UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER STATSBYGG SØR FORPROSJEKT

Like dokumenter
Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

Grenseverdier akustikk

OPPDRAG Levrestien 12 DOKUMENTKODE RIA-NOT- 01_Rev00

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

Stål l og hulldekker i boligblokker

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

Holmestrand kommune. Ekeberg skole Flerbrukshall og SFO Detaljprosjektering - RIAku

SAMLOKALESERTE BOLIGER

Kap 13. MILJØ OG HELSE

NOTAT. 1 Om oppdraget. 1.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk SAMMENDRAG

NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

Rapport Rapport nr.: 655/2009

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

NOTAT. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og regelverk SAMMENDRAG

NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

UNDERHAUGEN II INNHOLD. 1 Innledning 2

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Vinkelbygget Lyd

LANGEVÅG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 4 BEREGNINGER Underlag og metode 3 4.

B 15 - Fredlund. Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

Grande Ombygging og etablering av nye leiligheter

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

Innholdsfortegnelse. Brekstad gård, boligfelt. Ørland kommune. Vegtrafikk - og flystøy med skjermingstiltak

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

HADSEL MASKIN TILLEGGSVURDERING INNENDØRS STØY OG HELSE INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

M U L T I C O N S U L T

Rehabilitering av bygg:

Støyutredning. Hallset B1.1, Trøbakken. Klæbu kommune

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverd ier Støynivå utendørs Støynivå innendørs 3

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Antall sider inkl denne: 10

STATSBYGG. Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg. Utgave: 1 Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

KAMPESTADLIA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2. 3 Myndighetskrav T-1442/ NS 8175: Kommuneplan Kongsberg 4

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Rapport Rapport nr.: 669/2010

Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole.

FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Retningslinje T-1442/ Støynivå innendørs 3

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 2

STØYUTREDNING INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 3

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

HELLEVEIEN 131 INNHOLD. Sammendrag/konklusjon 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Utendørs Innendørs 4 2.

BODØ TRAFIKKSTASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

Støyrapport for regulering

Notatet gir en oppsummering av nødvendige tiltak for å innfri aktuelle forskriftskrav.

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

Multiconsult har på oppdrag for Rælingen kommune beregnet utendørs støy fra vegtrafikk i forbindelse med ny Fjerdingby skole i Rælingen kommune.

Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Oppdragsnr: Dato: 28. april Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

BRUMOEN, VINSTRA INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 3. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyutredning. Sletten barnehage. Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

VOLLGATA 44 FAUSKE INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støynivå utendørs Støynivå innendørs 4

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Vedlegg: X001 Støysonekart før ny veitrasé X002 Støysonekart etter ny veitrasé VERSJON UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

Støy fra jernbane og veg KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

7 STØRRELSER OG FORKORTELSER 8

Lydteknisk premissrapport

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

1 GENERELT AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER VEGTRAFIKKSTØY LYDISOLASJON... 7

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

FREDLUNDSVEIEN 17, BERGEN INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

STØYVURDERING. Trolldalen boligfelt - Herøy Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

TINDLUND BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Gnr. 69, Bnr MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

May Hilde Johnsen. Flystøy Langenesvn 12

Transkript:

STATSBYGG SØR UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER FORPROSJEKT OPPDRAGSNR. A075090 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 0 UTGIVELSESDATO 30.11.15 UTARBEIDET SVHE KONTROLLERT JTGO GODKJENT

2/15 UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER INNHOLD 1 Innledning 3 2 Forutsetninger 3 3 Forskrifter og grenseverdier 3 3.1 Forklaring på målestørrelser 3 3.2 Luftlydisolasjon 4 3.3 Trinnlydisolasjon 4 3.4 Støy fra tekniske installasjoner 5 3.5 Ekstern støy 5 4 Lydisolasjon 6 4.1 Dekkekonstruksjoner 6 4.2 Veggkonstruksjoner 8 4.3 Lydisolasjon i auditorier/større undervisningsrom 8 4.4 Lydisolasjon fra tekniske rom 9 4.5 Lydisolasjon fra toaletter 9 4.6 Trapper 9 5 Støy fra tekniske installasjoner 10 5.1 Støy i ventilasjonsanlegg 10 5.2 Støy fra tekniske rom 10 5.3 Utendørs støy fra ventilasjonsanlegg 10 BILAG Bilag A Lydplaner 11

