva er det viktigste som gjøres - og evt den viktigste utfordring - for å utvikle masternivået? - for å integrere det kunstneriske utviklingsarbeidet i undervisningen? - for å stimulere til økt studentdeltakelse i de kunstneriske utviklingsprosjektene? - for å utvikle faglig samarbeid innen studieområdet? - for å utvikle felles studietilbud med relevante institusjoner? Nye studieplaner for BA- og MA-studiene er blitt implementert fra høsten 2013. Våren 2013 ble det arbeidet spesielt med ny tilspisset MA studieplan og et større skille mellom BA og MA program. Kunstakademiets studenter har hatt praksisplass i One Night Only ved Kunstnernes Hus og Kunsthall Oslo for å opparbeide seg større grad av erfaring med utstillingspraksis. Det legges fortsatt stor vekt på studentutstillinger og utstillingspraksis. Avdelingen har støttet studentinitierte tiltak på dette området. Vi har inngått avtale med Marte Johnslien om å utarbeide et kurs spesielt for 1BA i deres første semester. Anders Smedbye er hyret inn frem til jul i en 50% stilling med hovedveilederansvar. Dette er midlertidige ordninger som er gjort for å avlaste fagstaben og vil innskrenkes etter hvert som nyansettelsene kommer på plass. Kristian Øverland Dahl ble ansatt som vikar i 25% for Marianne Selsjord som er sykemeldt. Et utstillingsprosjekt i det gamle Deichmanske biblioteket som en avslutning på professor Jeanette Christensens kurs og hennes kunstnerisk utviklingsarbeidsprosjekt Hvordan arbeide kunstnerisk med et kollektivt traume, og et nylig startet samarbeidsprosjekt med Nordiske Le Monde Diplomatique, ga studentene erfaring med å samarbeide med offentlige institusjoner og medier. Et samarbeidsprosjekt med Fotogalleriet for elevene som deltok på førsteamanuensis Synne Bulls seminar 6x6, og prosjektet Education Reversed hvor elevene skapte sitt eget læringsmiljø ved å koordinere egne arrangementer, er eksempler hvor kunstnerisk utviklingsarbeid ble integrert i undervisningen. Et annet eksempel er An Appetite for Painting, et samarbeidsprosjekt mellom professor Dag Erik Elgin og kurator Gavin Jantjes på Nasjonalmuseet med Universitet i Oslo. Samarbeidet med Her Noise Archive ved University of the Arts, London, har resultert i et kurs i lydkunst Her Noise. For å knytte kontakter også med det norske lydkunstmiljøet er direktøren i Ny Musikk, Anne Hilde Neset, involvert i dette kurset. Hva skal prioriteres fremover for å nå målene? MA studietilbud må videreutvikles ved å introdusere en ny form av undervisning, studentdrevet virksomhet og fremme deltakelse i diskurs om kunst og samfunn. Det legges fortsatt stor vekt på studentutstillinger og utstillingspraksis, større veiledning av kurator og hovedveileder, og bedre galleri infrastruktur samt teknisk assistanse. Å lage utstillinger er kunstneres hovedvirksomhet og det må legges til rette til at Kunstakademiets studenter kan stille ut sine verk på en Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 7
profesjonell måte. Galleriene brukes til solo- og gruppeutstillinger av studenter slik studieplaner krever, til tematiske utstillinger som er en del av seminarer, og til gruppekritikker som også kreves i studieplaner. Avdelingen støtter studentinitierte tiltak; det å utnytte og videreutvikle studentenes særkunnskaper og bringe den videre til andre studenter er en prioritet i studentsentrert undervisning og som vi vil fremme. Det planlegges å fortsette samarbeidet med Ny Musikk og med lydarkivet Her Noise ved University of the Arts i London. Videre samarbeid med One Night Only (ONO) og Kunsthall Oslo og ordning med praksisplasser tilbudt til studentene som del av undervisning skal evalueres. ONO bør være tettere knyttet til Kunstakademiet igjen. Studieprogram: Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Ekstern evaluering av studieprogram skal gjennomføres etter behov. Er studiet kvalifiserende til å møte profesjonsnivået (hva fremgår av kandidatundersøkelsen?)