JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
Velkommen!
Mål «Klassisk dannelse» & europeisk idéhistorie Profesjonsidentitet, binde sammen studiet Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes Bruke og anvende rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, for egen intellektuell tilfredsstillelse.
Praktisk
Læringskrav: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Marx). Utviklingen av nordisk rettssosiologi. Rettssosiologiske temaer o forhold mellom rett og makt o rettsliggjøring o rettspluralisme o rettens globalisering o rett og kjønn o Konfliktløsningsordninger o den juridiske profesjon
Ferdigheter: Anvende eksisterende teorier og resultater fra empirisk forskning på rettssosiologiske problemstillinger. Se retten i et videre perspektiv, og utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten, basert på rettssosiologisk teori. Kunne formulere rettssosiologiske problemstillinger basert på aktuelle rettslige problemstillinger i samfunnet. Generell kompetanse: Kunne formidle og drøfte sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig.
Eksamen før og nå V2016: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi. H2015: Trekk ved den juridiske profesjonens utvikling. Nå: H2016: Gi en kritisk rettssosiologisk analyse av forholdet mellom rettssikkerhet og behovet for statlig styring i lys av migrasjonsdebatt V2017: Norge står foran en eldrebølge. I dag er drøyt én av ni personer i Norge 70 år eller mer. Denne andelen vil øke. Ifølge et anslag fra Statistisk Sentral-byrå (2017) vil omtrent hver femte person i Norge i 2060 være 70 år eller mer. Andelen eldre vil særlig øke når de store etterkrigskullene blir gamle. Gi en kritisk rettssosiologisk analyse av velferdsstatens muligheter for å bruke rettslige virkemidler for å realisere velferdsstatlige idealer om en «god» alderdom for borgerne.
Fra en fast bestemt oppskrift hvor du setter sammen de samme ingrediensene på den samme måten
Litt mer der. Du er kokken.
Hvordan lære? Forelesning Kurs (felles opplegg Sandvik, Sand, Lindbekk) Videosnutt: hvordan skrive rettssosiologi (må lage) Fakultetsoppgave Gjennomgang Spørretime
Mer om kurs Lese klassiske tekster Konsepter Anvende rettssosiologiske perspektiver og teorier for å analysere samfunnsfenomen
Hvordan er forelesningene organisert? Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Max Weber, Jürgen Habermas, Niklas Luhmann Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv Rettens globalisering Lovgivning, politikk og rett Konfliktløsning, domstoler og straff i rettssosiologisk perspektiv
Hvordan får svar på det jeg lurer på? Ikke faglige innholds-relaterte spørsmål på epost, men henvise til pensumlitteratur og annen litteratur. Alle forelesninger blir lagt ut som podcast. Noen ganger tar det litt tid pga det tekniske. Det blir lagt ut PowerPoint fra alle forelesningene. Spørretimen er «cut-off» for tilbakemelding fra faglærere (likhetshensyn)
Hva, hvorfor, hvordan? Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe?
1. Hva er rettsosiologi Juss Rettsvitenskapen i snever forstand handler om å tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål basert på juridisk metode. Rettssosiologi Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Evnen til å finne riktig rettsregel.
Jussen og rettssosiologiens metoder Juridisk metode: tolke regelsystems innhold og rettslige implikasjoner. Siler bort «ikke rettslig relevante» moment. Rettsosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten. Beskrive konflikter i sammenheng.
Rettssosiologiens oppgaver Rettsosiologien analyserer hvordan retten skapes, hvilken virkning den får, og sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre ( rettens interaksjon med samfunnet).
Forholdet til sosiologien Allmenn sosiologi undersøkelser av fremveksten av og vilkårene for det moderne samfunn og moderniteten. Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av sosiologisk teoridannelse? Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas).
2. Hvorfor rettssosiologi?
Rettsosiologien som «hjelpeperspektiv»: hjelper oss å formulere kritiske spørsmål om Reguleringen av droner Virkningen av lov om kontantstøtte
Eller Hvorfor amerikanske presidenter ofte er som de er Prinsippene for ressursforvaltning i Norge
Eller Hvorfor det fins skatteregler i Norge Men ikke alle andre steder?
Dessuten. Hvem sitter rundt bordet i voldgiftssaker og hvorfor? Hvordan former religiøse domstoler samfunnet?
Og ting som Internasjonal retts betydning for fredsavtalen i Colombia Eller Advokatmonopolets fremtid?
3. Verktøykassa: Hvordan jobbe med rettssosiologi?
Hva er rettssosiologisk metode? Rettsosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode: Kvalitativ metode: intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning. Kvantitativ metode: statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data.
Hva er teori: brillene man ser verden med Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning.
God eksamen = ha dette i bagasjen: Hovedproblemstillinger & begrepsbruk Tematiske undersøkelser Teoretiske debatter Overordnede utviklingstrekk i rettsosiologien