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 3/15 1 Innledning Dette notatet beskriver krav til lydisolasjon og krav til støy fra tekniske installasjoner for tilbygg til bygg 46 ved UiA Campus Gimlemoen, Kristiansand. Notatet omfatter ikke romakustiske forhold eller støy fra utendørs kilder. Kravene er basert på tegningsgrunnlag utarbeidet av NSW arkitekter, revisjon F datert 27.11.15. Det er forutsatt at rommene i plan 1 defineres som auditorium / større undervisningsrom. Dersom disse rommene defineres som vanlige undervisningsrom, så kan det vurderes å redusere kravene til lydisolasjon i henhold til NS 8175. 2 Forutsetninger For bygningen er byggeteknisk forskrift, TEK 10 1 og dens veileder VTEK10 2 aktuelle for prosjektet. Preaksepterte ytelser i denne er gitt i NS 8175:2012 3, klasse C, og benyttes som basis. Relevante krav som ivaretar universell utforming er også innarbeidet i denne standarden. Der standarden ikke er dekkende er det benyttet egnede krav i henhold til funksjon. Alternativt vil tilfredsstillende lydforhold være dokumentert ut i fra anbefalinger og eventuelle analyser. 3 Forskrifter og grenseverdier Aktuelle forskrifter og grenseverdier for lydisolasjon er gitt her. 3.1 Forklaring på målestørrelser Forklaring på benyttede målestørrelser er gitt i Tabell 1 under. Tabell 1: Forklaring på aktuelle målestørrelser for lydforhold Målestørrelse R' w R w L' n,w DL' n,w L p,at L pa,max Forklaring Feltmålt veid lydreduksjontall for en konstruksjon. Definert i ISO 717-1. Angis i desibel (db). Jo høyere tall, jo bedre lydisolasjon. Laboratoriemålt veid lydreduksjontall for en konstruksjon. Definert i ISO 717-1. Angis i desibel (db). Jo høyere tall, jo bedre lydisolasjon. Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå for en konstruksjon. Definert i ISO 717-2. Angis i desibel (db). Jo lavere tall, jo bedre lydisolasjon. Tall som beskriver trinnlydegenskapene til ulike belegg/golv, og med referanse til standarddekke i laboratorium, 150 mm betong. A-veid ekvivalent lydnivå målt med instrumentinnstilling "Fast" re. 20 µpa over en periode T A-veid maksimalt lydnivå målt med instrumentinnstilling "Fast" re. 20 µpa. 1 FOR 2010-03-26 nr. 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal og regionaldepartementet, 2010 2 VTEK10, Veiledning og tekniske krav til byggverk, publikasjonsnummer HO- 2/2011, Direktoratet for byggkvalitet, 2011 3 NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger. Lydklasse for ulike bygningstyper, Standard Norge, 2012

4/15 UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 3.2 Luftlydisolasjon TEK 10 13-7 punkt 1 gir følgende funksjonskrav for luftlyd: Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. Aktuelle krav er basert på krav i NS 8175 med tilsvarende funksjoner og er gjengitt i Tabell 2. Det er også gitt egne krav som kan avvike fra preaksepterte krav i NS 8175. Type brukerområde Tabell 2: Aktuelle krav for luftlydisolasjon, basert på krav fra NS 8175 Mellom to undervisningsrom Mellom undervisningsrom og andre rom uten dørforbindelse Krav, Kommentar R' w (db) 48 Krav fra NS 8175. Mellom undervisningsrom og korridor med dørforbindelse 35 Krav fra NS 8175. Mellom større undervisningsrom/auditorium og andre 55 Krav fra NS 8175. rom uten dørforbindelse Mellom større undervisningsrom/auditorium og korridor med dørforbindelse Mellom auditorium og teknisk rom uten dørforbindelse Mellom korridor og teknisk rom med dørforbindelse Mellom WC/garderober eller forrom til disse til et annet rom/korridor uten dørforbindelse 50 Krav fra NS 8175. Bruk av enkeltdør vil være et avvik fra preaksepterte krav i NS 8175 og derfor må godkjennes av byggherre. Dimensjoneres på bakgrunn av støynivå i teknisk rom. 44 Anbefalt prosjektkrav med tanke på reduksjon av sjenanse. Mellom WC/garderober eller forrom til disse til et annet rom/korridor med dørforbindelse 34 3.3 Trinnlydisolasjon TEK 10 13-7 punkt 2 gir følgende funksjonskrav for trinnlyd: Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. Aktuelle krav er basert på krav i NS 8175 med tilsvarende funksjoner og er gjengitt i Tabell 3.