? Har studieplanene tydelige læringsmål og vurderingskriterier? Er det foretatt ekstern evaluering av studieprogram? Hvis ja- Hva/hvordan? Hvis nei- Hvorfor ikke?hva mener eksterne? (hva fremgår av avgangsprotokollene, samtaler med sensorer?) Hva mener ansatte? (hva fremgår av diskusjoner i personalmøter?) Hva mener studentene om studiene (hva fremgår av studentundersøkelsen)? Det er etablert en strammere undervisningsstruktur med større tydelighet. Nye studieplaner tydeliggjør læringsmål, innhold og vurderingskriterier ved studiene. Ordningen med hovedveileder videreføres og ansvarlighet styrkes. Dette er et behov som eksterne sensorer har påpekt i rapportene sine. Det er innført jevnlige og obligatoriske gruppekritikker for å bedre studentenes evne til å diskutere egne og andres arbeid. Dette følger av anbefalinger fra eksterne sensorer som har bemerket at studenter har dårlig muntlige artikulasjons ferdigheter. Kristian Øverland Dahl (vikar til Marianne Selsjord) ble invitert til å drive et teknisk malerikurs som inkluderer diskusjoner om maleriets historiske og politiske kontekst. En ekstern sensor bemerket at noen malerielever ikke var bevisste om betydningen av kontekst og diskurs innenfor sitt felt. Det ble gjennomført eget etableringskurs for Kunstakademiet i tillegg til de som ble arrangert sentralt på Khio. Dette gjelder spesielt utforming av stipendsøknader, gallerisamarbeid og avtaler, samt kontrakter for formidlingssalg av kunst med mer. BA studieleder Therese Veier har vært en del av en arbeidsgruppe ledet av Siren Tjøtta på Khio for å finne fellespunkter for tverrfaglige etableringskurs. Det ble organisert en del tekniske verkstedkurs for Kunstakademiets studenter etter at studentene ytret ønske om dette. De aktuelle verkstedene er Modell og Prototyp verkstedet, Medialabben og Silketrykkverkstedet. Kunstakademiet har lagt til rette for dette ved å introdusere såkalte workshopuker uker. Det ble engasjert en person ved Publiseringsverkstedet til å fortsette dette arbeidet inntil Khios felles publiseringsverksted kommer i stand. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 8
Hva planlegges for å utvikle kvaliteten? Kunstakademiet innfører pilotprosjekter på MA nivå, som f. eks. artist-in-residency program, og å utvikle et spesielt attraktiv undervisningstilbud til MA studenter. Tilbud i teorikurs blir utvidet. Studentinitiativer blir støttet på økt grad. Det er fortsatt behov for å fortsette med egne etableringskurs for Kunstakademiet i tillegg til de som arrangeres sentralt på KHIO. Kunstakademiet ønsker å forbedre infrastruktur, menneskelige ressurser, tilgjengelighet og transparens mht. å gjøre verkstedene bedre tilrettelagt studentenes behov. Flere av studentene på Kunstakademiet har fremdeles problemer med å få arbeide på skolens fellesverksteder og blir ofte avvist av verksmestere. Kunstakademiet vil samarbeide med seksjon for teknisk produksjon og de andre visuelle fagene for at alle studenter skal få adgang til å jobbe i de av skolens verksteder som de ønsker tilgang til. Dette gjelder spesielt tekstil, vev, keramikk og litografi. Kunstakademiet ønsker en dialog med seksjon for teknisk produksjon, Kunstfag og Design om faglig ansvar av verkstedene. Det er viktig at den faglige utviklingene i verkstedene blir ivaretatt ved en tydelig fordeling av faglig ansvar på de enkelte områdene. Det er også viktig at dekanene, som har overordnet ansvar for studietilbudet, er involvert i utviklingen av de enkelte områder. Vi vil fortsette å organisere tekniske verkstedkurs for Kunstakademiets studenter. Kunstakademiet ønsker å undersøke muligheten for å bemanne bibliotek og medialabben på kveldstid, gjerne med kvalifiserte studenter, men det trenges ekstra bevilgninger til dette. Kunstakademiet skal prøve å legge til rette for samarbeidsprosjekter med andre avdelinger ved å etablere workshop uker hvor vanlig undervisning stoppes. Undervisning, veiledning og vurdering: Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Studentene skal være kjent med vurderingsform og - kriterier for hvert emne. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte og gode rutiner for gjennomføring av eksamen. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Antall studenter pr faglig årsverk 2009 2010 2011 2012 2013 Balletthøgskolen - - - 5,6 Design 7,5 7,7 7,8 7,9 Kunstakademiet - - - 9,3 Kunstfag - - - 5,7 Operahøgskolen - - - 3,9 Scenekunst 4,3 4,8 - - Teaterhøgskolen - - - 3,6 Visuell kunst 6,1 6,7 - - Sum 5,6 6,1 6,2 6,2 Tall for 2013 er klar nov 2013. Tall for 2011 mangler pga overgang fra fakultet til nye avdelinger i 2011, Gjennomføring i hht avtalte utdanningsplaner (%) 2009 2010 2011 2012 mål 2013 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 9
BA jazzdans 96,0 * 100,0 100 BA klassisk ballett 92,3 * 91,7 98 BA moderne dans og samtidsdans 100,0 * 100,0 96,3 MA Koreografi 100,0 * 100,0 100 PPU i dans/teater 87,5 * 79,5 80,3 Sum Balletthøgskolen 95,2 * 94,2 97,3 BA Interiørarkitektur og møbeldesign 92,3 * 96,9 97,5 BA Klær og kostyme 88,8 * 100,0 96,3 BA Visuell kommunikasjon 96,4 * 99,0 101,7 MA Design 90,7 * 85,6 102,8 Sum Design 92,3 * 95,6 99,6 BA Billedkunst - kunstakademiet 64,4 * 84,7 90,7 MA Billedkunst - kunstakademiet 95,4 * 87,8 84,3 Sum Kunstakademiet 79,9 * 86,5 88,2 BA Kunstfag 91,8 * 96,5 98,6 MA Kunstfag 105,6 * 95,7 90,1 Sum Kunstfag 98,7 * 96,2 95,7 Årsstudium opera 100,0 * 100,0 100 2-årig operastudium på BA-nivå * 95,1 100 MA Opera 100,0 * 91,7 89,3 Sum Operahøgskolen 100,0 * 95,0 93,3 BA Skuespiller 100,0 * 100,0 98,8 Påbygging skuespiller * 100,0 100 BA Regi * 100,0 100 MA Regi 100,0 * MA Teater * Sum Teaterhøgskolen 100,0 * 100,0 99,2 Total 92,1 * 94,0 95,6 * Tall for 2010 mangler pga. ufullstendig datagrunnlag i FS. Dette skyldes overgangen fra M-STAS til FS i 2010. Tall for 2013 vil foreligge i februar/mars 2014. Spesifiser evt. pr studieprogram. Når studentene læringsmålene? Vesentlige endringer i gjennomføringstallene i tabellen ovenfor kommenteres. Hvordan fungerer evalueringsprosessene for studentenes emneevalueringer? Bør noe endres? Hva mener ansatte? (hva fremgår av diskusjoner i personalmøter? Hva viser lærerenes emneevalueringer?) Hva mener studentene? (hva fremgår av studentundersøkelsen, hva viser emneevalueringene)? Hva er den vesentligste utfordringen for å utvikle prosessene og kvaliteten? Studentene er veldig fornøyd med seminarer og forelesninger ved Kunstakademiet; studentundersøkelsen viser at de oppleves som relevant, lærrikt og inspirerent. Gruppekritikkene er særlig populære. Skrivekurs trenger å tilpasse seg litt bedre til behov for en bedre forståelse av skriving i kunstkonteksten. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 10
Tett kontakt mellom avdelingens ledelse, fagpersonale og studenter har blitt videreført. Klarere læringsmål og bedre kommuniserte vurderingsformer og -kriterier har økt kvaliteten. Det er viktig å fange opp studenter som sliter så tidlig som mulig. Dette er gjort ved å aktivere hovedveileders ansvar. Før sommeren ble det også innført en felles diskusjon med hele kollegiet der vi gjennomgikk den faglige utviklingen til hver eneste student. Hovedveiledere fikk skriftlig rapport om studentene som har særskilte behov eller trenger bedre oppfølging. Plan 2014 Hva planlegges for å utvikle kvaliteten? Vi vil fortsette å opprettholde den nære kontakten mellom student og hovedveileder slik at alle skal føle seg sett og ivaretatt. Ved å legge gruppekritikk til en fast hovedveiledergruppe vil dette bidra til å styrke trygghet og faglig utvikling over tid ytterligere. Det skal også bidra til å utvikle studentens evne til å artikulere seg bedre om sitt verk, noe eksterne sensorer har bemerket er mangelfull. Kunstakademiet skal ha en gjennomgang av sensorordningen, vurderingskriteriene og evalueringsprosessene i kollegiet, noe vi har allerede begynt med i 2013. Krav som stilles til sensorene skal formuleres tydeligere. Grunnet stor interesse for skrivekurs vil vi arbeide for å utvikle skrivedelen