Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95



Like dokumenter
8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

METODEBOK FOR GRAVIDE RUSMIDDELMISBRUKERE

Tvangstiltak overfor personer med rusproblemer - ny veileder og oppdatert arbeidsmanual

OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN. Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold

Innst. O. nr. 10. ( ) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. (Tilbakeholdelse

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI)

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige

Praktiske problemstillinger ved bruk av tvang

Bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 og 10-3, fra et kommuneperspektiv

Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven.

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Besl. O. nr. 5. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 ( ) og Ot.prp. nr. 54 ( )

Taushetsplikt. Kommuneadvokat Camilla Selman Januar 2019

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Informasjon om. pasientrettigheter

Nedenfor følger direktoratets vurdering av de foreslåtte endringene i barnevernloven. Direktoratets viktigste tilbakemeldinger:

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

LOV nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven).

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Evaluering av sostjl

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3. I-0965/2000

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Tvangsinnlagte gravide rusmiddelavhengige

T V A N G O V E R F O R R U S A V H E N G I G E E T T E R H E L S E O G O M S O R G S T J E N E S T E L O V E N. ( H O L ) 10-2 / / 1 0-4

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Kap. Prosed yre nr. Side 1 av 2. dato. Sist revidert

Barnevernet - til barnets beste

Kravet til faglig forsvarlighet

Deres ref. Vår ref. Dato 14/

Gravide innlagt på Borgestadklinikken. etter LOST 6-2a. i perioden

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Høringsuttalelse - forskrifter til sentre for foreldre og barn

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

Tilbakehold overfor personer med rusproblemer - veileder (og oppdatert arbeidsmanual)

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Arbeids- og sosialdepartementet 11. juni 2015 Høringsnotat

Riktig bruk av tvang overfor personer med rusproblemer - ny veileder

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

LOVOVERSIKT FORVALTNINGSLOVEN

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Høring. Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester

Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

LOV nr 100: Lov om barneverntjenester.

AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN

Mitt navn er Marie Fladmoe Halvorsen og jeg jobber med kommunetilsyn.

Sosialtjenesteloven 6-2a - tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Innhold. Forkortelser... 19

uten evaluering Kronikkforfatter: GABRIELLE WELLE-STRAND

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Transkript:

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner Landets fylkesleger I-46/95 19.12.1996 Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet gir med dette ut et felles rundskriv vedrørende tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. Bakgrunnen for et slikt felles rundskriv er at det kan være behov for et samarbeid mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten i disse sakene, og at det ofte kan være tilfeldig hvilket organ eller tjeneste en gravid rusmiddelmisbruker kommer i kontakt med. Rundskrivet omhandler reglene om taushetsplikt, herunder henvisning til annet forvaltningsorgan, og bestemmelser i sosialtjenesteloven og barnevernloven som har betydning for eventuelle tiltak overfor gravide misbrukere. Taushetsplikt Omsorgen for rusmiddelmisbrukere bygger på at frivillig behandling er det primære. Departementene er av den oppfatning at det ikke minst overfor gruppen gravide rusmiddelmisbrukere er viktig å skape et tillitsforhold mellom kvinnen og behandlingsapparatet, slik at man ikke risikerer at gravide rusmiddelmisbrukere holder seg borte fra behandlingsapparatet i de viktige månedene før fødsel. Utgangspunktet er at sosialtjenesten eller barneverntjenesten ikke kan henvise gravide til et annet organ, uten etter samtykke fra klienten, jf sosialtjenesteloven 8-8 og barnevernloven 6-7 jf forvaltningsloven 13 flg. Barneverntjenesten og sosialtjenesten har taushetsplikt overfor hverandre, og begrensningene i adgangen til å henvise kvinnen til et annet organ gjelder dermed også henvisning mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten.