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 5/15 Tabell 3: Aktuelle krav for trinnlydisolasjon, basert på krav fra NS 8175 Type brukerområde Mellom to undervisningsrom Mellom undervisningsrom til et annet rom I undervisningsrom fra kommunikasjonsvei som fellesgang / korridor / trapperom Mellom større undervisningsrom/auditorium til et annet auditorium I større undervisningsrom/auditorium fra korridor med dørforbindelse Krav L' n,w Kommentar (db) 63 Krav fra NS 8175. 58 Krav fra NS 8175. 48 Krav fra NS 8175. 53 Krav fra NS 8175. 3.4 Støy fra tekniske installasjoner TEK 10 13-9 gir følgende funksjonskrav for støy fra tekniske installasjoner. (1) Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utformes slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Aktuelle krav er basert på krav i NS 8175 med tilsvarende funksjoner og er gjengitt i Tabell 4. Grenseverdiene gjelder for summen av bidragene, inklusive bidrag fra strukturlyd, av alle tekniske installasjoner i et rom, ikke hver enkelt kilde. Tekniske installasjoner er i NS 8175 punkt 3.1.9 definert som følger: "Bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift" Tabell 4: Aktuelle krav for støy fra tekniske installasjoner, basert på krav fra NS 8175 Type brukerområde Fra Målestørrelse I undervisningsrom/auditorium Tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Krav Kommentar L p,at (db) 28 Fra NS 8175. L p,af,max (db) 30 Fra NS 8175. RC (db) 21 Fra NS 8175 (tillegg A) I korridor og trapperom L p,at (db) 38 Fra NS 8175. L p,af,max (db) 40 Fra NS 8175. Lydnivå utenfor vindu i undervisningsrom L p,af,max (db) 40 Fra NS 8175. 3.5 Ekstern støy NS 8175 gir også grenseverdier for lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner ved bygninger til undervisningsformål. Disse er gitt i tabellen nedenfor.

6/15 UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Tabell 5 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid. Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner, basert på krav fra NS 8175 Type brukerområde Målestørrelse Krav Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder 1) L pa,max (db) 40 L d eller L de, L 5AF, L 5AS, L p,ai,max (db) for støysone 2) Nedre grensever di for gul sone 1 ) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, jf.3.1.7. Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde. 2 ) T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h. 4 Lydisolasjon For alle vurderinger av krav til lydisolasjon er det vurdert at rommene i plan 1 er definert som større undervisningsrom / auditorium i NS 8175. Dersom rommene karakteriseres som vanlige undervisningsrom kan kravene reduseres. 4.1 Dekkekonstruksjoner Dimensjonerende krav til dekkekonstruksjoner vil være R'w 55 db og L'n,w 48 db. 4.1.1 Plan 1, golv på grunn Lyd kan overføres horisontalt via golv på grunn (flankeoverføring). For at krav til luftlydisolasjon skal overholdes kunne golv har en tykkelse minimum tilsvarende 220 mm betong. Dersom dekket har mindre tykkelse, må golvet splittes/slisses ned til isolasjonen. Se Figur 1 for orienterende angivelse av splitting/slissing (oransje streker).