av programmet og kurstilbudet ytterligere på dette feltet. Læringsmiljø: Kunsthøgskolens læringsmiljø skal preges av: - studentmedbestemmelse og god kommunikasjon med studentdemokratiet - inkludering, nulltoleranse for mobbing og trakassering og gode varslingsrutiner - undervisningslokaler, verksteder og utstyr som er tilpasset 4,5faglige behov og som har gode sikkerhetsrutiner - et bibliotek som støtter opp om utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - god informasjon om emner og undervisning og rådgivning hvis det oppstår problemer med gjennomføring. Studentundersøkelsen temaområder (skala 1 til 6) 2011 2012 2013 mål 2014 Studiet/fagtilbud/undervisning/veiledning 3,8 4,1 Studier 4,2 Undervisning, veiledning, læring 4,5 Utveksling 3,3 Studieadministrasjon og studieveiledning 3,4 3,6 3,8 Kommunikasjon og samarbeid 3,3 3,4 4,0 Rus 5,5 5,7 Mobbing 5,0 5,0 Rus og mobbing 5,0 Uønsket seksuell oppmerksomhet 4,4 Bibliotek 4,5 4,7 5,1 Resepsjon 4,5 4,7 4,3 Verksteder, scener og andre fasiliteter 3,6 4,0 4,0 IT 2,9 3,7 4,0 Drift 3,3 4,0 4,3 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 11
Kantinen 2,2 2,6 2,5 Total 3,8 4,1 4,1 Studentundersøkelsen - total pr avdeling (skala 1 til 6) 2011 2012 2013 mål 2014 Balletthøgskolen 3,9 4,3 4,5 Design 3,9 4,2 4,1 Kunstakademiet 3,6 4,0 3,9 4,2 Kunstfag 3,9 4,2 4,2 Operahøgskolen 3,6 4,1 4,2 Teaterhøgskolen 3,8 3,8 4,0 Total 3,8 4,1 4,1 Læringsmiljø deltakerprosent studentundersøkelse 2010 2011 2012 2013 mål 2014 Balletthøgskolen 13 49 49 Design 46 66 52 Kunstakademiet 34 49 53 60 Kunstfag 50 65 63 Operahøgskolen 28 59 74 Teaterhøgskolen 18 87 59 Total 34 37 61 56 Hva fungerer bra? Hva er den vesentligste utfordringen for å utvikle kvaliteten? Hva viser studentundersøkelsen? Hva er de viktigste utviklingstrekk eller avvik? Spesifiser Ifht - studentmedbestemmelse og kommunikasjon hvordan fungerer samarbeidet med studentutvalgene? - mobbing og trakassering innfrir vi kravet om nulltrakassering, har vi gode varslingsrutiner? - undervisningslokaler, verksteder og utstyr tilpasning til faglige behov, sikkerhetsrutiner - bibliotek støtter opp om utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - studieadministrativ støtte- god informasjon om emner og undervisning, rådgivning Kunstakademiet vil fortsatt ivareta studentmedbestemmelse og -kommunikasjon ved tett og godt samarbeid med studentutvalget. I rapport fra SU meldes det om stor student interesse for å arbeide med SU og fremme saker. Kunstakademiet har arbeidet å arbeide videre med en tydelig kommunikasjon fra avdelingen i forhold til timeplan, undervisning m.v.. Arbeidet med å publisere semesterplanen høsten 2013 var dessverre veldig forsinket, og vi arbeider allerede høsten 2013 aktivt for å forhindre at det skal skje igjen ved å begynne med semesterplanlegging 2014-15 i løpet av oktober. Det har vært et tydelig ønske fra studentene å få timeplaner for hele året før studieåret begynner. Samlokaliseringen av auditorier og undervisningsrom virker å ha vært hensiktsmessig og gjør det enklere for studenter og gjestelærere å finne frem. Det har vært manglende utstyr og infrastruktur i noen undervisningslokaler. Seminarrom i kjelleren i Kunstakademiets nye bygg har festet seg som et fellesrom som bidrar til å skape et godt miljø. Mange møter mellom studenter og deres hovedveiledergrupper finner sted i dette rommet. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 12