Det er etter departementenes vurdering noe strengt å kreve at kvinnen gir sitt samtykke skriftlig. Man må imidlertid alltid gjøre kvinnen oppmerksom på hva saken gjelder, og på at man ønsker å ta kontakt med et annet organ, før kvinnen avgir sitt samtykke. Mottaker av samtykket må være sikker på at kvinnen virkelig har forstått hva samtykket innebærer. Det må tilstrebes at tiltakene som iverksettes overfor gravide rusmiddelmisbrukere har en slik form at samtykke kan oppnås, dvs at tiltaket oppfattes som et reelt tilbud om hjelp i forhold til rusmiddelmisbruket og omsorgsansvaret. Det kan gjøres unntak fra taushetsplikten dersom det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens eller sosialtjenestens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf barnevernloven 6-7 tredje ledd og sosialtjenesteloven 8-8 tredje ledd. Kravet om nødvendighet innebærer at andre alternativer enn det å utgi taushetsbelagte opplysninger, må anses utilstrekkelig for å oppnå et konkret formål. Taushetsbelagte opplysninger kan etter disse bestemmelsene gis til andre forvaltningsorganer dersom det gjøres for å fremme barneverntjenestens eller sosialtjenestens oppgaver. I dette ligger det at det må være en klar og direkte sammenheng mellom det å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer og ivaretakelse av sosial- eller barneverntjenestens interesser. Det er avgiverorganet som må ta standpunkt til om opplysningene skal utgis. Et eksempel kan være at sosialtjenesten trenger opplysninger om en persons helsetilstand for å kunne sette i verk et nødvendig tiltak, og dermed gir helsetjenesten informasjon om vedkommendes forbindelse med sosialtjenesten. Unntak fra taushetsplikten kan etter barnevernloven 6-7 tredje ledd og sosialtjenesteloven 8-8 tredje ledd også gjøres dersom det er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. F eks vil barneverntjenesten kunne henvise en rusmiddelmisbruker til sosialtjenesten dersom vedkommendes rusmiddelmisbruk er av en slik karakter at det innebærer en alvorlig fare for kvinnens liv eller helse. Barnevernloven 6-4 om plikt for offentlige myndigheter og særlige yrkesutøvere/ institusjoner til å gi opplysninger til barneverntjenesten kommer ikke til anvendelse før barnet er født. Det er kun når det gjelder faktisk omsorgssvikt denne bestemmelsen kan anvendes. I forbindelse med innføringen av en egen bestemmelse om tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere, lov om sosiale tjenester 6-2 a, er legeloven, sykepleierloven, jordmorloven og barneverntjenesteloven endret. Dersom det er grunn til å tro at vilkårene for bruk av tvang etter sosialtjenesteloven 6-2 a er tilstede, skal leger, sykepleiere, jordmødre og ansatte i barneverntjenesten av eget tiltak melde fra til sosialtjenesten, som vurderer om det er grunnlag for å reise sak for fylkesnemnda for sosiale saker. Opplysninger om kvinnens rusmiddelmisbruk og om graviditeten må også gis etter oppfordring fra sosialtjenesten. Disse endringene i taushetspliktsreglene trer i kraft 1. januar 1996.

Tiltak som ikke innebærer bruk av tvang Både sosialtjenesteloven og barnevernloven inneholder bestemmelser om tiltak som ikke innebærer bruk av tvang. Som nevnt bygger omsorgen for rusmiddelmisbrukere, også gravide, på at frivillig behandling er det primære. Frivillige tiltak bør foretrekkes framfor tiltak som vil innebære tvangsbruk. Sosialtjenesteloven 6-1 er den sentrale bestemmelsen for behandling av og hjelp til rusmiddelmisbrukere. Denne gir anvisning på hvilke virkemidler den kommunale sosialtjenesten skal ta i bruk for å hjelpe rusmiddelmisbrukere ut av misbruket, og omfatter bl a råd, veiledning, praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. Sosialtjenesten er pålagt å sørge for et behandlingsopplegg utenfor institusjon dersom rusmiddelmisbrukeren har behov for det. Institusjonsplassering vil først bli aktuelt dersom tiltakene som er hjemlet i 6-1 første ledd anses uhensiktsmessige eller viser seg å være utilstrekkelige. Sosialtjenesteloven 6-1 må ses i sammenheng med bestemmelsene i 3-2 og 3-3 om samarbeid med andre forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner. Slikt samarbeid i førstelinjetjenesten skal medvirke til at det etableres tiltakskjeder som er tilpasset den enkelte rusmiddelmisbrukers behov. Når det gjelder gravide rusmiddelmisbrukere, vil samarbeid mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten være særlig nærliggende, men også samarbeid med primærhelsetjenesten. Det vises forøvrig til det som er sagt ovenfor om taushetsplikt mellom de ulike forvaltningsorganene. Barnevernloven kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse før et barn er født, jf barnevernloven 1-3 første ledd. Dette innebærer at barneverntjenesten ikke kan iverksette undersøkelser og/eller tiltak overfor en gravid kvinne dersom kvinnen motsetter seg dette. Det er imidlertid ingenting i veien for at barneverntjenesten setter inn ulike former for hjelpetiltak dersom kvinnen samtykker. Vilkårene for undersøkelser og tiltak etter barnevernloven vil imidlertid ofte være tilstede etter at barnet er født når moren er rusmiddelmisbruker. Kommer barneverntjenesten i kontakt med en gravid rusmiddelmisbruker, er det derfor viktig at barneverntjenesten søker å etablere et samarbeid med den gravide kvinnen om aktuelle hjelpetiltak for å forebygge at omsorgssvikt oppstår etter fødselen. Slike tiltak kan f eks være råd og veiledning fra barneverntjenesten selv, støttekontakt, formidling av plass på mødrehjem e 1. Slike tiltak kan hjemles i barnevernloven 4-4. Tiltak etter denne bestemmelsen omfatter også slike som har til formål å bedre foreldrenes omsorgsevne. Dersom det er sannsynlig at kvinnen vil være avhengig av hjelp etter fødselen, vil det være en fordel om tiltak planlegges og igangsettes allerede før fødselen. Informasjon til den gravide om at barneverntjenesten kan sette inn tvangstiltak overfor familien etter fødselen dersom vilkårene for det er tilstede, kan medvirke til at kvinnen får den nødvendige motivasjon til å gå inn i samarbeid med barneverntjenesten før fødselen.