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 7/15 Figur 1: Angivelse av splitting/slissing av golv til isolasjon i plan 1. Oransje linjer angir splitting/slissing. Hvis golvet splittes/slisses, stilles det ingen spesielle krav til golvkonstruksjonene. Hvis golvet ikke splittes/slisses, og det benyttes > 220 mm betong gjelder følgende: For å redusere overføring av trinnlyd horisontalt må det i undervisningsrommene benyttes golv med trinnlydreduserende egenskaper tilsvarende DL'n,w 22 db. Eksempel er parkettgolv med gips/spon og trinnlydmatte. Golv må ikke være gjennomgående gjennom lydisolerende vegger. Oppbygging av amfi kan også gjøres trinnlydreduserende ved at det benyttes løsninger som for eksempel Granab eller tilsvarende. Egenskaper til golvtype bør være dokumenterte fra produsenten. Tilsvarende i korridor og toaletter må det benyttes golv med trinnlydreduserende belegg med egenskaper tilsvarende DL'n,w 17 db. Eksempel er vinyl/linoleum med myk bakside av PE, kork eller liknende. Egenskaper til golvtype bør være dokumenterte fra produsenten. 4.1.2 Plan 2 Dekkekonstruksjon som skal benyttes er 400 mm hulldekke. Estimert lydisolasjon til dette dekket er R'w 57 db og L'n,w 75 db. Det forutsettes at dekket er delvis splittet av ytterveggene. Krav til luftlydisolasjon vil være overholdt, men i auditoriene kreves det golv med trinnlydreduserende egenskaper tilsvarende DL'n,w 23 db. Eksempel er parkettgolv med gips/spon og ca. 20 mm trinnlydmatte. Tilsvarende i korridor må det benyttes golv med trinnlydreduserende belegg med egenskaper tilsvarende DL'n,w 17 db. Eksempel er vinyl/linoleum med myk bakside av PE, kork eller liknende.

8/15 UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER Egenskaper til golvtype bør være dokumenterte fra produsenten. Det stilles ingen spesielle krav til golvkonstruksjon i tekniske rom. 4.2 Veggkonstruksjoner I Tabell 6 er det gitt eksempler på oppbygning av noen lette veggtyper som kan være aktuelle å benytte. Dokumenterte løsninger, f.eks. Gyproc bør fortrinnsvis benyttes. Tabell 6: Eksempler på veggkonstruksjoner som kan tilfredsstille ulike krav til lydisolasjon. Beskrivelse av konstruksjon Estimert lydisolasjon Ca. R' w 44-47 db Ca. R' w 52 db Ca. R' w 55 db Lette skillevegger må føres fra dekke til dekke, og det må fugetettes mot flankerende konstruksjoner. For å redusere flankeoverført lyd må indre platelag til flankerende vegg eller takkonstruksjon (lette konstruksjoner) brytes ved lydskillevegg. Det må fugetettes mot flankerende konstruksjoner. Gjennomføringer må utføres slik at de ikke svekker lydskilleveggens egenskaper vesentlig. Generelt anbefales det at gjennomføringer (f.eks. for ventilasjon) gjøres via korridor med dørforbindelse. 4.3 Lydisolasjon i auditorier/større undervisningsrom Preakseptert krav til lydisolasjon for auditorium/større undervisningsrom er R'w 55 db til andre rom uten dørforbindelse og R'w 50 db til korridor med dørforbindelse. Kravet betyr at det kreves doble dører eller sluse fra korridor for å overholde kravet. Vegger med lydkrav R'w 55 db kan utføres som doble stenderverk. Ved bruk av enkeltdør med Rw 43 db og vegg med R'w 50 db inn til auditorium vil praktisk oppnåelig lydisolasjon til skillekonstruksjon være rundt R'w 43-47 db avhengig av arealforhold mellom dør og vegg. Av hensyn til tilgjengelighet og