Forsøket på å etablere et screening rom i kjelleren fungerte ikke spesielt bra da vi aldri kom i gang med å lage det til et undervisningsrom med profesjonelt utstyr og infrastruktur. Ateliersituasjonen er forbedret på mange områder, spesielt for MA studentene. At veldig få av atelierene har dør er et stort problem da flere studenter arbeider med lyd og enten forstyrrer eller blir forstyrret av de andre studentene. Veiledningene, som er en av våre viktigste undervisningsformene, krever også roligere områder enn det som nå finnes i atelierene. Det er viktig for studentene at de kan jobbe på skolen om sommeren i sommeratelier. Dette sommeren har det ikke vært nok tilbud av sommeratelier til Kunstakademiets studenter. Galleriene for studentene er ikke helt tilfredsstillende, fysiske forbedringer er fremdeles påkrevd her. Det er også et stort behov for bemanning og teknisk assistanse ved galleriene. Studentene lager ambisiøse utstillinger, performances og film- eller videovisninger slik det kreves i studieplanene og som bør formidles aktivt til Oslos kulturelle miljø. Nivåene på produksjoner av disse utstillingene er for lavt på grunn av manglende teknisk assistanse. Bibliotek- og studieadministrative tjenester fungerer svært bra men spesielt på bibliotek og enkelte av skolens verksteder er det fra studentenes side ønskelig om kveldsåpent og enklere tilgang. Leie av teknisk utstyr viser seg ofte å være en utfordring på grunn av uregelmessige åpningstider og uoverenstemmelser i kommunikasjon. Psykologisk assistanse til studentene med særlig behov har manglet og ledet til bekymringsfulle hendelser. Kunstakademiet inviterte en psykolog fra SIO til en diskusjon i kollegiet om psykologisk veiledning av studenter og en bedre forståelse av lærernes ansvar. Kunstakademiet har bedt fellesadministrasjonen om å undersøke muligheten for å ha en psykolog tilstede ved KHIO på en ukentlig basis. Hva skal prioriteres for å utvikle kvaliteten? Ateliersituasjonen skal forbedres videre på mange områder, spesielt med hensikt til støy-, luft- og lysproblematikk. Det kreves en økning av ressurser til dette. Undervisningsrom trenger forbedret utstyr, teknisk sett og infrastrukturelt. Bl.a. trenges nye stoler, bord, bedre lys i skylight rommet, låsbar lagringsplass og videovisningsfasiliteter. Kunstakademiet ønsker at teknisk assistanse blir tilbudt til de visuelle fag fra seksjon for teknisk produksjon på et profesjonelt nivå slik at offentlige utstillinger, performances, film- og videovisninger, etc. blir produsert på et høyere nivå. Sommeratelier bør kunne tilbys til alle som trenger det. Det er problematisk for en student å avbryte en kunstnerisk arbeidspross i flere måneder, det gjør det ofte vanskelig for studentene å finne igjen til arbeidet i ateliene etter en lang ufrivillig pause. Etter ønsker fra studentene ønsker vi å se på muligheter for å utvide åpningstiden på medialabben og biblioteket. Spesielt på medialabben vil en kvalifisert student kunne ivareta behovet for kveldsåpent, noe som kanskje også på sikt vil bidra til å styrke studentenes ansvarsfølelse. Utlånet av utstyr bør profesjonaliseres; åpningstider bør holdes bedre slik at studentene kan stole på deres reservasjoner av utstyr for utstillingsprosjekter. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 13
Kunstakademiet skal arbeide videre med en tydelig kommunikasjon i forhold til timeplan, undervisning m.v. Samarbeidet med Kunstfag og Design om et publiseringsverksted fortsetter i 2014, og vil bli ivaretatt og fulgt opp av professorene Mike Sperlinger og Michael O Donnell. Kunstakademiet har bedt fellesadministrasjonen å utvikle en veiledning til ansatte om hvordan psykologiske problemer av studenter skal håndteres. Forslag fra SIOs psykolog å bruke veiledning fra University of Santa Barbara som basis bør evalueres. Etter- og videreutdanning: Etter- og videreutdanningstilbudet skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. 2010 2011 2012 Tilbud 2013 Tilbud 2014 Balletthøgskolen 2 kurs 16 pers. fyll inn fyll inn á 1 uke 7,5 sp. 12 pers., 8 dager Design 2 kurs 1 kurs á 1 27 pers, fyll inn fyll inn á 18 t. uke 3 kurs a ca 25 t Kunstakademiet 16 t. 2 sem á 6*3 timer. Kunsthistorie etter 1945 Kunsthistorie fra Egypt til Romantikken 10 t. 3 pers. Kunstfag 8 sem., 6 sem 167 pers, fyll inn fyll inn 1 kurs á 75 t. ulike kurs 1-4 dager Operahøgskolen fyll inn Teaterhøgskolen 10 st.p. 3 kurs á 1 238 pers. fyll inn fyll inn 3 pers. uke Ulike kurs 2-7 dager. Felles 24 pers, 1 fyll inn fyll inn dag Total antall EVU aktiviteter (stk, pers) 15stk 371 p 12stk 125 p 18 stk 487 p Hva fungerer bra? Bidrar etter- og videreutdanningstilbudet til profesjonenes kompetanseutvikling? Hva er den vesentligste utfordringen for å utvikle kvaliteten? Undervisningstilbud i kunsthistorie har i 2013 igjen vært åpne for videre- og etterutdanningsstudenter. Hva planlegges for å utvikle kvaliteten? Skriv inn tema for nye kurs i tabellen Undervisningstilbud i kunsthistorie vurderes også 2014 å forbli åpne for videre- og etterutdanningsstudenter da dette har vært en populært tilbud. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 14
Internasjonalisering av utdanning: Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte. Utvekslingsstudenter (ut + inn = total) 2010 2011 2012 2013* Mål 2014 Balletthøgskolen 0+1=1 2+0=2 0+1=1 1+1=2 Design 7+4=11 3+12=15 9+11=20 5+8=13 Kunstakademiet 5+6=11 10+5=15 3+5=8 5+6=11 Kunstfag 3+3=6 4+4=8 4+6=10 3+11=14 Operahøgskolen 0+0=0 0+0=0 0+0=0 0+0=0 Teaterhøgskolen 1+1=1 1+0=1 1+0= 1 2+0=2 Total 15+16=31 20+21=41 17+23=40 16+26=42 Hvordan styrker avdelingens internasjonale samarbeid studentenes læringsutbytte? Hvilke nettverk er viktige? Hvorfor? Hvilke utvekslingsavtaler er viktige? Hvorfor? Er det andre internasjonale samarbeidstiltak som styrker avdelingens faglige tilbud? Hva er den vesentligste utfordringen for å utvikle kvaliteten? Hva mangler (hva sier studentundersøkelsen?)? Aktiviteter i nettverk som Documenta, Sentral-Asia, Nord Amerika og Ramallah er videreført også i 2013. Det planlegges fortsatt å utnytte studenters spesialkompetanse i forhold til studiereiser. I 2013 gjennomførtes prosjektet Winter Poetics and Politics på Sentral-Asias paviljong på Biennalen i Venezia, Oslo og Kasakhstan, et prosjekt initiert av MA student Ayat Tuleubek fra Kazakhstan. Denne typen internasjonale prosjekt styrker Kunstakademiets internasjonale nettverk og sender et verdifullt signal om studentenes og utdanningens høye kvalitet. Våren 2013 gjennomførte professor Jeanette Christensen og høgeskolelektor Dirkjan van der Linde igjen en tur med en gruppe studenter til Ramallah. Antallet søknader fra utvekslingsstudenter er høyt, men vi har måttet justere antall studenter vi kan motta grunnet plassmangel i forhold til atelierplasser. Bedre integrering og veiledning av inngående studenter er gjennomført. Det er gjennomført studiereiser til London for et samarbeidsprosjekt med Her Noise Archive ved University of the Arts i London Hva planlegges for å styrke det internasjonale samarbeid? Hva planlegges for å utvikle kvaliteten? Det planlegges å arbeide aktivt med internasjonale samarbeider også i 2014 både utfra de nettverk vi har og basert på professorers og studenters spesialkompetanser og egne nettverk. Det planlegges gjennomført bedre veiledning av utgående studenter med å gi bedre informasjon om utvekslingsmuligheter. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 15
Ramallahprosjektet med finansiering fra Utenriksdepartementet videreføres hvis finansiering blir godkjent. Risikovurdering - Studietilbud (studieprogram, undervisning, læringsmiljø, evu, internasjonalisering) Hendelse (hva kan skje?) Størrelse Tiltak for reduksjon av risiko Antal og kvalitet av MA søkere kan bli lavere Høy Utvikle tydeligere MA profil med spesiell attraktiv undervisningstilbud. hvis ikke studietilbud blir sterker profilert Level of practical-technical skills of art students becomes low Middels Skape lettere tilgang til fellesverkstedene og tilbud spesifiek verkstedsrelatert kurs etter behov Low level of concentration in studio due to noise leads to reduced presence and work within studio, whereby both the quality of the teaching and the quality of the students' work is reduced Høy Improve studio spaces with special attention to good sound and light situation 1.3 Stipendiatprogram Rekruttering av stipendiater skal bygge opp om fagmiljøenes prioriteringer og satsninger. Stipendiatprogrammet skal styrkes gjennom at Kunsthøgskolen selv