Tilbakeholdelse i institusjon på grunnlag av samtykke Sosialtjenesteloven 6-3 om tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, er hovedregelen for bruk av tvang ved behandlingen av rusmiddelmisbrukere, og kan også benyttes overfor gravide misbrukere. Bestemmelsen tar utgangspunkt i at klienten selv ønsker opphold i institusjon for å få behandling for sitt rusproblem. Behandling og opplæring som er planlagt å vare ut over en viss tid, vil i regelen alltid være preget av faser der misbrukerens motivering for å fullføre behandlingen vil være lav, slik at mer impulspregede beslutninger om å avbryte behandlingen vil være framherskende. Når det oppstår kriser i behandlingsforløpet, som gjør at klienten vil unndra seg behandlingen, kan det være behov for å ha en mulighet til å holde klienten i behandlingssituasjonen. Bestemmelsen i 6-3 åpner for en mulighet til å holde klienten tilbake med det klare siktemål, i en innsatsperiode på inntil tre uker, å bearbeide de kriser som oppstår. Dette godtar klienten ved innleggelsen i den aktuelle institusjonen. Gravide rusmiddelmisbrukere har ofte høy motivasjon for å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk, og et sterkt ønske om hjelp og behandling. På bakgrunn av dette er det derfor grunn til å anta at mange av kvinnene vil være motivert for innleggelse i institusjon der hun kan holdes tilbake når motivasjonen svikter og trangen til rusmidler blir for stor. Rusmiddelmisbrukere som ikke gir samtykke Ifølge lov om sosiale tjenester 6-2 a, som trer i kraft 1. januar 1996, kan en kvinne tas inn på institusjon og holdes tilbake der dersom det er grunn til å tro at kvinnen misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir påført skade. Formålet med bestemmelsen er å hindre at barnet skades på grunn av kvinnens rusmiddelmisbruk, og tilbakeholdelsen kan vare hele svangerskapet. Det vises til Sosial- og helsedepartementets rundskriv 1-29/95 angående tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere i institusjon. Veiledning til kommunene I forbindelse med departementenes tiltaksplan for gravide rusmiddelmisbrukere og rusmiddelmisbrukere med barn, vil det bli utarbeidet informasjonsmateriale og veiledere slik at kunnskapen og samarbeidet mellom de ulike etater innen rusmiddelomsorgen kan styrkes på dette feltet.

Det er pekt ut syv regionale kompetansesentre for arbeid med rusmiddelproblematikk, og to av disse, Borgestadklinikken i Telemark og Rogaland A-senter, har fått et spesielt ansvar for gravide rusmiddelmisbrukere og misbrukere med barn. Oslo, 19. desember 1996 Knut Brofoss e.f Haktor Helland e.f Skannet og lagt på nett av Statens helsetilsyn