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 9/15 praktiske årsaker er det ønsket å benytte kun en dør. Korridor er ikke karakterisert som et spesielt støyende område, så gode lydforhold kan nok oppnås med denne løsningen. I alle tilfeller er denne løsningen et avvik fra preaksepterte krav og må godkjennes av byggherre. Lydisolasjonsegenskaper til dører må være dokumenterte fra produsent. Krav til veggkonstruksjoner og dører er gitt i bilag A. 4.4 Lydisolasjon fra tekniske rom Det stilles ingen spesifikke krav til lydisolasjon mellom teknisk rom og auditorium, men det stilles krav til støy fra tekniske installasjoner. Det er planlagt et aggregat av typen Swegon Gold RX 60. Ut i fra datablad til denne er estimert lydeffekt oppgitt til å være rundt LwA 64 db. Det forutsettes at det ikke plasseres annet støyende utstyr i rommet. Beregninger viser at med veggkonstruksjon oppbygd som R'w 50 db kan tilfredsstille gjeldende kravene. Dør til korridor må ha lydisolasjonsegenskaper Rw 43 db (labmålt). Lydisolasjonsegenskaper til dører må være dokumenterte fra produsent. Krav til veggkonstruksjoner og dører er gitt i bilag A. For å redusere strukturbåren støy fra roterende utstyr anbefales det at alt av roterende utstyr vibrasjonsisoleres med ca. 95% isoleringsgrad ved laveste påtrykte vibrasjon. Dette gjelder særlig større roterende utstyr som pumper og liknende og der det er forventet høye støynivå. Vibrasjonsisolering kan være internt i utstyret eller eksternt på rammekonstruksjoner til utstyret. Rør og andre stive koblinger til roterende utstyr må være vibrasjonsisolerte ved innfesting. Innfesting må skje vanligvis kun til tunge konstruksjoner. Det skal ikke være følbare vibrasjoner i lette vegger. 4.5 Lydisolasjon fra toaletter Av hensyn til reduksjon av sjenanse anbefales det at det settes lydkrav på R'w 44 db for vegg uten dørforbindelse og R'w 34 db med dørforbindelse. Lydisolasjonsegenskaper til dører må være dokumenterte fra produsent. Krav til veggkonstruksjoner og dører er gitt i bilag A. 4.6 Trapper Trapper må være elastisk opplagret i dekket eller andre bærende konstruksjoner for å redusere trinnlyd til auditoriene og undervisningsrommene.

10/15 UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 5 Støy fra tekniske installasjoner Med støy fra tekniske installasjoner menes støy som er forårsaket av en teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygningen (se avsnitt 3.4). MERK: Det stilles også krav til at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen i auditoriene. 5.1 Støy i ventilasjonsanlegg Aktuelle krav vil medføre bruk av lydfeller på ventilasjonskanaler samt dimensjonering av luftstrømshastigheter for å redusere turbulensstøy. Det forutsettes at dimensjonering av støy fra ventilasjonsanlegget prosjekteres av RIV eller ventilasjonsentreprenør. 5.2 Støy fra tekniske rom Se også kapittel 4.4. Det bør brukes en minimumsavstand fra maskiner / aggregater til vegger for å unngå lavfrekvent akustisk kobling. For tunge konstruksjoner bør minimumsavstanden være cirka 200 mm. Av hensyn til støyreduksjon anbefales det heldekkende himling med lydabsorpsjonsklasse A eller tilsvarende, for eksempel 50 mm direkte montert mineralull. 5.3 Utendørs støy fra ventilasjonsanlegg Aktuelle utendørs støykilder vil typisk være luftavkast og luftinntak fra ventilasjonsaggregater. Det må gjøres vurderinger og eventuelle beregninger slik at krav til utendørs støynivå kan overholdes. Dette gjelder både utenfor vindu i eget bygg og også nærliggende boligbygg. Aktuelle tiltak kan være blant annet, orientering av avkast / inntak, plassering langt nok unna støyfølsomme fasader, tilstrekkelig dimensjonerte lydfeller samt lokal skjerming av avkast/inntak.

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 11/15 Bilag A Lydplaner PLAN 1 Lydkrav til vegger R' w 55 db R' w 50 db R' w 44 db Løsning med enkle dører er avvik fra NS 8175 Dør: R w 33 db Dør: R w 43 db Dør: R w 43 db

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 13/15 PLAN 2 Lydkrav til vegger R' w 55 db R' w 50 db R' w 44 db Dør: R w 43 db Dør: Rw 43 db Løsning med enkel dør er avvik fra NS 8175 Dør: R w 43 db

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46. LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER 15/15 PLAN 3 Lydkrav til vegger R' w 55 db R' w 50 db R' w 44 db Dør: R w 43 db Krav til lydisolasjon i rom må dimensjoneres etter funksjon