utvikler faglige kurstilbud. Veilederrollen skal styrkes. Bygger stipendiatene opp om fagmiljøenes prioriteringer og satsninger? Hvilke faglige kurstilbud utvikles ved avdelingene? Hvordan arbeides det med å styrke veilederrollen? Hva er den vesentligste utfordring for å nå målene? To nye stipendiater, Jesper Alvær og Liv Bugge, ble opptatt i 2013, begge med prosjekter om samfunnsrelevante spørsmål, noe Kunstakademiet ønsker å prioritere. Tre stipendiater ble uteksaminert høsten 2013. Deltakelsen på deres Viva Voce var svært høy, og har bidratt til å profilere Kunstakademiet som en aktiv aktør innen kunst og forskning.. Den nylig ferdige stipendiaten Marianne Heier har arrangert kurset Kunst og Finans ved Kunstakademiet i samarbeid med professor Jeanette Christensen. Hva planlegges for å nå målene? Det planlegges iverksatt kurstilbud i fagområdet film i løpet av 2014, med stipendiat Andreas Bunte. Det er et mål å utnytte stipendiatene mer aktivt i undervisningen. De to nye stipendatene Liv Bugge og Jesper Alvær skal også tilby undervisning i 2014-15. Kunstakademiet opplever stipendiatprogrammet som faglig relevant. Det planlegges kurs til stipendiatene for å supplere tilbudet i programmet, for eksempel et kurs om språk og performativitet og veiledning i skrivekunst. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 16
Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid: Det skal legges til rette for ryddige opptaks- og avgangsprosesser og gode rammer for gjennomføring stipendiatperioden. Stipendiatprogram avsluttet pågående navn start slutt navn start plan slutt Kunstakademiet Tone Hansen Per Gunnar Tverrbakk Marianne Heier Andreas Siqueland Ane Hjort Guttu 2003 2005 2007 2009 2009 2010 2011 2013 2013 2013 Thomas Kvam Andreas Bunte Jesper Alvær Liv Bugge 2006 2012 2013 2013 2013/2014 2015/2016 2016/2017 2016/2017 Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 2009 2010 2011 2012 2013 Andel opptak av totalt til stipendiatprogrammet (%) 55 % 14 % 50 % 20%? Hvordan fungerer prosessene rundt opptak-, gjennomføring og avgang? Hva er den vesentligste utfordringen for å utvikle kvaliteten? Kunstakademiet jobbet med å bidra til bedre kommunikasjon med Stipendiatprogrammet. Vi opplever å ha mer fokus på programstyrets beslutninger om opptak enn tidligere. Plan 2014 Hva planlegges for å utvikle kvaliteten? Med nylig opptak av tre stipendiater ble behov for gode arbeidsplasser tydelig. Kunstakademiet ønsker å utvikle tilbud av atelier til stipendiater slik at de kan jobbe profesjonelle som kunstnere med deres kunstneriske utviklingsarbeid ved KHIO. Kontorplassene som tilbys nå tilfredsstiller ikke det behov stipendiater har som kunstnere. Det planlegges å få på plass en nyansettelse i løpet av 2014 for en kvalifisert person i en 20% FoU-stilling. Det er en utfordring å få stipendiater til å avslutte etter 3 år. Bedre veiledning av stipendiater skal lede til god gjennomføring og avgangsprosess. Kunstakademiet ønsker fremdeles å bidra til bedre kommunikasjon med Stipendiatprogrammet. Kunstakademiet ønsker å ha mer påvirkning til programstyrets beslutninger om hvilke kandidater som skal tilbys stipendiatplass. Risikovurdering - Stipendiatprogram Hendelse (hva kan skje?) Størrelse Tiltak for reduksjon av risiko Stipendiater bruker ikke nok tid ved Høy Bedre atelierplasser til stipendiater Kunstakademiet, og på et overordnet nivå manglende rekrutteringsgrunnlag for gode kandidater Stipendiater avslutter mange år for sent Middels Bedre veiledning; ingen utbetaling uten progresjon Programstyret tar beslutninger som påvirker Middels Mer dialog med programstyret Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 17
Kunstakademiets måte på å jobbe med kunstnerisk utviklingsarbeid og som ikke passer til Kunstakademiets faglige behov Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 18
2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringsbasert forskning ved Kunsthøgskolen skal utfordre etablert praksis, produsere kunnskap og skape nye uttrykk innen kunst og design. 2.1 Kvaliteten/produksjon Det kunstneriske utviklingsarbeidet og forskningen skal øke i omfang og være synlig gjennom egne publikasjoner, i internasjonalt anerkjente publiseringskanaler, visningssteder og vitenarkiv. CRIStin fordelt på kategori 2009* 2010 2011 2012** 2013** Tidsskriftspublikasjon 5 26 22 43 Konferansebidrag og faglig presentasjon 13 15 31 36 Bok 7 3 8 11 Rapport/avhandling 0 2 1 1 Del av bok/rapport 6 1 2 11 Oversettelsesarbeide 0 0 0 0 Mediebidrag 1 5 5 5 Kommersialisering 0 0 0 0 Kunstnerisk og museal presentasjon 28 72 97 93 Kunstnerisk produksjon 24 43 38 23 Produkt 0 15 1 1 Informasjonsmateriale 0 0 1 6 Sum Kunsthøgskolen 84 182 206 230 * Registreringen i 2009 skjedde ved en feil bare i skolens lokale skjema og ble ikke overført til ForskDok.**2013 tall kommer ca feb 2014 CRIStin - fordelt pr avdeling 2009 2010 2011 2012 2013 Kunstakademiet 46 61 84 83 Avvent! Total 84 182 206 228 Hva er det viktigste som har skjedd på avdelingene i forhold til å øke omfang og synlighet av det kunstneriske utviklingsarbeidet? Hva er det viktigste CRIStin-tallene viser om utviklingen? Hva er den vesentligste utfordring for å nå målene? Takket være Kunstakademiets åremålstillinger og en ansettelsespolitikk som legger vekt på en egen kunstnerisk virksomhet, er aktivitetsnivået bland de fagansatte høyt, også internasjonalt. Akademiet har hatt stor FoU-aktivitet i 2013 og synliggjort denne aktiviteten godt på tross av at fagstaben er mye mindre enn vanlig. Mange forskningsprosjekt er innmeldt til Cristin. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 19
Hva planlegges for å nå målene? Kunstakademiets professorer ønsker å bringe eget kunstnerisk utviklingsarbeid inn på skolen og i undervisningen. Egne atelier for professorer og stipendiater ville bidratt til dette. Akademiet skal fortsette å ansette faglige ansatte med kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå for å ivareta en stor FoU aktivitet og tilknytting av kunstnerisk utviklingsarbeid til undervisning. Akademiet ønsker å øke den høye aktiviteten på FoU-området i 2014. Det vil bli lagt vekt på finansiering av FoU-prosjekter fra FoU-utvalget ved høgskolen. Formidling av gjennomførte FoU-prosjekter bør forbedres. Generelt sett ønsker vi bedre støtte i oppfølging av FoU-prosjektene, både når det gjelder faglig prosjektstatus, og økonomisk/budsjettoppfølging/internkontroll. Publikasjoner bør være et satsningsområde for Kunstakademiets faglige ansatte til å synligjøre deres FoUarbeid. Dokumentasjon og registrering: Fagansatte skal dokumentere og registrere eget FoU-arbeid i slik at all relevant kunstnerisk utviklingsarbeid synliggjøres. Det skal være rutiner og praksis for å legge inn FoU-arbeid i vitenarkivet BRAGE. FoU-databasen CRIStin skal være tilpasset kunstnerisk utviklingsarbeid. Hva fungerer bra med dokumentasjons- og registreringsprosessene? Hva er den vesentligste utfordringen? De ansatte har tidligere gitt uttrykk for at CRIStin var vanskelig tilgjengelig, men at de også har hatt god hjelp og støtte fra Biblioteket i registreringsarbeidet. Dette har ført til god registrering av gjennomførte prosjekter. Hva planlegges for å utvikle kvaliteten? Det vil arbeides for å sikre god og fullstendig registrering av prosjekter i 2014. Risikovurdering Kvalitet/produksjon Hendelse (hva kan skje?) Størrelse Tiltak for reduksjon av risiko Manglende atelierplasser til professorer ved Høy Tilbud av atelierplasser til noen professorer på rotasjonsbasis. Kunstakademiet fører til at deres kunstneriske utviklingsarbeid ikke blir synliggjort og integrert i undervisning. FoU-aktiviteter blir ikke rapportert, manglende Lav Støtte til registrering og formidling av aktiviteter til de ansatte markering av egne forskningsprosjekter FoU resultater blir ikke synlig til offentlighet Middels Støtte til publikasjoner, innføring av spesifikke formidlingstiltak Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 20